Allergi: Peanøttallergi

Sist endret: 24.06.2018




Mange bjørkepollenallergikere har testet positivt på peanøtt og unngår peanøttprodukter, bærer epipenn og frykt og unngår å reise langt unna sivilisasjon og legehjelp. I senere tid, nå som diagnostikken har blitt mer avansert så ser man at de fleste av disse bare har såkalt kryssallergi, dvs allergiprøven på peanøtt slår ut som følge av en ufarlig likhet mellom bjørkepollen og peanøtt. Artikkelen er til spesielt hjelp for fastleger, men er og nyttig for pasienter som ønsker å gi informasjon om de nye analysemetodene til sin fastlege.


Generelt

Peanøtt er ikke egentlig en nøtt, men et frø, et stort frø, som sitter i en belg. Peanøtt er altså et frø av en belgfrukt. Ofte sier man peanøtten tilhører belgfruktene.Svenskene kaller peanøttene for jordnøtter og det beskriver bedre at peanøtter ikke er i slekt med de andre nøttene som er trenøtter. Da tre- og jordnøtter ikke er i slekt så er man ikke automatisk kryssallergisk mot f eks peanøtter dersom man er allergisk mot trenøtter (cashewnøtt, pistasjnøtt, valnøtt, pekanøtt, hasselnøtt, kokosnøtt). Men selvsagt kan man være både allergisk mot trenøtt og allergisk mot peanøtt, dvs ha utviklet egentlige og ikke kryssallergi mot begge. Dette ser vi på prøvene.

Peanøtten har mange allergener på seg. Et allergen er den proteinstrukturen allergikeren reagerer mot. En som ikke er allergiker vil ikke reagere mot allergener.  Noen peanøttallergener er alvorlige for allergikeren. Andre er ufarlige, men kan allikevel gi ubehagelige symptomer, og derfor har mange tenkt at de har alvorlig og potensielt livstruende peanøttallergi.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Tradisjonell allergitest

Frem til nokså nylig har vi bare kunnet teste om pasienten har allergi mot ett eller annet i peanøtten. Vi har testet pasientens blod mot en suppe laget av hele peanøtten, så om prøven har slått ut vet vi egentlig ikke hva den har slått ut på. Alt allergiprøven slår ut på trenger ikke å være alvorlig, og det har jo barne- og allergilegene egentlig observert gjennm alle år. For eksempel kan to barn ha slått ut på peanøtt, men den ene har reagert med milde symptomer fra munnhulen, mens den andre kanskje har reagert med livstruende blodtrykksfall og pustestans. Senere har vi lært at det første barnet reagerte på ufarlige allergener i peanøtten, mens det andre barnet var allergisk mot et alvorlig allergen. Det er mange som kan ha nytte av å gjenta allergiprøvene mot peanøtt dersom de er i tvil om reaksjonene de har opplevd egentlig har vært livstruende. Det er ikke så enkelt å avgjøre. Det ufarlige symptomet man får i munnhulen kan være nokså uttalt, og om man tror man er i startgropen av et livstruende allergisjokk så er det ikke rart om man ikke får litt angstsymptomer og blodtrykksfall på toppen, og da har vi et symptombilde som er vanskelig å skille fra et allergisjokk basert på symptomer.

Allergene komponenter

Peanøttens molekylære allergene komponenter

Bildet viser en bit av en peanøtt. Peanøtten inneholder flere allergener, dvs proteiner man kan reagere allergisk mot dersom man er såkalt sensibilisert (har positiv allergiprøve).

De i rød skrift er lagringsproteiner. De er altså lagringsnæring for peanøtten og de tåler spytt i unnhulen og også magesyren vår. De klarer altså å passere over i blodbanen vår uforandret og er derfor potensielt livstruende for dem som måtte være sensibilisert mot dem. Man kan ikke gå rett på og analysere komponenter. Ikke på noen matvare eller pollen kan man det. Det er rett og slett for dyrt. Det hele starter med en mistanke, dvs barnet har kanskje atopisk eksem eller har reagert på peanøtt eller produkt med peanøtt i. Det første man da gjør er som tidligere, at man tester mot en saus av hele peanøtten. Dette kalles å teste på spesifikt IgE mot peanøttekstraktet. Slår det ikke ut på ekstraktet går man som regel ikke videre med komponenttesting med mindre det foreligger en klar mistanke om alvorlig allergireaksjon etter peanøttinntak. Ekstraktet inneholder jo alle komponentene.

Dersom ekstraktet slår ut, spesielt dersom verdien er over 15 kU/L, eller dersom legen som har bestilt prøven opplyser om mulige alvorlige allergiske reaksjoner relatert til peanøttinntak, så går man videre og tester hvilke komponenter i ekstraktet som var årsaken til utslaget.

Dersom prøver slår ut på Ara h8 og pasienten er bjørkepollenallergiker forventes bare ufarlig lokal reaksjon i munnhulen etter inntak av peanøtt. Ara h8 tilhører den såkalte PR-10 familien (patogeneserelatert protein 10) og ødelegges allerede av spyttet vårt i munnhulen. Det er svært uvanlig å få alvorlig reaksjon av Ara h8, men skulle man av en eller annen grunn spise svært store mengder på kort tid, og spesielt dersom man samtidig har feber, har trent hardt eller går på betennelsesdempende av typen NSAIDs (ibux, voltaren etc) så kan det faktisk skje. Men dette er mer vanlig etter store inntak av soyaallergener i den samme familien (mer om dette under artikkel om soya-allergi).

Dersom laboratoriet ser at det slår ut på peanøttekstraktet tilleggsbestiller de alltid bjørk på eget initiativ. Dersom det slår ut på både peanøttekstrakt og bjørk og legen som har bestilt blodprøven ikke har opplyst om alvorlige reaksjoner etter peanøttinntak så går ikke nødvendigvis laboratoriet videre med komponenttesting. Da tar de det for gitt at peanøttekstraktet har slått ut på grunn av den ufarlige Ara h8 komponenten. Dersom utslaget på peanøttekstrakt er svært høyt eller det foreligger opplysninger om mulig alvorlige reaksjoner relatert til peanøttinntak så går laboratoriet videre med komponenttesting. Det man da ønsker å få bekreftet eller avkreftet er hvorvidt det er utslag på lagringsproteinene.

Er en pasient sensibilisert mot lagringsprotein (dvs om blodprøven slår ut på ett eller flere av disse) så skal vedkommende holde seg unna peanøtter inntil videre avklart. Enkelte komponenter (Ara h2) kan gi alvorlige reaksjoner selv om blodprøven bare såvidt slår ut!

Artikkelen fortsetter etter annonsen

De fleste som reagerer med allergisjokk mot peanøtt slår ut på Ara h2. Men noen slår bare ut på Ara h1 og/eller -3 og derfor er det vanlig å ta med disse også i uttestingen. Det viser seg at lagringsproteinet Ara h6 og kan gi anafylaktisk sjokk (alvorlig allergisk reaksjon), men det er så godt som ingen av dem som slår ut på Ara h6 som ikke også slår ut på Ara h2 (de er svært kryssreaktive), og derfor er det i første analyserunde tilstrekkelig å analysere de andre nevnte komponentene. For å spare penger kan laboratoriet velge å analysere bare Ara h2 først, og gi seg med det dersom prøven slår ut på den. Det er så langt ikke vist noen nyttig informasjon i å vite nøyaktig hvilken av komponentene 1, 2, 3 eller 6 som slår ut med tanke på sannsynligheten for å f eks vokse av seg allergi, slik at det er det samme hvilken av lagringskomponentene som slår ut. Slår det ut på én av dem så skal personen unngå peanøtter.

Dernest gjelder det å få pasienten henvist for erneringsråd, adrenalinpenn og også toleransetest, dvs finne ut om pasienten er en av de nokså mange som tåler spormengder av peanøtt. Da slipper de å være totalt avholdne.

De som bare slår ut på Ara h8 kan teste ut toleransen hjemme, men det er tryggest at barnelegen er den som anbefaler dette, basert på blant annet komponenttesting. Leger utenom laboratorielegene har foreløpig ikke tilgang til å bestille komponenttesting på egenhånd. Alt må klareres av laboratorielegen. Når det gjelder bestillinger fra barneleger og allergologer er disse spesialister i faget og det er kun en formalitet å få bestilt komponenter for disse.

Hva så med Ara h9? Dette allergene proteinet tilhører en familie som kalles LTP (lipotransferprotein) og som tåler magesyre og enzymene i spyttet vårt. Det kan derfor forårsake alvorlige reaksjoner nesten på lik linje med lagringsproteinene, men det er på den annen side ikke så vanlig å være sensibilisert ("disponert"/slå ut på) dette her oppe i nord. Det er mest de som først har blitt allergiske mot fersken som begynner å reagere mot Ara h9. Før de har utviklet ferskenallergien reagerer de ikke på Ara h9 heller. Det samme gjelder for Ara h8. Man begynner ikke å reagere med oralt allergisyndrom (lokale symptomer i munnhulen) før etter at bjørkepollenallergien har startet.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon