Brystsmerter. Er det stress eller infarkt?

Sist endret: 16.04.2019




Det kan være vanskelig å vite når man skal ta brystsmerter alvorlig. Denne artikkelen tar for seg hvilke symptomer som bør føre til legebesøk.

Hvordan skiller man mellom muskulære brystmerter og et hjerteproblem?

Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig også for en lege å avgjøre om brystsmerter er muskulære (anspenthet) eller skyldes hjertesykdom.

Faktorer som øker sannsynligheten for at smertene kan skyldes hjertetrøbbel:

  • Om smertene kommer ved fysisk/psykisk anstrengelse!
  • Om du er hjertesyk (høyt blodtrykk, tidligere drypp/slag/hjerteinfarkt/angina)
  • Om du har diabetes
  • Om du røyker
  • Om familien din er belastet med hjerte-/ eller blodåresykdom
  • Om du stresser
  • Om du er overvektig
  • Alder over femti
  • Det å være mann er i seg selv en risikofaktor
  • Smertene er snørende, klemmende eller krampende
  • Smerten stråler til hals eller til arm.

En mann som kommer til legekontoret blek og kaldsvett, er overvektig, over femti, røyker, har hjerte-kar belastet familie og brystsmertene er typisk snørende/klemmende og ikke gir seg innen en halvtime har pågående hjerteinfarkt (koldbrann i hjertet) inntil det motsatte er bevist. Vedkommende innlegges akutt selv om EKG-undersøkelsen er normal. Tiden er en kritisk faktor. Pasienter med hjerteinfarkt som ankommer sykehus/ambulanse innen det har gått seks timer kan få blodproppoppløsende behandling umiddelbart.

De samme symptomene, men med varighet under en halvtime, kalles angina/hjertekrampe (melkesyresmerter). Hastegraden på videre tiltak her avhenger av flere ting og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Man venter derimot ikke en halvtime for å se om smertene går over. Brystsmerter må antas å være infarkt inntil dette er utelukket.

En svært gammel person med kjent hjertesykdom og som er så syk at han ikke vil tåle avansert behandling (bypass/utblokking) vil kunne oppleve å bare få smertestillende og økt styrken på anginamedikasjonen, mens en annen kan bli akutt innlagt for de samme symptomene.

En fysisk aktiv person vil få et tidligere varsel på begynnende tetting av blodårer til hjertet enn den som er fysisk inaktiv. Den fysisk inaktive vil ikke få symptomer før blodåren er nesten helt tett og kan i verste fall gå rett inn i et infarkt uten å varsles i form av angina på forhånd.

Angina/hjertekrampe: Forbigående melkesyresmerter (innen 30 minutter) som følge av at hjertet får for lite blod. Da går hjertemuskelen i krampe som enhver annen muskel som ikke får nok blod (oksygen).

BRYSTSMERTER: Dersom blodåren til hjertet er helt åpen kan du belaste deg så hardt du klarer uten at brystsmerter (angina/ hjertekrampe pga melkesyre i muskelen) oppstår. Bildet under viser begynnende tetting. Dersom vedkommende utsettes for kraftig belastning (fysisk/psykisk), spesielt om han røyker (innsnevring av blodåren i tillegg) oppstår det brystsmerter. Det kommer fortsatt nok blod gjennom fortettingen til at det ikke oppstår hjerteinfarkt (hjertemuskeldød). En person som ikke utsettes for økte belastninger vil ikke få varsel på dette stadiet om at blodårer er i ferd med å tette seg. En som trener vil for eksempel få tidlige varsler. Neste stadium er smerter også ved lav aktivitet. Det er viktig å avbryte aktivitet om det oppstår brystsmerter for å unngå hjerteinfarkt. I tillegg må man søke hjelp så man får smertestillende (morfin), oksygen og blodfortynnende. Nederst ser du en blodåre som har gått helt tett. Hjerteinfarkt er uungåelig. Er man svært lite aktiv er det ikke sikkert man får varsler om tetting av blodårer før på dette stadiet.


Stress kan gi brystsmerter som likner hjerteinfarkt

De fleste som kommer til fastlegen med brystsmerter har heldigvis verken angina eller infarkt. Tilstander legen må ha i tankene og skjelne mellom er blant annet angina (forbigående redusert blodtilførsel), hjerteinfarkt (helt tett blodåre med opphørt blodtilførsel), muskulære brystsmerter, magesyreproblemer, hjertesvikt, lungeinfarkt og utposning på hovedpulsåre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Symptomer som peker i retning av at det er stress som er årsaken til brystsmertene

  • Det er vanskelig å trekke pusten helt inn. En følelse av å måtte etterfylle lungene med luft innimellom.
  • Det føles som det ligger noe tungt oppå brystkassen.
  • Plagene består mer av ubehag enn smerter
  • Ubehaget føles mer som stikkende enn snørende/klemmende. Har du hatt leggkrampe noen gang vet du hvordan muskelkrampe kjennes ut. Har du slik type muskelkrampe i brystet er det stor fare for at det dreier seg om angina. Varer slik krampe over tretti minutter har du begynnende hjerteinfarkt (altså hjertemuskulatur som dør, og slik muskulatur ender opp som arrvev og vil svekke pumpeevnen deretter).
  • Ubehaget er ledsaget av prikking rundt munn, kanskje nummenhet i fingrene eller svarte prikker i synsfeltet. Dette er angstsymptomer, men det er svært mange som ikke liker å erkjenne dette. Imidlertid får man angstsymptomer dersom en har angina eller infarkt også, så man kan ikke utelukke hjertesykdom på dette kriteriet alene.
  • Legen klarer å provosere frem de samme ubehagene ved å klemme på muskler mellom ribbeina eller omkring skulder/hals/nakke.
  • Ubehaget blir bedre eller verre ved visse stillinger av kroppen (ved angina eller hjerteinfarkt vil det ikke hjelpe mot smertene å endre kroppsstilling)

Hvordan utredes hjertekrampe?

Svært ofte ender vi opp med å ta et EKG (hjerterytmeprøve) og kanskje også blodprøver som viser om det har vært/er stress på hjertet. Viser testen eller prøvene at det kan være redusert blodsirkulasjon til hjertet sendes du til sykehuset. På sykehuset har de anledning til å foreta en sykkeltest. Ved sykkeltest har du på deg de samme "ledningene" som når du tar et vanlig EKG, deretter blir du bedt om å sykle hardere og hardere for å se om fysisk belastning får frem begynnende fortettinger av blodårene til hjertet.

SYKKELTEST: Pasienten sykler under stadig økende belastning samtidig som legen tar blodtrykk, følger med på EKG og spør om symptomer.


Desto høyere belastning, jo mer åpne må blodårene være for ikke å forårsake brystsmerter. Orker du derfor å sykle svært hardt vil selv mindre fortetninger kunne avsløres. Avslører testen slike vil du sendes til kontrastundersøkelse av blodårene rundt hjertet (koronar angiografi). Man tar et bilde når kontrastmiddelet er ankommet kransårene. Der en blodåre er tett vil ikke kontrastmiddelet (et middel som synes på røntgenbilder) kunne passere like godt hvilket ses på bildene som en innsnevring.

 TETT BLODÅRE: Her ses en nokså stor blodåre som har gått tett. Her kan det tenkes de kommer frem med utblokkingsutstyret og slipper å gjøre en bypass. Ved bypass legges en blodåre rundt det tette området. Noen ganger har vi slike bypassblodårer naturlig, slik som på bildet.


Dersom den forsnevrede blodåren er stor nok vil man kunne komme til med utstyr og blokke ut blodåren og deretter sette inn et metallstent for å hindre umiddelbar ny fortetning eller at det nå blokkede (sammenpressede) materialet løsner fra veggene (blodpropp). Dersom kontrastundersøkelsen viser at fortetningen er lengre ute i blodåren, hvor den har begynt å smalne av, kommer man ikke frem med utblokkingsutstyret og må derfor legge en ny blodåre rundt det tette / trange partiet. Dette kalles by-pass. Blodåren hentes enten fra benet eller fra brystkassen.

UTBLOKKING: En ballong med et lite gitter på utsiden (stent) føres inn i det trange partiet. Ballongen blåses opp og stentet utvider seg. Luften i ballongen slippes ut og ballongen trekkes ut igjen, mens stentet blir sittende på plass. Blodåren er åpnet.


Årsaker til brystsmerter

Det er mer enn hjertetrøbbel og stress som kan gi smerter i brystet:

  • Hjertesvikt: Hjertesvikt kan gi symptomer som minner om angina/infarkt. Ved hjertesvikt hører legen at det står vann i lungene og pasienten kan opplyse om skummende spytt. De kan ha vann i bena og ha forstørret lever.
  • Angina i magen: Magesmerter i forbindelse med matinntak kan bety at det er innsnevring av blodårer som går til tarmen. Samme prinsippet som til hjertet altså, men smertene vil sitte i magen og være knyttet til matinntak. Abdominal angina kalles dette. Dette er også en tilstand som skal utredes umiddelbart.
  • Blodpropp i lungen: Ved samtidig hoste og blodig oppspytt og tungpust kan det dreie seg om blodpropp i lungen. Dette skal umiddelbart undersøkes av lege.
  • Magesyre: Økt produksjon av eller redusert toleranse for magesyre (på grunn av feilaktig kost, røyking eller stress etc) kan misforstås som hjertesykdom.Magesår kan være vanskelig å skille fra hjertesykdom, men smerten beskrives ofte som mer gnagende enn snørende / klemmende. MAGESÅR: En slik pasient får gjerne vondt når vi klemmer over magesekkregionen samtidig som intervjuet og undersøkelsene ikke peker i retning av hjertesykdom. Noe avhengig av alder og symptomer gis en slik pasient enten bare råd, en kur med tabletter eller de henvises til gastroskopi som er en slangeundersøkelse av magesekken.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon