Temaer om helse




Blodlipidene (kolesterolet og fettstoffene)

Flesteparten av oss har forhøyet kolesterol i forhold til det som er anbefalt, men ikke alle trenger å behandle det. Hvem trenger å behandle kolesterolet? Hvordan finner man ut av det?

Les mer


Diabetesmedikamenter: Inkretinanaloger (GLP-1 analoger)

Inkretiner er naturlig forekommende hormoner som frislippes fra tarmen vår og som forsterker den insulinfrigjøringen som forekommer når blodsukkeret øker. Derimot øker ikke inkretinene insulinfrigjøringen når blodsukkeret er normalt. Derfor kan ikke disse midlene gi lavt blodsukker. De gis som sprøyte alt fra to ganger daglig inntil bare en gang ukentlig, noen før mat, andre ikke. Det er mange valgmuligheter. De må som regel trappes opp over tid for ikke å gi mageplager, og pasienten skal opplyses om symptomer på bukspyttkjertelbetennelse da de har en viss sannsynlighet for å kunne gi dette. Inkretinene kan kombineres med de fleste andre diabetesmedikamenter, men ikke både sulfonylurea og insulin (fare for føling) samtidig og det er uvanlig å kombinere med DPP4-hemmere, siden de virker på samme måte.

Les mer


Diabetesmedikamenter: DPP4-hemmer (dipeptidylpeptidase-hemmer)

Når vi spiser mat frigjøres inkretiner. Inkretinene øker insulinfrigjøringen i kroppen vår og medvirker derfor til å senke blodsukkeret. Det finnes og et enzym, DPP4, som hemmer disse inkretinene, og det enzymet er det denne medisinen motvirker. DPP4-hemmere lar altså inkretinene virke uforstyrret. Fordelen med DPP4-hememrne er at de har mindre bivirkninger i form av vektøkning og kvalme.

Les mer


Søvnvansker og sovemedisin

Hva er god søvnhygiene? Hvis jeg må, hvordan brukes sovemedisin? Hvilke typer finnes det?

Les mer


Utflod hos menn

Utflod skyldes urinrørsbetennelse og hos menn skyldes dette klamydia inntil det motsatte er bevist. I motsetning til hos kvinner hvor en rekke ufarlige tilstander kan forårsake utflod vil utflod hos menn alltid kreve utredning og behandling.

Les mer


Munnsår (munnherpes, forkjølelsessår)

Nesten alle får herpes i løpet av livet, men bare enkelte får utbrudd. Hos de som får utbrudd så er det aller første utbruddet det mest voldsomme. De senere oppblussene er mildere. Noen har faktisk utbrudd som ikke synes, men allikevel er de smittsomme. Har du plutselig fått et utbrudd uten å kysse andre enn din partner? Hva kan det bety? Og stemmer det at Botox kan forebygge utbrudd og at det egentlig ikke finnes behandling som helbreder?

Les mer


ME (CFS)

ME betyr at personen etter en eventuell forsinkelse opplever kraftig mental og fysisk utmattelse etter lavgradig fysisk, sosial eller mental belastning.Tilstanden er omdiskutert og mye kritisert, ikke bare av mannen og kvinnen i gata som også føler seg "slitne", men også av helsepersonell. I Norge benyttes de såkalte Canadakriteriene for å stille diagnosen hos voksne, mens det er egne diagnosekriterier for barn og diagnosen på barn skal stilles av spesialist i barnemedisin. Fukudakriteriene benyttes i forskningssammenheng. Det er en rekke lidelser med tilsvarende symptomer som ved ME, og det er derfor ikke nok å tilfredsstille Canadakriteriene for å opprette en ME-diagnose.

Les mer


Høyt stoffskifte – Hypertyreose

Hypertyreose betyr at stoffskiftet er for høyt. Det kan skyldes svulster, autoimmun sykdom eller betennelser. Det er vesentlig å finne årsaken til det høye stoffskiftet siden behandlingen avhenger av årsaken.

Les mer


Flått (skaubjønn). Når skal man ta antibiotika?

Hvordan ser en flått ut? Hvordan skal vi fjerne den? Er alle flåtter farlige? Hvor i landet er det størst sjanse for å bli smittet med bakterien borrelia som flåtten bærer på? Kan man få antibiotika for sikkerhets skyld? Kan man få vaksine mot flått?

Les mer


Diabetes type 2: Behandling

Livsstilstiltak som endret kost, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og røykeslutt er alltid en viktig del av diabetesbehandlingen enten man har startet medisiner eller ikke. Av medisiner er metformin (glukofag) førstevalg. Er ikke metformin tilstrekkelig eller det tolereres ikke så legges det til en eller to tabletter til, med andre virkemekanismer, eller insulin (sprøyter). Det er ikke uvanlig at en type 2 diabetiker uansett må starte på insulin etter 10-15 år med diabetes, avhengig av hvordan man har skjøttet den. Mange skjøtter den for dårlig da sykdommen ikke gir symptomer der og da, bortsett fra tretthet, sult g økt vannlating.

Les mer


Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon