Akutt sykt barn – Hva gjør man da? Hvordan vet man at barnet er alvorlig sykt?

Sist endret: 26.01.2012




Når må foreldrene reise rett til lege eller legevakt med barnet og når kan de vente til neste dag? Barnets gråt, våkenhet, hud, bleier, pust, feber og hudutseende kan gi avgjørende informasjon om hva som bør gjøres. Dette er tegn alle foreldrene bør ha kjennskap til.

Sykt barn

Dette er hva foreldrene må være spesielt på utkikk etter hos akutt syke barn

Visse symptomer kan alene være nok til å søke lege, for eksempel kramper, tungpust, vanskelig kontaktbarhet eller visse hudutslett. Ofte er det vanskelig å avgjøre og da bør man søke lege om man er i tvil. Ofte er legen også i tvil og er i så fall avhengig av å se barnet gjentatte ganger samtidig som foreldrene får beskjed om når de må ta kontakt igjen selv. Siden barna kan være vanskelige å vurdere i sitt eget hjem er det nesten alltid ønskelig å få dem ned på legekontoret eller legevakta for å få vurdert dem der. Et barn som er alvorlig sykt vil nemlig opptre alvorlig sykt også utenfor hjemmet, mens de barna som ikke er alvorlig syke gjerne kvikner tilstrekkelig til for at legen skal kunne skille mellom alvorlig og mindre alvorlig sykdom. En telefon til lege eller legevaktssentral, eventuelt 113 kan hjelpe forelderen til å avgjøre hastegraden. Graden av feber er et dårlig hjelpemiddel for å vurdere hvor alvorlig sykt et barn er. Alvorlig syke barn kan ha liten feber og barn som ikke er alvorlig syke kan ha høy feber. Noen ganger, som for eksempel ved mistanke om hjernehinnebetennelse eller når det er snakk om barn som ikke kan fraktes uten direkte støtte eller overvåkning så må ambulanse tilkalles. Da er det ikke forsvarlig å verken reise med barnet selv eller vente på et legebesøk i hjemmet.

Alvorlig sykt barn LES OGSÅ: Test her om barnet ditt er alvorlig sykt

Sjekk følgende alarmtegn

  • Huden:
    • Blødninger: Spesielt blødninger under halsnivå skal man være vár på da dette i tillegg til andre symptomer (redusert kontakt, nakkestiv, kvalme/oppkast, lysskyhet) kan være tegn på bakteriell hjernehinnebetennelse (meningokokkmeningitt). Foreldre bør kjenne til glasstesten: Trykk med et vanlig glass (drikkeglass med gjennomsiktig glass, men som ikke er skjørt og knuser lett) utenpå de(n) mistenkelige flekken(e). Observér hva som skjer med flekken når glasset trykkes inntil. Eventuelle forandringer ser man gjennom glasset. Forsvinner flekken når glasset trykkes inntil så er det ingen hudblødning, men bare utvidede blodårer i huden som du klemmer blodet ut av når glasset trykkes på området. Forsvinner derimot ikke flekken er det snakk om en hudblødning, dvs blod utenfor blodårene. Dette kan være et faretegn. Spesielt om de er under halsnivå, er store og det er mange av dem. Små flekker på hals eller hode er vanlig ved forkjølelser og andre luftveisinfeksjoner. Feberutslett lar seg avbleke med glassmetoden.
    • Farge og spenst: Blekhet, blåtoner og gråfarger er ikke normalt. Normal hud er spenstig og jevnt rosa farget. Ved mindre alvorlig sykdom kan man være blå eller blek ute i periferiene, dvs på hender og føtter, men dersom huden på kroppen generelt blir blå, grå, blek eller marmorfarget så skal man kontakte lege. Slike forandringer tyder nemlig på at blodet enten prioriteres til et sykt område, at barnet er dehydrert (NB hyppig tørre bleier?) eller at hjerte-karsystemet ikke er sterkt nok til å fordele blodet til hele kroppen og da er disse hudforandringene en av de første måtene vi kan oppdage dette på. Dersom noen av de andre symptomene er tilstede også så kan det tyde på at barnet er alvorlig sykt.

Meningokokker Hudblødninger (petekkier) ved meningokokk hjernehinnebetennelse.

  • Vanskelig å få kontakt med: Et uinteressert barn med bekymrede rynker og som ikke reagerer på foreldrenes forsøk på å avlede oppmerksomhet med lek eller gjenstander og i verste fall i tillegg bare ønsker å sove og er vanskelig å hindre å sovne er sannsynligvis alvorlig sykt. Spesielt barn som er vanskelige å vekke kan være et dårlig tegn. Mindre alvorlig syke barn våkner, selv om det bare er for et kort øyeblikk, og de ser på en og viser på den måten at det kan ta kontakt, mens dette skjer ikke ved alvorlig sykdom. Klarer man i det hele tatt å vekke dem så åpner de bare øynene slapt og kikker tomt og døsig ut i rommet før de sovner igjen.
  • Tungpust: Alle får raskere og derfor litt tyngre pust når man har feber, men uttalt tungpust i hvile er et alvorlig tegn. Man kan se på et barn at det puster tungt ved å kikke på neseborene, halsen, mellomgulvet og områdene mellom ribbeina. Neseborene utvider seg ved unormal tungpust, på samme måte som for eksempel slitne hesters nesebor etter målgang. Se også på halsen om musklene spenner seg i dette området og skaper en grop midt i og nederst på halsen i takt med pustingen. Disse musklene hjelper bare til når mellomgulvet ikke klarer å stå for pustingen alene. Det samme gjelder skuldrene. Dette er reserve pustemuskler som barnet (og voksne) kun bruker dersom det er sykelig tungpust. I tillegg vil mellomgulvet dras ekstra godt oppimot magen og innunder ribbeina og områdene mellom hvert ribbein vil også trekkes inn hvilket ses som små, langsgående inndragninger som kommer og går i takt med pustingen. For at noen med tungpust best skal klare å bruke reservemusklene sine til å puste med så støtter man seg gjerne til noe, for eksempel sine egne knær, avhengig av hvor gammelt barnet er. I tillegg kan barnet selvfølgelig bære preg av at det er utmattet og skremt, men slettes ikke alltid.
  • Stiv nakke/rygg: Når du rasler med et nøkkelknippe eller tilsvarende nede ved barnets mage skal det kunne bøye nakken for å se hva som skjer. Definisjonen på nakkestivhet er at barnet ikke klarer å legge haken ned på brystkassen. Barnet må så godt som legge haken på brystkassen når det skal titte ned på magen. Klarer det det så er det ikke nakkestivt. Når et barn er nakkestivt er det derimot vanskelig å skape interesse for de raslende nøklene så det legen gjør da er å løfte på hodet til det liggende barnet og kjenne på motstanden, men dette er vanskelig for en forelder å vurdere med mindre han/hun har pleid å gjøre dette regelmessig mens barnet er friskt. Det hender at det eneste tegnet på at nakken er stiv at barnet trekker bena til seg når undersøkeren løfter på hodet/bøyer nakken til barnet. Dette er også et tegn på nakkestivhet. Men sannsynligvis må et barn som ikke fatter interesse for de raslende nøklene og som ellers virker sykt oppfattes som alvorlig sykt uansett. Stiv nakke oppstår ved sykdom i sentralnervesystemet og det oppstår samtidig med blant annet ryggstivhet og overømfintlighet for lys. Dette er symptomer som også ses ved mindre alvorlige virussykdommer, slik at man ikke behøver å bli skremt av litt stivhet i seg selv dersom barnet ikke utviser andre alarmsymptomer. Et barn som ligger sammenkrøket (dette gir mindre strekk på ryggmargen og er et tegn på ryggstivhet), ønsker å ha det mørkt eller å ligge under dynen, er uinteressert, slapp og nakkestiv, samt kraftløs i gråt eller mangler gråt er alvorlig sykt og må til lege straks.
  • Svak gråt: Barnegråt som følge av vanlig forkjølelse eller annen ufarlig sykdom er redusert i styrke, men ved alvorlig sykdom er det ikke sikkert barnet orker å gråte i det hele tatt, men heller bare stønner, sutrer og blir irritert for det minste. Dersom gråten har en høyere tone (frekvens) enn tidligere og samtidig er svak kan dette også være tegn på at gråtekraften er redusert. Det krever mindre energi å gråte med en høyfrekvent tone (lysere lyd).
  • Feber: Jo yngre barnet er desto lettere får det feber. Feber som stiger raskt kan gi feberkramper. Barn med kjent tendens for å få feberkramper skal man ha lavere terskel for å gi febernedsettende til, ellers behøver man ikke å gi febernedsettende bare for feberens skyld, men heller når man mistenker at barnet har ubehag av feberen. Feber i seg selv er altså ikke noe alarmsymptom, men dersom den overstiger 39.5 grader (målt i endetarmen) så skal man stå opp minst én gang i løpet av natten for å se hvordan det går med barnet. Da skal det vekkes for å se om man får kontakt med det og det skal ses etter utslett. Kombinasjonen blekhet og feber hos barn krever ekstra oppmerksomhet og lavere terskel for legekontakt. Barn med høy feber og som ikke kvikner til på febernedsettende bør også tilses av lege.
  • Kontinuerlig hyling: Hyling eller konstant skriking og et ønske om å ligge komplett i ro med bena dratt oppunder seg kan være tegn på magesmerter, men kan også være signaler om ørebetennelse, urinveisinfeksjon eller til og med hjernehinnebetennelse. Magesmerter hos barn må derfor utredes nokså bredt. Dette betyr at man gjerne tar noen prøver eller undersøkelser ekstra. Selv barn som kan kommunisere angir smertene til navlen nesten uansett hvor i magen smertene sitter, slik at også hos dem er det viktig å tenke bredt. Kolikk gir samme og like sterke symptomer og avsløres gjerne ikke før andre tilstander er utelukket og ved at man ser at smertene stadig returnerer.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon