Blødning i svangerskapet

Sist endret: 28.06.2013




Minst en fjerdedel av normale, fullgåtte svangerskap har gjennomgått en eller flere blødningsepisoder, men hvordan kan man vite om det er grunn til bekymring eller ikke? Når bør lege søkes? Hvordan vurderer legen dette? Og kan man selv ringe rett til sykehuset? Blødning fører alltid til en legereaksjon, men ikke nødvendigvis alvorlig. Eventuelle tiltak avhenger av om det er samtidige smerter, hvor mye man blør, når i svangerskapet blødning/smerter inntreffer og ikke minst om man kjenner like mye liv eller ei.

Svangerskapsbloedning


 

Hva bør gjøres om det oppdages blødning under graviditeten?

Mange gravide opplever blødning i svangerskapet. Som regel er det tidlig i svangerskapet, ikke svære mengder blod, ikke klumper (det er nemlig tegn på mye blod) og det er ingen smerter tilknyttet. Dersom dette skjer før uke 14 tar man blodprøve for å måle HCG (svangerskapshormonet, som i graviditetstestene) samme dag, pluss gjentar den noen dager senere for å se at den stiger (intakt svangerskap), eller synker (spontanabort). Fra uke 14 kan man se plommesekk og hjerteslag på ultralyd, så fra uke 14 (andre trimester) tar man derfor ultralyd og ikke blodprøve, for å bekrefte om svangerskapet er intakt eller ikke. Husk at før uke 24 er ikke fosteret levedyktig. Den gravide kan derfor oppleve at helsevesenet ikke kaster seg rundt på grunn av en blødning på dette stadiet av svangerskapet, med mindre det er smerter, store mengder blod eller mistanke om svangerskapsrester i blodet.

Generelt skal blødning med samtidig smerter føre til akutt henvisning uansett når i svangerskapet det inntreffer. Dersom man har kommet over halvveis i svangerskapet henvises gravide med blødning selv om de ikke har smerter. Store blødninger, blødninger med klumper eller med mistanke om foster- eller morkakerester henvises også selv i tidlige deler av svangerskapet, selv om det ikke er smerte. Hvorfor fremgår av punktene nedenfor.

  • Abort? (Smertefull blødning). Mistanke om abort/pågående abort skal føre til innleggelse i sykehus akutt. Man skiller mellom truende og reéll pågående abort (punktet over) ved at den truende aborten ikke har smerter, eller bare svært lette smerter, mens en reéll abort gir sterke smerter (rier) siden livmoren er i ferd med å støte ut fosteret (abortere). Ved blødning pluss smerter mistenker man derfor mest abort, mens dersom kun blødning (truende abort) kan man ta det mer med ro (se neste punkt), men kvinnen bør ha det som en regel å alltid ringe lege for råd uansett. De fleste aborter skjer i første trimester, spesielt i løpet av de første 12 ukene. Mange gravide vet at om de bare kommer seg forbi uke 12 er man mer trygg. Skulle det derimot skje en abort så er det av en grunn. Det er ikke fordi man ble våt og kald i regnvær, gikk for raskt på fjellturen i forrige uke, var på en fest og drakk alkohol eller hadde samleie. Grunnen er som regel at det har vært noe galt med fosteret. Dette betyr derimot ikke at det er større sannsynlighet for at det samme vil skje ved neste svangerskap. Abort kan også skje senere enn uke 12. Ute i 2. trimester skyldes derimot abortene oftere forhold ved kvinnen og ikke fosteret. Kvinnen kan være generelt syk, ha en underlivsinfeksjon eller det kan være noe galt med morkaken eller livmorhalsen, for å nevne noe. Rutine ultralyd i uke 17.-19. er blant annet ment får å avsløre eventuelle feil i foster, morkake, morkakens plassering eller blodforsyningen til foster/morkake.
  • Truende abort? (Smertefri blødning). Dette er den vanligste problemstillingen fastlegene for fastlegene. Ved blødning uten smerter i andre trimester (f.o.m. uke 14) ønsker nemlig legen å henvise kvinnen til ultralyd i løpet av noen dager for å sjekke om fosteret lever. Gjør det det er det 90 % sjanse for at svangerskapet går videre. Ved blødning uten smerter før dette (i første trimester, dvs før uke 14) får man ikke sjekket om fosteret lever eller ikke på ultralyd (det er for tidlige; fosteret er for lite) og da tar man i stedet blodprøve hos fastlegen med noen dagers mellomrom, for å se om HCG (samme hormonet som man måler i graviditetstestene) stiger eller ikke. Stiger HCG i blodprøve nummer to betyr det at svangerskapet er intakt. Stiger det ikke betyr det at blødningen skyldtes en abort.
  • Morkakeløsning? Kalles også abruptio placentae. Skjer dette så skjer det svært sent i svangerskapet, som regel uke 36 eller senere. Regelen om at gravide med magesmerter eller smertefull blødning skal innlegges gjelder selvsagt også i uke 36. Da det er mange blodårer som ryker når livmoren løsner er dette en akutt situasjon for både mor og for barnet i magen. Det er størst risiko for morkakeløsning dersom navlesnoren er kort, ved svangerskapsforgiftning, røyking, høyt blodtrykk og om man har opplevd at morkaken løsner i tidligere svangerskap.
  • Forliggende morkake? Kalles også placenta praevia. Med forliggende mener man at morkaken ligger og sperrer utløpet ned til livmorhalsen. Dette gir en smertefri blødning, noe som altså ikke er så skremmende om det hadde skjedd i første trimester (truende abort), men den inntreffer så sent som uke 30 eller senere og er dessuten kjent fra man tok ultralyden i uke 17.-19. Oppstår det en smertefri blødning hos en gravid med kjent forliggende morkake skjønner man at det sannsynligvis skyldes den forliggende morkaken. Her vil fastlegen ikke gjennomføre underlivsundersøkelse, siden utstyret som brukes (spekulumet) kan forverre blødningen som selv uten at noen rører området kan bli alvorlig stor. Et annet problem med forliggende morkake er at fosteret ikke har festet seg ennå. Det fester seg gjerne ikke før nærmere uke 36, så fosteret kan derfor ligge i seteleie eller andre problematiske leier. Kvinnen innlegges akutt i tilfelle fødselen må igangsettes. Ved den rutinemessige ultralyden i uke 17.-19. oppdager man forliggende morkake hos omtrent 5% av de gravide. Her må man følge litt ekstra med. Smertefri blødning er noe man lett kan avvente en dag eller to og bestille ultralyd på i ro og mak, mens hos en kvinne med kjent forliggende morkake skal det føre til innleggelse. De med forliggende morkake kan følges med ekstra ultralyder for å påse at morkaken trekker seg unna innløpet til livmorhalsen ("indre mormunn") etter hvert som graviditeten skrider frem. Når det nærmer seg termin er det bare 1/10-del av dem som fortsatt har forliggende morkake.
  • Infeksjon? Infeksjoner kan man få i alle deler av svangerskapet. Endret utflod (farge, lukt, konsistens), smerter, ubehag, kløe, sviende vannlating eller smerter ved samleie (penis berører livmor/livmorhalsen) bør føre til legesjekk. Noen infeksjoner kan gripe over på fosteret. Blødningene er gjerne beskjedne, bare dråper i ny og ne, såkalte sporblødninger. Her er det symptomene fra underlivet og ikke blødningen som gir størst mistanke.
  • Begynnende fødsel? Sparsom blødning ses ofte som et varsel på nært forestående fødsel. Når det kommer regelmessige, smertefulle smerter fra underlivet har riene begynt.
  • Svangerskap utenfor livmoren? Kalles også ekstrauterint svangerskap. Her vil det være smerter i tillegg. Symptomene på svangerskap utenfor livoren (smerter og blødning) oppstår typisk når fosteret har fått lov å vokse litt og det da begynner å presse på strukturene omkring. Ofte ligger svangerskapene utenfor livmoren i eggstokken. I 4.-9. uke av svangerskapet er det at smerter og blødning gjerne starter. Mange er på dette tidspunktet ikke klar over at man er gravid og blødningen kan inntreffe omkring det tidspunktet menstruasjonen skulle kommet, men er kanskje litt annerledes enn den pleier, og så . Når en kvinne i befruktningsdyktig alder kommer til lege med magesmerter er det derfor alltid aktuelt å ta en graviditetstest (måle HCG i urinen) for å bekrefte eller utelukke graviditet selv om kvinnen mener det er lite usannsynlig og selv om kvinnen bruker spiral eller minipille (begge beskytter "bare" mot graviditet i livmor; ikke utenfor). Mange som bruker spiral sjekker ikke trådene til spiralen regelmessig for å sjekke at den sitter på plass. Man kan miste en spiral. Svangerskap utenfor livmoren er potensielt livsfarlig siden store blodårer kan ryke eller det kan oppstå bukhinnebetennelse.
  • Blæremola? Kalles også trofoblastsykdom. Det er (nesten alltid) en godartet svulst som utgår fra de cellene som omgir de tidlige stadiene av fosteret. Det blir dessverre ikke plass til et foster å utvikle seg og man må derfor suge ut fosteret sammen med svulsten. Tilstanden oppdages som regel gjennom en ultralyd som tas på grunn av blødning i svangerskapet. Andre ganger fordi legen oppdager at livmoren vokser raskere enn man hade forventet eller at blodtrykket til kvinnen stiger.Blødningen inntreffer i første eller tidlig i andre trimester. Blødningen er vedvarende og i de tilfeller man har smertefri blødning så tidlig i svangerskapet kan det fort gå noen dager med avventing før man kommer til ultralyd, men det innebærer ingen fare for kvinnen. Og svangerskapet, dessverre, går tapt uansett.
  • Hormonsvingninger? Vanlig i begynnelsen av svangerskapet. Ingen smerter. Sparsom blødning. Dette er så tidlig i svangerskapet at dersom man frykter at en spontanabort er i ferd med å inntreffe vil legen anbefale å måle svangerskapshormonet HCG med noen dagers mellomrom. Stiger HCG-verdien på andre prøven er svangerskapet intakt. Da kan det bare ha vært en hormonsvingning, hvis det da ikke var en festeblødning. Man får se det i forhold til når blødningen inntraff.
  • Festeblødning? En liten blødning kan oppstå idet det befruktede egget fester seg i livmorslimhinnen. Dette skjer omtrent da man forventer neste menstruasjon så det lar seg enkelt gjøre å misforstå denne blødningen. Skulle det være noen tvil må man betrakte den som en truende abort (smertefri blødning) dersom man i det hele tatt vet man er gravid. Og det er det mange som ikke vet at de er.
  • Fosterdød? Noen ganger er lite eller intet liv årsaken til at kvinnen tar kontakt. Noen har i tillegg utflod som er farget, mens blødningen kan være fraværende. Når kvinnen har notert seg at det sparker og beveger seg i magen hver dag så er dette heretter noe av det viktigste signalet på at svangerskapet forløper som normalt. De fleste kvinner kjenner regelmessig liv fra omkring uke 20. De som har vært gravide før kan kjenne liv fra uke 18, kanskje enda tidligere. Når liv først er etablert for så å forsvinne eller avta skal man kontakte lege, gjerne fødeavdelingen direkte, for å avtale snarlig ultralyd. Man må mistenke fosterdød inntil det motsatte er bevist. Dette er ingen situasjon som skal ses an med ro eller sykmelding, men krever innleggelse. Viser ultralyden at det ikke er tegn til liv har det skjedd en abort.

Generelt skal blødning med samtidig smerter føre til akutt henvisning uansett når i svangerskapet det inntreffer. Dersom man har kommet over halvveis i svangerskapet henvises gravide med blødning selv om de ikke har smerter. Store blødninger, blødninger med klumper eller med mistanke om foster- eller morkakerester henvises også selv i tidlige deler av svangerskapet, selv om det ikke er smerte. Hvorfor fremgår av punktene nedenfor. TRIMESTRENE: Generelt skal blødning med samtidige smerter føre til akutt henvisning uansett når i svangerskapet det inntreffer. Dersom man har kommet over halvveis i svangerskapet henvises gravide med blødning selv om de ikke har smerter. Store blødninger, blødninger med klumper eller med mistanke om foster- eller morkakerester henvises også selv i tidlige deler av svangerskapet, selv om det ikke er smerte. Hvorfor fremgår av punktene nedenfor.



SPØRSMÅL TIL LEGEN? Spør her.




Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon