Cøliaki

Sist endret: 24.10.2014




Hvordan oppdages Cøliaki? Hva er det? Kan fastlegen finne det ut? Cøliaki er en sykdom som rammer tynntarmen hos de som har bestemte gener dersom de utsettes for visse påvirkninger i miljøet. Blir sykdommen aktivert kan det påvises spesielle antistoffer i blodet. Symptomene som oppstår; diare, oppblåsthet og magesmerter, er en følge av at den skadede tynntarmen ikke klarer å gjøre jobben sin lenger. Den klarer heller ikke å suge opp næringsstoffer nødvendig for utvikling og vekst.


Cøliakipasienter tolererer ikke hvete, rug, bygg, spelt og durumhvete, men kan tolerere havre, bokhvete, durra, hirse, kassava, mais og ris. Havre anbefales. Spor av gluteninnhold tolererer de fleste cøliakere. Derfor skal det bare stå "glutenfritt" på matvarene dersom de inneholder mer enn 20 mg gluten per 1000 mg ferdig vare, og merkes "svært lavt gluteninnhold" dersom mellom 20-100mg/1000mg ferdigvare.

 

Hva er Cøliaki?

Hvis man er disponert kan man få cøliaki når som helst i livet.  Sykdommen oppstår ved at immunsystemet angriper glutenet i maten. Gluten finnes i hvete, men også i rug og bygg. De fleste vil kunne tolerere havre.

Årsak

For å aktivere sykdommen kan det virke som man må gjennomgå en infeksjon med Rotaviruset først, et vanlig virus som forårsaker magekatarr. Når sykdommen nå er aktivert (genetisk disposisjon: HLA-molekyler + utløsende miljøfaktor: Rotavirus) vil tynntarmen skades siden det er tynntarmen som suger opp glutenet. Glutenet oppfattes som farlig/fremmed av immunsystemet og immunsystemet går til kjemisk angrep mot glutenet og området glutenet befinner seg i (tynntarmstottene, se bilde lenger ned) raseres. Tarmtottene avflates og mister derved sin store overflate og klarer ikke suge opp like mye energi fra maten lenger.

Symptomer

Maten forsvinner ufordøyet videre nedetter tarmen hvor bakteriene får økt tilgang til næringsstoffer og vil derved produsere mer gass. Følgene blir kvalme, oppblåsthet, diare og magesmerter. Siden mye næring og vitaminer forsvinner rett forbi den skadede tynntarmen får man mangler av blant annet kalsium, jern, vitamin D, folat, vitamin A og vitamin B12. Benskjørhet, emaljeskader, kløende hudutslett (dermatitis herpetiformis), munnsår, lav blodprosent, forsinket pubertet, opphør av menstruasjon, forsinket lengdevekst, lavere vekt, mindre hodeomkrets, tretthet, symptomer fra mage og tarm… Konsekvensene er mange.

Man kan ha cøliaki i mange år uten særlige symptomer. Det er lurt av legen å tenke tanken Cøliaki dersom manglende tilvekst (barn) eller dersom vedvarende lavt jernlager eller vitamin D-mangel etc (ungdom, eventuelt voksne) og ta de rette blodprøvene, siden symptomene kan være få og/eller svake.

Cøliaki kan gi váge symptomer og man kan gå udiagostisert i mange år.CØLIAKI: Nærbilde av tynntarmens innside viser at tynntarmensoverflaten har tarmtotter som står ut mot tarmhulen. På den måten kan mat suges opp rundt små tårn av tarmslimhinne. Når en disponert person har fått aktivert sykdommen sin vil immunsystemet angripe glutenet. Følgene av et slikt angrep ser du på tegningen til høyre. Tarmtottene avflates.


Diagnostisering

Har man først fått mistanken er diagnosen lett å stille. Det er bare det at symptomene kan variere veldig, det behøver ikke engang å være særlige symptomer og mange av symptomene er vanlige i tide og utide hos helt normale mennesker. Bare halvparten får derfor diagnosen stillet.

Man bør få idéen om å ta blodprøve for cøliaki dersom en person, voksen som barn, har vedvarende plager med fordøyelsen, enten det er diaré eller forstoppelse, og om det er illeluktende og store mengder med avførings og mye luftplager. Hos noen oppdages det tilfeldig på grunn av en jern-, kalk- eller vitaminmangel dersom legen vet at de med cøliaki lett kan få mangel på dette. Andre våkne leger passer på å ta blodprøven på barn som ikke vokser som de skal, eller kanskje bare er mye trøtte. Spesielt om det er andre i den aller nærmeste familien (førstegradsslektninger) som har cøliaki, eller dersom personen har andre autoimmune sykdommer som for eksempel den autoimmune sykdommen diabetes type 1, autoimmun leversykdom eller autoimmun stoffskiftesykdom.

Hvordan man ønsker å stille diagnosen avhenger til dels av hva man ønsker å bruke den til. Alle ønsker å få den bekreftet, selvsagt, men om man skal bruke diagnosen for å få utløst rettigheter fra NAV (trygd, grunnstønad) så må man til spesialist og gjennomføre gastroskopi (vevsprøve) for å få stilt diagnosen der. For de minste barna er det annerledes. De må ikke nødvendigvis til gastroskopi. De får allikevel utløst rettigheter fra trygden. Den sikreste diagnosen fås iidlertid gjennom gastroskopi.

Blodprøver

  • IgA: IgA-antistoffer mot vevstransglutaminase (kalles også anti-tTG IgA, endomysiumtest eller IgA-antitransglutaminase-2). Dette er det viktigste antistoffet i cøliakiutredningen. Her måler man i blodprøve altså forekomst av eventuelt antistoff mot vevstransglutaminase. Antistoffet er av såkalt IgA type (Ig = immunglobulin = engelsk for antistoff). Ikke alle mennesker har IgA-antistoffer, og da vil man ikke kunne stole på et normalt svar. Hos de med mistanke om cøliaki og hvor blodprøven ikke slår ut på anti-tTG IgA må man derfor også måle om personen har IgA-antistoffer i det hele tatt (da måler man total-IgA). Har de ikke det kan man ikke stole på det normale prøvesvaret.
  • IgG: Anti-deamidert gliadin IgG.
  • HLA DQ2 og HLA DQ8. Man må være genetisk disponert for å kunne få cøliaki. Man må ha gener som lager signalmolekylene av typen HLA DQ2 og/eller DQ8. 30 % av den friske befolkningen har ett eller begge disse, så det er ikke nok å stille diagnosen om man bare har utslag på HLA-molekylene. Man behøver ikke å teste for HLA dersom man slår ut på IgA (se under).
  • Andre prøver: Jern, blodprosent, mineraler, vitaminer, leverprøver etc.

Tolkning av prøvesvar

  • Dersom både IgA og IgG gir utslag er sannsynligheten for cøliaki meget høy
  • Dersom bare IgG slår ut er sannsynligheten høy dersom vedkommende i tillegg påvises å ha IgA-mangel og har positiv gentest (ett eller begge HLA). 
  • Dersom  bare utslag på IgG og HLA og du ikke har IgA-mangel er sannsynligeten bare moderat.

Det som er viktig er at man ikke kutter ut gluten i forkant av blodprøver eller vevsprøve (gatroskopi), fordi da vil både blodprøver og vevsprøve normaliseres.Det tar 3-6 måneder med glutenfri kost før vevsprøven blir normal, mens det tar oppimot et år med glutenfri kost før blodprøvene blir normale.  

Cøliakipasienter tolererer ikke hvete, rug, bygg, spelt og durumhvete, men kan tolerere havre, bokhvete, durra, hirse, kassava, mais og ris. Havre anbefales. Spor av gluteninnhold tolererer de fleste cøliakere. Derfor skal det bare stå "glutenfritt" på matvarene dersom de inneholder mer enn 20 mg gluten per 1000 mg ferdig vare, og merkes "svært lavt gluteninnhold" dersom mellom 20-100mg/1000mg ferdigvare.

Behandling

Så lenge man har pågående sykdom, dvs så lenge man spiser glutenholdig kost og tarmtottene dermed avflates så må man ta tilskudd av det som suges opp av vanligvis intakte tarmtotter.

Behandlingen består i å unngå gluten. I starten må mange også unngå laktose (melkeprodukter) siden laktase, enzymet som bryter ned melkesukker lages av celler i tarmtottene. Avflatede tarmtotter gir altså laktoseintoleranse så lenge tarmtottene er flate. Hvordan det går med behandlingen kan kontrolleres ved hjelp av symptomlindring, men også ved hjelp av blodprøve etter antistoffer, siden antistoffer kun produseres så lenge sykdommen er aktiv, dvs så lenge personen får i seg gluten. Man kan også sjekke behandlingsrespons ved å ta en ny gastroskopi og vevsprøve. Tarmtottene vokser ut igjen om man er flink til å unngå gluten. Dersom man ikke har effekt av behandlingen (unngå gluten) må man til spesialist, spesielt dersom blodprøvene etter antistoffer er normale (er de normale vises de ike som forhøyede i blodprøven). Er derimot antistoffene forhøyet så betyr det at personen ikke har vært nøye nok med å unngå gluten siden det er bare ved aktiv (pågående) sykdom antistoffene er påvisbare i blodprøve. Det tar et års tid med totaltavhold fra gluten for antistoffene å returnere til normalen igjen.

Glutenfri kost forebygger symptomer, mangeltilstander (B12, vit A/D, folat, kalk lav blodprosent, jern), vekstforstyrrelse, manglende menstruasjon, forsinket pubertet,emaljeskader, senskader og kreft (lymfom).


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon