Blodtrykksbehandling

Sist endret: 25.09.2018




Forhøyet blodtrykk kan være symptomfritt inntil komplikasjoner oppstår. Komplikasjonene er nyreskade, hjertesvikt, hjerteinfarkt, angina, drypp eller hjerneslag og symptomene deretter. Dersom blodtrykket bare er litt for høyt behøver man ikke å starte med medisiner med én gang dersom man ikke har andre risikofaktorer i tillegg, men kan forsøke å endre livsstilen i stedet. Har ikke livsstilsendringer ført til normalisering av blodtrykket i løpet av 3-12 måneder blir man rådet til å ta tabletter, sammen med de anbefalte livsstilsendringene. På grunn av symptomfravær inntil det oppstår komplikasjoner er det mange som ikke tar medisinene.

 

 

Årsaker

Det vanligste er at man ikke helt vet årsaken til hvorfor vedkommende har fått høyt blodtrykk. Vi kaller dette essensiell eller primær hypertensjon, dvs høyt blodtrykk av ukjent årsak. Man mistenker imidlertid at koksalt, arv, overvekt, alkohol, røyk og fysisk inaktivitet bidrar til at det utvikler seg. 95% av de med høyt blodtrykk har essensiell hypertensjon, dvs man vet ikke helt sikkert hvorfor vedkommende fikk det. Bare hos 5% ser vi hvorfor blodtrykket har blitt høyt, og det er nesten alltid sykdom i nyre, binyre eller hormonsystemet som er årsaken.

Blodtrykksaarsaker


Symptomer

Det er ingen symptomer som er typiske for høyt blodtrykk, derfor må det måles regelmessig hos alle som etterspør det og spesielt hos dem med forhøyet risiko (familiær opphopning, diabetes, overvekt, røykere, lite aktive etc). De som har forhøyet trykk, men aldri måler det, kan ha f eks hjerteinfarkt eller hjerneslag som det første symptomet. Andre kan ha vagere symptomer, såsom hodepine, synsbesvær, tretthet, svimmelhet eller neseblødning, men da har det blitt nokså høyt allerede. Hos personer hvor man ikke har oppdaget blodtrykksøkningen i tide, og som har gått uoppdaget hen i lang tid, av forskjellige årsaker, vil man på ultralydundersøkelse kunne se at hjertemuskulaturen har vokst på grunn av at det har måttet pumpe blodet ut mot en høyere motstandstrykk i lang tid (venstre ventrikkelhypertrofi). I tillegg gjør det økte blodtrykket at åreforkalkningsforandringer utvikler seg raskere. Høyt blodtrykk betyr jo at blodet trykker hardere på blodåreveggene (blodet trykker), og dette sliter på veggen og skyter fart i åreforkalkningsprosessene om de pågår der.

Når er blodtrykket for høyt?

Personer under 80 år

Blodtrykket måles som over- og undertrykk og angis som en brøk. Overtrykket (pulstrykket/systolen) skrives over brøkstreken og undertrykket (hviletrykket/diastolen) under. Slik: Overtrykk/undertrykk, f eks 137/79.

Blodtrykk på 140/90 eller mer målt på legens kontor regnes som forhøyet for personer under 80 år, men måles blodtrykket hjemme med eget blodtrykksapparat regner man blodtrykket som for høyt allerede når det blir likt eller høyere enn 135/85. Måles det kontinuerlig i 24 timer med utstyr lånt og påkoblet av legen (ambulant blodtrykksmåling) er grensen på bare 130/80.

Blodtrykksapparater som festes på håndleddet har ikke vist seg å være nøyaktige nok.

Personer over 80 år

Disse verdiene gjelder altså for personer under 80 år. For personer over 80 år aksepterer man blodtrykk målt på legens kontor inntil 150/90 før man kaller det for høyt eller 145/85 hvis vedkommende måler det selv eller ved 24-timers kontinuerlig blodtrykksmåling (gjennom.

For å avgjøre om en i det hele tatt trenger å starte med blodtrykksmedisiner eller om en i stedet kan gjøre et forsøk på å rette opp blodtrykket ved bare å endre livsstilen (kost, mosjon, røyk, stress, alkohol) avhenger av hvor høyt blodtrykket er og om man har andre risikofaktorer: diabetes, forstørret hjertemuskulatur (ultralyd og EKG avdekker det, nyreskade (blodprøve og urinprøve), høy alder, kjønn (mann er større risikofaktor enn kvinne), røyking, kolesterolverdi og tidlig forekomst av hjertesykdom i familien.

► Ved mild økning av blodtrykket, dvs under 160 i overtrykk og under 100 i undertrykk (under 160/100) må legen gjøre seg opp et samlet inntrykk av hva som antas å være den fremtidige risikoen for personen. Det finnes beregningsmodeller for dette, hvor man tar hensyn til både blodtrykket, kjønn, alder, kolesterolnivå, røykestatus, arv og diabetes etc.
Denne gruppen som kanskje ikke tar andre medisiner kan trenge litt overbevisning for å starte med medikamenter mot noe man ikke engang merker. De må forklares effekten av ubehandlet blodtrykk på nyrer, hjerne og hjerte og de komplikasjonene det kan medføre. Det er for sent å vente med oppstart av medikamenter inntil man kjenner symptomer på dette (nyresvikt, hjerteinfarkt, angina, slag, drypp…).

► Dersom blodtrykket blir 160 eller mer i overtrykk og/eller 100 eller mer i undertrykk må det startes med blodtrykkstabletter med én gang. Man avventer med andre ord ikke i 3-12 måneder for å se hvordan det går med å legge om livsstilen, men livsstilsendringer hører allikevel med. Man må endre livsstil selv om man starter med medisiner.

► Alvorlig blodtrykksforhøyelse må behandles med tabletter umiddelbart, sammen med livsstilsendringer. Det er derimot ingen som bestemmer over andres helse. Legene kan bare komme med grundige råd og anbefalinger. Det er pasienten selv som må ta beslutningen om det er ønskelig å endre livsstil og/eller begynne med tabletter.

Denne artikkelen tar for seg hvorvidt man behøver å starte opp med blodtrykkstabletter eller ikke, og i så fall hvilke(t) slag. Den sier ikke noe om du bør starte med kolesterolsenkende eller blodfortynnende. For å ta stilling til dette er det ikke nok å bare vite hva blodtrykket er. Man trenger da også å vite den totale risikoen for å utvikle alvorlig hjertesykdom.

LES OGSÅ: Se din risiko for å dø av hjertesykdom innen 10 år

BLODTRYKKSBEHANDLING NØDVENDIG? Blodtrykksbehandling starter ikke før blodtrykket blir 140 eller mer i overtrykk eller 90 eller mer i undertrykk. Ved mild hypertensjon (mildt forhøyet blodtrykk) starter man dessuten bare dersom det er andre risikofaktorer enn høyt blodtrykk i tillegg, eller om man ikke har klart å få ned blodtrykket til det normale gjennom å endre livsstil (kost, mosjon, røyk, alkohol, stress) i løpet av 3-9 måneder. Det er ved slik mild blodtrykksøkning (over 140/90, men lavere enn 160/100) det er aktuelt å beregne totalrisikoen for å ta stilling til medikamentoppstart. Ved 160/100 (moderat hypertensjon, eller grad II hypertenjon som det og kalles) og høyere starter man uansett om totalrisikoen er lav. Risikofaktorene som tas med for beregning av totalrisikoen er: Diabetes, hjertesvikt, nyresykdom, hjerterytmeforstyrrelse, øyenbunnsforandringer, røykebein, angina og eller om vedkommende tidligere har hatt hjerteinfarkt, drypp eller hjerneslag.  All blodtrykksbehandling skal gå hånd i hånd med livsstilsendringer (kost, vekt, mosjon, røyk, alkohol).

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Valg av type blodtrykksmedisin

Det er mye å ta hensyn til ved oppstart av behandling:

  • Er det riktig målt? Mansjetten skal ha passe størrelse i forhold til armen, pasienten skal ha sittet i ro, det skal måles på høyde med hjertet og det skal foretas flere målinger, helst på forskjellige dager og gjerne hjemmemålinger.
  • Hvor høyt er det? Mild økning (140-159/90-99) trenger ikke nødvendigvis behandles med medisiner umiddelbart dersom totalrisikoen er lav (se Norrisk 2 for hva totalrisikoprosenten må være før medisiner bør startes opp).
  • Er det en reell blodtrykksøkning eller skyldes den bare stress pga trykket måles av en lege på et legekontor?
  • Foreligger det andre risikofaktorer som bidrar til at man bør starte medisiner ved et lavere blodtrykk eller at man bør være mer aggressiv i oppstarten for å få det raskere ned? Jo flere tilleggsrisikoer, desto mer aggressiv behandling, spesielt om det foreligger organkomplikasjoner (eggehvitestoffer i urinen, fortykkelse av hjertemuskulatur…).
  • Er det forhøyede blodtrykket et resultat av en annen sykdom (sekundær hypertensjon)? I så fall skal behandlingen rettes mot den.
  • Hvilken type medikament skal velges? Det finnes mange forskjellige typer og visse tilleggslidelser som diabetes, nyresvikt, angina, astma eller hjertesvikt etc kan styre valget. Se tabell lenger ned vedrørende dette. I tillegg kan det være fast bruk av andre medikamenter som kan øke (antipsykotika, antidepressiva) eller redusere (NSAIDs) effekten til blodtrykksmedikamenter.
  • Kan det tenkes man har med å gjøre en pasient som ikke vil ta medisinen av forskjellige årsaker? Kan det være nyttig å benytte dosepack, doseposer, langtidsvirkende eller kombinasjoner av flere medikamentslag i én og samme tablett?

De som har blodtrykk lavere enn 160/100 og ingen andre risikofaktorer (se bildeteksten over) behøver ikke å starte med tabletter umiddelbart, men kan forsøker å få blodtrykket ned gjennom kost, mosjon, røykeslutt og vektreduksjon.

Dersom det er anbefalt at en starter med blodtrykkssenkende (man klarte ikke redusere det fra 160/100 i løpet av noen måneder med kost, mosjon og vektreduksjon, eller blodtrykket var så høyt som 160/100 eller mer fra starten av, eller den beregnede NORRISK-risikoen var høy for alderen eller man har organsykdom øye, hjerte, hjerne) må man velge riktig type. I hovedsak kan oppstart av blodtrykkssenkende avgrenses til fem klasser med medisiner: ACE-hemmerne, betablokkerne, kalsiumantagonistene, angiotensin II-antagonistene og tiazidene. Tablettvalget faller på hvorvidt man har en tilleggslidelse som også kan behandles av blodtrykkstabletten. F eks ville man kunne velge en ACE-hemmer til en diabetiker som i tillegg til forhøyet blodtrykk har hjertesvikt og diabetesskadede nyrer så lenge vedkommende ikke er gravid eller kaliumet er høyt (må følge med på kaliumet fremover med blodprøver, så det ikke stiger enda mer med oppstart av ACE-hemmer):

Blodtrykksmedikamenter

BLODTRYKKSMEDISINER
I alt fem klasser blodtrykksmedisiner kan benyttes for å redusere blodtrykket. Hvilken eller hvilke av dem avhenger av hvor enkelt blodtrykket er å behandle, pasientens alder og om vedkommende har risikofaktorer i tillegg.
Tablettene kan brukes alene eller i kombinasjon (se tabellen under).

KJØPSNAVNENE TIL BLODTRYKKSTABLETTENE
Finner du medisinen din i listen? Heter medisinen din for eksempel Renitec så er den en ACE-hemmer. Heter den Selo-Zok så er den en betablokker osv. Det er i alt fem klasser legemidler som foretrekkes til blodtrykksbehandling i Norge. Klassene står i venstre kolonne og firmanavnene/salgsnavnene står i høyre kolonne (virkestoffene er ikke tatt med i oversikten, men noen av firmanavnene/kjøpsnavnene heter det samme som virkestoffet).

Blodtrykket behandles trinnvis og tar hensyn til graden av blodtrykksforhøyelse, alderen og til eventuelle risikofaktorer.

Trinn 1: Det første man forsøker er en av ACE-hemmerne eller Angiotensin II-antagonistene dersom vedkommende er under 55 år. Er alderen over 55 år så forsøker man heller en av Kalsiumantagonistene først.
Trinn 2: Dersom ikke blodtrykket reduseres tilstrekkelig med trinn 1-behandling så kombineres de to. Da tar man både ACE-hemmer og Kalsiumantagonist. Det har større effekt på blodtrykket og gir mindre bivirkninger om man bruker to medisiner i kombinasjon og i lave doser enn om man bare å bruker ett i høy dose. Det er nemlig ved de høye dosene bivirkningene kommer.
Trinn 3: ACE-hemmer + kalsiumantagonist + tiazid (vanndrivende).
Trinn 4: Her må fastlegen begynne å vurdere hvorfor det er så vanskelig å få senket blodtrykket. Finnes årsaken i nyrene? Tas ikke medisinene som de skal? Bruker pasienten andre medisiner i tillegg som kan tenkes å redusere effekten til blodtrykksmedisinene? Fastlegen må her vurdere å samarbeide med eller henvise til spesialist. I mellomtiden kan fastlegen legge til tablett nummer fire som kan være en betablokker eller et preparat som ikke står i tabellen over (andre typer vanndrivende eller noe som kalles alfablokkere). Som du kan se av tabellen er det noen tabletter som inneholder to medisinklasser i én og samme tablett. Noen synes det er enklere å ta to-i-en i stedet for to enkelttabletter.

Jeg har over det normale 140/90 i blodtrykk, men legen sier det er greit

Dette kan bety at du ikke har andre risikofaktorer i tillegg. Blodtrykket skal da ikke behandles med tabletter med mindre det ikke har rettet seg etter 3-12 måneder med livsstilsendringer. Det kan også bety at vedkommende er over 80 år. Da oppfattes nemlig blodtrykk opptil 150/90 som normalt. Blodårene blir normalt stive med årene og skal man forsøke å senke blodtrykket til 80-åringer og eldre under 140/90 må det så mye medisin eller høye doser til at de høyst sannsynlig vil plages av bivirkninger.

Bør jeg henvises på grunn av blodtrykket mitt?

De aller fleste tilfellene klarer fastlegene å ta seg av, men gravide skal henvises. Man skal også henvises dersom legen mener en tilhører gruppen på 5 % som har fått høyt blodtrykk på grunn av ubalanse i hormoner (f eks feokromocytom, stoffskiftesykdom eller Cushings syndrom), innsnevring av hovedpulsåren (coarctatio aorta), binyresykdom eller sykdom i nyren eller tett blodåre inn til nyren. Om blodtrykket stiger veldig raskt eller om legen ikke kommer til målet selv etter å ha kombinert tre forskjellige typer blodtrykkssenkende samtidig og i høye nok doser skal du også henvises.

Bør man noen gang innlegges akutt på grunn av blodtrykket?

Gravide skal legges inn dersom de får forhøyet blodtrykk og samtidig hodepine, magesmerter eller det er visse funn på blodprøver. Hun kan da ha fått såkalt eklampsi eller preeklampsi. Når det gjelder alle andre skal de vurderes innlagt akutt dersom de har et blodtrykk på over 220 i overtrykk eller 125 i undertrykk, eller har alvorlig høyt blodtrykk (alvorlig hypertensjon; se figuren over) med symptomer (hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser, ustøhet, uklarhet, hjertesvikt (tung og surklete pust) eller brystsmerter).

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hva er blodtrykksbehandlingen for dem som har andre risikofaktorer i tillegg?

Dersom man har andre risikofaktorer i tillegg så starter tablettbehandlingen så snart blodtrykket blir 140/90 eller høyere. Hvilken tablett man da skal velge avhenger av risikofaktoren:

► Hvis man har hjertesvikt i tillegg til høyt blodtrykk

Man starter gjerne med en ACE-hemmer og en betablokker sammen. Om dette ikke er nok legger man til vanndrivende og langtidsvirkende nitroglyserin.

► Hvis man har diabetes i tillegg til høyt blodtrykk

Hvilken type blodtrykkstablett man velger å starte med avhenger avalder, om diabetesen har påvirket nyren eller ikke, om man har angina eller hatt hjerteinfarkt og om man har hjertesvikt i tillegg:

 

Førstevalg
(oppstartstablett)

Andrevalg
(tablett nummer to)

Tredjevalg
(tablett nummer tre)

Pasienter < 75 år uten tilleggsrisiko

ACE-hemmer
Angiotensin II-antagonist

Tiazid
Kalsiumantagonist

Kalsiumantagonist
Tiazid

Eldre > 75 år og forhøyet overtrykk

Tiazid

Kalsiumantagonist

ACE-hemmer
Angiotensin II-antagonist

Forhøyet mengde eggehvitestoffer

i urinen (nyreskade)

ACE-hemmer
Angiotensin II-antagonist

Tiazid
Kalsiumantagonist

Kalsiumantagonist
Tiazid

Hvis i tillegg har angina/gjennomgått hjerteinfarkt

Betablokker

ACE-hemmer
Angiontensin II-antagonist

Tiazid

Hvis i tillegg har hjertesvikt

ACE-hemmer
Angiotensin II-antagonist

Slyngediuretika
Spironolakton

Betablokker
Karvedilol

► Hvis man har angina i tillegg til høyt blodtrykk

Betablokker med eller uten langtidsvirkende nitroglyserin.

►Hvis man har hjerterytmeforstyrrelse i tillegg til høyt blodtrykk

Betablokker, kalsiumantagonist eller begge. Med hjerterytmeforstyrrelse i denne sammenheng tenker man først og fremst på atrieflimmer og andre supraventrikulær takykardier.

►Astma eller urinsyregikt i tillegg til høyt blodtrykk

  • Høyt blodtrykk og samtidig astma: Unngå betablokker siden dette kan forverre pusten. Det er vanlig å starte opp med ACE-hemmer eller Kalsiumantagonist. Tiazider kan også forsøkes.
  • Høyt blodtrykk og samtidig urinsyregikt: Unngå tiazidene. Ellers er hvilken som helst av de andre klassene aktuelle.

LES OGSÅ: Hva er godt og dårlig kolesterol og hvordan oppstår åreforkalkning?

Forfatter: Pål Branæs

Referanser:

  1. Helsedirektoratets veileder i behandling av hypertensjon

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon