Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Celleprøven (GU, cytologisk prøvetaking)

Sist endret: 30.05.2018




Alle kvinner foretar en celleprøve før eller senere i livet. Det innebærer at kvinnen ligger i en gynekologisk stol mens legen henter ut litt slim fra livmorhalsen med en prøvepinne. Vi skal se nærmere på detaljene omkring dette i denne artikkelen, hvorfor det er så viktig at det gjøres og hvordan man skal forholde seg til svaret på prøven. Vi tar også for oss når fastlegen skal henvise videre til spesialist og i hvilke tilfeller man må ta en ekstra prøve.


Hva er celleprøven?

Den gynekologiske undersøkelsen innebærer at kvinnen må innta posisjon i den gynekologiske stolen i et såkalt gynekologisk leie, dvs med bena oppi benholdere og rumpa helt ut mot kanten av stolen.Celleprøven betyr at legen henter ut noen celler, i praksis litt slim, fra livmorhalsen ved hjelp av en myk børste som smertefritt roteres i livmorhalsåpningen (cervix) børste. Først må legen føre inn et spekel (spekulum) i skjeden. Spekelet smøres så det glir smertefritt inn. Spekelet kan åpnes så legen kan titte på livmorhalsen (cervix) gjennom det og føre børstepinnen gjennom og inn til cervix. Før benyttet man en trepinner og en skarp børste for å hente ut cellene, men dette har man idag gått bort fra.

Kvinnen må ligge i en gyn-stol (gynekologisk stol) med bena hvilende i benholdere som vist på bildet og med rumpa helt ut mot kanten for at legen skal få skjøvet spekelet på plass. Legen kjenner etter blant annet kuler, ømheter og livmorens posisjon før han starter celleprøvetakingen dersom det er andre symptomer som må redes ut, dvs ikke bare en rutine celleprøve. Klamydiaprøve tas ofte samtidig dersom det er greit for kvinnen, spesielt av kvinner under 25 år da det er hyppigere forekommende blant dem. Klamydia er ofte smertefritt og man kan smittes av helt skikkelige partnere. Klamydiaprøven er óg smertefri.

Prosessen skal ikke gjøre veldig vondt, men noen kvinner synes det kan være ubehagelig å få ført spekelet inn og noen synes det er ubehagelig eller litt vondt når man skal ta det ut igjen, dersom man har holdt på en stund og det har blitt tørt for det påførte glidemiddelet "sugd seg fast".


Hvor ofte må man ta celleprøven?

Med mindre man har symptomer hvor man ikke kan utelukke livmorhalskreft så starter ikke kvinner å ta celleprøver før de er fylt 25 år (25-69 år). Man blir automatisk innkalt til dette, men det er selvsagt valgfritt. Saken er at livmorhalskreft ikke gir (tydelige) symptomer i den fasen den er enkel å kurere. Derfor bør man møte hos fastlegen for å få tatt celleprøven selv om man ikke har symptomer. Har man mistenkelige symptomer som smerter, blødning eller uregelmessig menstruasjon som ikke bedre kan forklares på andre måter er det ikke noe i veien for å ta celleprøve før man har fylt 25 år, men man kaller ikke inn kvinner før denne tid fordi:

  1. Sannsynligheten for livmorhalskreft så tidlig i livet er liten
  2. Det tar oppimot 10 år å utvikle livmorhalskreft, slik at så godt som alle vil ha et svært tidlig kreftstadium når de møter til sin første celleprøve når de er 25 år
  3. Mange typer kreft går tilbake av seg selv. Kroppens immunsystem nedkjemper den. Dersom man kalte inn alle kvinner fra f eks 15 års alder eller etter sin seksualdebut (livmorhalskreft fås kun som følge av seksuelt overført HPV-virus) ville man oppdaget og kanskje behandlet mange med livmorhalskreft som ville gått tilbake av seg selv.

Celleprøvetaking pågår; med børste og trespatel; disse fås i mange varianter.CELLEPRØVETAKINGEN: Her ser du spekelet på plass. Ligger ikke kvinnenmed rumpa helt ut på kanten av stolen får ikke legen skjøvet spekelet på plass fordi det da vil stumpe borti stolenden. På bildet vrir legen rundt på trespatelen som såvidt er inne i livmorhalsåpningen. På det andre bildet ser vi hvordan det ser ut når børsten, dvs på bildet benyttes et bomullspinneliknende redskap, vris rundt i livmorhalsåpningen. Det slimet som fanges på redskapene strykes ut på en liten glassplate. Deretter sprayes det over me det fikseringsmiddel så det tåler forsendelse og tidsforsinkelse før spesialister får sett på slimet med cellene i mikroskop. Der ser de etter eventuelle typiske celleforandringer som oppstår om det har kommet HPV-virus av bestemte typer inn i livmorhalsen som følge av samleie med en smittet mann. Vit at kjønnsvorter som mange har, og som også forårsakes av HPV-virus ikke gir livmorhalskreft hos kvinner, eller kreft av noe som helst slag. HPV-typene som fører til kreft kalles HPV type 16, 18, 31,33 eller 45. HPV-typene som gir kjønnsvorter er ikke kreftfremkallende og kalles type 6 og 11.


Hva ser de etter i celleprøven?

Bioingeniøren eller patologen (legen) selv ser på celleprøven under mikroskopet.

I mikroskopet skal patologen/bioingeniøren se etter såkalte celleforandringer. Disse kan være mer eller mindre godartet og betegnes deretter, og de kan oppstå i en av to celletyper som finnes i livmorhalsen, nemlig i plateepitelceller eller slimceller. Før benyttet man forkortelsen CIN, som står for Cervical Intraepitelial Neoplasi. Dette benyttes ikker begreper som benyttes i epikrisene og alle pasienter har lov og be om, og bør be om, kopi av sine epikriser. Vi skal forklare mer nedenfor.

Neoplasi betyr celleforandringer. Celleforandringene kan skyldes kreft eller betennelse/infeksjon. Ved de lette gradene av forandringer er det ikke mulig å si om forandringene skyldes det ene eller det andre og under skal vi se hva oppfølgingen blir for slike prøvesvar på en celleprøve. Andre ganger er det usikkert om det i det hele tatt er en begynnende celleforandring.

Idag benyttes andre benevnelser på celleforandringene: L-SIL (elsil) og H-SIL ("håsil"). L-SIL er det som før het CIN I og HSIL har overtatt for både CIN II og CIN III. I tillegg er termen CIN 2+ innført som sikter til H-SIL + kreft.

Begreper og forkortelser innen celleprøvetakingen

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Dette betyr svarene på celleprøven

De aller fleste forholder seg til fastlegens eller gynekologens overlevering/oversettelse av svaret fra patologen, men noen, og i økende grad, ønsker kopi av epikriser og rapporter for egen gjennomlesing, og da er det nyttig å være kjent med noen få begreper:

  • Normalt: Ingen celleforandringer. Ingen tiltak. Kvinnen venter på neste rutineinnkalling om 3 år. Husk alltid å melde flytting til folkeregisteret da det er herfra adressene hentes.
  • Uegnet prøve: Dette svaret får man dersom legen glemte å merke prøveglasset med riktig personalia på pasienten, eller dersom prøvematerialet ikke inneholder riktig mengde eller type celler (feil prøvetaking). Sistnevnte skjer relativt ofte. Fastlegen skal da kalle inn kvinnen til ny prøve innen 1-3 måneder, og gjøres ikke dette kommer statens cytologi-innkallingsprogram (screeningprogrammet/masseundersøkelsesprogrammet) til å komme med en påminnelse til kvinnen, som da bestiller timen selv.
  • ASC-US og L-SIL (CIN I): Uspesifikke (usikre) og lette celleforandringer.
    • Dersom kvinnen ikke tester positivt for HPV (humant papillomavirus) kan hun ta ny prøve igjen om 3 år, dvs følge vanlig rutine.
    • Tester hun positivt HPV eller HPV ikke ble tatt (betraktes som positiv HPV) skal hun gjenta både celleprøven og HPV-testen om 6-12 måneder.
  • ASC-H, H-SIL (CIN II og -III), AGUS og AIS/ACIS, samt livmorhalskreft: Disse kvinnene skal henvises til gynekolog med én gang for kikkertundersøkelse (kolposkopi), vevsprøve (vevsprøve) og eventuelt utskrap. Når dette er svaret kan ikke kvinnen vente 6 måneder for å ta nye prøver, men henvises til gynekolog for kolposkopi med én gang for å få bekreftet diagnosen, uansett om HPV er negativ. Sikre eller sannsynlig høyfradige forandringer og sikker kreft henvises altså alltid. Man venter ikke 6-12 måneder for å se om forandringen går tilbake av seg selv da det er mindre sannsynlig at den gjør det.

Kort fortalt:

  • Uspesifikke og lavgradige forandringer krever ingen oppfølging om HPV er negativ, mens det skal tas ny celleprøve og HPV om 6-12 måneder om HPV var positiv eller aldri ble tatt.
  • De mulige eller sikre høygradige forandringene, samt kreft, skal henvises umiddelbart. 

Kolposkopi KOLPOSKOPI: Kikkertundersøkelse av livmorhalsen med mulighet til å ta vevsprøve i samme seanse. Kvinner som får påvist H-SIL eller L-SIL+HPV henvises for kolposkopi og så tar gynekologen vevsprøve av suspekte områder som ses under denne kikkertundersøkelsen. Bekrefter vevsprøven celleforandringer tilbys man å fjerne hele området. det vil i praksis si at man skjærer ut en kon/"kakestykke/søyle med hele området med celleforandring og med godt med friskt vev omkring. Denne prosessen kalles konisering. Hele biten sendes til patologene som kan bekrefte både at celleforandringområdet har kommet med og at det er friskt vev omkring hele det ondartede området. Da kan man være sikker på at man har fått med seg alt og det ikke sitter igjen noe ondartet vev i livmorhalsen.


Hva kommer celleforandringene av?

Lavgradige celleforandringer (L-SIL) kan forårsakes av en rekke typer virus, bakterier eller sopp og ikke bare HPV-virus. Betennelser går enten over av seg selv eller med behandling i løpet av 6 måneder, slik at om annen infeksjon enn HPV var årsaken vil re-testen (kontrollprøven) ha blitt normal igjen. Også dersom HPV var årsaken går forandringene ofte tilbake igjen.

Jo lenger HPV blir værende, desto mer øker sannsynligheten for at infeksjonen fører til en celleforandring. Noen av HPV-typene har større evne til å gi ondartede celleforandringer enn andre HPV-typer. Spesielt er type 16 og 18 hissige. Men også disse klarer immunsystemet til 90 % av kvinnene å ta seg av innen 2 år. Hos de resterende 10 prosentene av kvinner tillater immunsystemet viruset å bli værende og jo lenger tid det tar før kvinnen tar celleprøve, desto større er sannsynligheten for at celleforandringen blir høygradig, dvs ekstra ondartet. Det tar antakelig minst 10 års tid for celleforandringene å utvikle seg til kreft, kanskje 20 år hos noen, men det er ingen grunn til å vente til man blir 25-30 år før man tar den første celleprøven av den grunn. Man vil jo gjerne oppdage den på et tidspunkt det er mulig å gjøre noe med den, nemlig kutte hele kreften vekk i én sleng (konisering).

Artikkelen fortsetter etter annonsen


Har konisering komplikasjoner?'

Konisering tar ofte under et kvarters tid og en behøver ikke alltid å måtte sy etterpå. De aller fleste klarer seg også med lokalbedøvelse. En kan kan få arrvev, infeksjon og blødning i tillegg til at man løper en viss risiko for tidlig vannavgang ved senere graviditet. Fastlege eller jordmor må ha beskjed dersom du har gjennomgått en konisering i tilfelle det blir aktuelt å "binde opp"/forsterke livmorhalsen ved senere graviditet.

KoniseringKONISERING: Laser eller en såkalt varmeslynge er nok det som benyttes idag, og ikke skalpell (kniv) som vist her, siden skalpell gir unødvendig mye blødning. Laser eller varmeslynge stanser blødninger samtidig som de skjærer. Det tas en kjegleformet vevsbit fra livmorhalsen. vevsprøven (biopsien) sendes til patologene som sjekker under mikroskopet at det er friskt vev rundt hele området med celleforandring. Slik kan de melde tilbake til gynekologen at han/hun fikk med seg alt. Området kan bli noe svekket slik at man sal følges litt ekstra opp under graviditet for å finne ut om livmorhalsen må styrkes /cerclage) underveis eller ikke.


Kan livmorhalskreft forebygges?

De eneste forebyggende tiltakene er:

  • å avstå fra seksuell kontakt
  • eller å ta vaksine mot de mest kreftfremkallende virusene (HPV-vaksinen) før man har sin første seksuelle kontakt.
  • man antar at faren for smitte med de uheldige HPV-typene øker i takt med antall partnere man har
  • Generelle kreftforebyggende råd: Kost, mosjon, stress, søvn…

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon