Analfissur – Smertefullt sår i endetarmsåpningen

Sist endret: 11.01.2012




Analfissur er svært smertefullt og oppstår når man endelig klarer å få ut avføringen etter en hardnakket forstoppelse. Man kan lykkes med egenbehandling med reseptfrie salver, eller man må til lege for sterkere medisin eller henvises til operasjon om tilstanden har vart mer enn seks uker. Det er også viktig å utelukke tilstander som analkreft, kroniske betennelsestilstander i tarmen og eksem. Noen ganger kan man også ta feil av indre hemoroider og analfissur.

 

Hva er analfissur?

Analfissur er en sprekk/rift i slimhinnen i endetarmsåpningen og er en smertefull tilstand.

Årsak

Den oppstår som regel når man etter en stund med forstoppelse endelig har klart å presse ut en stor og hard avføring. Utvidelsen av endetarmsåpningen og passeringen av den tørre avføringen fører til at endetarmsåpningen faktisk sprekker.

Det er nødvendig å skille analfissur fra hemoroider som også kan gjøre vondt om de blir betente.

LES OGSÅ: Behandling av hemoroider og forskjellen på hemoroider og kreft


Symptomer og diagnostisering

Diagnosen stilles ved at sprekkdannelsen ses med det blotte øyet. Det er ikke alltid så lett synlig og man må ofte skille på setemusklene og noen ganger også spre endetarmsåpningen noe for å få øye på dem. Finner ikke fastlegen fissuren eller den finnes på et unormalt område kan det være aktuelt å titte litt lenger inn i endetarmsåpningen etter bedøvelse (anoskopi/rektoskopi). Når du ligger på ryggen og legen ser rett mot endetarmsåpningen så vil de fleste fissurene (90%) være å finne helt nederst i endetarmsåpningen, eller klokken seks om du kan tenke deg endetarmsåpningen som en urskive. Finnes ikke fissuren på dette stedet eller den ikke ses i det hele tatt så må det letes lenger inn i endetarmen (fissuren starter lenger inne, men utvider seg mot endetarmsåpningen) og man begynner da også å mistenke lidelser som betennelser eller hemoroider som årsaken til plagene. Det beste er å undersøkes av lege for å få stilt riktig diagnose og, dersom det viser seg å være hemoroider få sterkere kortisonsalve enn den reseptfrie varianten. Selve undersøkelsen hos legen kan være gjort på 10-30 sekunder. Den som mistenker å ha fissur kan med fordel benytte Xylocain (Xyloproct) bedøvelsesgelé på forhånd (minst 15-30 minutter før legebesøket). 

Dersom undersøkelsen påviser flere sår (fissurer) eller sår som ikke ligger på det vanlige stedet (klokken 6) så mistenkes andre tilstenader, slik som analkreft, inflammatosirk tarmsykdom (Crohns sykdom), eksem (perianalt eksem) eller kjønnssykdom.

Blodet ved fissur skal være knall rødt og ikke mørkt. Knall rødt er det også ved hemoroider, slik at det er mer smerten og utseendet som skiller tilstandene fra hverandre og ikke fargen på blodet. Dersom det eneste symptomet er blod i avføringen bør man alltid utredes for å utelukke kreft.

LES OGSÅ: Hva gjør du om du ser blod i avføringen?

Smerten fra analfissur vil være sterkest etter avføring for deretter å gradvis avta helt til du får avføring igjen. Dette er et viktig poeng fordi andre smertefulle tilstander i endetarmsområdet har en tendens til å ha et mer konstant smertemønster, slik som for eksempel de inflammatoriske tarmsykdommene (Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom) og analkreft. På grunn av disse tilstandene er det også viktig å bli undersøkt. Undersøkelsen er rask og enkel, kan gi mer effektiv behandling og ikke minst utelukke andre, kanskje alvorlige sykdommer.

Behandling

Analfissursmerter kan vare flere timer etter en avføring. Det er såpass vondt at man engster deg for å gå på do. Det er viktig å holde avføringen myk ved å drikke mye væske. I tillegg kan man kjøpe Xylocain salve på apoteket som smøres i endetarmsåpningen 15-30 minutter før toalettbesøket.
Nesten alle analfissurer gror av seg selv, spesielt om en er påpasselig med væske- og fiberinntaket og mosjonerer slik at forstoppelse forebygges. Seks uker tar det vanligvis før fissuren gror. Dersom fissuren ikke har grodd innen denne tiden så betegnes den som kronisk. Kroniske analfissurer må opereres.

  • Egenbehandling: God vask etter hver avføring. Benytt fuktighetskrem i området. Gode avføringsvaner med nok vann, mosjon og fiber. Mykgjørende avføringsmiddel (Duphalac) bør benyttes dersom ikke avføringen blir myk nok ved å drikke masse vann. Både vanninntaket og/eller Duphalac bør fortsettes i mange uker etter at såret har grodd.
  • Medikamentell behandling (i tillegg til egenbehandling):
    • Xyloproct, Scheriproct eller Proctosedyl er alle bedøvelsessalver med kortison og fås reseptfritt.
    • Rectogesic: Inneholder nitroglyserin (NO) som får lukkemuskelen til å slappe av. Da får området mindre smerter og bedre blodforsyning. Begge deler tilskynder tilhelningen.
    • Andre preparater (krever resept): Kalsiumblokkersalver, betanecholsalve
  • Behandling av lege (hvis egen- eller medikamentell behandling ikke fører frem):
    • Botoxinjeksjon: Sprøytes i fissurområdet så lukkemuskelen lammes i lang tid slik at såret får anledning til å gro. Bedre effekt enn nitroglyserinsalven (Rectogesic), men krever stor ekspertise, gjentatte behandlinger og er dyrt. Det er få bivirkninger. Ikke alle utfører prosedyren.
    • Operasjon:
      • Subkutan lateral sfinkterektomi: De skjærer bort såret og snitter opp i lukkemuskelen så den ikke strammer like hardt når den lukker. En viss risiko for å bli inkontinent for avføring foreligger alltid ved slike operasjoner.
      • Dilatasjon: De utvider indre analsfinkter (indre lukkemuskel) med en ballong så den ikke klarer å trekke seg så hardt sammen senere (etter tilhelningen). Faren for inkontinens (ufrvillig lekkasje av luft/avføring) er så stor at  man har begynt å gå vekk fra denne metoden. Mnn kan måle lukkemuskel-trykket på forhånd; er trykket allerede lavt bør man avstå fra dette operasjonsvalget fordi da er faren for inkontinens stor.

Hvordan finner man ut om det er hemoroider eller sår?

ANALFISSUR: Sprekk, rift eller sår i endetarmsslimhinnen. Dette er en veldig smertefull tilstand. Denne pasienten er sannsynligvis bedøvet i området, ellers ville det vært svært vondt å skille såret fra hverandre på den måten bildet viser. Når avføringen passerer er det også smertefullt. Det kjedelige er at det gjør vondt når man kniper med lukkemusklene, hvilket er det man automatisk gjør når noe gjør vondt. En vond sirkel oppstår. Siden man gruer seg til avføring besøker man toalettet sjeldnere enn man burde. Dette fører til hard avføring som blir enda vondere å få ut. Jo lenger tid det tar til neste avføring, desto større og tørrere blir avføringen og desto større er sjansen for å rive opp igjen såret.


UTVENDIG HEMOROIDE: Bildet viser her en hemoroide. De kan også bli vonde dersom det dannes en blodpropp inne i dem og hemoroideveggen deretter blir betent. Kalles også perianalt hematom.


MARISKE: Til slutt kan vi ta med et eksempel på hvordan en mariske ser ut. Disse gjør ikke vondt. De er rester etter sprukne hemoroider.



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon