Temaer om helse




Slik finner du ut når du må ha blitt gravid og hvem som må være barnefaren

Mange kvinner tror eggløsningen er på dag 14 for alle. Les hvordan du bruker graviditetstesten til å finne ut hvem av to menn som kan være faren. Husk at testen blir positiv ti dager etter befruktningen og ikke nødvendigvis ti dager etter samleiet. Hva er forskjellen på fosterets alder målt ved ultralyd og svangerskapets lengde?

Les mer


Blodlipidene (kolesterolet og fettstoffene)

Fett, godt og dårlig kolesterol, lipider og triglyserider. Hva er forskjellen? Hva skal det ligge på? Hvorfor får noen anbefaling om behandling, mens andre ikke, når verdiene er like? Hva om vi ikke bryr oss? Hva er da det verste som kan skje?

Les mer


Alkoholmarkører: Testene fastlegen tar for å avsløre alkoholmisbruk

Med dagens tester kan man avdekke en persons alkoholinntak etter allerede 2-3 øl eller et glass vin etter 24 timer. Det stilles forskjellig krav til graden av avhold. Testing kan være aktuelt i førerkorsaker, barnevernssaker eller for å avklare årsaken til sykdom i f eks bukspyttkjertel eller lever.

Les mer


Allergi: Peanøttallergi

Mange bjørkepollenallergikere har testet positivt på peanøtt og unngår peanøttprodukter, bærer epipenn og frykt og unngår å reise langt unna sivilisasjon og legehjelp. I senere tid, nå som diagnostikken har blitt mer avansert så ser man at de fleste av disse bare har såkalt kryssallergi, dvs allergiprøven på peanøtt slår ut som følge av en ufarlig likhet mellom bjørkepollen og peanøtt. Artikkelen er til spesielt hjelp for fastleger, men er og nyttig for pasienter som ønsker å gi informasjon om de nye analysemetodene til sin fastlege.

Les mer


Celleprøven (GU, cytologisk prøvetaking)

Alle kvinner foretar en celleprøve før eller senere i livet. Det innebærer at kvinnen ligger i en gynekologisk stol mens legen henter ut litt slim fra livmorhalsen med en prøvepinne. Vi skal se nærmere på detaljene omkring dette i denne artikkelen, hvorfor det er så viktig at det gjøres og hvordan man skal forholde seg til svaret på prøven. Vi tar også for oss når fastlegen skal henvise videre til spesialist og i hvilke tilfeller man må ta en ekstra prøve.

Les mer


Førerkort: Avhengighetsskapende og sløvende medisiner

Innehav av førerkort er ingen menneskerett. Dersom en med førerkort bruker for mye sløvende medisiner, uansett hvor god medisinsk grunn det er for å bruke dem, må bilen stå for en periode eller for alltid. Hensynet til allmennhetens sikkerhet kommer foran førerkortinnehaverens argumentasjoner som "prikkfri kjøring gjennom alle år", "naboen får av sin fastlege" og "jeg kjører bare lokalt og i ny og ne". Førerkortreglene har hele tiden vært detaljerte, men har nå blitt strengere.

Les mer


Høyt blodtrykk (årsaker og diagnose)

Hva er egentlig høyt blodtrykk og hva regnes som for høyt? Når må det behandles? Hva kan man gjøre selv? Hvordan bør det måles? Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv og gir ikke symptomer før det er for sent, dvs når det har ført til sykdom i organer som hjerte, hjerne eller nyrer (infarkt, slag eller nyresvikt).

Les mer


Blodtrykksbehandling

Forhøyet blodtrykk kan være symptomfritt inntil komplikasjoner oppstår. Komplikasjonene er nyreskade, hjertesvikt, hjerteinfarkt, angina, drypp eller hjerneslag og symptomene deretter. Dersom blodtrykket bare er litt for høyt behøver man ikke å starte med medisiner med én gang dersom man ikke har andre risikofaktorer i tillegg, men kan forsøke å endre livsstilen i stedet. Har ikke livsstilsendringer ført til normalisering av blodtrykket i løpet av 3-12 måneder blir man rådet til å ta tabletter, sammen med de anbefalte livsstilsendringene. På grunn av symptomfravær inntil det oppstår komplikasjoner er det mange som ikke tar medisinene.

Les mer


NORRISK 2 (beregning av risiko for hjerte-karsykdom og vurdering av medisinoppstart)

NORRISK er en måte å regne ut hvilken risiko en person løper for å utvikle angina/hjerteinfarkt eller drypp/slag i løpet av de ti neste årene. Faktorene som medtas i beregningen er spesielt alder, kjønn, røykestatus, kolesterol, blodtrykk, hjerteinfarkt hos slektninger, organskade, diabetes og om man står på medisiner mot forhøyet blodtrykk eller ikke. De viktigste risikofaktorene er blodtrykk, diabetes, nyresykdom, forstørret hjerte, røyk og lipidnivå. Når risikoen overstiger en viss prosent skal legen vurdere å tilby oppstart av medikamentell behandling av blodtrykk, og eventuell nyresykdom, diabetes eller kolesterol i tillegg til å motivere for vekttap, røykeslutt, kostendring og økt fysisk aktivitet for dem det er aktuelt for. Noen ganger er blodtrykket eller kolesterolet så høyt i forhold til alderen eller det har skadet organer (nyre, hjerte, øyne etc) at man må starte behandling og tiltak umiddelbart, uavhengig av den beregnede risikoprosenten, mens ved mindre utslag i risikofa

Les mer


Diabetes: Insulinbehandling (dosering)

Type 1 diabetikerne starter med insulin umiddelbart fordi cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin er ødelagt, mens type 2 diabetikerne begynner med insulin mye senere i forløpet, etter minst 5-15 år, når bukspyttkjertelen er utslitt etter å ha overprodusert insulin i mange år for å kompensere for at det kroppsegne insulinet virker dårligere. Les hvordan disse bør endre dosene i forhold til blodsukkerverdier, matinntak, aktivitet og sykdommer. Eller om hva som skjer om man tar for mye medisin…

Les mer


Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon