Allergi: Bjørkepollen og andre trepollenallergier

Sist endret: 28.12.2017




Mange er bekjent med begrepet pollenallergi. Det betyr at en allergiker reagerer med det vi kaller for høysnue: Rennende og kløende øyne og nese, kløe i svelg/gane, nysing og tretthet når det er pollen fra trær, gress eller ugress, husstøvmidd, eventuelt muggsopp i luften. En pollenallergiker kan i tillegg reagere på flere matvarer når pollenallergien først har startet, men ikke før. Dette kalles kryssallergi. Kryssallergier er n e s t e n aldri farlige. Heller ikke mot nøtter, men mange opplever det som ubehagelig, spesielt om de tror det er farlig. Mange har blitt feildiagnostisert med alvorlig nøtteallergi når man egentlig bare lider av ufarlig kryssallergi med bjørkepollen.


Allergi

For å forstå denne artikkelen fullt ut bør man og lese:


  • Allergi: Generell artikkel om allergi
  • Allergene molekylære komponenter: Artikkel som beskriver at alle allergenene, altså det vi er allergisk mot, nøtt eller pollen til eksempel, ikke bare består av ett allergen, men flere. Vi kaller de for allergene komponenter. Noen av de allergene komponentene medfører alvorlig allergi (anafylaksi) dersom en som er allergisk mot komponenten inntar den, mens andre komponenter er helt ufarlige. 
    Det er ofte viktig å finne ut om blodprøven slo ut på grun av en ufarlig eller farlig allergen komponent. Det er helt nytt at vi kan finne ut av dette. Før slo blodprøven bare ut på nøtt, men idag kan vi analysere videre og altså finne ut hvilken av komponentene som gjorde at det slo ut på nøtteallergiblodprøven; Var det bare pga den allergene komponenten vi kryssreagerer på fordi vi har blitt bjørkepollenallergiker, eller var det pga en alvorlig komponent som kan ta livet av oss?

Symptomer

Rennende øyne og nese. Kløe i øyne, nese og luftveier. Astmatikere kan oppleve forverring av astmaen, spesielt om de ikke klarer å unngå tett nese. Tett nese fører til at man ikke puster med nesen, men heller med åpen munn. Neseslimhinnen får derfor ikke fanget pollenet i slimet sitt og mye mer pollen ankommer nedre luftveier og trigger astmaen.

På grunn av tretthet kan man oppleve konsentrasjonsvansker og mange trenger dokumentasjon av sin fastlege på sin astma for å få forlenget tid på eksamen.

Forekomst

Omtrent 1 av 5 i Norge har pollenallergi.
Det er ikke vanlig blant de yngste, men fra 5-års alder øker forekomsten betraktelig.
De fleste astmatikere har pollenallergi, men de fleste pollenallergikere har ikke astma.

Pollenspredning

Trær blir kjønnsmodne i alderen 4-20 år. Jo eldre de blir, desto senere blir de kjønnsmodne. Løvtrærne, som vi her skal ta for oss, har med unntak av selje både hunnblomster og hannblomster på samme tre. Hannblomstene slipper pollen fra rakler, mens hunnblomstene utvikler et sete (hunnblomst/skudd) hvor egget er plassert og hvor pollenet kan tas imot og forenes med egget. Pollenet modnes og slippes før hunnblomsten på det samme treet er klart modnet for mottak slik at befruktning (bestøvning) fra samme tre unngås (innavlsproblematikk).
Befruktningen skaper ett eller flere frø som kan spres med vinden eller omgis av en frukt som spises av et dyr som senere kvitterer ut frøet med avføringen. Eventuelt danner treet heller en nøtt. Frøet sitter da gjerne i ene enden av nøtten og trenger nøtten som oppstartsnæring etter et par års lagring i jorden, når den skal spire. Nøttefrø sprer seg ikke ved å bli spist, men ved at det blir lagret i jorden av f eks ekorn, og deretter glemt.

Pollen kan spres med vind, insekter (som ofte holder seg til bare én art) eller brann. Spredningen avhenger av temperatur/oppdrift, vind, fuktighet (pollentyngde), høyden fra der pollenet slippes (høye trær sprer lenger enn gress), tid på døgnet og sveveegenskapene til pollenet. Allergiplager blir derfor mer uttalte desto mer forholdene ligger til rette for pollenspredning.
Tørre, varme dager med god oppdrift og litt vind gir store plager, spesielt om pollenallergien er rettet mot høye tresorter, siden disse sprer pollen over ekstreme avstander i forhold til f eks burotvillgress som kun sprer pollen omkring seg de nærmeste hundre meterne. Burot-luking i området hvor en bor er derfor en effektiv måte å bekjempe burotallergi på. Mens det ikke hjelper å hugge bjørkerærne i området. Pollen kan spre seg over landegrensene!

Derfor har pollenallergikeren det best på fjellet i sommerferien

Varme, tørre dager med god oppdrift i luften hvor du ser måker og hauk skru seg i sirkler oppover i luften uten å bruke vingene er gode pollenspredningsdager, spesielt om det er haugskyer/sommerskyer og ikke helt blått. Er det helt blått betyr det at det er høytrykk og at det derfor ligger et luftlag i høyden og trykker mot bakken. På grunn av dette trykket klarer ikke fuktighet fra bakken som fordamper å nå helt opp til den høyden i atmosfæren hvor den kondenserer til en sky. Samme skjer følgelig med pollen på slike høytrykksdager. Det kommer ikke så høyt og får da heller ikke spredd seg over så store avstander. I det minste ikke før langt ut på ettermiddag/kveld når solen har klart å varme opp luftlaget tilstrekkelig til at det løfter. Slike dager kjennetegnes av uklarhet i luften pga at forurensning og støv konsentreres til bakkenære områder. Står man på en høyde kan man se det er et "smog"-lag i lavlandet og disig i horisonten. Over er himmelen helt blå. Over dette smoglaget er det lite pollen tidlig på dagtid pga det ligger trykket mot bakken med støv og forurensning av høytrykket oppå. Mange pollenallergikere har funnet ut at sommerferien med fordel kan legges til høyfjellet slik at de mye av tiden er over pollenet. I hvert fall på høytrykksdager, dvs helt blå dager uten skyer. Pollenet kommer seg like høyt som skyene, så er det skyer over hodet på en så er det også pollen i området.

Derfor har pollenallergikeren det best ved kysten i sommerferien

Andre pollenallergikere har funnet ut at sommerferien best legges til kysten. Når solen steiker på landjorden i innlandet stiger den oppvarmede luften opp fra bakken. Det blir "lufttomt" mot bakken og denne luften erstattes fra havet. På varme dager vil det derfor strømme en jevn bris fra havet og inn mot land for å erstatte den luften som hele tiden stiger opp fra bakken. Denne konstante brisen kalles solgangsbris eller pålandsvind og sørger for å blåse alt pollen fra kysten innover i landet. Holder man derfor til helt ute på kysten er det så godt som pollenfritt når solgangsbrisen står på.

Et annet område man kan gjøre pollenfritt er baderommet. Kle av alle klærne (som er fulle av pollen) og legg de på utsiden av badeværelset. Gå inn, lukk døren og sett dusjen på varmt og damp ned rommet. Pollenet i rommet blir tungt og faller til gulvet. Vask hår og hud. Etter en halvtimes tid vil pollensymptomene bedres og man kan dryppe og spraye seg med allergimedisin tilbake til normalen igjen.

Viktige pollenallergener

Allergen er det man reagerer allergisk på i pollenet. Et pollen består av flere allergener. Vi kaller de enkelte allergenene hele pollenallergenet er bygget opp av for allergene komponenter.

Allergene komponenter

ILLUSTRASJONEN: Når man tar blodprøve for å sjekke om man har allergi tar man først og tester om det er antistoffer i blodet mot hele allergenet (ekstraktet). Man lager altså en saus, eller et ekstrakt som det heter, av hele pollenet, med alle dets allergene komponenter og sjekker om det blir utslag. Blir det dét vet vi at det er noe i bjørkepollenet blodet til pasienten har antistoffer mot, men vi vet ikke om det er mot en av komponentene som kan gi allergi (høysnue). Dette er måten vi har kunnet teste på frem til i disse tider. Kun mot hele allergenkilden (ekstraktet). Akkurat når det gjelder bjørk er det kanskje ikke så ofte behov for å vite hvilken av komponentene som forårsaker utslaget på ekstraktprøven, mens ved nøtter og soya til eksempel kan det være veldig viktig, for å skille mellom kryssallergier og virkelige allergier (som er potensielt dødelige).
Dersom en person på østlandet har allergisymptomer i april-mai og blodprøven slår ut på bjørke-ekstraktet og vedkommende har effekt av allergimedisin er det ikke spesielt nyttig å analysere videre for å finne ut hvilken av komponentene som var årsaken til at ekstraktprøven slo ut.
Litt avansert: Nesten alle som har en bjørkepollenallergi reagerer på den allergene komponenten som heter Bet v 1. Man ser ikke det på den første og orienterende ekstraktprøven, men virker ikke allergimedisinen og det kan bli aktuelt med allergivaksinering er det nyttig å få bekreftet at det faktisk var Bet v 1 og ikke en annen komponent som slo ut. Bet v 2 og -4 gjør at ekstraktprøven slår ut på bjørk, men gir ikke allergisymptomer. Da er det ikke rart allergimedisinen ikke virker heller. Man har tatt feil med andre ord. Det må være noe annet som er forklaringen på symptomene. Det er de som er Bet v 1 positive (ses på utvidet testing med allergene molekylære komponenter) som har effekt av vaksinering. Bet v 1 er et såkalt PR-10 protein, og holder du deg fast litt til skal du få vite hvorfor vi forsøker å imponere deg med slike navn. Det er fordi peanøtter, soya  og hassel blant annet også har PR-10 proteiner i seg, men de heter ikke Bet v 1 da. Da heter den f eks Ara h 8 for peanøtt sitt vedkommende. Når en pasient først har begynt å danne antistoffer (IgE) mot PR-10 i bjørk så vil flesteparten også gjenkjenne PR-10 i de nevnte matvarene og reagere ved inntak av disse, men bare lokalt i munnhule, svelg og øvre luftveier (oralt allergisyndrom). Det er viktig å avdekke dette så man ikke får feilaktig stempel som alvorlig nøtteallergiker og tar unødvendige restriksjoner, opplever unødvendig frykt, søker lege og setter adrenalinsprøyter helt unødvendig. Mer om dette nedenfor.


Planter og trær deles inn i Orden-Familie-Art. Litt kjennskap til dette kan gjøre det enklere å forstå seg på kryssreaksjoner, dvs hvorfor en som reagerer på bjørk også har lett for å kunne reagere på f.eks. or og hassel, noe som kan forlenge pollensesongen betraktelig. 

Jo nærmere beslektet, jo mer liknende allergener har de. Man kan derfor nøye seg med å teste for bjørk om man lurer på om man er allergisk for noe i Bøkeordenen (se under). Bjørkepollenet inneholder en allergen komponent som er å finne i pollenet til alle de andre artene i Bøkeordenen (det kalles Bet v 1 og er et såkalt PR-10 molekyl). Som regel trenger vi ikke teste på komponentene (i første omgang), men tester vanligvis kun på hele pollenet (ekstrakt/saus laget av hele pollenet).

Artikkelen fortsetter etter annonsen

De viktigste trepollenallergiene i Norge er mot Or, hassel og bjørk. Alle tilhører ikke bare samme orden, men og samme familie, slik at pollenallergenene er veldig like og da klarer heller ikke IgE-antistoffene til allergikeren å skille dem, men vil reagere mot alle. Med andre ord er det stor grad av kryssreaksjon mellom or, hassel og bjørk. I tillegg vil en som har utviklet bjørkepollenallergien veldig ofte og begynne å reagere mot PR-10 i matvarer som peanøtter, hasselnøtter, soya, mandel, valnøtt, eple, gulrøtter…ja, alt som har PR-10 proteinet i seg. Grunnen til at trær, frukt, grønnsaker og nøtter har dette proteinet er fordi det hjelper til i kampen mot sykdommer/mikrober.

En peson som reagerer med høysnue i den perioden bjørka slipper pollenet, som slår ut på bjørke-ekstrakt og som har effekt av allergimedisin er ferdig utredet. Dersom det slår ut på blodprøven, men vedkommende har ikke effekt av helt korrekt allergimedisin (forsøk flere typer) selv om den er tatt helt etter boken (mange svikter her!) bør vurderes for videre utredning med komponenter, spesielt dersom han/hun reagerer ved inntak av nøtter/frukt/grønt med lokale munnhulesymptomer (oralt allergisyndrom), siden dette styrker mistanken om at det faktisk er den allergisymptom-forårsakende komponenten Bet v 1 (PR-10) som er årsaken til plagene og kryssreaksjonene. Dersom det slår ut på bjørk uten at man opplever kryssreaksjoner er det lov å mistenke at ekstraktutslaget skyldtes Bet v 2 eller -4, men det er ikke så vanlig her oppe i nord. De få som faktisk har IgE-antistoffer mot en eller begge disse vil ikke ha allergisymptomer (så man kan jo lure på hvorfor prøven ble tatt), og skal heller ikke allergivaksineres eller behandles på annen måte, men ekstraktprøven slår ut ut som nevnt, og siden Bet v 2 (et såkalt profilin) og -4 (polkalsin) er en type proteiner som finnes i svært mange planter og matvarer vil nesten alle allergitestene på disse også slå ut! Men man vil ikke utvikle allergi mot dem (med sjeldne unntak av profiiner). Husk også at utslag på en blodprøve ikke betyr annet enn at man lager IgE-antistoffer mot det det slår ut på (det heter å bli sensibilisert). Det er først når man får symptomer i tillegg at det kalles allergi.

Fagalesordenen (bøkeordenen)

Den allergene komponenten som kalles PR-10 (patogenese-relatert protein 10) finnes i alle pollen i Bøkeordenen samt i flere matvarer. Det er et protein som er viktig i forsvaret mot mikrobeangrep. Tester man positivt på denne komponenten i en allergiprøve så vil man for det første kunne reagere på pollen fra trær i Fagalesordenen (høysnue), men da PR-10 molekyler også finnes i peanøtter og hasselnøttter, antakelig også i mandel-og valnøtt så vil en som har utviklet allergi mot trær i Fagalesordenen (oftest bjørk) også kunne reagere med såkalt oralt allergisyndrom (kløe og lettere hevelse i munn og svelg) når de spiser slike nøtter.

Det er ikke alltid nødvendig å teste for den allergene komponenten PR-10. Vanligvis tester man bare på en saus/ekstrakt av hele bjørkepollenet med alle de allergene komponentene det er satt sammen av. Det er først og fremst for å finne ut av kryssallergier eller som ledd i utredning før eventuell allergivaksinering det er nødvendig. Det gjelder å vaksinere mot akkurat de allergene komponentene man er sensibilisert mot. Vellykket allergivakinering kan og hjelpe mot kryssallergiplagene (oralt allergisyndrom).

Den allergene komponenten PR-10 heter forskjellig for forskjellige arter. I bjørkepollen kalles den Bet v 1, i or-pollen Aln g 1, Cas  s 1 i kastanjepollen, Fag s 1 for bøkepollen, Que 1 a for eikepollen og Cor a 1 i hasselpollen. Hasseltreet har og nøtter som vi vet, og også hasselnøtten har PR-10 og der kalles det og Cor a 1. Når vi først er inne på matvarer kan vi like gjerne, for oversiktens skyld, ta med at PR-10-komponenten (oftere kalt Bet v 1 – homologen) i peanøtt heter Ara h 8. I mandel og valnøtt tror vi og det eksisterer PR-10 komponenter, men de er ikke funnet og fremstillet ennå. I Soya finnes den også, og kalles Gly m 4. I eple Mal d 1. Etc. Det er laboratorielegene, barnelegene, allergologene og andre utredere som må ha best kjennskap til disse detaljene.

Bjørk (bjørkefamilien/Betulaceae): Vi har tre bjørkearter. Dvergbjørk, hengebjørk og vanlig bjørk. Navnene sier nok om utseendet. Som kalenderen under viser sprer bjørka sitt pollen fra april-juni, avhengig av hvor i landet man befinner seg. Bjørkepollen kan spre seg over enorme områder, og kan stamme fra både Finland og Russland. Sørover i europa er ikke bjørkepollenallergi så vanlig.

Bjørkepollen inneholder en allergen komponent som kalles PR-10, et molekyl som hjelper pollenet i kampen mot mikrober. Så godt som alle som har bjørkepollenallergi (dvs utslag på blodprøve pluss symptomer) danner antistoffer mot PR-10-delen av bjørkepollenallergenet. PR-10 finnes også i andre tresorters pollen i samme familie, dvs or-pollen og hasselpollen, og det finnes i peanøtter, hasselnøtter og sannsynligvis også mandel og valnøtt, samt i gulrøtter og stenfrukter (eple, fersken, kirsebær, pære, aprikos, blåbær). Derfor kan bjørkepollenallergikerne reagere med munnhule- og øvre luftveissymptomer når de spiser dette rått (i kaker, eller kokt/stekt tolereres det pga PR-10 tåler ikke oppheting) eller med høysnue når de inhalerer eller får i øynene pollen fra or og hassel. Dette kalles kryssallergi. Det er ikke alltid kryssallergier gir symptomer, men kun utslag på blodprøver. Dette må erfaring avsløre (Vær oppmerksom på at profiliner og polkalsiner, dvs Bet v 2 og -4 ikke gir kryssallergier, kun utslag på blodprøven for bjørk og masse frukt og grønt for øvrig).

Det er spesielt viktig å finne ut om reaksjon og blodprøveutslag på nøtter skyldes kryssreaksjon pga PR-10 fellesskapet eller om nøttereaksjonen og blodprøveutslaget skyldes at allergikeren har antistoffer mot nøtteallergener kjent for å gi alvolig reaksjon (anafylaksi). Peanøtter, hasselnøtter og soya har og andre allergene komponenter enn PR-10 i seg. Disse kalles lagringsproteiner og kan gi livstruende reaksjoner om en som danner IgE-antistoffer mot dem får det i seg. Man kan ikke skille mellom dette ved bare å ta ekstraktprøver. Man må utrede videre med komponenter. Dersom den videre utredningen viser at det kun slår ut på PR-10 komponenten (f eks Ara h 8, Cor a 1 eller Gly m 4) og ikke lagringsproteinene er det snakk om ufarlig kryssreaksjon i form av oralt allergisyndrom og det er opp til pasienten om han/hun ønsker å utsette seg for ubehaget eller ikke. Det kan være plagsomt for noen, men vet man hva det er snakk om (kryssreaksjon) så blir symptomene gjerne mindre uttalt kun med viten om det. Får man i seg store mengder PR-10 på kort tid og kanskje i tillegg drikker alkohol, trener eller tar betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) så kan man reagere alvorlig på kryssreaksjon også, men det er svært sjelden.

Når blodprøven slår ut på "alt"

Bjørkepollenallergenet inneholder som nevnt og andre allergene molekylære komponenter. De kalles Bet v 2,- 3, -4, – og -7. Enkelte av disse er allergener som finnes i alle planter og trær og kalles polkalsiner (Bet v 4) og profiliner (Bet v 2). Det er ikke så vanlig at vi her i nord danner antistoffer mot disse, men gjør man det så betyr det at blodprøvene vil slå ut på alle planter og trær siden alle har profiliner og mange polkalsiner i seg. Da blir det vanskelig å tolke blodprøveutslaget siden blodprøven vil slå ut på "alt". 5-10 % av bjørkepollenallergikerne danner og antistoffer mot polkalsiner og ca 10-20 % av dem mot profiliner her i nord, mens andelen er større sørover på kloden.

Er man i tvil om blodprøven slår ut pga panallergen (allergener som finnes i "alt", dvs profiliner og polkalsiner) eller PR-10 så kan man teste pasientblodet om det har antistoffer mot panallergen. Fastlegen kan ringe laboratorielegen for dette, eller laboratorielegen forstår det selv og utvider selv med flere tester. Det testes da mot profiliner fra bjørk (Bet v 2) og/eller gress (Phl p 12) eller polkalsiner fra bjørk (rBet v 4) eller gress (Phl p 7). Slår det ut på dette tyder det på at pasienten har IgE mot profiliner eller polkalsiner (unntatt mot Sypress og Parietaria (mindre viktig i Norge) og at dette er forklaringen på hvorfor allergiprøvene slår ut på "alt".
De som har IgE mot panallergener viser seg ofte å ha flere egentlige allergier (i tillegg til kryssallerger). Dette kan gjøre at man trenger flere allergene komponenter i en eventuell allergivaksine.

Bjørkepollen har ingen alvorlige allergene komponenter i seg, dvs kan ikke medføre alvorlig, livstruende allergisk reaksjon (anafylaksi). Bet v 1 gir høysnue og kryssreaksjoner med mat og trær. Bet v 2 og -4 gjør at blodprøver slår ut på "alt", men gir sjelden symptomer, og dessuten er det ikke så vanlig å ha antistoffer mot disse panallergenene i Norge.

Når man vaksineres mot bjørkepollenallergi blir man ofte kvitt kryssreaksjonen mot matvarene også.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

  • Or (bjørkefamilien/Betulaceae): Gråor (Alnus incana) og svartor (Alnus glutinosa). Spredning i mars-april måned (se pollenkalender nedenfor). Hos or er det hunnblomsten som er rakler. Som nevnt under bjørk kan man reagere på pollen fra både or og hassel om man først har blitt bjørkeollenallergiker. Allergiperioden blir da forlenget (se kalenderen under).
    • Gråor finnes som kratt fra kyst til fjell, men sjelden i nord. Typisk langs bekker og sjøer da røttene tåler å stå under en del vann. 
    • Svartor: Trenger litt høyere temperaturer og finnes derfor mest av på sørøst- og vestlandet. Kan bli opptil 30 meter høy. Barken er mørkere og mer sprukket opp enn på gråor.
  • Hassel (bjørkefamilien/Betulaceae, arten Corylus avellana): Pollenet slippes fra hannrakler og treffer egget plassert i et sete som er plassert nede i hasselblomsten (det som er skuddet på kvisten). Spredningen foregår som regel fra mars til april, men spredningen strekker seg ikke over store områder da det er nokså kjølig på denne tiden av året. Pollenet kan være kaldt og fuktig (tungt) og det er ingen varme som skaper oppdrift som kan frakte pollenet over store avstander.
    Hassel er utbredt først og fremst på sørøstlandet, men kan finnes nordover helt til Steigen. Nordenfor dette er hasselpollenallergi derfor uvanlig. Hassel har også nøtter man kan være allergisk mot. Hasselpollen og hasselnøtt har noen felles allergene komponenter: PR-10 proteinet Cor a 1 som nevnt over, og profilinet Cor a 2. Som nevnt over vil en som først har utviklet bjørkepollenallergi derfor også reagere på hasselpollen (pga begge har PR-10: Bet v 1 og Cor a 1) og også hasselnøtter (også dette pga de samme komponentene). Både hasselnøtt og -pollen har profiliner i seg, som så mange annet ute i naturen, og kan som nevnt føre til kryssreaksjoner mot alle (?) trearter, all frukt, grønnsaker, nøtter, gresspollen og urter. Som regel bare på blodprøven, men noen ganger også klinisk, altså man kan få en kryssallergi. IgE-antistoffer mot profiliner er ikke så utbredt her i nord som sørover i verden, omkring middelhavet.
  • Kastanje (bøkefamilien/Fagaceae): Uvanlig.
  • Bøk (bøkefamilien/Fagaceae): Uvanlig.
  • Eik (bøkefamilien/Fagaceae): Uvanlig.

Lamiales (Leppeblomstordenen)

  • Oleaceae/oljetrefamilien (Oliventrefamilien): Familien huser fire arter man kan bli allergisk mot: Oliven, Ask, Syriner og Liguster. Allergi mot oliventrær er vanlig sørover, hos 30-40% av italienerne og over 80% av spanjolene som bor lengst sør i Spania. Opptil 30% av befolkningen i sentral- Europa kan lide av allergi mot ask. Her oppe er ikke allergien like vanlig. Det man blir allergisk mot i Oliven (LTP) er ikke er ufarlig PR-10 protein som lar seg bryte ned av enzymer i munnhulen eller av koking/steking. Det tåler munnspyttet og entrer uendret til tarmen og kan forårsake alvorlige, systemiske symptomer. Det tåler også tilberedning (oppheting, dvs steking, koking). Har man først utviklet allergi mot et LTP vil man og kunne kryssreagere med LTP i andre matvarer i frukt, grønt, nøtter og urter og få alvorlig reaksjon på dette. Olivens LTP-komponent heter Ole e 7 og kan testes for i en videre utredning. I tillegg har Oliven en annen viktig komponent Ole e 9 (en såkalt glukanase) som kan gi atopisk deratitt (allergisk hudeksem) om man er allergisk mot den (danner IgE mot den).
  • Lavendel (leppeblomstfamilien): Ikke vanlig.
  • Teak (jernurtfamilien). Ikke vanlig.

Pinales (furuplantene)

Man kan teste om man er allergisk mot furuplanter. Det gjør man ved å teste blodprøven mot ekstrakt av pollen mot den mistenkte av artene. Man har og funnet ut hvilken av de allergene komponentene furuplantepollenet består av som alle furuplantepollenallergikerne reagerer på (hovedallergenet). Det kalles Cup a 1.

  • Furu, gran, einer, barlind i Norge, sypress sørover i verden. De pollinerer vinterstid, januar til april.

Det er ikke helt uvanlig å reagere allergisk mot juletrær til eksempel.

Proteales

Inneholder 3 familier:

  • Platanaceae: Platantrær (engelsk: Plane-tree family). Sør-europa.Mindre viktige for de som er oppvokst i Norge. Kort og intens pollenperiode mars-april.
  • Protea: Uvanlig allergi i nord.
  • Lotus:, blant annet Lotusfamilien. Uvanlig.

Salicales

Salix (Selje, vier, pil): Salixartene er ikke hann og hunn til samme tid (på samme tre) som de andre artene vi har omtalt her. De er enten hann- eller hunnplanter. De kryssreagerer ofte med hverandre, eller hybridiserer som det kalles, og derfor dannes mange mellomvarianter av arter. Totalt er det over 300 salixarter. Hannene har rakler, mens hunnene har "pusekatter"/"gåsunger". Pusekattene er altså hunnblomster og er innsatt med honning for å lokke til seg humler med salixpollen på bena. Allergiplagene strekker seg fra april/mai til juli, avhengig av hvor i landet vi befinner oss. Barken inneholder forresten "dispril" (salicylsyre).

Pollenkallender

Pollenkalender Kilde: Norges astma- og allergiforbund. Bøkefamilien inngår ikke i tabellen. De har sin periode på sensommer (kastanje) eller høsten (eik, bøk).
En pollenperiode kan vare fra 2-8 uker avhengig av værforhold og pollenmengdene kan variere fra år til år. På grunn av kryssallergi vil pollenallergiperioden allikevel kunne strekke seg utover 2-8 uker.
Vær klar over at pollenspredningene starter tidligere jo lenger sør i landet man kommer, og enda tidligere jo lenger sør i Europa man kommer. I andre deler av verden er det andre ordener av trær enn de som er lagt vekt på i denne artikkelen som kan være ansvarlige for allergien og at det da kan være aktuelt å teste for annet enn bare bjørk. Man må teste for de allergenene pasienten er vokst opp med. Man må utsettes såpass for en pollensort oppigjennom opveksten at man må bo i et område med slikt pollen for å kunne utvikle allergi mot det. Av den grunn er f eks bjørkeallergi mer utbredt på den nordlige halvkule, mens f eks allergi mot pollen fra Lamialesordenen (eks olivenallergi) er mer vanlig sørover, omkring middelhavet.


Diagnosen

Intervjuet med legen kan i de fleste tilfeller være tilstrekkelig for å stille diagnosen. Har man for eksempel høysnuesymptomer i mai og det hjelper med allergimedisin så er det bjørkepollenallergi (se pollenkalenderen over). Blodprøve eller prikktest blir da unødvendig og blodprøven er da heller ikke nødvendig for å få allergimedisin på blå resept.

Ved tvil kan man ta blodprøve, eventuelt prikktest, men de fleste fastleger gjør ikke prikktest så da må man henvises. Blodprøvene viser imidlertid minst like mye og man trenger heller ikke slutte med allergimedisin en uke i forkant slik man må i tilfelle prikktesting.

Prikktest

Ved prikktesting stikker man litt av det man ønsker å teste for innunder huden til pasienten og måler hvor stor reaksjonsvablen ("blemmen") blir i forhold til den vablen som eventuelt oppstår etter  et hudstikk hvor det ikke ble sprøytet inn noe allergen (kontrollvablen). En grense man ofte opererer med er om allergenvablen blir mer enn 3 mm større enn den allergenfrie kontrollvablen, og jo større jo mer sannsynlig er det at det er allergi. Det vil si, hverken blodprøve eller prikktest viser om en person er allergisk. De viser bare om pasienten lager antistoffer (IgE-antistoffer) mot allergenet det testes for. En person som har positiv allergitest har altså den kjedelige evnen til å lage IgE-antistoffer mot det aktuelle allergenet og vi sier vedkommende har blitt sensibilisert. Å bli sensibilisert vil altså si at man lager IgE-antistoffer mot allergenet. Det er først når den som er sensibilisert begynner å få symptomer vi sier han har blitt allergisk.

Sensibilisering + symptomer = allergi

Blodprøve og prikktesting er derfor egentlig ikke en allergitest, men en sensibiliseringstest. En test som viser om personen evner å lage IgE-antistoffer mot allergener eller ikke.

Det finnes ingen nedre aldersgrense for når allergitester (blodprøve/prikktest) kan tas. Er det mulig å få allergisymptomer er det også mulig å påvise det på prøve.


Bjørk kryssallergi



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon