Varierende puls, arytmi og ulike EKG funn

Innsendt spørsmål

Hvilepulsen min ligger rundt 45-48, noe som jeg stort sett føler meg vel med. I det siste har pulsen begynt – allerede ved lett aktivitet (f.e. å gå rundt i huset) – å gå rett opp til rundt 115. Legger jeg meg ned igjen så går pulsen raskt tilbake til hvilenivå, nærmest uten overgang. Fortsetter jeg med den lette aktiviteten så går pulsen opp og ned i et sagtannaktig mønster. Den holder seg omkring 115 i ca 30 sek, går så ned til ca 60-70 for så å stige brått igjen. En opp-ned periode varer ca 90 sek. Mønsteret fortsetter til jeg legger meg ned igjen. Hvis jeg øker aktivitetsnivået så øker pulsen jevnt fra 115-nivået, slik at jeg nærmer meg makspuls ved ganske liten belastning sammenlignet med før (gåing ved 5-6 km/t nå- vs hard løping før). Men - noen få dager går pulsen ikke opp som beskrevet og jeg kan trene som før, bortsett fra at jeg synes å få mer pulsøkningsproblemer etterpå. AKG har dessverre alltid blitt tatt på «gode» dager og ikke vist noe spesielt.
Utviklingen til den nåværende tilstanden har skjedd gradvis, men 2-3 ganger også med markerte forandringer fra en dag til den andre. Jeg har måttet omstille hele livsrytmen min for å unngå kontinuerlig høy puls.
Jeg har selv tatt EKG (Cardio Secure med automatisk tolkning) både når jeg er brady- og tachykard. Ved bradykardie vises det til dels sinusrytme, men like ofte eller oftere «atrial escape rhythm». Ved tachykardie vises det oftest «regular ventricular rhythm», og «(atrial) escape rhythm» men av og til også «absolute arrhythmia ; posibble atrial fibrillation/ flutter». Sistnevnte kjenner jeg tydelig, får litt pusteproblemer, blir svimmel, må holde meg fast, men det skjer sjeldent (hvis jeg ikke presser meg!).
Ved tachykardie måles QTc oftest til over 500 ms , opp til 550 ms. Ved bradykardi er QTc stort sett under 450 ms.
Jeg har hatt dobbel bypassoperasjon i 2011. Angiografi fra mai 2018 viser tilfredsstillende forhold. Jeg sliter litt med astma/ kols (se medikamenter). Under observasjon på sykehus (hvilende) i mars ble det stort sett konstatert «SR/SB 43-80/min», men også «kortvarig nodatrytme med AV-dissosiasjon natt 60/min. Symptomatisk SVT ca 1min30sek ca 120/min, sannsynligvis atrietakykardi 1:1».
Mine spørsmål:
Er sagtannmønsterert et kjent fenomen, og hvordan forklares det i tilfelle?
Er det riktig å anta at det ikke foreligger et sykt-sinus-syndrom (siden jeg ikke blir bradykard under sagtannepisodene)?
Er det lange QTc-intervallet ved takykardi noe å bry seg om (mtp bruk av medikamenter), eller kan det neglisjeres fordi det er normalt ved hvile-EKG?

Doktor Helen Karal Melberg

Svar fra legen (Helen Karal Melberg)

Sist endret 19. mai 2018, klokken 17:32

 Hei, 


Det er flere momenter her du nevner, alle i den hjertemedisinske gaten. Du er hjerte-karsyk som vi sier med bl.a. 2 x bypassoperasjon. Det er et faktum. Du har videre tatt en angiografi i mai 2018 som du skriver har tilfredstillende forhold uten å presisere noe mer ang. dette. Jeg vet videre ikke hvordan du har tilgang til EKG og om du jobber i helsevesenet. Det er kjent at automatiske EKG-tolkninger ikke gir korrekte tolkninger, men antakelser som man må tolke med omhu og så absolutt ikke kan ta for en sannhet. Det er den manuelle tolkningen som er "gullstandard" ved EKG. Det er også kjent at "jakten på en arrytmi" ofte går over tid da en stor andel av pasientene stort sett har helt normal rytme gjennom store deler av døgnet, eller ofte i flere uker. D.v.s. at dersom man ikke knepper artymien i det rette øyeblikket så vil alt se helt normalt ut. Det er flere måter å klare å fange opp en arytmi. Det er feks å gjøre en avtale med sitt fastlegekontor om å komme å ta et akutt EKG ved anfall av en viss varighet uten legetime. Da altså melde seg i luken for å ta EKG uten legetime med en gang. En annen måte er å ha en avtale med de få fastlegekontorene som har døgnmålinger med EKG om å komme å få påmontert i perioder med mye artytmifølelse. Uten om dette blir utredningen ved videre henvisning til kardiolog/hjertespesialist ved sykehus eller utenom sykehus. De kan ta arbeids-EKG og monitorere langtids-EKG for eks. før og etter hard arbeidsbelastning. Det er også mulig å gå med langtids-EKG over for eks. 3 døgn. Sykehusene tilbyr også å inoperere såkalte loop-recordere som man går med konstant i lengre perioder på måneder til år for å kunne snappe opp viktige og sjeldne arytymier. De arrytmiene du nevner er for så vidt lite verdt i denne sammenheng. Dette må bekreftes med en av metodene ved fastlege eller kardiolog/hjertespesialist over. Det blir derfor viktig å inngå en avtale med fastlege om videre kontroller og evt. henvisning til hjertespesialist jmf. over. Det kan godt være du for eks. har en atrieflutter eller atrieflimmer. Ikke så rent sjeldent har man også flere arytmier. Det er imidlertid meget sjeldent man har såkalte farlige arytmier. QT-tid-målingene er ikke alltid heller så bra på de automatiske tokningene. 


Videre står du på medikamenter som også kan trigge arytmier. Både Inuxair og Salbutamol er kjente triggere. Videre også Cetirizin. Jeg regner også med at det er foretatt en medisinsk vurdering mtp blodprøver som også kan innvirke på både symptomer og artymier som du nevner. Da for eks. elektolyttforstyrrelser og stoffskiftesykdommer. Jeg antar at dette er normalt siden du ikke nevner noe om det. 


Det kan også hende du har korte innslag med atrietachykardi og muligheten for sick-sinus-syndrom er også tilstede utfra det du beskriver. Du skriver ingenting om besvimelser eller lange pauser som jo er et godt tegn. 


Helt konkret på dine spørsmål:


Sagtannmønsteret er vel ikke et direkte kjent problem, men en medisinsk mulighet med din bakgrunn. 


Sannsynligheten for Sick-sinus-syndrom er liten, men den er der som tidligere nevnt. 


Lang QT-tid og lang QT-tid syndrom skal tas svært alvorlig. Det du imidertid nevner er vagt m.t.p om det i det hele tatt foreligger lang QT-tid i det hele tatt. Dette er lette å finne ut av for en hjertespesialist som kan ta gjentatte eller kontinuerlige EKG før-under- og etter aktivitet. Da kan man helt konkret måte QT-tid i alle disse tilfellene. Det hjertespesialistene også kan er å kjøre såkalte "arytmiprotokoller" under arbeids-EKG. Da øker de ofte belastningen raskt i trappetrinn nettopp for å forsøke å trigge evt. arytmier. 


Vel, håper dette ga svar på dine spørmål. Det beste rådet er å bli bedt om å bli henvist til en kardiolog for videre utredning. Du kan gjerne vise dette svaret til deres info. Alt dette er de selvsagt godt inneforstått med. 


 


 


 


 


 

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Finn ditt spørsmål

Har du sendt inn spørsmål og vil lese svaret legen har gitt deg?

Gå til "Les svaret ditt her" og tast inn referansenummeret du fikk ved innsending.

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon