Angst

Sist endret: 15.04.2019




Angst er de symptomene som oppstår når kroppen forbereder seg til flukt og kjennetegnes av hjertebank, prikking i hud, skjelvende muskler, klem i brystet og tungpust. Mange av symptomene minner om hjertesykdom eller stoffskiftesykdom og bør derfor utelukkes.

  

Hva er angst?

Angst er kroppens forberedelse på fare og er en svært viktig reaksjonsmåte når den er berettiget. Uberettiget kan den føre til invalidisering. Denne artikkelen tar for seg angstreaksjoner som ikke står i forhold til den belastningen man utsettes for, i motsetning til "vanlig" angst som redsel for høyder, tannleger, sprøytestikk og eksamener og tilsvarende.

I tidligere tider var angst en mye viktigere reaksjonsform enn den er idag. I urtiden kunne det rett som det var hende at fiender eller dyr angrep for å drepe en. Da gjaldt det å komme seg raskt fra stedet eller å ta opp kampen. Da situasjonen høyst sannsynlig ikke ga rom for oppvarming av kroppen utviklet naturen en metode som gjorde at kroppen kunne gå fra inaktivitet til ekstrem aktivitet på svært kort tid. Naturen oppfant adrenalinet. Ved fare utskilles adrenalin som virker på mange av kroppens vev og organer umiddelbart.

Hvordan virker adrenalin på kroppens organer?

  • Øyet: Pupillene utvider seg for å slippe inn mer lys og øyelokkene åpner seg for at øyet skal kunne se til alle kanter og ikke ha dødsoner. Et menneske som er redd eller har angst har derfor vidåpne øyne med store pupiller og oppfattes som stirrende.
  • Hjertet: Økt hjertefrekvens og hardere slag. Den med angst opplever derfor at hjertet dunker hardt og raskt.
  • Luftveiene: Utvider seg for å kunne ta opp mer luft, men ved lettere angst puster man grunnere og føler heller man får i seg mindre luft, blir anspent og får vondt i pustemuskulaturen i brystet og må "etterfylle" luft innimellom, med gisping.
  • Tarmen: Reduserte bevegelser, men økt kraft i lukkemusklene. Kroppen prioriterer ikke fordøyelse eller toalettbesøk i sådant øyeblikk, men krever at alt blod og energi i stedet styres mot muskler og hjerne. Også de med lettere angs opplever dette og at det er vanskelig å gå på toalettet i perioder/situasjoner med angst.
  • Leveren: Skiller ut lagret blodsukker. Blodsukker trengs for muskelarbeidet ved flukt/kamp.
  • Blodårene: Trekker seg sammen og styrer blod vekk fra organer som ikke er viktige for flukten/kampen (hud, mage og tarm), men utvider blodårer som fører til hjernen og musklene. Resultatet blir eksplosiv muskelkapasitet og god resonneringsevne, oppmerksomhet, reaksjonsevne og kapasitet til problemløsing.
  • Musklene: Økt styrke pga økt blodtilførsel, økt omdanning av stivelseslageret sitt til blodsukker (glukose) og økt motivasjon.
  • Kjertlene i munnen: Skiller ikke ut spytt. Blir derfor tørr i munnen, noe mange med kronisk angst merker. Tannlegene legger godt merke til dette.

Resultat: Ved angst, enten den er reéll eller ikke så aktiveres kroppen til flukt. Dette kjennetegnes ved skjelvende muskulatur, kald hud, tungpust, brystklem, urolig hjerte, vidåpne øyne med store pupiller og tørr munn. Men sirkulasjonen til hjernen og musklene er altså økt så vedkommende kan unnslippe lynraskt dersom angsten er reéll. Hjernen vil fungere optimalt og resonnerer nøyaktig under flukten, samtidig som synet er skjerpet. Skulle angsten ikke være reéll, men kroppen reagerer med angst for noe som ikke er farlig så har man et problem. En angstsykdom. Det sier seg selv at det er belastende å måtte være i en kropp som er forberedt til flukt hele tiden (kronisk angst) eller hvor angsten kommer som lyn fra klar himmel uten åpenbar grunn (panikkangst).

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Kan det være noe annet enn angst?

Angst kan gi kroppslige symptomer identiske med hjertetrøbbel eller høyt stoffskifte. Enten det dreier seg om hjertet, stoffskiftet eller angst er man i behov av konsultasjon med en lege for å finne ut av hva det er man sliter med og få behandling.

LES OGSÅ: Test om du har angst

Hvordan behandles angst?

  • Kognitiv terapi: Samtaleterapi som gir innsikt i angstens mekanisme, samt øvelser hvor man blir eksponert for situasjoner som trigger angsten (eksponeringsterapi). Denne metoden har vist seg å være mer effektiv enn medikamentell behandling.
  • Avlapningsøvelser og fysisk aktivitet: Bedre effekt enn både medisiner og kognitiv terapi.
  • Psykomotorisk fysioterapi: Fysioterapi med samtaler, innsiktsterapi og bevisstgjøring av hvordan angst medfører kroppslige plager.
  • Medisiner: Avhengighetsskapende type beroligende medikamenter er svært sjelden aktuelt ved kronisk angst, mens kan etter nøye vurdering benyttes mot panikkangst, siden, som det ligger i navnet, kronisk angst varer en stund.
  • Akupunktur, musikkterapi, meditasjon og dans har sannsynligvis en viss effekt.
  • Urter og homeopati har ingen dokumentert effekt utover hva troen kan gi av terapi, samt hva den omsorgen og samtaleterapien som blir gitt i forbindelse med salg av urtene eller homeopatiske behandlingen kan ha av effekt. Mange mener at det er det samme hva man gjør bare det hjelper.

Istock 000013609815small

Hvordan får man angst?

Angst skyldes dels arv og dels miljø. Stress er en vanlig inngangsport til angst. Blir man sliten nok vil de fleste få sin terskel for angst senket slik at angsten kan komme uten at det er noen egentlig grunn til det (ingen fare som truer). En ulykke eller skade kan utløse angst. Angsttendens løper gjerne i familier fra foreldre til barn. Foreldrenes mestringsevne og mestringsfølelse kopieres til barna, og er disse evnene og følelsene dårlige kan det utvikles angst (mot ikke å prestere eller strekke til etc). 

Medisiner mot angst

Rent beroligende medisiner av typen benzodiazepiner er ikke førstevalg i behandlingen siden de er avhengighetsskapende. Mekanismen ved avhengighet utvikler seg gjerne ved at man starter med å ta medisinen som beskrevet, dvs i korte perioder og/eller bare i visse situasjoner hvor man er spesielt utsatt for å få angst, men ender i veldig mange tilfeller opp med å ta den "for sikkerhets skyld" etter en tid.

En annen vei til kronisk bruk er å bråslutte med tabletten etter å ha brukt medisinen i mer enn 4 uker. Kroppen har innen den tid sluttet å produsere mange av sine egne beroligende stoffer og man får symptomer som er nesten helt lik angstsymptomene hvis man bråslutter. Da hender det ofte at man starter opp igjen med medisinen. Det gjelder derfor å trappe ned gradvis og over tid for å unngå disse seponeringssymptomene som kan misforstås som angst. For å skille mellom seponeringssymptomer og en angst som er returnert er tiden en viktig faktor. Grovt sett er symptomer som returnerer innen få dager sannsynligvis seponeringssymptomer (tegn på at man har sluttet for raskt med medisinen), mens symptomer som returnerer når noen uker er gått kan være angstoppbluss.

  • Førstevalg: Siden angst og depresjon kan gå hånd i hånd er medisin mot depresjon (antidepressiva) det man gjerne forsøker først. Løser man depresjonen så vil angsten løse seg opp av seg selv, dersom det var depresjonen som utløste den. Men dette må utredes av lege.
    • Cipramil, Cipralex, Citalopram, Escitalopram, Buspar, Fluoxetin, Fontex, Paroxetin, Seroxat, Sertralin, Zoloft, Klomipramin, Anafranil, Surmontil, Sarotex, Noritren, Sinequan, Moclobemid og Aurorix (listen er ikke uttømmende og valg av preparat avhenger av graden av depresjon og angst og hvor lenge tilstanden(e) har stått).
  • Andrevalg: Benzodiazepinene: Stesolid, Valium, Vival, Sobril, Alopam, Xanor…

LES OGSÅ: Avhengighetsskapende medisiner

Nyttige linker
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Angstringen
Rådet for psykisk helse
Mental Helse Norge


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon