Astma: Behandling

Sist endret: 11.12.2018




En riktig behandlet astma skal ikke føre til begrensninger i aktivitet, oppvåkning på natten eller forlengede forkjølelsesepisoder. På pustetester skal verdiene man oppnår være de samme som hos friske. Dersom dette ikke er tilfellet så er astmaen for dårlig regulert. Her skal vi ta for oss hvilke medisiner som finnes og hvilke av disse som bør tas for å hindre astmasymptomer, og hvordan man skal trappe opp og ned behandlingen i takt med forverringer og bedringer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

LES OGSÅ: Derfor får noen astma

Hva skjer med lungene under et astmaanfall?

For å kunne forstå behandlingen må man vite grovt hva som skjer med luftveiene under et astmaanfall.

LUFTVEIENE: Luftveiene blir smalere og smalere jo lenger ut i lungene luften kommer. Luften ender til slutt i lungeblærene (alveolene) hvor oksygenet i luften kan passere over til blodet. Innsiden av luftveiene er kledt med slimhinne. I veggen er det muskulatur. Ved et astmaanfall blir slimhinnen hoven og musklene trekker seg sammen. Begge delene bidrar til at luftveiene blir trangere. Dette kan skape pipelyder fra luftveiene i takt med pustingen.


ASTMALUNGER: Rundt de større delene av luftveiene er det brusk som hindrer luftveiene i å klappe sammen, og mellom bruskringene er det muskler som tvinner seg omkring hele luftrøret. Under et astmaanfall trekker disse musklene seg sammen, slik som bildet viser. I tillegg oppstår inflammasjon i slimhinnen slik at denne hovner opp. Astmamedisiner lindrer begge delene. Én form for astmamedisin (beta-agonistene, f eks ventoline, salbutamol, bricanyl, oxis, serevent etc) hindrer musklene rundt luftrøret i å trekke seg sammen. Dette bidrar til å holde luftveiene åpne. Dersom dette ikke er nok så må man legge til medisin som demper hevelsen i slimhinnen i tillegg. Kortison er en slik medisin (flutide, pulmicort etc). Ved astma puster man inn medisinen. Dermed sikrer man at medisinen virker best der den skal, og bare der den skal. I tillegg til medisin må man forsøke å unngå å utsette seg selv, eller barnet for ting som erfaringsmessig forverrer sykdommen (røyk, dyrehår, pollen, husstøv etc., alt etter hva erfaringen tilsier når man kommer i kontakt med dette).


Behandling

Behandlingen består i en ikke-medisinsk (unngåelse av utløsende årsaker) og en medisinsk del (medikamenter).

For de som ikke klarer å unngå utløsende faktorer består hovedbehandlingen i å ta kortidsvirkende medisiner (betaagonister) ved behov (f eks Ventoline) og legge til kortisonpreparater (f eks flutide eller pulmicort) dersom dette ikke er nok. Dersom man heller ikke kommer til målet med dette kan man benytte langtidsvirkende betaagonist i stedet, men dette skal aldri brukes alene ved en astma, men alltid sammen med et kortisonpreparat. I tillegg kan man deretter øke doser dersom man fortsatt ikke er i mål, og/eller legge til det vi kaller for leukotrienreseptorantagonist.

Feil bruk av medisin

Den vanligste feilen er at man

  • Bruker inhalasjonsapparatet feil
  • Trapper ikke opp (nok/tidsnok)
  • Trapper ikke ned igjen en stund etter sykdomskontroll er gjenoppnådd.

Ikke-medisinsk behandling

Unngå utløsende faktorer:

  • Allergier: Blodprøver og prikktester kan i tillegg til sykehistorien bidra til å avsløre hva barnet kan være allergisk mot. Når det skyldige stoffet (midd, pollen, dyrehår) er funnet må man forsøke å unngå å komme i kontakt med dette slik at astmaanfall kan unngås. Man må spesielt forsøke å få huset fritt for det barnet er allergisk mot. Det finnes for eksempel spesielle madrassovertrekk mot midd. Sengetøy bør i tillegg luftes regelmessig. Støv og dyrehår begrenses. Huset bør testes for mugg (inneklimatest). 
  • Røyk: Både aktiv og passiv røyking må unngås.
  • Kald luft: Jonas ansiktsmaske sørger for oppvarming av luften før den inhaleres til lungene. Nyttig hjelpemiddel på kalde dager, spesielt for den som trener.
  • Luftveisinfeksjoner: De barn som opplever forverring av sin astma ved forkjølelser bør beskyttes noe mer mot smitte enn andre barn, dvs man behøver ikke å oppholde seg nært en tydelig syk person. Men ikke overdriv.

Medisinsk behandling

For å styre opptrapping og nedtrapping av medisinene så trenger man noe å forholde seg til. Man styrer naturligvis etter hvilke symptomer man har, men i tillegg kan man benytte seg av en såkalt PEF-måler som måler hvor mye luft man klarer å blåse ut på kort tid. Dersom man foretar daglig blåsing i PEF-måleren og utfører det korrekt (!) kan man oppdage forverringer allerede før man merker det på pusten. I så fall kan man trappe opp behandlingen i forkant og dermed unngå kraftige anfall. Det står mer om opptrapping av astmaanbehandling nedenfor.

PEF-MÅLER: Det finnes mange typer PEF-målere. Felles for dem er at de har en skala, og en bevegelig del som man forsøker å blåse så langt opp på skalaen man makter. Den brukes best på den måten at man lager et merke der som er det lengste man klarer å forflytte hendelen med pusten på en dag uten astmaplager. Dette merket brukes til sammenlikning på dager med tvil om forverring (mer enn 20% reduksjon i skåren tilsier at en astma er på gang), men det beste er dersom man tar en PEF-måling hver dag (til samme tid) fordi da kan man se på PEF-verdien at en forverring er på vei før man merker det på pusten. Akkurat hva som skal være grensen for når behandling skal startes, doser økes eller andre preparater legges til er svært individuelt. For mange gjelder det at behandlingen må intensiveres (mer om hvordan nedenfor) allerede når beste PEF-verdi er 80% av beste PEF-verdi. For å finne sin beste PEF-verdi må man blåse i PEF-apparatet 2-3 ganger daglig i flere dager når man er i en symptomfri fase.


Medisiner

Astmamedisinens valg av medikamenterAstmamadisin medikamenter

Forklaring av forkortelser: SABA = korttidsvirkende betaagonister; SAMA = korttidsvirkende antikolinergika; LABA = langtidsvirkende betaagonister; LAMA = langtidsvirkende antikolinergika; ICS = inhalasjonssteroider; LTRA = leukotrienreseptorantagonister


Valg av medikament avhenger av hvor stor kontroll man har på sykdommen. Har man ikke kontroll trapper man opp til neste trinn i systemet. Har man hatt god kontroll på symptomene en stund kan man trappe ned et trinn, senere flere og til slutt kanskje slutte med alt. Jo høyere trinn, desto flere medikamenter og høyere doser. Se lenger ned hvordan man trapper oppp og ned medisiner i forhold til hvor god kontroll man har på symptomer.

  • Korttidsvirkende (SABA, SAMA): Disse er de mest brukte medisinene ved astma og er alltid en del av behandlingsrepertoaret uansett hvilket trinn man står på (se behandlingstrinnene nedenfor). Hvis disse ikke klarer å holde symptomene i sjakk må det legges til et kortisonpreparat. Man har ikke lenger symptomkontroll, men må trappe opp behandlingen dersom man svarer ja på 1 eller flere av faktorene i tabellen nede i artikkelen.
  • Langtidsvirkende (LABA, LAMA): Dette er samme type medisiner som de korttidsvirkende bare at de varer mye lenger. De er aktuelle å ta dersom korttidsvirkende og lavdose kortison tatt sammen ikke er nok for å holde symptomene unna, dvs har man behov for korttidsvirkende på natt eller tre ganger eller mer per uke, aktivitetsnivået er begrenset og PEF er under 80% av beste verdi og det ikke hjelper å legge til kortison heller så bør en vurdere å legge til langtidsvirkende. Langtidsvirkende brukes alltid i kombinasjon med kortison, for når symptomene er langvarige betyr det at slimhinnene også er påvirket. Kortisonet reduserer slimhinnehevelsen.
     
  • Inhalasjonssteroider (ICS): Kortison (steroider) demper betennelsen ved å hemme immunsystemet. Når astmaen først er etablert kan sykdommen i tillegg blusse opp på grunn av irriterende faktorer som aktivitet, kald luft, parfymedufter og røyk etc. Vi sier lungene har blitt hyperreaktive. Kortison legges til korttidsvirkende når man ikke lenger har kontroll nok på symptomene (se lenger ned). Kortison skal tas fast morgen og kveld når de først har blitt startet opp med, selv om man ikke føler behovet for å ta dem der og da. Man blir enig med legen hvor lenge man bør stå på hvert trinn før man trapper ned igjen, men typisk er det etter 3 måneder med symptomkontroll (tabellen lenger ned beskriver hva som er symptomkontroll). Man må også huske å skylle og gurgle munnen med vann etter hver inhalasjon for å unngå sopp og infeksjoner i munnen og/eller heshet.
     
  • Kombipreparater: Disse inneholder både kortison og langtidsvirkende betaagonist i samme beholder. Husk at langtidsvirkende ikke benyttes uten at man også benytter et inhalasjonssteroid.
     
  • Leukotrienhemmere (LTRA): Dette er tabletter som kan tas i tillegg til medikamentene nevnt over når disse brukt sammen ikke er nok. De brukes også av de som ikke kan bruke kortisonpreparater. Spesielt er det de med anstrengelsesutløst (aktivitetsutløst) astma eller de som har høysnue i tillegg som bes forsøke disse tablettene, med mindre de har symptomkontroll uten. Tablettene hjelper ved astma fordi de utvider luftveiene og reduserer slimdannelsen. De brukes alltid som et tillegg til annen medisin. De skal tas selv om man ikke har symptomer akkurat den dagen, så lenge man fortsatt er i den perioden hvor astmaen blir forverret (allergisesong, dyrekontakt, treningsleir, hytte-til-hyttetur i fjellet etc.). De som har innendørsallergi (som jo er helårs) kan tenkes å ha spesielt nytte av denne type tablett. Tablettene kan brukes av både barn og voksne.

Se en flott oversikt over alle medikamentene her

Trappetrinnsprinsippet

Dette er behandlingsmodellen astmatikeren og dennes lege må ha kjennskap til. Den beskriver hvilket eller hvilke medisiner astmatikeren bør ta i forhold til hvilke symptomer som dominerer. Faktorene som er viktige for å beskrive hvilken grad av kontroll over symptomene man har er følgende:

Astma symptomkontroll

Har man til eksempel uforutsette symptomer på dagtid mer enn 2 dager i uken har man bare delvis kontroll og må vurdere opptrapping, dersom man virkelig har tatt medisinen riktig og like mye/ofte som avtalt! Dersom det viser seg at man ikke har tatt medisinen riktig eller for lite så må man vurdere om alt man trenger å gjøre er å korrigere på dette. Svarer man ja på 3 eller alle faktorene mangler man fullstendig kontrollen og må trappe opp. Kanskje med mer enn ett trinn. Dersom man får symptomer (ja på faktorspørsmål) som følge av at man har glemt å ta medisinen eller har tatt den feil så er ikke dette uforutsette symptomer. Slike symptomer skal ikke regnes som en faktor da man jo kan forutsi at man vil få disse symptomene. Det er forglemmelsen og ikke forverring som gir symptomene.

Har man ikke symptomkontroll må man trappe opp medisinen sin. Hvor mye, avhenger av om man har delvis- eller ingen kontroll. Opptrappingen foregår på følgende vis:

Astma trappetrinnsprinsippet

 Trappetrinnsprinsippet i astmabehandlingen

  • TRINN 1: Lavdose inhalasjonssteroid i perioder + korttidsvirkende.
    Dette trinnet benyttes først og fremst ved nedtrapping fra høyere trinn før man slutter helt med alt. Det betyr at trinn 1 egentlig er kun bruk av korttidsvirkende.
    Så lenge PEF er over 80 % og det ikke er noen begrensninger i aktivitet, det ikke er symptomer på natt eller behov for korttidsvirkende tre ganger eller flere per uke så kan man fortsette med korttidsvirkende alene, tatt bare ved behov. Det at PEF reduseres kan være første tegn på at det kan være lurt å gå til trinn 2 siden PEF reduseres før symptomene oppstår. Andre grunner til å gå til trinn 2 er som nevnt at aktiviteten begrenses, korttidsbehovet overstiger 2 ganger per uke eller det begynner å oppstå behov for korttidsvirkende eller det oppstår symptomer på natt.
  • TRINN 2: Fast lavdose inhalasjonssteroid pluss korttidsvirkende ved behov.
    Dersom man ikke har kontroll på symptomene hoste, sliming, tungpust og piping, dvs svarer ja på faktorene over, så må man trappe opp. Trinn 2 er i praksis det første trinnet man trapper opp til dersom man ikke har kontroll ved hjelp av bare korttidsvirkende.
  • TRINN 3: Kombipreparat, pluss korttidsvirkende ved behov.
    Kombinasjon av langtidsvirkende pluss inhalasjonssteroid (kortisoninhalasjon).
  • TRINN 4: Legg tiotropium til kombipreparat eller kombinér høydose steroid med LTRA.
  • TRINN 5: Henvisning. I en periode kan det her bli aktuelt med en kortvarig kur med prednisolon tabletter, i tillegg.

Når symptomkontroll er oppnådd igjen (dvs korttidsbehov mindre enn tre ganger per uke, ikke behov for korttidsvirkende på natt, ingen begrensning i aktivitet lenger, ingen hoste eller tungpust) kan man etter en stund, avhengig av tidligere erfaring forsøke å trappe seg ned på stigen igjen inntil man igjen kun benytter korttidsvirkende ved behov (trinn 1). 

For å komme til målet er det vel så viktig å finne, og unngå, utløsende årsaker der dette er nødvendig og hensiktsmessig, og det er viktig at inhalasjonsteknikken er god og ikke minst at medisinen tas!

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Riktig bruk av astmamedisinen

Man må aldri blåse inn i en pulverinhalator da pusten vår er fuktig (det synes spesielt godt når det er kaldt ute) og pulveret vil kladde og ikke fordele seg til de tynneste luftveiene hvor sykdommen sitter. Dessuten kan man klare å blåse pulver ut av beholderen. For ikke å helle pulver ut av beholderen (diskusen eller turbohaleren) må åpningen hele tiden peke opp etter at enheten er ladet. Pust først ut, dvs tøm lungene (utenfor inhalatoren) og trekk deretter medisinen (pulveret/sprayen) bestemt, men ikke altfor hardt inn. Trekker man altfor hardt inn blir det turbulens (strømvirvler) i luftstrømmen som gjør at man ikke får trukket medisinen langt nok ned i lungene. Videre så er det viktig å holde pusten i ti sekunder etter at medisinen er trukket inn i lungene, så medisinen får tid til å virke. Hold haken rett frem så du får åpnet luftveiene tilstrekkelig. Deretter puster man normalt ut. Dersom man har inhalert noe med kortison i så må man i tillegg gurgle med vann og spytte ut etterpå.

Lenker til Youtube (engelsk)

Hvordan bruke diskus

Hvordan bruke inhalasjonskammer

Hvordan bruke Turbohaler

Hvordan bruke inhalasjonsaerosol (spray)

 

 


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon