Astma: Symptomer

Sist endret: 15.12.2018




Astma har typiske symptomer, men allikevel kan det ta tid før diagnosen stilles. Spesielt barn kan ta tid å diagnostisere, men det er heller ikke uvanlig at diagnosen ikke stilles før i voksen alder. Typiske symptomer er piping, sliming, hoste og tungpust i forskjellige situasjoner.

Symptomer

Mistanken om astma oppstår gjerne tidlig i livet. Så tidlig i livet at barnet ikke klarer å blåse i de pusteapparatene som måler om det er astma man har eller ikke (spirometri/"pusteprøve"). Derfor er observasjon av aktivitet og sosialisering og grad av tungpusthet, hva som er utløsende faktorer til tungpusten og lytting etter pipelyder det som er avgjørende for å stille diagnosen hos barn yngre enn 5-6 år.

Jo flere symptomer (anstrengt utpust, pipelyder, bruker reservemuskler for å puste, tungpust ved aktivitet, forkjølelse eller allergiepisoder, langvarige forkjølelser/"bronkitter", nattlig hoste, hoste ved aktivitet), desto mer aktuelt er det å prøve ut astmamedisin for å se hvordan det virker. Når barnet har blitt stort nok kan man i tillegg bekrefte diagnosen ved hjelp av spirometri (pusteprøve). 

Astmalunger


Artikkelen fortsetter etter annonsen

Barn eldre enn 4-5 år kan bruke PEF-måler som hjelp til å påvise at det er stor variasjon i pustekapasiteten over tid, noe som er typisk for astma. Dersom målingene varierer med mer enn 10 % i løpet av et døgn er diagnosen sannsynlig, dersom det er klassiske symptomer og astmamedisin hjelper i tillegg. I tillegg kan PEF-resultatet forutse at en forverring er på gang. Dersmo man skårer lavere enn 80% av rekorden sin flere ganger samme dag kan man vurdere å starte opp medisinering som avtalt med legen.

(Norsk tekst kan velges under innstillinger ("tannhjulet") i videoen)

Barn eldre enn 6-7 år kan lykkes med spirometrigjennomføring ("pusteprøven"). I så fall skal den parameteren som kalles FEV1 øke med mer enn 12% eller 200 milliliter etter å ha tatt astmamedisin. For voksne er det et krav at både %-kravet og ml-kravet oppfylles.

LES OGSÅ: Spirometri ("pusteprøve")

Vi tar ikke for oss diagnostikk og behandling av astma hos barn yngre enn 2 år da disse barna anbefales henvist til spesialist for utredning og oppstart av behandling.

Sammendrag symptomer:

  • Hoste: Enten nattestid eller under aktivitet
  • Tungpust: Hvesing/piping/tung pust mer enn forventet (sammenliknet med jevnaldrende) under aktivitet. Et barn som har lyst til å leke, men velger å stå på "sidelinjen" eller begrense aktiviteten sin kan gjøre dette pga erfart pustebesvær under aktivitet (NB, liknende historier ses også ved medfødte hjertefeil). Noen ganger kan det se ut som om barnet bare har dårlig kondisjon eller "nekter" å delta. I virkeligheten har det lyst, men kvier seg. Bruker barnet reservemuskler er dette et tegn på tungpusthet, spesielt om det brkes reservemuskler for å puste, når barnet ikke er i aktivitet. Reservepustemusklene finnes i nakke/hals og mellom ribbeina. Trekker huden seg inn mellom ribbina og/eller man ser musklene stramme seg som striper i nakke og hals og mellomgulvet rykker opp innunder ribbeinsbuen så er reservemusklene er i bruk.
  • Piping i brystet: Ikke bare i pollensesongen, men hele året og mer enn én gang hver måned. Piping både under aktivitet og i hvile teller. Pipingen er hørbar uten spesielle hjelpemidler.
  • Stadig langvarige forkjølelser (> 10 dager) eller forkjølelser som blir til lungebetennelser. Kanskje har barnet blitt diagnostisert med flere "bronkitter" tidligere, som egentlig har vært astmaanfall? Vedvarende hoste etter at allmenntilstanden har blitt bra?
  • Atopi: Dersom barnet i tillegg er atopisk (matvareallergisk, høysnue eller eksem) eller det er atopi i slekten skal dette øke mistanken om at symptomene kan skyldes astma, siden atopi gjør at det er lettere for barn å utvikle astma. Det kan være nyttig å ta blodprøve for å finne alt barnet er i stand til å utvikle allergi mot. Vær klar over at utslag på blodprøven bare forteller at barnet kan utvikle allergi mot det aktuelle stoffet (allergenet) og ikke nødvendigvis har gjort det ennå. Blodprøven hjelper derfor mest med å gjøre forelderen oppmerksom på når de skal være på vakt og notere seg symptomer. Dersom barnet ikke utvikler allergi- eller astmasymptomer når det er i kontakt med det som slo ut på blodprøven har ikke allergien mot dette startet (ennå). Blodprøven er god på å utelukke, fordi slår det ikke ut så er man ikke og kommer ikke til å utvikle allergi mot dette.
  • Astmamedisinen hjelper: Dette øker sannsynligheten for at det er astma som er årsaken til symptomene.
  • Dersom symptomer oppstår av følgende: Pollen, betennelsesdempende medisiner (eventuelt også hjertemedisin som kalles betablokkere), røyk, spray, husstøv (egentlig midden i husstøvet), dyrehår, temperaturforandringer (spesielt kald og rå luft), aktivitet eller forkjølelser.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

LES OGSÅ: Derfor får noen astma

Hva skjer med lungene under et astmaanfall?

For å kunne forstå behandlingen må man vite grovt hva som skjer med luftveiene under et astmaanfall.

LES OGSÅ: Astma: Behandling

Luftveiene blir smalere og smalere jo lenger ut i lungene luften kommer. Luften ender til slutt i lungeblærene (alveolene) hvor oksygenet i luften kan passere over til blodet. Innsiden av luftveiene er kledt med slimhinne. I veggen er det muskulatur. Ved et astmaanfall blir slimhinnen hoven og musklene som er snurret omkring luftveiene trekker seg sammen. Begge delene bidrar til at luftveiene blir trangere. Dette kan skape pipelyder fra luftveiene i takt med pustingen, spesielt utpusten. Hoste og tungpust følger med.

Artikkelen fortsetter etter annonsen


Dette skjer med astmalunger under en forverringASTMALUNGER: Rundt de større delene av luftveiene er det brusk som hindrer luftveiene i å klappe sammen, og mellom bruskringene er det muskler som tvinner seg omkring hele luftrøret. Under et astmaanfall trekker disse musklene seg sammen, slik som bildet viser. I tillegg oppstår inflammasjon i slimhinnen slik at denne hovner opp. Astmamedisiner lindrer begge delene. Én form for astmamedisin (beta-agonistene, f eks ventoline, salbutamol, bricanyl, oxis, serevent etc) hindrer musklene rundt luftrøret i å trekke seg sammen. Dette bidrar til å holde luftveiene åpne. Dersom dette ikke er nok så må man legge til medisin som demper hevelsen i slimhinnen i tillegg. Kortison er en slik medisin (flutide, pulmicort etc). Ved astma puster man inn medisinen. Dermed sikrer man at medisinen virker best der den skal, og bare der den skal. I tillegg til medisin må man forsøke å unngå å utsette seg selv, eller barnet for ting som erfaringsmessig forverrer sykdommen (røyk, dyrehår, pollen, husstøv etc., alt etter hva erfaringen tilsier når man kommer i kontakt med dette).


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon