Bruker du avhengighetsskapende medisin? Vet du hva dette er? Og hva tenker egentlig legen din om dette?

Sist endret: 16.03.2011




Bruker du Paralgin Forte, Sobril, Imovane, Vival, Cosylan eller Zopiklone fast? Da kan det tenkes fastlegen din følger forbruket med lupe. Medisinene er nemlig avhengighetsskapende.

 

Hva vil det si at en medisin er vanedannende og hvilke medisiner snakker vi om?

Dette er hovedgruppene av vanedannende medisin og hvor du må regne med at fastlegen din vil følge forbruket ditt med lupe:

  • Sovemedisin
  • Smertestillende
  • Beroligende medisin
  • Hostesaft
  • Muskelavslappende

Listen av vanedannende medisiner er lang, men vi skal kun omtale beroligende medisin, sovemidler og smertestillende her, selv om både enkelte hostesafter, epilepsimedisiner, migrenemidler og muskelavslappende medisin også kan føre til avhengighet. Fotolia 11699791 xs

Eksempler på avhengighetsskapende medisin

Apodorm, Mogadon, Flunipam, stesolid, sobril, imovane, zopiklone, stilnoct, zolpidem, valium, vival, alopam, xanor, dolcontin, morfin, oxycontin, oxynorm, paralgin minor, major og forte, pinex forte og major, ketorax, petidin, durogesic, fentanyl, norspan, temgesic, ketogan, nobligan og tramadol for å nevne noen.

Benytter du ett eller kanskje til og med flere av disse fast lenger enn 2-3 uker, selv om det bare er snakk om en eller to tabletter daglig, så blir du avhengig.

Du vet du er blitt avhengig når:

  • …du har begynt å ta medisinen "for sikkerhets skyld"
  • …du blir irritert om noen bemerker forbruket eller vil redusere dosen din
  • …du får vonde symptomer om du trapper ned for raskt

Trapper du ned avhengighetsskapende medisin som du har brukt fast mer enn 2-3 uker for raskt vil du kunne oppleve så ubehagelige symptomer at du avbryter nedtrappingen eller engster deg for å forsøke å slutte med de en gang til. Derfor må de trappes ned i samarbeid med legen din.

Hvordan blir man avhengig? Hva er avhengighet?

Medisinene virker på mottakere i nervesystemet vårt. Dette er mottakere for stoffer som kroppen vår lager selv, men i enkelte situasjoner i livet produserer ikke kroppen nok til å få kroppen til å sove, til å dempe en angst eller redusere smerter. I så fall er medisinen helt på sin plass. All medisin vi her har nevnt er utmerket til sitt bruk, gitt at man bruker dem riktig; passe lenge, passe dose og trapper ned korrekt.

En faktor som for noen bidrar til avhengighet er at enkelte av disse medisinene kan gi en rusfølelse. Den behøver ikke å være så stor, men nok til at man setter pris på den. Dette gjelder også Paralgin forte og hostesaften Cosylan for å nevne eksempler.

Når vi tilfører beroligende, smertestillende eller søvnfremkallende stoffer utenfra, i form av tabletter, så begynner kroppen etter en stund å lage mindre av stoffet selv. Den behøver jo ikke lenger. Etter hvert som kroppen reduserer sin egen produksjon av stoffet må du øke dosen i samme takt for å få samme effekt ut av den.

Du får abstinens om du bråslutter med medisinen

Trapper du ned for raskt eller bråslutter oppstår det reaksjoner i kroppen din som er svært like dem du egentlig begynte å ta medisinen for; slik som rastløshet, angst, smerter eller søvnbesvær. Blir du da engstelig for at det er problemene fra tidligere som kommer tilbake igjen så er faren stor for at du øker dosen tilbake til utgangspunktet. Det er derfor viktig at man vet at det venter slike reaksjoner når man trapper ned, spesielt dersom man trapper ned for raskt, men at de er forbigående.

Dette skal fastlegen vurdere før du starter med mulig avhengighetsskapende medisin:

1: Er tilstanden forsøkt å løses uten medisin, eller i det minste med vanlige smertestillende som Paracet, Ibux eller tilsvarende? Er søvnhygieniske tiltak forsøkt før sovemedisin/innsovningstabletter?
2: Er indikasjonen for å starte et potensielt avhengighetsskapende og trafikkfarlig medikament med mange bivirkninger god nok? Indikasjonen for de fleste av medisinene listet opp ovenfor er kun til forbigående bruk, dvs for 2-3 uker.
3: Har fastlegen vurdert om det foreligger noen forhold som gjør at du ikke skal ha slik medisin overhodet? Dette kan være nedsatt lever- eller nyrefunksjon, høy alder eller i enkelte tilfeller fare for misbruk eller salg.
4: Er medisinen forenlig med bilkjøring? Bruk av visse legemidler over 6 måneder i visse doser, eller i enda kortere tid dersom man blir påvirket, er uforenlig med og derfor forbudt å kombinere med bilkjøring.
5: Du og legen skal legge en plan for hvordan medisinene skal brukes, hvor lenge og hvorfor. Dere skal sette opp en plan for å diskutere effekt og dosering og bli enige om når og hvordan avslutningen av bruken skal foregå.

Når kan det være fornuftig å få avhengighetsskapende medisin?

Gode indikasjoner, men hvor bruken allikevel skal bestrebes kortvarig, er for eksempel beroligende i forbindelse med livskriser. Dette kan være Vival (virker fort, men kort) eller Sobril (virkningen kommer senere, men effekten varer lenger) for å nevne eksempler.
Det samme gjelder forbigående søvnvansker. Man kan godt bryte en ond sirkel med forbigående bruk av innsovningstabletter. Det er godt kjent at mange eldre står fast på sovemedisin. Dersom en fastlege velger å ta vekk denne medisinen skifter bare pasienten lege siden de fleste fastleger ser litt mellom fingrene akkurat når det gjelder innsovningstabletter til eldre. Men fører de til at du går uopplagt på dagtid så skal søvnbesværet være ganske uttalt før man gir det ut fast, for man skal jo ikke gi noen et dårligere liv enn man kunne hatt uten. 

Når fastlegen setter foten ned

Nå og da tar fastlegene opp kampen mot det som er feil bruk av beroligende og smertestillende. Dette kan føre til harde forhandlinger. Disse pasientene skifter ikke alltid fastlege for de vet at det er både ubehageligere og vanskeligere å begynne med disse medisinene hos en ny lege enn det er å diskutere seg frem til å fortsette med dem hos sin eksisterende lege. En pasient gjør selvsagt en rekke andre vurderinger også før de går til det drastiske skrittet å skifte fastlege. En fastlege har hjulpet mye i løpet av pasientens liv og de to har bygget opp et bånd seg imellom som er tidkrevende å bygge opp på nytt, og innerst inne vet pasienten at det godt ment å trappe ned den trafikkfarlige medisinen.

Fotolia 8712208 xs

 


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon