Temaer om helse




Hvilket insekt eller kryp er det som kan ha bitt meg?

Insektbitt fra ulike insekter kan se like ut. Hvert insekt har ikke sitt særegne bittmerke og mange av oss reagerer dessuten svært forskjellig på bitt. Legen klør seg ofte i hodet og sukker hver gang det kommer en pasient med problemstillingen. Dette fordi de vet det er vanskelig å finne årsaken, med mindre det er noe i historien til pasienten som legen fanger opp og som avslører synderen. Dette kan være informasjon om utenlandsreise (veggdyr?), hvor på kroppen man har blitt bitt (områder ikke tildekket av klær?), når på året, hvor man bor, om andre i samme husstanden klør og så videre (lus? skabb?). I Norge kan årsaken være skabb, fuglemidd, flått, lus, lopper, veggdyr, hjortelusflue og selvsagt mygg, knott, klegg, veps og bier.

Les mer


Hvordan vite om hodepinen er farlig eller ikke?

De fleste hodepiner er godartede. Hodepine som er så ille at du velger å reise til legen med det er som oftest migrene. Hjernesvulst mistenkes hvis: hodepinen er av en ny type, den vekker deg om natten, forverres når du lener hodet fremover eller oppstår for første gang etter at du har passert 50 år..

Les mer


NORRISK 2 (beregning av risiko for hjerte-karsykdom og vurdering av medisinoppstart)

NORRISK er en måte å regne ut hvilken risiko en person løper for å utvikle angina/hjerteinfarkt eller drypp/slag i løpet av de ti neste årene. Faktorene som medtas i beregningen er spesielt alder, kjønn, røykestatus, kolesterol, blodtrykk, hjerteinfarkt hos slektninger, organskade, diabetes og om man står på medisiner mot forhøyet blodtrykk eller ikke. De viktigste risikofaktorene er blodtrykk, diabetes, nyresykdom, forstørret hjerte, røyk og lipidnivå. Når risikoen overstiger en viss prosent skal legen vurdere å tilby oppstart av medikamentell behandling av blodtrykk, og eventuell nyresykdom, diabetes eller kolesterol i tillegg til å motivere for vekttap, røykeslutt, kostendring og økt fysisk aktivitet for dem det er aktuelt for. Noen ganger er blodtrykket eller kolesterolet så høyt i forhold til alderen eller det har skadet organer (nyre, hjerte, øyne etc) at man må starte behandling og tiltak umiddelbart, uavhengig av den beregnede risikoprosenten, mens ved mindre utslag i risikofa

Les mer


Diabetes: Insulinbehandling (dosering)

Type 1 diabetikerne starter med insulin umiddelbart fordi cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin er ødelagt, mens type 2 diabetikerne begynner med insulin mye senere i forløpet, etter minst 5-15 år, når bukspyttkjertelen er utslitt etter å ha overprodusert insulin i mange år for å kompensere for at det kroppsegne insulinet virker dårligere. Les hvordan disse bør endre dosene i forhold til blodsukkerverdier, matinntak, aktivitet og sykdommer. Eller om hva som skjer om man tar for mye medisin…

Les mer


Diabetes: Hvordan brukes insulin?

Spiller det noen rolle når og hvor insulinet settes, og hvilken type insulin man bruker? Kan nåler brukes om igjen? Hvor lenge varer en åpnet pakke? Må sprøyten blandes eller rystes før hver bruk? Spiller det noen rolle om jeg setter insulinet på lår eller mage, dypt eller grunt? På skrå eller rett inn? Og hvorfor varierer blodsukkeret innimellom? Er det teknikken? Aktiviteten? Maten? Utstyret?

Les mer


Vitamin D

Over halvparten av den norske befolkningen har for lavt vitamin D inntak i forhold til hva som er anbefalt. Dette får konsekvenser i mørketiden, mens på sommeren vil flere få nok siden det også dannes i huden vår når solen skinner på den. Mangel kan føre til en rekke sykdommer og lidelser. Mange mener det skal så mye til å få i seg for mye ved tilskudd at alle bare burde ta det hver vinter forebyggende.

Les mer


Diabetes type 2: Behandling

Livsstilstiltak som endret kost, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og røykeslutt er alltid en viktig del av diabetesbehandlingen enten man har startet medisiner eller ikke. Av medisiner er metformin (glukofag) førstevalg. Er ikke metformin tilstrekkelig eller det tolereres ikke så legges det til en eller to tabletter til, med andre virkemekanismer, eller insulin (sprøyter). Det er ikke uvanlig at en type 2 diabetiker må starte på insulin etter 10-15 år med diabetes, avhengig av hvordan man har skjøttet den.

Les mer


Diabetes type 2: Oppfølging og behandlingsmål

Når diabetes type 2 diagnosen er stillet skal diabetikeren gjennomgå et helt bestemt oppfølgingsprogram og langtidssukkeret skal holde seg innenfor bestemte grenser for å unngå komplikasjoner av sykdommen.

Les mer


Diabetes type 2: Diagnostikk

Hva er diabetes? Hva er faresignalene? Hvordan stilles diagnosen? Hva om man har forhøyede verdier, men ikke høye nok til å kunne stille diagnose? Hvilken prøve er den beste for å stille diagnosen?

Les mer


Demensutredning

Det er flere former for demens, men Alzheimer er den vanligste. Dernest kommer såkalt vaskulær demens som er en følgestilstand av forringet blodsirkulasjon i hjernen. De to formene kan eksistere samtidig. Tilstandene debuterer ofte snikende og mange har fleipet en stund med personen før det endelig blir klart at det faktisk er alvor i det som er i ferd med å skje. Det er mange tilstander som symptomatisk kan likne på demens og som kan behandles. Man skal derfor ikke vente altfor lenge med et legebesøk. Utredning av personer med mistanke om demens må utføres med respekt og vársomhet. Demens er skambelagt og/eller vanskelig å forholde seg til. Utredningen er standardisert. Det gjør at de som utredes kan utredes likt nesten uavhengig av utreder og av hvor det blir gjort.

Les mer


Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon