Temaer om helse




Blodtrykksbehandling

Forhøyet blodtrykk kan være symptomfritt inntil komplikasjoner oppstår. Komplikasjonene er nyreskade, hjertesvikt, hjerteinfarkt, angina, drypp eller hjerneslag og symptomene deretter. Dersom blodtrykket bare er litt for høyt behøver man ikke å starte med medisiner med én gang dersom man ikke har andre risikofaktorer i tillegg, men kan forsøke å endre livsstilen i stedet. Har ikke livsstilsendringer ført til normalisering av blodtrykket i løpet av 3-12 måneder blir man rådet til å ta tabletter, sammen med de anbefalte livsstilsendringene. På grunn av symptomfravær inntil det oppstår komplikasjoner er det mange som ikke tar medisinene.

Les mer


NORRISK 2 (beregning av risiko for hjerte-karsykdom og vurdering av medisinoppstart)

NORRISK er en måte å regne ut hvilken risiko en person løper for å utvikle angina/hjerteinfarkt eller drypp/slag i løpet av de ti neste årene. Faktorene som medtas i beregningen er spesielt alder, kjønn, røykestatus, kolesterol, blodtrykk, hjerteinfarkt hos slektninger, organskade (nyresvikt, forstørret hjerte), diabetes og om man står på medisiner mot forhøyet blodtrykk eller ikke. Når risikoen som utregnes overstiger en viss prosent (inn i rød sone) skal legen vurdere å tilby oppstart av medikamentell behandling. Noen ganger er blodtrykket eller kolesterolet så høyt, eller det har skadet organer (nyre, hjerte, øyne) slik at man må starte behandling og tiltak umiddelbart, uavhengig av den beregnede risikoprosenten.

Les mer


Astma: Årsaker

Barn som er arvelig disponert for allergiske lidelser og som i tillegg vokser opp under forhold som utsetter dem for røyk, dårlig inneklima, eksos eller luftforurensning kan utvikle astma når de senere puster inn pollen, mugg, husstøvsmidd eller dyrehår i store mengder eller over lang tid. Eksempelvis kan et barn med allergi/eksem/astma hos søsken eller foreldre utvikle astma dersom det vokser opp med hund eller mugg i huset. Spesielt dersom barnet utsettes for passiv røyking, eksos eller dårlig inneklima i tillegg.

Les mer


Astma: Behandling

En riktig behandlet astma skal ikke føre til begrensninger i aktivitet, oppvåkning på natten eller forlengede forkjølelsesepisoder. På pustetester skal verdiene man oppnår være de samme som hos friske. Dersom dette ikke er tilfellet så er astmaen for dårlig regulert. Her skal vi ta for oss hvilke medisiner som finnes og hvilke av disse som bør tas for å hindre astmasymptomer, og hvordan man skal trappe opp og ned behandlingen i takt med forverringer og bedringer.

Les mer


KOLS (kronisk obstruktiv luftveissykdom)

KOLS er fellesbetegnelse på to luftveislidelser, kronisk bronkitt og emfysem, som har det til felles at man opplever tungpust, hoste og sliming over lang tid. Luftveien blir aldr bra igjen. Årsaken er i hovedsak røyking. 10% av nordmenn har KOLS, men bare halvparten av dem er funnet. Halvparten av dem med KOLS vet altså ikke at dem har det, fordi de ignorerer symptomer, har vent seg til dem, fornekter, har redusert aktivitetsnivået for å unngå symptomer og fordi fastlegen ikke leter aktivt nok.

Les mer


Spirometri ("pusteprøve")

Alt for få tar den såkalte pusteprøven (spirometri) hvor man blåser inn i et rør og kan få påvist astma og KOLS. Ved hjelp av å lese av grafen til pusteprøven kan man raskt og enkelt få vite om en person har slik sykdom eller ikke.

Les mer


Høyt stoffskifte – Graves´ sykdom

Legen tar ofte blodprøve for stoffskiftet i utredningen av uklare symptomer siden stoffskifteforstyrrelser kan gi så mange symptomer, og av en vág og uspesifikk natur. Forstyrrelser i stoffskiftet kan likne veldig på symptomer som man får når man er stresset, utbrent eller overbelastet. Har du slike uklare symptomer kan det være en idé å ta blodprøver for stoffskiftet.

Les mer


Plantarfasciitt (hælsmerte)

Under hele foten fra tærne og bak til hælen finnes en bred, såleformet sene som kalles plantarisfasciaen. Det er veldig vanlig å få betennelse i denne der den fester til hælbenet (calcaneus). Det typiske er hælsmerter på morgenen som går seg til utover dagen, men går du for lenge med dette kan plagene bli kroniske og senen kan til og med ryke. Det finnes god hjelp. Start behandlingen tidlig.

Les mer


Føflekkreft og hudkreft

Kreft kan oppstå i vanlig hud (plateepitelkreft og basalcellekreft) eller fra en føflekk (malignt melanom). Årsakene er blant annet solskade, vorter eller kronisk kraftig irritert hud. Mange av kreftformene kan se ut som uskyldige hudlidelser for et øye som ikke er trent, men ved hjelp av enkel kunnskap kan man gjenkjenne tegnene.

Les mer


Lavkarbodiett

Lavkarbo betyr at man står på en diett med mye mindre karbohydrater enn hva som er vanlig, og anbefalt. Det er forskjellige grader av lavkarbodiett. Den kan kjøres i en hard linje hvor man nesten ikke spiser karbohydrater i det hele tatt og som kan være uheldig for mennesker med visse sykdommer, eller den kan gjennomføres noe snillere og kan benyttes av de aller fleste, ihvertfall for en periode.

Les mer


Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon