Temaer om helse




Utflod hos menn

Utflod skyldes urinrørsbetennelse og hos menn skyldes dette klamydia inntil det motsatte er bevist. I motsetning til hos kvinner hvor en rekke ufarlige tilstander kan forårsake utflod vil utflod hos menn alltid kreve utredning og behandling.

Les mer


Munnsår (munnherpes, forkjølelsessår)

Nesten alle får herpes i løpet av livet, men bare enkelte får utbrudd. Hos de som får utbrudd så er det aller første utbruddet det mest voldsomme. De senere oppblussene er mildere. Noen har faktisk utbrudd som ikke synes, men allikevel er de smittsomme. Har du plutselig fått et utbrudd uten å kysse andre enn din partner? Hva kan det bety? Og stemmer det at Botox kan forebygge utbrudd og at det egentlig ikke finnes behandling som helbreder?

Les mer


ME (CFS)

ME betyr at personen etter en eventuell forsinkelse opplever kraftig mental og fysisk utmattelse etter lavgradig fysisk, sosial eller mental belastning.Tilstanden er omdiskutert og mye kritisert, ikke bare av mannen og kvinnen i gata som også føler seg "slitne", men også av helsepersonell. I Norge benyttes de såkalte Canadakriteriene for å stille diagnosen hos voksne, mens det er egne diagnosekriterier for barn og diagnosen på barn skal stilles av spesialist i barnemedisin. Fukudakriteriene benyttes i forskningssammenheng. Det er en rekke lidelser med tilsvarende symptomer som ved ME, og det er derfor ikke nok å tilfredsstille Canadakriteriene for å opprette en ME-diagnose.

Les mer


Høyt stoffskifte – Hypertyreose

Hypertyreose betyr at stoffskiftet er for høyt. Det kan skyldes svulster, autoimmun sykdom eller betennelser. Det er vesentlig å finne årsaken til det høye stoffskiftet siden behandlingen avhenger av årsaken.

Les mer


Flått (skaubjønn). Når skal man ta antibiotika?

Hvordan ser en flått ut? Hvordan skal vi fjerne den? Er alle flåtter farlige? Hvor i landet er det størst sjanse for å bli smittet med bakterien borrelia som flåtten bærer på? Kan man få antibiotika for sikkerhets skyld? Kan man få vaksine mot flått?

Les mer


Diabetes type 2: Behandling

Livsstilstiltak som endret kost, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og røykeslutt er alltid en viktig del av diabetesbehandlingen enten man har startet medisiner eller ikke. Av medisiner er metformin (glukofag) førstevalg. Er ikke metformin tilstrekkelig eller det tolereres ikke så legges det til en eller to tabletter til, med andre virkemekanismer, eller insulin (sprøyter). Det er ikke uvanlig at en type 2 diabetiker uansett må starte på insulin etter 10-15 år med diabetes, avhengig av hvordan man har skjøttet den. Mange skjøtter den for dårlig da sykdommen ikke gir opplagte symptomer der og da.

Les mer


Lavkarbo

Lavkarbo er omspunnet av visse myter og forhåpninger, men det må dessverre avsløres at heller ikke denne metoden har vist seg å være fordelaktig fremfor andre på lenger sikt, men på kort sikt derimot kan den være en akseptabel løsning. Å benytte den på lang sikt er dessuten ansett å være helsefarlig for nyrer, hjerte- og karsystemet. Metoden krever fortsatt at man ikke inntar flere kalorier enn man forbruker. Man kan i teorien, for å gå ned i vekt, erstatte karbohydratene med hva man vil, men altså ikke med hvor mye man vil og ikke alltid hvor lenge man vil. Kan alle benytte seg av den? Trygt? Selv bare på kort sikt? Svaret er nei.

Les mer


Diabetes type 2: Diagnostikk

For at karbohydratene i maten skal komme seg inn i cellene trenger vi insulin, og at det virker. Ved type 1 diabetes mangler insulin. Ved type 2 har man det, men det virker ikke. Med tester kan vi både finne ut om noen har diabetes og hvilken type det er. Vi kan også forutsi diabetes i fremtiden for den enkelte og omtrentlig hvor lenge det er til en type 2 diabetiker trenger insulin.

Les mer


Astma: Symptomer

Astma har typiske symptomer, men allikevel kan det ta tid før diagnosen stilles. Spesielt barn kan ta tid å diagnostisere, men det er heller ikke uvanlig at diagnosen ikke stilles før i voksen alder. Typiske symptomer er piping, sliming, hoste og tungpust i forskjellige situasjoner.

Les mer


Blodtrykksbehandling

Forhøyet blodtrykk kan være symptomfritt inntil komplikasjoner oppstår. Komplikasjonene er nyreskade, hjertesvikt, hjerteinfarkt, angina, drypp eller hjerneslag og symptomene deretter. Dersom blodtrykket bare er litt for høyt behøver man ikke å starte med medisiner med én gang dersom man ikke har andre risikofaktorer i tillegg, men kan forsøke å endre livsstilen i stedet. Har ikke livsstilsendringer ført til normalisering av blodtrykket i løpet av 3-12 måneder blir man rådet til å ta tabletter, sammen med de anbefalte livsstilsendringene. På grunn av symptomfravær inntil det oppstår komplikasjoner er det mange som ikke tar medisinene.

Les mer


Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon