Alkoholmarkører: Testene fastlegen tar for å avsløre alkoholmisbruk

Sist endret: 25.09.2018




Med dagens tester kan man avdekke en persons alkoholinntak etter allerede 2-3 øl eller et glass vin etter 24 timer. Det stilles forskjellig krav til graden av avhold. Testing kan være aktuelt i førerkorsaker, barnevernssaker eller for å avklare årsaken til sykdom i f eks bukspyttkjertel eller lever.

Alkoholmarkører

Markører som øker ved alkoholforårsaket organskade indikerer et mulig stort, eller langvarig alkoholinntak siden det kan gi økning i verdien til disse markørene. Disse kalles indirekte alkoholmarkører siden de påviser en følge av alkoholinntaket og ikke påviser alkoholen i seg selv. De er ikke noe bevis på at man ha drukket mye alkohol siden det også er mange andre ting som også kan gi økning i disse verdiene.

  • Indirekte alkoholmarkører (stigning som følge av sykdom i organet og som kan skyldes overstadig alkoholinntak):
    • ASAT, ALAT (leverprøver). Kalles også skademarkører.
    • Gamma-GT (gallegangsprøve)
    • MCV (størrelsen på de røde blodlegemene)
    • CDT (karbohydratfattig transferrin). Siden andre årsaker til leverskade også påvirker CDT er ikke denne markøren god for dem med leverskade.
  • Direkte alkoholmarkører (her påvises alkoholen i seg selv eller dens nedbrytningsprodukter):
    • Peth (alkohol bundet til de røde blodlegemenes cellemembraner; blodprøve)
    • EtG/EtS (nedbrytningsprodukter av alkohol; påvises i urinen, eventuelt i blodet (kortere påvisningstid))

Det kreves et visst inntak av alkohol over tid for at alkoholmarkørene skal stige. Da alkohol inntas i forskjellige former er det vanlig å angi inntaket som gram rent alkohol. Det kreves inntak av mer enn 40 gram rent alkohol over oppimot et par uker før CDT og PEth øker. Én alkoholenhet er cirka 13 gram rent alkohol.

En alkoholenhet (13 gram ren alkohol):

  • 33 cl øl på 4,5 %
  • 12,5 cl vin på 12 %
  • 7 cl hetvin på 20 %
  • 4 cl brennevin på 40 %

Dvs, f eks 3-4 øl på 33 cl eller 3-4 glass med 4 cl brennevin over 2 uker er nok inntak til å gi økning av CDT. Det som er vanskelig med CDT, derimot, er at noen har litt forhøyet CDT i utgangspunktet og kan derfor uskyldig anklages for forhøyet/usunt inntak når CDT bare er lett forhøyet, dvs 1,7 eller høyere. Peth er derfor en bedre markør. Den er 0 hos de uten alkoholinntak og det er dessuten kun alkohol som gir økning i verdien. Den øker altså ikke ved leverskade slik CDT gjør.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Som nevnt krever både CDT og Peth at man inntar 40 gram rent alkohol, dvs f eks 3-4 øl daglig i minst 2 uker før det vises på prøvene. Tiden før dette må man derfor ta urinprøvene EtS og/eller EtG for å kunne påvise alkoholinntak, men i de fleste tilfellene hvor det er aktuelt å måle alkoholinntak så har jo vedkommende allerede inntatt alkohol over lang tid og PEth er tilstrekkelig. Det er først og fremst om man mistenker uavtalt alkoholbruk hos en person med sjeldne (månedlig) PEth-kontrollering, hos dem man ønsker totalavhold eller hos dem man forsøker å finne null-verdien på CDT at det er aktuelt å måle EtS og/eller EtG i tillegg.

Indikasjoner

Når er det aktuelt å måle om en person har inntatt mye alkohol over tid?

  • Førerkortsaker
  • Barnevernssaker
  • Utredning av årsaken til sykdom
    • bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt)
    • kramperAlkoholtest
    • magebetennelser (gastritt)
    • psykiatri
    • leversykdom
    • blodtrykkssykdom som ikke responderer normalt på behandling

PEth referanseområder

Påviser alkoholen i seg selv (direkte markør). Det er kun alkohol som gir økning i Peth.

  • Under 0.03 umol/L: Avhold, eventuelt at man bare har drukket litt i ny og ne de siste 2-6 ukene. Verdien utelukker ikke at det kan ha blitt inntatt større mengder for kort tid siden. For å påvise det må det i så fall tas EtS/EtG.
  • 0.03-0.30 umol/L: Alkohol er inntatt med sikkerhet. Moderat forbruk, men verdier oppimot 0.30 utelukker ikke at det kan forekomme skadelig forbruk. Fastlegen vil typisk kunne foreta stikkprøver med EtS/EtG ved slike utslag og/eller øke hyppigheten av PEth-målingene for å avklare om verdien skyldtes et nylig, moderat inntak eller større inntak over tid.
  • Over 0.30 umol/L: Overforbruk, dvs det som betraktes som skadelig inntaksmengde.
  • Feilkilde: Dersom alkohol er inntatt så nylig at alkoholen fortsatt finnes i blodet (vedkommende har promille) så kan den alkoholen som er i blodet og tappes i blodprøveglasset fortsette å binde seg til de røde blodcellenes cellemembraner under oppbevaringen og gi inntrykk av at større mengder alkohol er inntatt de siste ukene enn det som er tilfellet (falskt økt Peth). Man bør ta blodprøve for påvisning av selve alkoholen (etanol) for å få klarhet i dette.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

CDT referanseområder

CDT betyr karbohydratfattig transferrin (Carbohydrate Deficient Transferrin). Når alkohol inntas hemmes karbohydratpåkoblingen (salinsyrer) på transferrin. Det er disse karbohydratfattige transferrinvariantene som er proporsjonale med mengden inntatt alkohol og måles som prosent av den totale mengden med transferrin. Ulike laboratorier ha rulike referanseområder fordi de kan bruke ulike måter å måle CDT på, men likt for dem alle er at det er en grenseverdi hvor de utgir svar som alkoholinntak siste 2-4 uker ikke påvist, samt et gråsoneintervall når verdien er høyere enn ikke-påvist grensen, men lavere enn "sikkert" påvist. Problemet med CDT er at noen pasienter normalt har litt forhøyet CDT selv om de ikke har inntatt alkohol. Et annet problem er at leverskader kan gi forhøyet CDT, og mange alkoholikere har jo nettopp leverskade. Laboratoriet kan fange opp disse pasientene ("2,3-sialoblokk") og kan varsle legen om at de må måle PEth i stedet for CDT. Også andre tilstander gjør metoden uegnet pga de gir falskt forhøyede verider. Det være seg graviditet og jernmangel, to svært vanlige "tilstander", samt et syndrom som kalles CDG (karbohydratfattig glykoproteinsyndrom).

Det tar fire uker før CDT blir normal igjen etter inntaksstopp av alkohol. Den CDT-verdien man måler da er pasientens nullverdi. Det er ikke slik at man tar denne verdien til fratrekk i svaret, men heller så sier man at økninger i CDT-verdien på 30% eller mer betyr at personen har inntatt alkohol igjen. Det er viktig å kontrollere avholdet disse fire ukene ved hjelp av EtS/EtG. Hvis ikke vil det måles en falskt høy "null-verdi", dersom det inntas en del alkohol disse ukene, noe som medfører at personen kan innta alkohol under senere måleperioden uten at det oppdages.

EtS og EtG

EtS/EtG påviser alkoholinntak på så lite som 3 enheter det siste døgnet på folk som veier lite og opptil 5 døgn ved større inntaksmengder (se lenger ned). Tester man disse 1-3 ganger i uken oppdager man inntak i perioden frem til man kan stole på CDT eller PEth. De legekontorene som benytter seg av CDT ta EtS og EtG i fire uker før de kan stole på en forhøyet CDT, og CDT-en de da måler blir pasientens lavest mulige CDT-verdi. Økning på 30% eller mer i verdi betyr at prøven er positiv, dvs at et stort alkoholinntak er inntatt eller mengder på minst 40 gram rent alkohol er inntatt over minst et par uker.

Når man måler EtG og EtS bør man samtidig måle bakterier og sukker i urinen med tanke på diverse feilkilder. Har man både sukker i urinen og infeksjon i urinveiene kan man få falskt positivt utslag på EtG, men da skal EtS samtidig forsvinne fordi den brytes ned av bakterier. Noen kost- og hygieneprodukter kan også gi falske positive utslag på både EtG og EtS.

Påvisningsgrenser: Ved disse grensene kan man ikke skylde på inntak av konfekt eller munnskyllevann eller tilsvarende siden det gir utslag lavere enn påvisningsgrensen så lenge prøven ikke tas før det har gått 24 timer etter inntaket

  • EtS ( etylsulfat): 0,2 mg/L
  • EtG (etylglukoronid): 0,5 mg/L

EtG/EtS kan også påvises i blod, men siden det holder seg lenger målbart i urinen benyttes som regel urinprøve.

Vekten har betydning for omsetningen av alkohol i kroppen. Man kn påvise EtS/EtG i opptil 24 timer dersom inntaket har vært 0,25 gram rent alkohol/kg, dvs. ca. 1,5 alkoholenheter (f eks 4-5 øl) ved 70 kg, opptil 48 timer ved inntak av 0,50 gram rent alkohol/kg, dvs. ca. 2-3 enheter for en person på 70 kg og opptil 5 døgn etter stort inntak av alkohol, dvs. mer enn 4 enheter/dag ved 70 kg.

Problemstillinger

Oppdages drikking i testperioden?

Mange som er i et alkoholovervåkningsprogram spør seg naturligvis om de kan innta et glass i forbindelse med en spesiell begivenhet, og om dette oppdages og ødelegger hele den jobben de har lagt ned i f eks førerkortsaken. Som nevnt, dersom det er lang tid man har inntatt alkohol kreves det inntak av 40 gram rent alkohol over et par uker før det synes på PEth/CDT, men fastlegen kan tenkes å ta stikkprøver med EtS/EtG, noe som vil påvise slike sporadiske inntak. Det er anbefalt å dokumentere totalavhold på følgende vis: Blodprøven Peth ukentlig pluss EtS/EtG i urin 1-2 ganger i uken i tillegg.  Men etter å ha tatt prøver en måneds tid vil ukentlige Peth avsløre de fleste inntak. PEth er bedre enn CDT til å oppdage inntak, spesielt lave mengder inntak. Ved prøvetaking annenhver uke vil enkelte inntak kunne passere under radaren og EtS/EtG bør tas i tillegg dersom det er totalt avhold man skal dokumentere.

Hvor strengt kontrolleres man i førerkortsaker?

Man mister lappen for gruppe 1 (personbil) i seks måneder dersom man stanses i kontroll og tester positivt på alkohol, eller om man legges inn i avrusningsinstitusjon. For gruppe 2 og 3 mister man den i et år. Kravet for alle førerkortgrupper er at det skal tas månedlige prøver med PEth, eventuelt at man benytter CDT etter først å ha funnet "null"-verdien ved hjelp av EtS/EtG (se over). Etter seks måneder med helt rene, månedlige prøver (både PEth/CDT og skademarkørene ASAT, ALAT, MCV) får man lappen for ett år av gangen, i 3 år. I motsetning til de første seks månedene hvor man må vise total avhold må man bare vise at man klarer å ha et kontrollert forbruk av alkohol i de neste 3 årene, og testene skal da foretas minst kvartalsvis.  Kontrollert forbruk vil si normalt forbruk, dvs PEth må være under 0,3 og CDT skal ikke vise stigninger på mer enn 30% fra "null"-verdien. I tillegg skal ikke skademarkørene øke som tegn på stort eller langvarig inntak. Dersom man også ved disse kvartalsvise prøvene viser kontrollert forbruk får man i neste omgang lappen i 5 år før man får den tilbake livslangt.

LES OGSÅ: Førerkort: Avhengighetsskapende og sløvende medisiner

Kan man se hvor mye eller hvor lenge man har drukket?

Ett enkelt PEth-utslag kan ikke skille mellom nylig stort akutt-inntak og større inntak over tid, men ved å studere flere verdier over tid og sikre avhold i mellomtiden med EtG og EtS kan man få et inntrykk av om det dreide seg om et enkeltstående stort inntak eller mer langvarig inntak.

Avrusningsinstitusjonen tok fra meg lappen

Flere opplever å bli rapportert til fylkesmannen for inndragelse av sitt sertifikat når de frivillig legger seg inn på en avrusningsinstitusjon og føler dette svært tungt og urettferdig, men etter hvert som man innser at man har en omgang med alkohol man ikke klarer å kontrollere synker forståelsen inn hos de fleste. Har man mistet sertifikatet tar det minst seks måneder med rene prøver for å få det tilbake.

Forfatter: Pål Branæs

Referanser:

  1. St. Olavs Hospital
  2. Tidsskrift for den norske legeforening: Nye markører for påvisning av alkoholbruk
  3. Universitetet i Nord-Norge

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon