AML (akutt myelogen leukemi)

Sist endret: 10.02.2020




AML er en type blodkreft og en sykdom mange har hørt om, men hva innebærer det å få kreft i blodet? Hva gjør det med kroppen, og hvordan vet man når man bør mistenke dette? Hvem får leukemi og hvor gode sjanser er det for å bli helt frisk fra denne sykdommen?

 

Om leukemi

Leukemi betyr blodkreft, som betyr at det har gått kreft i en av blodcellene. Vi har forskjellige typer blodceller, eller blodlegemer. Det er de hvite og røde blodlegemene, samt blodplatene. Disse utvikles fra såkalte stamceller. Stamcellene finner vi i kroppens lange rørknokler (ribbein, kragebein, armer og ben), i ryggraden og bekkenet, i den såkalte benmargen. At det går kreft i en celle betyr at de genene i cellen som styrer cellevekst og celledød har blitt påvirket. Dette fører til at cellen begynner å dele seg uten at den får signal om det, i tillegg til at den nekter å dø. Normalt får en celle signal om å dø når dens roller er utspilt.

Cellerekkene: Alle celletypene i blodbanen har den samme morcellen. Den kalles multipotent stamcelle. Multipotent betyr at den kan bli hvilken som helst celle i blodet. Det kan gå kreft i disse cellene og inndelingen er komplisert, kan gjøres på forskjellige vis og endrer seg stadig. Det er vesentlig å finne ut hvilken celle det har gått kreft i, og for å hjelpes med det har man mange moderne metoder, som for eksempel fargemetoder av cellene og dens innhold, og gjenkjenning av overflatemolekylene deres ved hjelp av for eksempel antistoffer med signalmolekyler. Det er noe avansert og ikke målet med denne artikkelen. behandlingsvalg og prognose er derimot avhengig av at diagnosen er korrekt.

Bildet: Inne i benmargen finnes stamcellene. Disse har potensiale til å bli enhver type celle i blodet. Desto mer utviklet cellen blir utover i rekkene, desto mindre multipotente blir de. Leukemi betyr at det går kreft, dvs oppstår ukontrollert vekst, samt redusert evne til celledød, i en av de hvite blodlegemene i benmargen (blodkreft). Hvite blodlegemer er inndelt i lymoide og myeloide celletyper. Som fremgår av skissen blir også de røde blodlegemene utviklet av myeloide forløpere, men regnes ikke som et hvitt blodlegeme, men et rødt blodlegeme. Siden det blir veldig mange av den cellen det går kreft i, blir det færre av alle de andre. Dette kan ses i benmargsprøve spesielt, men man kan få en klar mistanke om det også i en vanlig blodprøve. Spesielt ser man at antallet hvite blodlegemer øker, og de røde kan synke. Blodplatene også. Man kan altså bli anemisk pga lavt antall røde blodlegemer, og oppleve økt blødningstendens (pga lavt antall blodplater). Infeksjonstendensen øker pga unormalt antall eller funksjon av de hvite blodlegemene.

Generelt om AML; akutt myelogen leukemi

Det finnes både akutt (AML) og kronisk (KML) leukemi, og to hovedtyper av begge variantene: AML er en av hovedtypene av den akutte varianten.

LES OGSÅ: ALL (akutt lymfoblastisk leukemi)

AML er en type kreft i blodet og benmargen der én spesifikk variant hvite blodlegemer (granulocytter) vokser uhemmet, og kommer over i blodbanen og beinmargen som umodne celler (lymfoblaster). Disse deler seg og tar opp plassen og ikke minst næringen til de andre cellene, hvilket fører til ulike komplikasjoner. Komplikasjonene er en direkte følge av at man taper funksjonen til de cellene som ikke får anledning til å vokse opp.

  • Beinmargssvikt (reduserte celletall)
  • Færre røde blodplater, som fører til økt fare for blødninger
  • Forminsket antall røde blodceller, som igjen fører til at du blir blodfattig (anemi)
  • Færre hvite blodlegemer, hvilket fører til nedsatt immunforsvar

Akutt myelogen leukemi er den vanligste formen for akutt blodkreft i Norge, og er hyppigst blant voksne over 50 år. I de aller fleste tilfeller er det vanskelig å finne en årsakssammenheng til akutt leukemi.

Symptomer

Det er de ulike komplikasjonene som avslører sykdommen. Disse kan utvikle seg over dager eller uker og kan bestå av blødning som følge av mangel på blodplater, anemi med blekhet, slapphet, svimmelhet, kortpustethet eller i verste fall angina eller hjerteinfarkt om blodprosenten blir tilstrekkelig lav, evenuelt en infeksjon som følge av de hvite blodlegemene (forsvarscellene våre, dvs granulocyttene og lymfocyttene). Det naturlige sted for pasienten å oppsøke med slike symptomer er sin fastlege eller legevakten, som gjennom helsesjekk, intervju og blodprøver vil fange opp sterk nok mistanke til å henvise videre.

Leukemisymptomene er en følge av at det blir for mange av de cellene det går kreft i og at disse dessuten ikke vil fungere skikkelig, samt for få av de cellene som blir fortrengt eller ikke får næring nok, rettere sagt.


Behandling

AML behandles med cellegift. En cellegiftkur dreper celler som deler seg. Alle celler deler seg, men ingen deler seg så mye som kreftceller, og derfor blir det drept flest av dem. Men mange andre normale og friske celler dør altså også, det være seg friske celler i benmargen og andre celler som deler seg spesielt hurtig, så som celler i slimhinner, og hårceller. 

Når det som følge av cellegiften blir færre celler i beinmargen kalles det beinmargssvikt. Da dette er immuncellene våre (beskytter mot infeksjoner) får man en immunsvikt av cellegift og man kan måtte legges på isolat for å beskytte seg mot mikrobene i verden. Dessverre vil ikke alle eldre pasienter tåle denne behandlingen, og det må gjøres en vurdering på hvorvidt en mildere behandling som bare har til formål å holde lidelsen i sjakk så lenge som mulig heller er et bedre alternativ. 

Dersom man klarer å fjerne alle kreftcellene i den innledende behandlingen (induksjonefasen) kalles det full remisjon. Neste trinn i behandlingen kalles vedlikeholdsbehandling (konsolideringsfasen). Dette innebærer gjentatte cellegiftkurer over en lenger periode før behandlingen avsluttes. 

I de tilfellene der pasientene får tilbakefall av leukemien kan det være aktuelt med ryggmargstransplantasjon fra enten familiemedlem eller passende donor. Dette avhenger av alder på pasient samt generell helse. 

Prognose

Ved akutt myelogen leukemi er prognosene ca 50 % for helbredelse hos både barn og voksne. Eldre over 70 % har lavere helbredelsesprosent, helt ned mot 5 %.

Mange pasienter som utsettes for cellegiftkurer (og stråling) vil kunne oppleve en fysisk utmattelsestilstand i ettertid kalt fatigue. Dette er det ingen klar behandling for, men alt tyder på at individuelt tilpasset trening har god effekt. En annen komplikasjon fra en slik behandling er psykiske plager som depresjon og angst. Dette bør man også være obs på slik at det kan behandles og følges nøye opp i ettertid.

Forfatter: Cesilie Gran Hammer
Medforfatter og medisinsk redaktør: Pål Branæs

Kilder: www.nhi.no, www.snl.no, www.lvh.no, Sykdom og behandling av Stein Ørn, Johnny Mjell og Edvin Bach-Gansmo (red). 


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon