Akutt diaré og omgangssyke

Sist endret: 26.12.2015




Å få plutselig innsettende diaré eller oppkast er svært vanlig. Det kan skyldes virus eller bakterier, noen ganger parasitter. Man kan smittes på samme måte som ved forkjølelse eller man kan smittes gjennom matforgiftning. Er årsaken matforgiftning blir gjerne flere syke samtidig og under et døgn etter matinntaket. Er årsaken dråpe- eller kontaktsmitte blir gjerne flere syke, men det tar lenger tid og alle blir ikke syke på én gang og det pågår over lenger tidsrom. Behandlingen er nesten aldri antibiotika, men væske og pleie. Noen må derimot innlegges og det er noen andre alvorlige tilstander legen må klare å skjelne mellom.


Hva er diaré?

Har man løsere og hyppigere avføring mer enn 2-3 ganger daglig i den grad at det skaper besvær er det diaré. Oppstår det plutselig kalles det akutt diaré. Har diaréen vært vedvarende i 2-3 måneder kalles den kronisk.


Diaré


* Med malabsorbsjon menes at det er noe galt med oppsugingen av næringsstoffene, som ved laktoseintoleranse, cøliaki, bukspyttkjertelsykdom eller når deler av tarmen er operert bort. Med funksjonell menes at det ikke er funnet noen sykdom i noe organ. Eksempel på funksjonell lidelse er irritabel tarm, en hjerne-tarmlidelse. Med organisk menes at det er en sykdom i et organ som forklarer diaréen.


Hva er omgangssyke?

Omgangssyke skyldes svært lett smittsomme virus som man blir smittet av gjennom hosting, nysing eller ved at man kommer i kontakt med spytt, slim eller snørr fra en infisert person. Symptomer kan være diaré, eller oppkast, men som regel begge deler. Dette kan også være symptomet ved matforgiftning og det kan være vanskelig å skille de to tilstandene fra hverandre bare gjennom å tolke symptomene. Dersom flere blir syke samtidig og under et døgn etter de var ute og spiste på samme sted så er det nok matforgiftning. Det er nyttig, og vanlig (pga sykmelding) at de smittede kontakter legesenteret med tanke på å hjelpe med smitteoppsporingen (hva, hvor og når spiste de). Dersom det er enkeltstående tilfeller med diaré og/eller oppkast eller det går mer enn ett døgn fra den ene smittede dukker opp etter den andre er det muligens omgangssyke, dvs virus som har smittet en akkurat som forkjølelse smitter.

Symptomer

Diaré, kvalme, oppkast, feber, magesmerter (ofte av og på, dvs kolikk), kroppsverk, tapt matlyst og eventuelt slim og blod i avføringen i forskjellige kombinasjoner. Hvilken symptomkombinasjon man har er ikke til sikker hjelp for å avgjøre om en er smittet gjennom mat eller drikke, kontakt- eller dråpesmitte. Det som hjelper mer er å høre om flere har blitt syke samtidig og etter å ha spist på samme sted. Da er det sannsynligvis matbåren smitte (matforgiftning). Det tar under et døgn å bli syk etter matforgiftning (fordi bakterier har fått formere seg, samt produsert mer toksiner) enn etter annen smittemåte (hoste, nye, slim, snørr, dvs dråpe- eller kontaktsmitte).

Ved ren diaré er det mindre fare for at det kan dreie seg om noe annet, men ved magesmerter, kvalme og oppkast må man være vár på at det kan være andre tilstander, spesielt dersom diaréen ikke dukker opp:

Kan det være noe annet?

  • Bivirkning av medisin: Bivirkninger av medisin kan gi både diaré og kvalme/oppkast, men allmenntilstanden er god og årsakssammenhengen ofte opplagt, og man er gjerne tilsett og blitt vurdert av lege allerede for å få medisinen. Spesielt antibiotika kan gi slike bivirkninger, men da er sannsynligheten stor for at man har kontakt med lege. Misbruk av avføringsmidler er en hyppig og en underrapportert årsak! Dette er da også grunnen til at disse preparatene bør flyttes bak apotekdiskene.
  • Nyrebekkenbetennelse: Urinveisinfeksjonssymptomer medfeber, kvalme og ryggsmerter/flankesmerter kan være nyrebekkenbetennelse, men nyresykdom kan uttrykkes på ulike måter slik at en lege alltid er vár på nyresykdom når en pasient møter med uforklarlige magesmerter.
  • Akutte magesmerter: Dersom det bare er magesmerter (med eller uten kvalme/oppkast) og man er alene om å være syk og det ikke er en åpenbar forklaring er det viktig å komme til legeundersøkelse for å utelukke tilstander som bukhinnebetennelse, galle- eller nyresten og også en rekke andre lidelser. Dette pleier å gi svært sterke smerter og det er ofte naturlig å søke lege uansett fordi man forstår dette er unormalt.
  • Matvareallergi: Tilbakevendende eller kronisk problem. Blodprøve kan være til hjelp. Allmenntilstanden er god.
  • Matvareintoleranse: Her mangler man enten enzymet som skal spalte matvaren (eks laktoseintoleranse), man danner ikke-allergene antistoffer mot matvaren (cøliaki/glutenintoleranse), bukspyttkjertelen er kanskje syk etter en betennelse (kjertelen sender ut fordøyelsesenzymer) eller man har kanskje fjernet galleblæren (man tolererer da ikke mye fett i kosten på én gang).
  • Etter operasjon: Gjennomgått operasjon hvor deler av tarm og/ evt også magesekk er fjernet (kreft, overvektskirurgi…).
  • Inflammatorisk tarmsykdom: Sykdommende Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom er kroniske/tilbakevendende sykdommer med magesmerter, diaré med blod og slim og ofte feber. Allmenntilstanden kan være relativt god. Diagnosen stilles gjennom sykehistorie, klinisk sjekk, avføringsprøve, blodprøve og koloskopi (kikkertundersøkelse av tarmen).
  • Hjernehinnebetennelse: Svært redusert allmenntilstand med irritabilitet, nakkestivhet, lysømfintlighet og eventuelt utslett som ikke lar seg avbleke.

Årsaker

Virus

Virus kan smitte både gjennom dråpe- eller kontaktsmitte akkurat som forkjølelse smitter, eller gjennom mat/drikke (matforgiftning). Vanligste virus er rotavirus, norovirus, adenovirus og astrovirus.

Bakterier og toksiner

Bakterier eller deres gifter (toksiner) kan smitte oss gjennom matforgiftning eller drikkevann. Vanlige bakterier er Salmonella, Campylobackter og Yersinia. Spesielt ved utenlandssmitte er bakterier vanlig årsak og da spesielt av E.coli av typen ETEC, og bakterien Shigella må også has i mente.

Parasitter

Parasitter som Giardia lamblia kan smitte gjennom drikkevann både innen- og utenlands.

Amøber

Amøbe: Utenladssmitte. Drikkevann.

Toalettbesøk_Fotolia 25193482 xs

Behandling

  • Først og fremst gjennom å erstatte det man taper i diaréene, altså salter og væske. Det finnes spesialløsninger for dette. Her hjemme kaller vi det for GEM-pulver (GEM står for Glukose- og ElektrolyttMikstur), som blandes i sterilt/kokt vann. Dette bør være førstevalg av behandling. Dette kan også tilberedes selv, men anbefales ikke som førstevalg: Halv teskje salt + 3 ss sukker i en liter med kokt vann, settes i kjøleskap (for avkjøling og bedre smak) og kan/bør smakes til med sukkerfri saft. Alternativt kan det benyttes sportsdrikk som blandes isonøytralt (se pakningen) eller enda mer unøyaktig, men fortsatt bedre enn ingenting: 50:50 blanding av Eplemost og Farris. Unngå veldig søte drikker som sukkerholdig brus og juice. Når dette ankommer tarmen trekker det vann fra kroppen og inn i tarmen og kan føre til sin egen diaré og dermed øke plagen. Av samme årsak er GEM-løsningen best. Da blir konsentrasjon av salt og sukker helt nøyaktig tilmålt.
  • Loperamid: Virkestoffet Loperamid finnes i merkevaren Imodium, Løperamid eller Travello, 2 kapsler umiddelbart, deretter 1 etter hver avføring, men max 8 per døgn og det skal gå minst 2 timer mellom hvert inntak; aldersgrense 12 år. Enten det er virus, bakterier, parasitter eller toksiner som er årsaken bør dette få anledning til å komme seg ut fra tarmen slik at sykdommen går over raskere. Loperamid motvirker dette. Dette er derfor midler som kun bør brukes på toget/flyet/bussen/båten for å unngå uhell, eller dersom diaréen er svært voldsom (da bremser den bare, men stanser ikke avføringen helt; mikrobene/giftene kommer seg ut).
  • Antimikrobielle midler: Midler mot virus finnes ikke, men det finnes midler mot parasitter og bakterier, men benyttes sjelden utenfor sykehus. Det benyttes hos noen av dem som innlegges da disse åpenbart er veldig sye fra før eller blitt veldig syke av dehydreringen og saltforstyrrelsen.
  • Forebygging:
    • Hygiene: Håndhygiene, samt den gode regelen; kan du ikke koke, steke eller skrelle det, så unngå det. Såpe og rennede vann bør foretrekkes eller benyttes i tillegg idet alle virus ikke lar seg drepe av alkoholbaserte desinfiseringsløsninger.
    • Vaksine: Hvert reiseområde har sitt eget vaksineprogram og det er av betydning hvor tett og hvor lenge du skal leve tett på "ur"-befolkningen. Kolera, ETEC, hepatitt A og tyfoidfeber er eksempler på diaréforårsakende mikrober man bør vurdere seg vaksinert mot.
      Se Folkehelseinstituttets vaksinekart
    • Mennesker med immunsvikt eller kroniske sykdommer kan ta, eller ha med seg antibiotika (Ciproxin) forebyggende. Eksempler: Diabetes, AIDS, dårlig immunsystem, kronisk inflammatorisk tarmsykdom som Ulcerøs kollitt eller Crohns, eller mennesker med alvorlig hjerte-karsykdom. 

Innleggelse?

Innleggelse kan foregå på sykehus eller på såkalt akutt døgnplass som kan være på et omsorgssenter, sykehjem eller legevakt. All form for innleggelse skjer gjennom fastlege eller legevakt. De akutte døgnplassene kan godt benyttes på pasienter med klar diagnose som ikke har andre kompliserende sykdommer og som bare trenger pleie og intravenøs terapi.

Følgende tilstander vurderer legen for innleggelse (alder, allmenntilstand, alvorlighetsgrad, tilleggslidelser, utviklingshastighet etc må ses under ett). Det viktigste er at den syke tilses av lege:

  • Ved mistanke eller tvil om alvorlig årsak (se over)
  • Betydelig redusert allmenntilstand som følge av at man ikke har klart å få i seg nok væske, salter og næring eller på grunn av alvorlige tilleggslidelser som kan forverres. Dette forekommer, men er sjelden nødvendig, men man bør ha lavere terskel for å vurdere barn under ett år for innleggelse. Det er ikke verre enn at barnet skrives raskt ut igjen om fastlegen gjorde en "unødvendig" innleggelse. Det er derimot svært (!) vanlig med bekymrede foreldre på grunn av barnet som ikke har fått i seg særlig av vått eller tørt på flere dager. Går barnet for egen maskin og følger med på det som skjer i rommet, har lyst å leke med leken på legekontoret og ser frisk ut i hudfargen er det sannsynligvis ufarlig, selv om bleiene nesten er tørre. Symptomer på alvorlig dehydrering (mest aktuelt mtp barna):
    • Slapt, sløvt barn som henger på forelderen og reagerer med tydelig irritabilitet
    • Tørre slimhinner, ingen tåreproduksjon, tørre bleier
    • Hudfold som blir stående i luften etter klyping i huden
    • Svak og hurtig puls
    • Øyne, og også fontanellen (gropen i hodet til de minste) kan være innsunkne
    • Vekttap
  • Ved høy eller vedvarende feber (over 3 døgn).
  • Synlig blod i avføringen

Jobb og barnehage

  • Voksne: Det er viktig at den som arbeider med mat eller med syke/svake mennesker besøker legen. ikke bare for sykmelding elle romplassering, men også for at det kan tas prøve av avføringen. Prøven tar pasienten selv hjemme, gjennom å stikke en pinne (en lang q-tips) borti avføringen (putt godt med toalettpapir i skålen før avføring). Pinnen puttes nedi en beholder som følger med. Dersom prøven viser at årsaken er bakteriene Salmonella eller Campylobacter så skal den smittede ikke innsettes i sitt ordinære virke før 2 Campylobacter eller 3 Salmonellaprøver har blitt normale (negative). Prøvene tas på forskjellige dager.

Hvorfor ikke antibiotika?

Dette er i utgangspunktet infeksjoner kroppen skal og kan ta hånd om selv. Mens kroppen tar livet av mikroben skal man heller erstatte det som tapes i diaréene/oppkastene. Blir en for syk kan det være en må legges inn for å erstatte det tapte intravenøst. Imodium bør man være tilbakeholden med da dette kan forverre eller forlenge tilstanden, men kan benyttes dersom svært kraftig diaré eller om man skal benytte offentlig transport. Vær nøye med hygienen, dvs vask /desinfisering ofte, spesielt etter toalettbesøk, selvsagt. Det er kjent at antibiotika benyttes over for lav terskel mange steder i utlandet. Dette ha følgende konsekvenser:

  1. Man gir seg svært ofte med antibiotikaen idet man blir symptomfri. Det at man har blitt symptomfri betyr ikke at man er bakteriefri. De er bare ikke mange nok lenger til å gi symptomer. Og det er de sterkeste mikrobene som er igjen, dvs de som tåler antibiotikaen best. Blomstrer disse opp igjen blir det litt verre å bekjempe dem enn første gangen. Avbryter du for tidlig igjen har du valgt ut de sterkeste av de sterke til å overleve, og blomstrer disse opp (formerer seg) vil antibiotikaen virke enda dårligere etc. Det er altså fare for resistensutvikling, spesielt ved salg over lav terskel, på feil indikasjon og med lite forklaring. 
  2. Antibiotika dreper ikke bare sykdomsfremkallende bakterier, men også normalfloraen. Normalfloraen opptar plassen så sykdomsfremkallende bakterier ikke får etablert seg og den lever i et gjensidig pleiende samarbeid med det lokale immunforsvaret.

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon