Analyser: Laktosebelastning

Sist endret: 18.04.2019




Laktoseintoleranse betyr at man ikke klarer å bryte ned melkesukker (laktose) til de to absorberebare sukkerartene det er bygget opp av, glukose og galaktose. Klarer man ikke å spalte melkesukker ankommer det bakteriene i tykktarmen og man får ubehagelige symptomer. Klarer man derimot å spalte det til de to sukkerartene vil disse suges opp til blodet og man får ikke ubehagelige symptomer. Laboratoriet måler i blodprøve at blodsukkeret stiger som bevis på at man klarer å spalte melkesukkeret (ikke har laktoseintoleranse).


Om Laktosebelastning

Laktose er det samme som melkesukker. Det er sammensatt av to sukkerarter: Glukose og galaktose.

Laktosebelastning betyr at man drikker en bestemt mengde med melk for å teste:

  1. Om man får symptomer: Får man symptomer betyr det at man ikke har det enzymet som trengs for å spalte melkesukkeret til de to sukkerartene laktosen består av. Laktosen kan ikke suges opp til blodbanen. Det må spaltes til glukose og galaktose av enzymet laktase.
  2. For å måle i blodet om blodsukkeret stiger. Laktose består nemlig av to typer sukker som er satt sammen til ett: galaktose og glukose (blodsukker). Har pasienten laktaseenzymet vil man kunne måle i blodet at blodsukkeret stiger.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Når teste

Tarmsykdommer kan medføre at tarmen ikke klarer å bryte ned melkesukker på mange uker. Tester man med laktosebelastning etter en periode med diaré så vil testen slå ut som om pasienten har laktoseintoleranse. Pasienten har jo også dette, men bare forbigående, som følge av at tarmslimhinnen er syk og ikke på grunn av medfødt mangel på enzymet laktase. Dette klarer ikke laktosebelastningstesten å skjelne. Det er grunnen til at man stort sett kun gjør laktase gentest idag, som er en blodprøve hvor man tester for defekter i det genet som sørger for at laktase-enzymet blir laget. Laktase gentest viser ikke falske svar under og etter tarminfeksjoner, fordi den tester på genet, og ikke selve enzymet.

I noen få tvilstilfeller, dvs når det er vanskelig å tolke gentesten, kan man ta laktosebelastning.

Laktosebelastning bør ikke utføres på diabetikere. Blodsukkeret stiger jo dersom pasienten ikke har laktasemangel (laktoseintoleranse).

LES OGSÅ:

Metode

Fastlegekontoret avtaler oppmøtetidspunktet for pasienten med sykehuslaboratoriet, med mindre dde utfører testen selv. Pasienten skal faste og det gis for voksne en menge laktose som tilsvarer laktoseinnholdet i en liter melk, dvs 50 gram laktose, mens det for barn gis 1g per kg kroppsvekt, inntil 50 gram. Barn på 50 kg eller mer gis altså voksendose. Dette blandes i 400 ml vann og drikkes i løpet av 5 minutter.

Tolkning

De pasienter som har enzymet laktase har ikke laktoseintoleranse og klarer derfor å spalte laktose til galaktose og glukose. Glukosen absorberes til blodet og laboratoriet klarer å måle glukosestigning. Stigning i blodsukker på 1,8 mmol/L eller mer i forhold til det fastende blodsukkeret gjør laktoseintoleranse usannsynlig. Stigning mindre enn 1,1 mmol/L betyr laktasemangel, men man kan ikke vite om mangelen er et resultat av genetisk svikt (virkelig laktasemangel, dvs primær laktoseintoleranse) eller bare skyldes at man ikke klarer å måle glukosestigning på grunn av at pasienten ikke var fastende, at tarmslimhinnen er syk på grunn av inflammasjon (spesielt infeksjon, eventuelt cøliaki) eller pasienten lider av en tilstand hvor magen ikke tømmer seg tilstrekkelig eller raskt nok (da ankommer ikke laktosen tarmen i tide, innen den timen blodsukkeret måles). Derfor må laktase gentest allikevel utføres som bekreftelse, og laktosebelastning utføres derfor sjelden idag. Dersom pasienten har laktoseintoleranse er det for det første plagsomt å utføre testen (magesmerter, diaré), og for det andre må man uansett ta gentesten etterpå.

Forfatter: Pål Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon