Temaer om helse




Astma - Årsaker

Barn som er arvelig disponert for allergiske lidelser og som i tillegg vokser opp under forhold som utsetter dem for røyk, dårlig inneklima, eksos eller luftforurensning kan utvikle astma når de senere puster inn pollen, mugg, husstøvsmidd eller dyrehår i store mengder eller over lang tid. Eksempelvis kan et barn med allergi/eksem/astma hos søsken eller foreldre utvikle astma dersom det vokser opp med hund eller mugg i huset. Spesielt dersom barnet utsettes for passiv røyking, eksos eller dårlig inneklima i tillegg.

Les mer


Høyt stoffskifte – Graves´ sykdom

Legen tar ofte blodprøve for stoffskiftet i utredningen av uklare symptomer siden stoffskifteforstyrrelser kan gi så mange symptomer, og av en vág og uspesifikk natur. Forstyrrelser i stoffskiftet kan likne veldig på symptomer som man får når man er stresset, utbrent eller overbelastet. Har du slike uklare symptomer kan det være en idé å ta blodprøver for stoffskiftet.

Les mer


Plantarfasciitt (hælsmerte)

Under hele foten fra tærne og bak til hælen finnes en bred, såleformet sene som kalles plantarisfasciaen. Det er veldig vanlig å få betennelse i denne der den fester til hælbenet (calcaneus). Det typiske er hælsmerter på morgenen som går seg til utover dagen, men går du for lenge med dette kan plagene bli kroniske og senen kan til og med ryke. Det finnes god hjelp. Start behandlingen tidlig.

Les mer


Føflekkreft og hudkreft

Kreft kan oppstå i vanlig hud (plateepitelkreft og basalcellekreft) eller fra en føflekk (malignt melanom). Årsakene er blant annet solskade, vorter eller kronisk kraftig irritert hud. Mange av kreftformene kan se ut som uskyldige hudlidelser for et øye som ikke er trent, men ved hjelp av enkel kunnskap kan man gjenkjenne tegnene.

Les mer


Lavkarbodiett

Lavkarbo betyr at man står på en diett med mye mindre karbohydrater enn hva som er vanlig, og anbefalt. Det er forskjellige grader av lavkarbodiett. Den kan kjøres i en hard linje hvor man nesten ikke spiser karbohydrater i det hele tatt og som kan være uheldig for mennesker med visse sykdommer, eller den kan gjennomføres noe snillere og kan benyttes av de aller fleste, ihvertfall for en periode.

Les mer


Skrittsopp

Mange plages av tilbakevendende sopp i skrittet. Hvordan kan man vite om det er sopp? Må man til lege eller kan man bare kjøpe salve på apoteket? Er det smittsomt? Må partneren behandles? Må man ha samtidig utflod?

Les mer


Stoffmisbruk hos barn

Ungdomstiden er en tid hvor foreldrene må forvente en viss underlig eller endret atferd fra tenåringer. Enhver endret atferd må ikke gi frykt for at barnet har befattet seg med narkotika, men det er visse trekk man bør være oppmerksom på.

Les mer


Celleprøven (GU, cytologisk prøvetaking)

Alle kvinner foretar en celleprøve før eller senere i livet. Det innebærer at kvinnen ligger i en gynekologisk stol mens legen henter ut litt slim fra livmorhalsen med en prøvepinne. Vi skal se nærmere på detaljene omkring dette i denne artikkelen, hvorfor det er så viktig at det gjøres og hvordan man skal forholde seg til svaret på prøven. Vi tar også for oss når fastlegen skal henvise videre til spesialist og i hvilke tilfeller man må ta en ekstra prøve.

Les mer


Høyt blodtrykk (årsaker og diagnose)

Hva er egentlig høyt blodtrykk og hva regnes som for høyt? Når må det behandles? Hva kan man gjøre selv? Hvordan bør det måles? Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv og gir ikke symptomer før det er for sent, dvs når det har ført til sykdom i organer som hjerte, hjerne eller nyrer (infarkt, slag eller nyresvikt).

Les mer


Allergi: Peanøttallergi

Mange bjørkepollenallergikere har testet positivt på peanøtt og unngår peanøttprodukter, bærer epipenn og frykt og unngår å reise langt unna sivilisasjon og legehjelp. I senere tid, nå som diagnostikken har blitt mer avansert så ser man at de fleste av disse bare har såkalt kryssallergi, dvs allergiprøven på peanøtt slår ut som følge av en ufarlig likhet mellom bjørkepollen og peanøtt. Artikkelen er til spesielt hjelp for fastleger, men er og nyttig for pasienter som ønsker å gi informasjon om de nye analysemetodene til sin fastlege.

Les mer


Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon