Betablokker. Denne hjertemedisinen passer ikke alle.

Sist endret:Mon, 16 Mar 2020

Tidligere brukte man mye betablokkere for å behandle høyt blodtrykk. Idag benyttes de først og fremst om man har andre sykdommer i tillegg til det høye blodtrykket. Dette er både fordi de ikke senker blodtrykket effektivt nok og fordi de kan ha kjedelige bivirkninger.

Hvordan virker betablokkerne?

Betablokkerne hindrer at adrenalin som slippes ut fra nerveendene virker på muskler, hjertet, blodårer, lunger, nyrer, blodsukker og sentralnervesystemet. For hjertet sin del: Adrenalin får hjertet til å slå raskere og hardere.

Når betablokkeren blokkerer adrenalinets effekt på hjertet så vil hjertet slå svakere og saktere.

Adrenalinet får videre luftveiene til å utvide seg. En betablokker vil derfor også føre til at luftveiene trekker seg sammen. Derfor er det en dårlig idé for astmatikere å ta hvilken betablokkertablett som helst siden astmatikeren allerede har tendens til å få innsnevringer av luftveiene. Dersom astmatikeren absolutt må ha betablokker må det velges en av typene som kun virker på hjertet. Disse kalles selektive betablokkere. Velges en uselektiv betablokker kan dette forverre astmaen og/eller motvirke astmamedisinen.

 

Som mange vet får adrenalinet også musklene til å arbeide hardt innen kort tid. Når vi står på startstreken lekker det adrenalin ut av nerveendene allerede før skuddet har gått. Det samme skjer ved stress og angst som også er situasjoner hvor kroppen står på startstreken klar til flukt/sprint.

Betablokkerne hemmer adrenalinets effekt her og kan brukes mot ufrivillig skjelving (essensiell tremor) og hjertebank.

Adrenalin øker blodsukkeret og derfor er det logisk at betablokkerne, som hindrer adrenalinet å virke, derfor senker blodsukkeret. Diabetikere må være klar over dette, for ikke bare reduserer de blodsukkeret. De reduserer også varselsignalene fra kroppen på at blodsukkeret er blitt for lavt (hjertebank, svetting, skjelving og angstfølelse).