Astma – Årsaker

Sist endret: 18.11.2018




Barn som er arvelig disponert for allergiske lidelser og som i tillegg vokser opp under forhold som utsetter dem for røyk, dårlig inneklima, eksos eller luftforurensning kan utvikle astma når de senere puster inn pollen, mugg, husstøvsmidd eller dyrehår i store mengder eller over lang tid. Eksempelvis kan et barn med allergi/eksem/astma hos søsken eller foreldre utvikle astma dersom det vokser opp med hund eller mugg i huset. Spesielt dersom barnet utsettes for passiv røyking, eksos eller dårlig inneklima i tillegg.


UTVIKLING AV ASTMA: Dersom barnet er arvelig disponert for å utvikle allergi og i tillegg utsettes for passiv røyking, virussykdommer eller dårlig inneklima så kan det utvikle astma når det kommer i tett og langvarig kontakt med midd, pollen, mugg eller dyrehår. Noen anbefaler at man bør unngå å ha hund eller katt dersom de har atopiske barn. Man er heldigvis ikke dømt til å utvikle astma selv om man er atopisk. De færreste atopikere utvikler nemlig ikke astma. Derimot har nesten alle med astma atopi.


Introduksjon: Astma krever sannsynligvis at en person med arvelig tendens for allergi (en atopiker) må utsettes for såkalte medvirkende faktorer som røyk, virus, dårlig inneklima eller luftforurensning for at sykdommen senere skal kunne aktiveres av pollen, midd, mugg, pels eller kjemiske substanser. Når sykdommen først er aktivert kan også andre faktorer utløse astmaanfall. Disse faktorene kalles triggerfaktorer og kan være kald eller fuktig luft, stress eller fysisk aktivitet.

Disponerende faktorer

Å være atopisk vil si at man har en nedarvet tendens til å lage antistoffer mot helt vanlige stoffer (allergener) i omgivelsene våre som de aller fleste av oss ikke reagerer på. Når slike antistoffer (IgE-antistoffer) skilles ut i kroppen oppstår en allergisk reaksjon. Den allergiske reaksjonen oppstår der hvor det stoffet man er allergisk mot (allergenet) lander. Dersom allergenet er noe man puster inn så oppstår den allergiske reaksjonen i lungene og allergien kalles da for astma. Slår allergien derimot ut i huden kalles det eksem (f eks nikkelallergi) og slår den ut i øyne og nese kalles det høysnue (pollenallergi). Noen atopikere kan også skille ut antistoffer mot allergener i visse typer mat. Reaksjonen de da får kalles matvareallergi.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Medvirkende faktorer

De barna som er atopiske bør skjermes mot passiv røyking for å redusere sannsynligheten for at de utvikler astma. Også virusinfeksjoner (spesielt RS-virus), luftforurensning og dårlig inneklima medvirker til at atopiske barn kan utvikle astma.

Man kan få mistanke om at et barn er atopisk (allergisk og/eller astmatisk disponert) dersom det oppstår eksem i hodebunnen/huden (seboroisk dermatitt), mageplager i forbindelse med visse typer mat, eller høysnue. Dette er atopiske (allergiske) lidelser. I tillegg har atopikere gjerne andre i slekten som er eller har vært atopiske. Dette styrker mistanken om at utslettene og reaksjonene (høysnuen) man har observert faktisk var allergisk betinget. Slike barn skal altså forsøkes å skjermes mot de faktorene som bidrar til at atopien kan utvikle seg videre til en astma når barnet senere kommer i kontakt med de aktiverende faktorene. Tidlig behandling mot høysnue har for eksempel vist seg å redusere sannsynligheten for at barnet senere utvikler astma.

Aktiverende faktorer

Atopiske barn, spesielt de som i tillegg har vært utsatt for medvirkende faktorer (røyk, inneklima…) kan utvikle astma når deres lunger kommer i kontakt med aktiverende faktorer som allergenene pollen, dyrehår, midd eller mugg. Hos voksne kan i tillegg kjemiske stoffer man utsetter seg for på arbeidsplassen legges til listen over hva som kan aktivere, eller utløse en astma i de nå disponerte lungene: Isocyanater fra plastindustrien, sveiserøyk og aluminiumsrøyk.

Når en person først har fått astma skal det lite til neste gang for at astma-anfall oppstår. Dessuten, dersom astmatikeren hele tiden utsetter lungene sine for de aktiverende faktorene så kan lungene i tillegg bli hyperreaktive. Det vil si at de også kan reagere på en rekke andre triggere, slik som:

Triggerfaktorer

  • De aktiverende faktorene (se over) kan trigge et astmaanfall
  • Værforhold: Værskifte, eller kald og/eller fuktig luft. Tørr og varm luft under stabilt trykk er best for astmatikerne.
  • Luftforurensning: Diesel, eksos, røyk, sterke dufter, stekeos etc.
  • Fysisk anstrengelse: Også hyperventilasjon, siden mekanismen er uttørring/dehydrering av luftveiene
  • Psykiske årsaker: Latter, gråt, stress
  • Graviditet
  • Mat: Visse tilsetningsstoffer.
  • Medikamenter: Betablokkere, acetylsalisylsyre (eks Albyl-E), NSAIDs (ibux, voltaren, ibuprofen og tilsvarende)

Dersom enn astma er godt kontrollert eller astmatikeren klarer å unngå at lungene stadig utsettes for aktiverende faktorer (pollen, midd, mugg, industriprodukter etc) så får lungene hvile og blir ikke hyperreaktive. Blir de hyperreaktive vil de kunne reagere på uspesifikke ting som man i utgangspunktet ikke reagerer astmatisk på. Disse faktorene (vær, vind, psykiske faktorer etc) kalles triggerfaktorer og lungene kalles da hyperreaktive. Det gjelder å stelle godt med astmaen så lungene ikke blir hyperreaktive. Blir de hyperreaktive må man ta astmamedisin "for alt mulig" til slutt…

LUNGENE TIL ASTMATIKEREN UNDER OG UTENOM ANFALL

ASTMALUNGER: Selv om astmasykdommen opptrer anfallsvis så er dette en kronisk sykdom. Det er alltid en grad av betennelse, hevelse og overfølsomhet i en astmatikers lunger. Det gjelder å holde sykdommen under kontroll fordi da skal det mye mer til for å utløse anfall. I praksis skal en velkontrollert astmatiker kunne leve et tilnærmet normalt liv, med blant annet like hyppige gymtimer og idrettsaktiviteter som andre barn. eller som voksen kunne stå i et arbeid uten mer sykefravær enn andre voksne. Ingen aldersgrupper bør ha hyppigere eller lenger tids varende luftveisinfeksjoner enn ikke-astmatikerne.

Til venstre ses utdrag av deler av luftveiene til en frisk pasient og i midten og høyre fra en pasient med astma i rolig fase og i symptomatisk fase. Notér deg at luftveiene har ringer av brusk omkring seg slik at de ikke skal kunne klappe sammen. Under bruskringene er det muskler og disse musklene trekker seg sammen under anfallene. Dette kan du se på bildet til høyre. Her har musklene trukket seg sammen og luftveiene har blitt mye trangere. Det blir da tyngre å puste og det kan oppstå piping. Det er spesielt tungt og tar lang tid å puste ut. I tillegg til muskelsammentrekningene oppstår det hevelse som følge av betennelse dersom det er et allergen som har trigget anfallet. Dette bidrar til sliming og enda mindre åpning i luftveiene.

Behandlingen sikter på flere ting. Det første man prøver er medisiner som utvider luftveiene. Er ikke dette nok legger man til andre medikamenter, blant annet kortisonpreparater som demper betennelsen. Dermed både utvider man luftveiene både direkte og indirekte gjennom et tofrontsangrep. Dette gjør at de fleste kommer seg raskt gjennom anfallene. Deretter gjelder det å ikke trappe ned dosene for tidlig. Det er viktig å vite at en dårlig kontrollert astma kan bli til en KOLS. Man behøver altså ikke røyke for å få KOLS. KOLS skyldes en kronisk betennelse. Det er det samme hva betennelsen kommer av. Den kan komme av mangeårig røyking eller den kan komme av mangeårig dårlig kontrollert (og dermed mangeårig betennelse) astma. Når astmaen har blitt kronisk (KOLS) begynner effekten av medisinene å avta. Spesielt kortisonpreparatene som er selveste livbøyen for astmatikeren slutter å virke, siden det er betennelsen som har blitt kronisk (lar seg ikke dempe). Selve muskelsammentrekningene kan påvirkes av medisiner, men et ettfrontsangrep er ikke like effektivt som et tofronts, slik at det smarteste er å legge litt energi i å forstå seg på hva astma egentlig er, skreddersy en behandling som passer for seg og dermed leve et normalt liv uten fare for utvikling av KOLS. Husk at noen av verdens beste skiløpere har astma.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon