Temaer om helse




Lavkarbo

Lavkarbo er omspunnet av visse myter og forhåpninger, men det må dessverre avsløres at heller ikke denne metoden har vist seg å være fordelaktig fremfor andre på lenger sikt, men på kort sikt derimot kan den være en akseptabel løsning. Å benytte den på lang sikt er dessuten ansett å være helsefarlig for nyrer, hjerte- og karsystemet. Metoden krever fortsatt at man ikke inntar flere kalorier enn man forbruker. Man kan i teorien, for å gå ned i vekt, erstatte karbohydratene med hva man vil, men altså ikke med hvor mye man vil og ikke alltid hvor lenge man vil. Kan alle benytte seg av den? Trygt? Selv bare på kort sikt? Svaret er nei.

Les mer


Diabetes type 2: Diagnostikk

For at karbohydratene i maten skal komme seg inn i cellene trenger vi insulin, og at det virker. Ved type 1 diabetes mangler insulin. Ved type 2 har man det, men det virker ikke. Med tester kan vi både finne ut om noen har diabetes og hvilken type det er. Vi kan også forutsi diabetes i fremtiden for den enkelte og omtrentlig hvor lenge det er til en type 2 diabetiker trenger insulin.

Les mer


Astma: Symptomer

Astma har typiske symptomer, men allikevel kan det ta tid før diagnosen stilles. Spesielt barn kan ta tid å diagnostisere, men det er heller ikke uvanlig at diagnosen ikke stilles før i voksen alder. Typiske symptomer er piping, sliming, hoste og tungpust i forskjellige situasjoner.

Les mer


Blodtrykksbehandling

Forhøyet blodtrykk kan være symptomfritt inntil komplikasjoner oppstår. Komplikasjonene er nyreskade, hjertesvikt, hjerteinfarkt, angina, drypp eller hjerneslag og symptomene deretter. Dersom blodtrykket bare er litt for høyt behøver man ikke å starte med medisiner med én gang dersom man ikke har andre risikofaktorer i tillegg, men kan forsøke å endre livsstilen i stedet. Har ikke livsstilsendringer ført til normalisering av blodtrykket i løpet av 3-12 måneder blir man rådet til å ta tabletter, sammen med de anbefalte livsstilsendringene. På grunn av symptomfravær inntil det oppstår komplikasjoner er det mange som ikke tar medisinene.

Les mer


NORRISK 2 (beregning av risiko for hjerte-karsykdom og vurdering av medisinoppstart)

NORRISK er en måte å regne ut hvilken risiko en person løper for å utvikle angina/hjerteinfarkt eller drypp/slag i løpet av de ti neste årene. Faktorene som medtas i beregningen er spesielt alder, kjønn, røykestatus, kolesterol, blodtrykk, hjerteinfarkt hos slektninger, organskade (nyresvikt, forstørret hjerte), diabetes og om man står på medisiner mot forhøyet blodtrykk eller ikke. Når risikoen som utregnes overstiger en viss prosent (inn i rød sone) skal legen vurdere å tilby oppstart av medikamentell behandling. Noen ganger er blodtrykket eller kolesterolet så høyt, eller det har skadet organer (nyre, hjerte, øyne) slik at man må starte behandling og tiltak umiddelbart, uavhengig av den beregnede risikoprosenten.

Les mer


Astma: Årsaker

Barn som er arvelig disponert for allergiske lidelser og som i tillegg vokser opp under forhold som utsetter dem for røyk, dårlig inneklima, eksos eller luftforurensning kan utvikle astma når de senere puster inn pollen, mugg, husstøvsmidd eller dyrehår i store mengder eller over lang tid. Eksempelvis kan et barn med allergi/eksem/astma hos søsken eller foreldre utvikle astma dersom det vokser opp med hund eller mugg i huset. Spesielt dersom barnet utsettes for passiv røyking, eksos eller dårlig inneklima i tillegg.

Les mer


Astma: Behandling

En riktig behandlet astma skal ikke føre til begrensninger i aktivitet, oppvåkning på natten eller forlengede forkjølelsesepisoder. På pustetester skal verdiene man oppnår være de samme som hos friske. Dersom dette ikke er tilfellet så er astmaen for dårlig regulert. Her skal vi ta for oss hvilke medisiner som finnes og hvilke av disse som bør tas for å hindre astmasymptomer, og hvordan man skal trappe opp og ned behandlingen i takt med forverringer og bedringer.

Les mer


KOLS (kronisk obstruktiv luftveissykdom)

KOLS er fellesbetegnelse på to luftveislidelser, kronisk bronkitt og emfysem, som har det til felles at man opplever tungpust, hoste og sliming over lang tid. Kronisk betyr at luftveiene aldri blir bra igjen. Årsaken er i hovedsak røyking. 10% av nordmenn har KOLS, men bare halvparten av dem er funnet. Halvparten av dem med KOLS vet altså ikke at dem har det, fordi de ignorerer symptomer, har vent seg til dem, fornekter, har redusert aktivitetsnivået for å unngå symptomer og fordi fastlegen ikke leter aktivt nok.

Les mer


Spirometri ("pusteprøve")

Alt for få tar den såkalte pusteprøven (spirometri) hvor man blåser inn i et rør og kan få påvist astma og KOLS. Ved hjelp av å lese av grafen til pusteprøven kan man raskt og enkelt få vite om en person har slik sykdom eller ikke.

Les mer


Høyt stoffskifte – Graves´ sykdom

Legen tar ofte blodprøve for stoffskiftet i utredningen av uklare symptomer siden stoffskifteforstyrrelser kan gi så mange symptomer, og av en vág og uspesifikk natur. Forstyrrelser i stoffskiftet kan likne veldig på symptomer som man får når man er stresset, utbrent eller overbelastet. Har du slike uklare symptomer kan det være en idé å ta blodprøver for stoffskiftet.

Les mer


Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon