ALL (akutt lymfoblastisk leukemi)

Sist endret: 10.02.2020




Leukemi (blodkreft) er en kreftsykdom mange kjenner til, og frykter, men hva er egentlig leukemi? Hva er symptomene? Hvordan vet man når dette bør mistenkes? Det finnes både akutt og kronisk leukemi, hva er forskjellen? Hvem får leukemi, hva skjer i kroppen, og hvor gode sjanser er det for å bli helt frisk fra en slik sykdom?

 

Om leukemi

Leukemi betyr blodkreft, som betyr at det har gått kreft i en av blodcellene. Vi har forskjellige typer blodceller, eller blodlegemer. Det er de hvite og røde blodlegemene, samt blodplatene. Disse utvikles fra såkalte stamceller. Stamcellene finner vi i kroppens lange rørknokler (ribbein, kragebein, armer og ben), i ryggraden og bekkenet, i den såkalte benmargen. At det går kreft i en celle betyr at de genene i cellen som styrer cellevekst og celledød har blitt påvirket. Dette fører til at cellen begynner å dele seg uten at den får signal om det, i tillegg til at den nekter å dø. Normalt får en celle signal om å dø når dens roller er utspilt.

Cellerekkene: Alle celletypene i blodbanen har den samme morcellen. Den kalles multipotent stamcelle. Multipotent betyr at den kan bli hvilken som helst celle i blodet. Det kan gå kreft i disse cellene og inndelingen er komplisert, kan gjøres på forskjellige vis og endrer seg stadig. Det er vesentlig å finne ut hvilken celle det har gått kreft i, og for å hjelpes med det har man mange moderne metoder, som for eksempel fargemetoder av cellene og dens innhold, og gjenkjenning av overflatemolekylene deres ved hjelp av for eksempel antistoffer med signalmolekyler. Det er noe avansert og ikke målet med denne artikkelen. behandlingsvalg og prognose er derimot avhengig av at diagnosen er korrekt.


Bildet: Inne i benmargen finnes stamcellene. Disse har potensiale til å bli enhver type celle i blodet. Desto mer utviklet cellen blir utover i rekkene, desto mindre multipotente blir de. Leukemi betyr at det går kreft, dvs oppstår ukontrollert vekst, samt redusert evne til celledød, i en av de hvite blodlegemene i benmargen (blodkreft). Hvite blodlegemer er inndelt i lymoide og myeloide celletyper. Som fremgår av skissen blir også de røde blodlegemene utviklet av myeloide forløpere, men regnes ikke som et hvitt blodlegeme, men et rødt blodlegeme. Siden det blir veldig mange av den cellen det går kreft i, blir det færre av alle de andre. Dette kan ses i benmargsprøve spesielt, men man kan få en klar mistanke om det også i en vanlig blodprøve. Spesielt ser man at antallet hvite blodlegemer øker, og de røde kan synke. Blodplatene også. Man kan altså bli anemisk pga lavt antall røde blodlegemer, og oppleve økt blødningstendens (pga lavt antall blodplater). Infeksjonstendensen øker pga unormalt antall eller funksjon av de hvite blodlegemene.

Generelt om ALL; akutt lymfoblastisk/lymfatisk leukemi

Det finnes både akutt og kronisk leukemi, og to hovedtyper av begge variantene. ALL er en av hovedtypene av den akutte sorten. Se egen artikkel for AML (akutt myelogen leukemi). ALL er en type blodkreft der én spesifikk variant hvite blodlegemer (lymfocytter) vokser uhemmet, og kommer over i blodbanen og beinmargen som umodne celler (lymfoblaster). Opphopningen av lymfoblaster i beinmargen og blodet fører til en rekke komplikasjoner:

  • Beinmargssvikt
  • Færre røde blodplater, som fører til økt fare for blødninger
  • Forminsket antall røde blodceller, som igjen fører til at du blir blodfattig (anemi)
  • De umodne cellene tar opp plassen til vanlige hvite blodlegemer, og fører til nedsatt immunforsvar 

Akutt lymfoblastisk leukemi forekommer hyppigst i aldersperioden 3-7 år (står for rundt 80 % av alle blodkreftvarianter i denne aldersgruppen), samt over 50-årsalderen (står for rundt 20 % av alle blodkreftvarianter i denne aldersgruppen). I de aller fleste tilfeller er det vanskelig å finne en årsakssammenheng til akutt leukemi.

Symptomer

Ofte er det slik at det er de ulike komplikasjonene som kommer relativt raskt til syne og avslører sykdommen. Dette kan være for eksempel en stor blødning, ulike symptomer på anemi som blekhet, slapphet, svimmelhet, kortpustethet mv., evt. en infeksjon. Dette vil kunne påvises av fastlege ved en sammenkobling av symptomer, samt deretter en blodprøve.  

Leukemisymptomene er en følge av at det blir for mange av de cellene det går kreft i og at disse dessuten ikke vil fungere skikkelig, samt for få av de cellene som blir fortrengt eller ikke får næring nok, rettere sagt.


 

Behandling

Hensikten med behandling av ALL er enten å helbrede eller forebygge.  Akutt lymfoblastisk leukemi behandles med flere forskjellige cellegiftkurer. Til å begynne med (induksjonsfasen) brukes større doser cellegift for raskt å slå ut de ondartede cellene – men dette vil også drepe mange av de friske cellene i beinmargen. I en slik periode er det ytterst viktig at pasienten får beskyttelse og forebyggende behandling da han/hun vil være meget utsatt for smitte på grunn av sterkt redusert immunforsvar. Det gis derfor antibiotika, samt blodoverføring for å tilføre viktige bestanddeler til blodet frem til beinmargen kan gjenoppta sin egen blodcelleproduksjon.  

Deretter gis det flere vedlikeholdskurer med cellegift periodevis over 2-3 år (konsolideringsfase) med det til hensikt å sørge for at sykdommen ikke blusser opp igjen (opprettholdelse av full remisjon). 

I de tilfellene pasientene får tilbakefall av leukemien kan det være aktuelt med en ny runde cellegift, alternativt en ryggmargstransplantasjon fra enten familiemedlem eller matchende donor.

Prognose

Prognosen avhenger av flere faktorer, blant annet alder og korrekt diagnostisering og klassifisering av leukemien.

Det er gode prognoser ved akutt lymfoblastisk leukemi, spesielt hos barn. Så mange som 90 % av barn som rammes av denne sykdommen vil oppleve full remisjon, mens det for voksne er noe lavere tall. Flertallet har gode utsikter til å bli friske. Eldre over 70 % har lavere helbredelsesprosent, helt ned mot 5 %.

Dessverre er det slik at mange pasienter som utsettes for tøffe cellegiftkurer (og stråling) i ettertid vil kunne oppleve en fysisk utmattelsestilstand kalt fatigue. Dette er det ingen klar behandling for, men alt tyder på at individuelt tilpasset trening har god effekt. En annen komplikasjon fra en slik behandling er psykiske plager som depresjon og angst. Dette bør man også være oppmerksom på slik at det kan behandles og følges nøye opp i ettertid

Forfatter: Cesilie Gran Hammer
Godkjenning og medforfatter medisinsk redaktør Pål Branæs

Kilder: www.nhi.no, www.snl.no, www.lvh.no, Sykdom og behandling av Stein Ørn, Johnny Mjell og Edvin Bach-Gansmo (red). 


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon