AV-blokk

Sist endret: 21.04.2013




Når hjertet ikke fungerer som det skal, enten det dreier seg om forstyrrelser i ledningsnettet eller blodårene, oppstår ofte symptomer som brystsmerter, besvimelse eller tungpust, avhengig av hvor aktiv man er. De som ikke er så aktive får mange ganger ikke tidlige varsler og sykdommer kan derfor utvikle seg lenger før de oppdages. AV-blokk er en tilstand som hindrer nerveledningen mellom forkamrene og hovedkamrene og har forskjellige alvorlighetsgrader. Noen av AV-blokktypene skal alltid utredes og behandles. Andre typer skal bare utredes og eventuelt behandles dersom vedkommende har symptomer i tillegg.


 

Hva er AV-blokk?

HJERTETS LEDNINGSSYSTEM: Øverst ser du de to forkamrene (Atriene). Nederst de to hovedkamrene (Ventriklene). AV-knuten bestemmer hvor raskt hjerteslagene fra forkamrene (Atriene) skal få lov å komme ned til hovedkamrene (Ventriklene). Sykdommer i AV-knuten kan føre til forsinkelser eller stans i disse overføringene. Derav navnet AV-blokk, som det er flere grader av.


Hvordan stilles diagnosen AV-blokk?

Diagnosen stilles på EKG, enten ved at man oppdager det tilfeldig eller fordi man leter etter EKG-forandringer som følge av at pasienten har hatt symptomer som kan gi mistanke om hjertesykdom, spesielt hjertebank, følelse av at hjertet slår uregelmessig, eller brystsmerter, tungpust eller besvimelse. Akkurat AV-blokk kan være helt normalt og symptomfritt, men det kommer an på hvilken type AV-blokk det dreier seg om. Det finnes fire typer AV-blokk.

Slik ser AV-blokk ut på EKG?

Ved EKG festes det ledninger (elektroder) på brystkassen. Disse fanger opp elektriske signaler som oppstår når nerveledningsimpulsen vandrer fra sinusknuten, via forkamrene, gjennom AV-knuten, til hovedkamrene og til hjertet lader seg opp igjen til et nytt slag. Signalet tegnes av maskinen på en remse av papir. Når til eksempel forkammeret slår så skapes det en liten forandring i det elektriske feltet som kalles p-bølgen. Siden det ikke er så mye muskelmasse i forkamrene er ikke p-bølgen så stor. Når hovedkamrene slår dannes QRS-bølgen. Den er mye større siden hovedkamrene er så mye større. Legg merke til sekvensen: Først slår forkamrene; dette er p-bølgen, dereter er det ingen elektrisk aktivitet (flat inje); dette er når impulsen vandrer gjennom AV-knuten. Det er ingen kamre som slår da. Jo lenger tid impulsen bruker på å passere gjennom AV-knuten, desto lenger blir de flate linjen mellom p-bølgen og QRS-bølgen. Dersom det går lenger tid enn 0.22 sekunder har personen AV-blokk. Dvs at ett eller annet gjør at det tar lenger tid før signalet klarer å passere gjennom knuten. Det er noe som blokkerer.

LES OGSÅ: Hvordan ser et normalt EKG ut? Hvordan tolkes det?



NORMALT EKG: P-bølgen på EKG-et er den forandringen som oppstår når forkammeret slår. Deretter tar det litt tid før hovedkammeret slår. Hovedkammeret ses på EKGet som QRS-bølgen. Normalt skal det ikke gå mer enn 0.22 sekunder fra begynnelsen av P-bølgen til begynnelsen av QRS-bølgen. Dette kalles PQ-tiden. Er PQ-tiden forlenget (tiden det tar fra forkammeret slår til hovedkammeret slår) foreligger det en blokkering av noe slag. På dette normale EKGet kan du se at PQ-tiden er konstant, og på øyemål kan en trent lege umiddelbart se at PQ-tiden ikke er forlenget (dette beregnes også nøyaktig av programvaren).


AV-BLOKK GRAD I: Her tar det for lang tid fra forkammeret slår til hovedkammeret slår. PQ-tiden er med andre ord for lang. Men ser du nøye etter så er den akkurat like mye for lang for hvert slag. Dette fenomenet kalles AV-blokk grad I. Det er ufarlig og forekommer i friske hjerter, men ses hyppigere med alderen. Ved AV-blokk grad I følger det alltid et hovedkammerslag etter forkammerslaget. Det tar bare litt lenger tid.


AV-BLOKK GRAD II MOBITZ TYPE 1: Det finnes to typer AV-blokk av grad II. De kalles Mobitz type 1 og Mobitz type 2. Type 1 kalles også Wenchebachs fenomen. Du må se nøye etter for å klare å se det; avstanden mellom P og Q blir større og større for hvert slag som går, og plutselig kommer det ikke noe hovedkammerslag etterpå. Når det skjer en slik gradvis økning av PQ-tiden hvor så plutselig det påfølgende hovedkammerslaget (QRS-bølgen) faller ut kalles det AV-blokk grad II Mobitz type 1, eller bare Wenchebacks fenomen.


AV-BLOKK GRAD II MOBITZ TYPE 2: Her faller også plutselig ett av hovedkammerslagene ut, men uten at det først har vært en gradvis økning av PQ-tiden. Dette kalles Mobitz type 2 og er også en form for AV-blokk av grad II fordi det plutselig faller ut et hovedkammerslag.


AV-BLOKK GRAD III: 3. grads AV-blokk. Her er det fullstendig blokkering av impulsene hele tiden. Dette fører til at forkamrene blir stående å slå i sin takt og hovedkamrene sin egen. Hovedkamrene vil derimot slå saktere enn det vanligvis gjør siden muskelcellene må lede impulsene selv (impulsen gjennom ledningsnettet er blokkert). Siden en slik egenrytme (escape rhythm) er mye tregere enn hva kroppen krever oppstår det symptomer, spesielt ved aktivitet (da krever jo kroppen, hjertet og hjernen mer blod)

.


Er AV-blokk farlig?

AV-blokk grad I og Wencebachs (AV-blokk grad II Mobitz 1) ses i helt friske hjerter og krever ikke ytterligere oppmerksomhet dersom man ikke har symptomer som gir mistanke om hjertesykdom. Slike symptomer kan være brystsmerter, tungpust eller besvimelse. Har man slike symptomer må man vurdere å henvise videre til ultralyd av hjertet, sykkeltest (stresstest, arbeids-EKG) eller kontrastundersøkelse av hjertet; i mange tilfeller også uten at man ser forandringer på EKG.

LES OGSÅ: Ultralyd av hjertet – ekkokardiografi

Folk som ikke er i aktivitet vil kanskje ikke få slike symptomer like lett siden dette er symptomer som helst merkes godt når man presser kroppen litt. Når kroppen presses kreves det jo mer av hjertet. En Mobitz type 2 eller en AV-blokk grad III vil da ikke kunne levere nok blod til hjerte, hjerne og kropp slik at brystsmerter, besvimelse eller tungpust da kan oppstå.

Mobitz 2 og AV-blokk grad III skal vurderes av spesialist også om det ses på EKG ved en ren tilfeldighet. Det hender jo man tar EKG av andre årsaker og ikke finner det man leter etter i utgangspunktet, men ser en AV-blokkering i stedet.

AV-blokk grad III krever alltid behandling (pacemaker). Når det gjelder grad II Mobitz type 2 så skal den vurderes av spesialist selv om man ikke har symptomer. Dette for å være sikker på at det ikke ligger noen underliggende hjertesykdom til grunn for blokkeringen. Spesialisten kan sjekke med ultralyd at det ikke er noen bygningsfeil i hjertet (fortykket vegg, lekke klaffer, gamle infarkter, feil blodflyt etc). Stresstesten gir indikasjon på om det kan være begynnende tetting av blodårer til hjertet. Disse er alle tilstander som kan lede til hjerteblokk. Ved behov kan man også sendes videre til kontrastundersøkelse av hjertets blodårer. Dette dersom stresstesten gir mistanke om at blodårene kan være trange.

LES OGSÅ: Ultralyd av hjertet – ekkokardiografi


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon