Temaer om helse




Diabetes type 2: Oppfølging og behandlingsmål

Når diabetes type 2 diagnosen er stillet skal diabetikeren gjennomgå et helt bestemt oppfølgingsprogram og langtidssukkeret skal holde seg innenfor bestemte grenser for å unngå komplikasjoner av sykdommen.

Les mer


Demensutredning

Det er flere former for demens, men Alzheimer er den vanligste. Dernest kommer såkalt vaskulær demens som er en følgestilstand av forringet blodsirkulasjon i hjernen. De to formene kan eksistere samtidig. Tilstandene debuterer ofte snikende og mange har fleipet en stund med personen før det endelig blir klart at det faktisk er alvor i det som er i ferd med å skje. Det er mange tilstander som symptomatisk kan likne på demens og som kan behandles. Man skal derfor ikke vente altfor lenge med et legebesøk. Utredning av personer med mistanke om demens må utføres med respekt og vársomhet. Demens er skambelagt og/eller vanskelig å forholde seg til. Utredningen er standardisert. Det gjør at de som utredes kan utredes likt nesten uavhengig av utreder og av hvor det blir gjort.

Les mer


Kort og viktig om valg av prevensjonsmiddel

Vanlige p-piller velges av de fleste. De reduserer blødninger og smerter og man kan utsette menstruasjonen med dem. Minipiller velges av de som ikke ønsker å befatte seg med østrogen, eller dersom man ammer. En av minipillene tåler en glemmegrense på 12 timer. De som tåler minipiller kan også velge p-sprøyte, som varer i 3 måneder, eller p-stav, som kan sitte i 3 år. Også unge og barnløse kan velge spiral. Det finnes spiraler med og uten hormoner. Ingen av dem inneholder østrogen. Noen velger å hoppe av i svingen, men dette er "tryggest" for dem med lange sykluser; vi skal forklare hvorfor. Noen ender opp med å måtte bruke nødprevensjon. Andre ender opp med å bli gravide. Alle med partner med ukjent smittestatus bør bruke kondom for å beskytte seg mot kjønnssykdommer. Kjønnssykdommer gir ofte ikke symptomer i det hele tatt.

Les mer


Hjortelusflua

Hjortelusflua, den flate flua som er umulig å slå ihjel fordi den allerede er flat, sprer seg nordover. Den kan sannsynligvis spre bakterien Bartonella og være årsaken til Orienteringsløpersykdommen og langvarige kløknuter.

Les mer


Soling beskytter mot sykdommer og kreft

Soling som medfører solbrenthet skal unngås, mens moderat soling bør tilstrebes. Får man ikke dette til bør man mangedoble inntaket av D-vitamin (f.eks tran). Soling fører til at det dannes D-vitamin i huden og D-vitamin kan vise seg å redusere faren for å få kreft med opptil førti prosent.

Les mer


Allergi: Ugress (Burot, Beiskambrosia (ragweed) og Solsikke)

Ugress betyr bare planter som vokser på uønskede steder. De viktigste typer ugress å bli allergisk for er burot og solsikke, men også beiskambrosia er like om hjørnet med å etablere seg i Norge og den gir svært kraftig allergi! Mistanke om ugressallergi oppstår dersom en person opplever høysnue, eventuelt astmabesvær sensommer – tidlig høst.

Les mer


Allergi: Allergene komponenter, molekylær allergologi.

Allergitester har ikke klart å skille mellom kryssallergi og egentlig allergi. Mange vet at man kan reagere på epler eller nøtter dersom man har bjørkepollenallergi. Tester man en bjørkepollenallergiker mot nøtteallergi slår altså testen ofte ut. Men hvordan sikkert vite om nøtteallergi-testen bare slo ut som følge av ufarlig kryssreaksjon med bjørk eller om det er en livsfarlig nøtteallergi? Med komponenttesting kan man slippe sykehusbesøk for å gis nøtter under overvåkning, man unngår å feildiagnostisere barn som alvorlig nøtteallergi når de bare har en ufarlig kryssreaksjon med bjørk, slipper frykt, unngåelse, legevaktsbesøk og unødig bruk av adrenalinpenn.

Les mer


Allergi: Årsak, symptomer og behandling

En allergiker reagerer på stoffer som ikke-allergikere tåler godt. Stoffene som allergikerne reagerer på kalles allergener og kan gi ulike reaksjoner avhengig av hvordan allergenet kommer i kontakt med kroppen. I huden oppstår eksem eller elveblest, i øyne og luftveier høysnue eller astma, i tarmsystemet diaré, smerter eller brekninger. Reaksjonen kan også komme på et annet sted av kroppen enn der allergenet lander. Allergi kan være livstruende for noen få. Både sykehistorien og blodprøven, eventuelt prikktesten/lappetesten kan være nyttige for å stille diagnosen. I den senere tid har de såkalte komponenttestene kommet. Her har man muligheten til å teste på proteiner som bare finnes hos f eks bjørkepollen, eller hund etc., noe som er viktig når man skal finne ut hva man er allergisk for når man har kryssallergier, og ikke minst så man allergivaksinerer seg mot det rette allergenet og ikke det man kryssreagerer på.

Les mer


Allergi: Gresspollenallergi

Det finnes over 160 arter med gress, men alle har det samme proteinet (allergenet) i seg som man utvikler allergi mot. Utvikler man allergi mot én type gress har man derfor blitt allergisk mot alle typer gress og derfor blir pollenperidoen tilsvarende lenger og derfor trenger vi også å bare teste for én type gress, nemlig Timotei. Korn er også gress. Burot er ugress og dekkes i en annen artikkel og er kun nevnt kort her.

Les mer


Allergi: Bjørkepollen og andre trepollenallergier

Mange er bekjent med begrepet pollenallergi. Det betyr at en allergiker reagerer med det vi kaller for høysnue: Rennende og kløende øyne og nese, kløe i svelg/gane, nysing og tretthet når det er pollen fra trær, gress eller ugress, husstøvmidd, eventuelt muggsopp i luften. En pollenallergiker kan i tillegg reagere på flere matvarer når pollenallergien først har startet, men ikke før. Dette kalles kryssallergi. Kryssallergier er n e s t e n aldri farlige. Heller ikke mot nøtter, men mange opplever det som ubehagelig, spesielt om de tror det er farlig. Mange har blitt feildiagnostisert med alvorlig nøtteallergi når man egentlig bare lider av ufarlig kryssallergi med bjørkepollen.

Les mer


Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon