Behandling av rødming og svetting

Sist endret: 29.01.2011




Behandlingen av rødming og svetting er lik på mange områder. Begge tilstander kan behandles med operasjon, mestringsterapi eller lindres med tabletter.

 

Tiltak mot rødming

Det er viktig å være klar over at rødming kan være en forbigående problemstilling i tenårene og i de tidlige tyveårene. Tiltak som operasjon eller medisiner er sjelden alternativer for de yngste.

Psykologi

Prøv å komme rødmingen i forkjøpet

Rødmingen styres av den delen av nervesystemet som kontrolleres av underbevisstheten og er en prosess som oppstår automatisk, akkurat som hjertebank eller svetting. Én teknikk går ut på å forsøke å overvinne denne automatikken.  I praksis betyr dette at man skal forsøke å rødme i situasjoner hvor man kan tenkes å måtte rødme uansett. Ved å tenke på og konsentrere seg om å rødme med vilje flyttes rødmekontrollen over til det bevisste nervesystemet og kan således kontrolleres. Man kan først øve seg i situasjoner hvor man mener å ha minst sannsynlighet for å rødme. Dette kan være overfor noen man er svært trygg på og derfor sjeldnere rødmer overfor. Forsøk en samtale og prøv å rødme. Dette er ikke gjort på første forsøk, men et sted må man begynne. Det er vanskeligere å rødme når man forsøker på det i forhold til hvor lett og voldsomt det kan være når underbevisstheten og automatikken tar overhånd. Etter en del trening forsøker man seg på stadig større utfordringer. Når det etter hvert oppstår situasjoner som antas å kunne føre til rødming skal man ikke forsøke å undertrykke rødmingen ved å snakke seg vekk fra eller forlate situasjonen, men bli, og forsøke å provosere frem rødmingen i stedet. Dermed koples bevisste og kontrollerbare områder av hjernen inn i stedet for å la underbevissthetens automatikk styre rødmingen, noe som kan føre til mye større utslag. 

Metoden er den samme som benyttes ved behandling av angst. I angstbehandlingen kaller man dette for å gå inn i angsten.

LES OGSÅ: Test om du har angst

Kremer mot rødming

Kort om kremer fra USA som de kaller blokkerende kremer. Vi har ingen opplysninger om at disse skal ha effekt. De må også importeres da de ikke er å få kjøpt i Norge. Vi har ikke nok grunnlag for å anbefale eller fraråde kremene.

Andre kremer er kosmetikk som maskerer rødmen, men ikke alle er like tilfredse med å erstatte ett problem med et annet, nemlig det å måtte legge på så tykke lag at de føler det ukomfortabelt, eller at det kanskje tiltrekker oppmerksomhet tilsvarende rødmingen. De som ikke rødmer så sterkt kan derimot synes dette er en akseptabel metode. Dersom vedkommende føler deg trygg på at kosmetikken skjuler rødmingen kan dette være nok til å lindre eller overkomme rødmingen. Etter hvert som man føler deg tryggere i stadig flere situasjoner kan man så tone ned maskeringen.

Antibiotika mot rødming?

I enkelte tilfeller dreier rødmingen seg om en type hudsykdom som kalles Rosacea og ikke en overømfintlighet i det automatiske nervesystemet. Rosacea behandles med antibiotika i krem- eller tablettform.

Hjertemedisin mot rødming og svetting

Betablokkere er hjertemedisin og virker på den delen av nervesystemet som er overømfintlig hos den som rødmer. Siden de samme nervene også går til hjertet og bestemmer hvor fort og hardt hjertet skal slå så vil medisinen ikke bare redusere signalene til blodårene i huden, men også redusere nervesignalene til hjertet. Med andre ord vil tablettene hindre at hjertet slår så fort og hardt som det bør, hvilket kan redusere den fysiske prestasjonsevnen. Medisinen er på resept så man må til fastlegen for å få den. På samme måte som med kosmetikken kan man trappe ned på dose og bruk når en har opparbeidet seg nok trygghet.

Angstmedisin mot rødming eller svetting

Man kan bli avhengige av angstmedisin og den skjermer en på sett og vis for livet ved å ikke la følelseslivet få kontakt med svingningene vi utsettes for i hverdagslivet. Man vil etter for lang tids bruk bli "avflatet" i følelsesrepertoaret.  Bruk av slike medisiner lenger enn 2-4 uker kan gjøre en avhengig. Den som har blitt avhengig må alltid trappe ned dosen over tid før man slutter helt med tabletten.
LES OGSÅ: Bruker du avhengighetsskapende medisin? Vet du hva dette er?Istock 000000486885xsmall

Operasjon for rødming og svetting

Personer som kun plages med svetteproblemer kan vurdere å la seg henvise til hudlege for det som kalles iontoforese, en behandlingsform som kan fortsette som hjemmebehandling etter kort tid.

Det som hjelper flest, både med tanke på svetting og rødming er operasjon. Det gjøres et lite snitt i armhulene hvor man fører et lite skop inn; et lite kikkertrør man kan se og arbeide gjennom (fleksibelt fiberoptisk rør med lys og kamera og med muligheter for å styre tynne verktøy gjennom for å kutte eller brenne). Deretter blåser kirurgen opp området inne i armhulen med karbondioksid så man får bedre oversikt og arbeidsplass. Kirurgen lokaliserer den nerven man vet styrer rødmingen og svettingen og brenner den av eller lager en knute på den. Brennes den av er det ingen vei tilbake, men nesten alle er uansett fornøyd etter operasjonen. Knyter man bare over nerven er det sjanse for at vedkommende ikke blir kvitt problemet helt eller problemet returnerer, men på den annen side kan kirurgen knyte den opp igjen dersom for eksempel bivirkningene blir for plagsomme.

Operasjonen utføres i narkose og er ferdig i løpet av en halvtimes tid. Man legges inn kvelden i forveien. Det skal ikke spises samme dag som operasjonen skal finne sted fordi operasjonen skjer under narkose. Narkose hemmer hosterefleksen og om det fantes mageinnhold så kunne dette rent inn i lungene siden hosterefleksen var hemmet. Dette kan føre til lungebetennelse. Etter operasjonen tar de lungerøntgen for å se at de ikke har vært uheldige å punktere lungesekken, og deretter vekkes en fra narkosen. De 5-6 millimeter lange innstikksarrene blir så godt som usynlige når behåringen under armene har vokst frem igjen etter barberingen. Det er praktisk talt ingen som klager over arr i armhulene.

Bivirkninger til rødmeoperasjon

De fleste reiser hjem etter noen timer og kan arbeide så snart dem føler for det, de fleste innen to-tre dager. Sport og trening kan tas opp igjen etter ca 14 dager.

  • Narkose innebærer alltid en risiko, men i tilfelle man ikke har noen alvorlige sykdommer og dessuten er ung kan man nærmest se bort fra denne risikoen. Det vil finne sted en samtale mellom pasienten og narkoselegen før operasjonen for å kartlegge om man er i normal form og ikke har noen sykdommer som gjør at de må forberede seg spesielt eller avstå fra å operere.
  • Punktert lunge er svært sjelden ved dette inngrepet, og skulle det oppstå er det relativt enkelt å behandle det der og da. Det er på grunn av denne risikoen at man tar lungerøntgen etter operasjonen.
  • Økt svette på andre deler av kroppen, dvs svetten blir kraftig redusert, kanskje forsvinner fra midt på brystet og oppover, armene samt på hendene, mens den da må øke på de resterende delene av kroppen for at kroppen skal kunne kvitte seg med like mye varme som tidligere. Det at svette forsvinner er ikke noe problem for de fleste. Mange foretar faktisk jo operasjonen nettopp fordi de har ubehagelig og sosialt sjenerende svette på hender og/eller i armhuler. Særlig i starten, det første året eller årene, kan den kompensatoriske svettingen være uttalt, men først og fremst når det er varmt fra før. Det å gå i dress blir det mest plagsomme. Man bør benytte en t-skjorte under skjorten som absorberer svetten. Pga fotsvette bør man benytte tykkere ullsokker hele året som klarer å suge opp den økte fotsvetten. Slike sokker lukter dessuten ikke om de byttes minst én gang daglig.
  • Økt frossenhetsfølelse på hendene siden blodårene i huden til hendene ikke kan utvide seg og øke blodstrømmen (med varme i) i samme grad etter inngrepet. Det finnes hjelpemidler om dette blir for besværlig. Dette kan være varmehåndtak til kjøretøyer etc. For de fleste er det som regel nok å ta på seg (ekstra tykke) hansker eller votter.
  • Den mest sjeldne komplikasjonen er Horners syndrom: Hengende øyelokk og forminsket pupill i tillegg til den nedsatte svettingen.

95 % av alle som foretar operasjonen sier de er fornøyde med tanke på rødmingen. Nesten alle blir kvitt svetting i håndflatene. Det er mindre enn fem prosent som angrer på at de gjennomførte operasjonen og de er da gjerne misfornøyd med at svetten ble mer plagsom enn de først hadde antatt.

For å få operasjon må må enten få henvisning fra fastlegen for operasjon på offentlig sykehus og for statens regning eller kontakte privatklinikk. Offentlige sykehus i Norge som utfører denne operasjonen er Aker, Rikshospitalet, Ullevål, St. Elisabeth i Trondheim eller sykehusene i Østfold eller Vestfold. Privat er det Volvat i Oslo som utfører denne type operasjon. Dersom man ønsker å ordne dette privat kan man selv kontakte privatklinikken. Utenlands foretas operasjonene blant annet i Gøteborg i Sverige. Mange velger å reise til Sverige (Gøteborg) da noen kirurger der har lang erfaring med slike operasjoner.
Uten god nok indikasjon dekkes ikke operasjonen av norske myndigheter. Operasjonen koster omkring 35000 svenske kroner.
Dersom man henvises fra fastlegen for operasjon på et norsk sykehus og henvisningen godtas betaler man bare en egenandel, men må regne med å vente noen måneder før det blir ens egen tur. Som operasjoner ellers tas man alltid inn til en forberedende samtale før operasjonen.

Forening for den som rødmer

Det finnes en egen forening for den som rødmer: Foreningen Rød. Her kan man også få hjelp til henvisning og mange gode råd.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon