Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Demensutredning

Sist endret: 06.02.2018




Det er flere former for demens, men Alzheimer er den vanligste. Dernest kommer såkalt vaskulær demens som er en følgestilstand av forringet blodsirkulasjon i hjernen. De to formene kan eksistere samtidig. Tilstandene debuterer ofte snikende og mange har fleipet en stund med personen før det endelig blir klart at det faktisk er alvor i det som er i ferd med å skje. Det er mange tilstander som symptomatisk kan likne på demens og som kan behandles. Man skal derfor ikke vente altfor lenge med et legebesøk. Utredning av personer med mistanke om demens må utføres med respekt og vársomhet. Demens er skambelagt og/eller vanskelig å forholde seg til. Utredningen er standardisert. Det gjør at de som utredes kan utredes likt nesten uavhengig av utreder og av hvor det blir gjort.

Generelt

Mistanken oppstår gjerne hos et av barna fordi mor/far har blitt glemsk, ikke finner ord, roter med navn, tuller seg bort, ikke klarer å planlegge eller ikke husker hvordan å bruke de tidligere kjente kjøkkenredskapene.

Nå gjelder det å få bekreftet eller avkreftet mistanken. Bekreftes demens må man deretter finne ut hva slags type demens det er snakk om slik at riktig behandling og prognose kan gis. Men det er å komme dit, at man bestemmer seg for å få det utredet som er den store utfordringen. Det aksepteres nemlig at man tuller litt når man blir eldre. Kanskje bruker vedkommende en del medisiner, har lett hjertesvikt, et gammelt infarkt og et snev av dårlig nyre og en lav blodprosent. Litt høyt blodsukker også, kanskje? Det er lett å henge den endrete atferden, rotingen og forglemmelsene på en annen knagg; "Han tar jo alle disse tablettene…", inntil dagen kokeplata forlates påskrudd, sigarettsneipen ligger og gløder oppå dynen eller politiet kommer hjem på døren med vedkommende og forteller han trodde han var på Gran Canaria. Og at det var derfor han gikk i shorts. Midt på natten.

Det er vanlig at både pårørende og helsepersonell stiller diagnosen senere enn hva som kunne vært mulig.

For å stille diagnosen demens må symptomene ha vedvart en tid (hukommelsestap, personlighetsendring, tapt orienteringsevne etc, se senere i artikkelen). Det må ikke minst utelukkes at det ikke dreier seg om en tilstand som har de samme symptomene som demens, men som er mulig å behandle. Dette kalles delir/delirium. Ved demens er det tale om hjernevev som har dødd (hjernesvinn). Ved delir er det snakk om redusert sirkulasjon til hjernen, noe som kan gjenopprettes. Noen tilstander som er korrigérbare, om de ikke rettes på i tide, kan medføre svinn av hjernevev, dvs sekundær demens.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Utredningen

Utredningen starter best hos en lege da det er viktig for å avklare hvorvidt det foreligger en tilstand som lar seg rette på (se listen under Helsesjekk). Utredningen begynner som regel med en vanlig enkelttime for å får gjort en vanlig helsesjekk og blodprøver og bestilt et bilde av hodet.

Helsesjekk

Mange sykdommer og tilstander kan ha symptomer som er vanskelige å skille fra demens. Det er en viktig grunn til at demenssymptmer må ha vedvart i minst seks måneder før man kan kalle det en demens. Lidelser fastlegen må utelukke på helsesjekken ved hjelp av kroppslig undersøkelse, tester, spørsmål og bilder i tillegg til blodprøver er:

  • Akutt forvirring pga infeksjon, brudd, smerter eller annen sykdom:
  • Vitaminmangel, spesielt B12: Enkelt å oppdage. Enkelt å behandle.
  • Anemi (lav blodprosent): Må utredes. Kan ha mange årsaker og mange av dem lar seg behandle.
  • Hypotyreose (lavt stoffskifte): Lett å oppdage. Lett å behandle (tabletten Levaxin).
  • Diabetes (høyt eller lavt blodsukker): Lett å oppdage og i prinsippet relativt enkelt å behandle, men i praksis kan det være mer vrient. Mange velger å gå over til insulin selv om de har benyttet tabletter til nå, og la hjemmesykepleien sette injeksjonene og også ha en viss kontroll på måltidene.
  • Depresjon: Dette er en tilstand som kan behandles og den kan og bør også behandles selv om den er i tillegg til en demens.
  • Bivirkninger av medisin: Mange eldre bruker mange medisiner og medisiner virker annerledes på dem.
  • Skader som følge av alkohol: Ofte foreligger det allerede en mistanke. For å kartlegge omfanget finnes en del skåringssystemer (AUDIT).
  • Infeksjon eller svulst i hjernen: Det hører med i demensutredning å ta bilde av hodet. Ikke bare for å bekrefte eller avkrefte demens, men også for å se at det ikke er andre prosesser som forklarer symptomene. Både infeksjoner og enkelte svulster kan helbredes.
  • Hjertesvikt: Oppdages ved lytting på hjertet, oppdagelse av hevelser, tungpust i liggende stilling samt blodprøver, eventuelt EKG, bilder og ultralyd av hjertet.
  • Lungesvikt: Legen finner ut av dette ved en helsesjekk (lytter over lungen), kliniske symptomer (tungpusthet, hevelser) og blodprøve, eventuelt gjennom å ta bilde eller henvise til ultralyd av hjertet.
  • Redusert hørsel: Hører man ikke kan det forveksles med glemskhet. Mange nikker bekreftende på at de har mottatt en beskjed selv om de ikke hører den. Her må legen titte i øret etter ørevoks (vanlig årsak til hørselstap hos eldre) og foreta såkalt stemmegaffelprøve og henvise for hørselstest med tanke på høreapparat om personen ønsker det.
  • Synsbesvær kan og medføre oppførsel/atferd som kan forveksles med demensopptreden.
  • Dehydrering
  • Søvnvansker (spesielt søvnapné, dvs episoder med pustestans)
  • Bivirkning av legemidler: Mange benytter beroligende/antipsykotika, kortison, antihistaminer (beroligelse/søvn) eller sterke smertestillende (opiater/morfinliknende). Noen benytter og medisiner mot Parkinsons. Felles for disse er at de virker hemmende på det som kalles det kolinerge systemet. Et system som trengs for å opprettholde kognisjonen

For å avsløre slike potensielt kurerbare tilleggslidelser tidligst mulig er det fornuftig å starte en demensutredning med en helsesjekk hos fastlegen før man eventuelt setter i gang en utredning i hjemmet i regi av kommunens hjelpeapparat. Jo eldre man er, flere sykdommer man har og flere medikamenter man bruker desto større er sannsynligheten for at lidelsene nevnt over vil medføre demenssymptomer. Akutt oppståtte og potensielt reversérbare demenssymptomer kalles delirium. Symptomene må vare i mer enn seks måneder før demenskriteriet er oppfylt.

Ved demens blir nervene skadet. Det er altså en irreversibel tilstand, mens ved delirium lar demenssymptomene seg reversere bare man får f eks helbredet infeksjonen, korrigert hjertesvikten eller fått i personen væske. Deliriumsymptomer vedvarer utover seks måneder om man ikke gjør noe for å korrigere utløsende årsak. Da blir demensdiagnosen feil.

Blodprøver

  • Blodstatus: Røde og hvite blodlegemer og blodplater
  • Infeksjonsstatus: CRP og senkning
  • Jernstatus (ferritin)
  • Blodsukkerstatus: Blodsukker (glukose) og langtidssukker (HbA1C)
  • Hjerte- og karstatus: Kolesterolprøver, homocystein
  • Ernæringsstatus: Albumin (protein)
  • Lever- og nyreprøver (ALAT, Cystatin C)
  • Vitaminer: Vitamin B12, folat og eventuelt vitamin D.

Bilde av hodet

MR er å foretrekke, eventuelt CT. Man ser etter hjernesvinn, hjerneblødning og forandringer som følge av nedsatt (hvitsubstansforandringer) eller opphørt (hjerneinfarkt) sirkulasjon, eventuelt svulster eller infeksjon.

Samtale og testing av pasient

Det benyttes standardiserte (identiske) tester ved demensutredning, uansett hvor man blir utredet. Test og samtale bør fortrinnsvis utføres et sted pasienten føler seg mest mulig avslappet og minst mulig forvirret, dvs helst i pasientens eget hjem. Når legen tolker resultatet av test, observasjon og samtale er det viktig å ta hensyn til alder, tilleggssydommer, utdannings- og kunnskapsnivå, språkbeherskelse, motivasjon, depresjon, dagsform, situasjonsbetinget stress og nedsatt syn/hørsel.

Aktuelle tester:

Intervju med pårørende

Det viktigste var først å raskt avklare om det forelå en tilstand som raskt kunne korrigeres. Ved neste legemøte, dersom man til nå ikke har funnet en korrigérbar årsak, er å foreta tester av pasienten og utlevere spørreskjemaer til de pårørende. Pårørende må involveres for å kunne svare på hvorvidt det kan ha forekommet en endring fra idag sammenliknet med f eks ti år tilbake i tid. Dersom pasienten er samtykkekompetent kreves samtykke fra denne for at pårørende kan utlevere opplysninger om ham. Dersom pårørende ikke eksisterer eller ikke er villige eller i stand til å delta i kartleggingen kan man vurdere innleggelse på et sykehjem et døgn eller to for observasjon for å få besvart spørsmålene kartleggingen krever for å kunne stille en demensdiagnose.

Aktuelle skjemaer:

Diagnosen

  • Avgjørende for å kalle det demens er at tilstanden har vart minst seks måneder. Inntil da kan det og dreie seg om en av tilstandene listet over, spesielt akutt delirium.
  • Hukommelsen skal være svekket sammenliknet med tidligere i livet, og det typiske er at det i hovedsak er hukommelsen for nyere data, altså ting som har skjedd i det siste som er svekket; hva som skjedde igår, hvor nøklene ble lagt etc. Hukommelsen fra tidligere i livet er som før. Merk at ved frontal demens er ikke hukommelsesbesvær et tidlig symptom.
  • I tillegg må minst én av følgende andre såkalte kognitive (overordnede/"logiske") funksjoner være svekket. Dette testes ved hjelp av noe som kalles Klokketesten, Trailmaking Test og MMS-test (Mini Mental Status):
    • Språket:
    • Orienteringsevnen:
    • Planleggings-/ vurderingsevnen:
    • Resonneringsevnen:
  • Sinnsstemningen/humøret må også være påvirket om man skal kalle endringen for demens. Dette vil si at vedkommende har endret humør og blir lettere irritert, lettere gråtkvalt, mistenksom, passiv eller bryr seg ikke like mye lenger. 
  • Påvirkningen må være såpass uttalt at det går utover hvordan personen utøver sine vante oppgaver i hjemmet, jobb, hobbier eller andre rutiner. Det finnes tester for såkalt ADL-funksjon som kan belyse dette. ADL står for Activity of Daily Life.
  • Til sist vurderer legen om forelderen har fått redusert evne til å planlegge, bedømme situasjoner, tenke abstrakt (forestillingsevne). Dette skjer ved hjelp av forskjellige tester. Ofte er det under disse testene forelderen kan føle seg forlegen. Testene inneholder nemlig enkelte banale spørsmål og dette kan medføre to ting: For det første kan den som testes føle seg underlegen av å bli stillet banale spørsmål (slik som hvor bor du, hvor er du nå, når er du født etc), og for det andre kan det oppstå forlegenhet når vedkommende viser seg å ikke kunne finne svaret på enkelte av spørsmålene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Når bør fastlegen henvise videre til spesialist?

  • Når demensen ikke faller innunder noen bestemt kategori (atypisk eller uvanlig form for demens)
  • Dersom personen krever spesielle behov
    • Unge personer
    • Samtidige kompliserte eller flertallige tilleggslidelser
    • Fremmedspråklige
      • Enkelte utlendinger
      • Samiske
  • De som har utviklet, eller har fra før, alvorlige psykiske besvær

Den hender utredningsverktøyet MMS og klokketesten sammen med intervjuet ikke klarer å avklare om den kognitive svikten er tilstrekkelig uttalt til å kunne kalles demens, eller at alvorlighetsgraden er vanskelig å gradere. Da finnes det ytterligere testverktøy fastlegen eller spesialisten kan gjøre seg nytte av som tar for seg enda flere spørsmål og tester innenfor hvert og ett spørsmål/test i MMS (NorKog-batteriet). Kommer man fortsatt ikke i mål med noen diagnose etter dette kan spesialisten/fastlegen vurdere å henvise til nevrospykologisk undersøkelse og/eller spesialisten kan henvise til spesialbilder av hjernen (f eks PET-scan) eller ryggmargsvæskeundersøkelse (Alzheimers, Creutzfeldt-Jacob eller hjernebetennelse). Det mest naturlige er nok at fastlegen henviser så snart det er på tale å måtte ty til utvidete tester, bilder eller prøver pga manglende erfaring med både henvisning og tolkning av disse. Ikke minst dreier det seg ofte om yngre personer når dette blir aktuelt, og yngre personer er uansett anbefalt henvist. Under 65 år er ungt i denne sammenheng.

Typer demens

Hyppigheten oppgis i parentes.

  • Alzheimer (60 %): Årsaken er en blanding av genetikk og miljø. Dersom testene viser at det foreligger en demens, samtidig som alle blodprøver, blodtrykk, kolesterol, depresjonstester og bilder var normale er det størst sannsynlighet for at det foreligger en Alzheimer type demens. Her er det kommet medisin på markedet og som hjelper mange så lenge demensen ikke er for alvorlig.  60 prosent av alle med demens har Alzheimer type demens. Alzheimer, i likhet med de andre demensformene kan ikke kureres da symptomene skyldes at deler av hjernevevet er dødt (hjernesvinn), men med medisin kan pasienten oppleve en bedring av funksjonen i det daglige, eller bremse hastigheten på forverringen, noe som gjør at han/hun kan få bo hjemme lenger. Dette er verdifullt. Hvor lenge medisinen hjelper varierer, men effekten vurderes hvert halvår hos fastlege, spesialteam i kommunen (geriatrisk team) eller hos spesialist (geriater). Man fortsetter med medisinen så lenge den hjelper. Den har vist seg å hjelpe omtrent halvparten av de som benytter den. Man kan genteste for Alzheimer, men det gjøres ikke rutinemessig siden demens ikke kan kureres uansett, og en positiv gentest hos en symptomfri behøver slettes ikke bety at vedkommende noensinne vil utvikle demens. Mild kognitiv svikt er heller ikke anbefalt å administreres demensmedisiner, slik at det har ingen hensikt å genteste og dernest behandle "så tidlig som mulig" dersom testen er er positiv. Kun når det er stor familiær belastning med Alzheimer og personen i tillegg har begynt å utvise symptomer på demens er det aktuelt å genteste.
  • Vaskulær demens (15-20 %): Årsaken er de samme som hvorfor vi får hjerte- og karsykdom, dvs høyt kolesterol, høyt blodtrykk, lite mosjon, overvekt, diabetes…
  • Blandet Alzheimer og vaskulær demens:
  • Lewylegeme demens (10-15 %):
  • Frontallappdemens (5 %): HUkommelsen er ofte intakt i starten, mens personlighetsendringer dominerer. Typisk blir vedkommende uhøflig eller vulgær. Personligheten endrer karakter. Det er i frontallappen (pannelappen) personligheten ligger forankret. Senere i forløpet inntrer de andre demenssymptomene felles for de andre formene (se Diagnosen).
  • Sekundær demens: Som følge av skader/traumer, Parkinsons sykdom, MS, Huntingtons, langvarig alkoholmisbruk, AIDS.

Bilkjøring og demens

Bilkjøring: Testen for de logiske funksjonene kan vise seg å gi så dårlig resultat at fastlegen må be din forelder om å innlevere førerkortet til politiet. I tillegg er fastlegen pliktig til å levere en melding til Fylkesmannen som vil sende en påminnelse til politiet om at førerkortet må innhentes om ikke din forelder husker dette selv. Det er ikke fastlegen, men fylkeslegen hos Fylkesmannen som avgjør om førerkortet må inndras. Dersom noen er uenig i fastlegens mistanke og fylkeslegens avgjørelse så bør vedkommende klage på avgjørelsen. Dersom fylkeslegen fortsatt er i tvil kan det tenkes vedkommende blir bedt om å gjøre en enkel kjøretest hos biltilsynet, noe dessuten alle over 65 år tilbys idag.

Lover og regler

Her følger et utdrag av lover og regler som gjelder for demente som for andre brukere og pasienter for øvrig.

Helsepersonelloven

•   Helsepersonell har plikt til å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes blant annet ut ifra helsepersonellets kvalifikasjoner og arbeidets karakter. Helsepersonellet er videre pålagt taushetsplikt og dokumentasjonsplikt.

Pasient- og brukerrettighetsloven

•    Pasienter har rett til medvirkning og informasjon.
•    Et samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende.
•    § 4-6 og kapittel 4A sikrer nødvendig somatisk (kroppslig, i motsetning til psykisk) helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse.
•    Dersom pasienten samtykker til det eller åpenbart ikke er i stand til å ivareta sine interesser på grunn av demens, har pasientens nærmeste pårørende rett til informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3.
•    Nærmeste pårørende har rett til å medvirke sammen med pasienten dersom denne ikke har samtykkekompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 tredje ledd.

Helse- og omsorgstjenesteloven

•    Denne loven pålegger kommunen å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

•    Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal ha et styringssystem som sikrer at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i tråd med de krav som stilles til tjenestene i lov og forskrift.  Det vises til Helsedirektoratets veileder "Ledelse og kvalitetsforbedring". Kravene utdypes i kvalitetsforskriften.

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

•    Helse- og omsorgstjenestenes ansvar for å tilby og yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester.
•    Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, uavhengig av om pasienten ønsker individuell plan eller ikke.
Lenke: Individuell plan og koordinator

Særskilt om tvang og makt ved behandling av psykisk lidelse og demens

•    Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 om samtykke på vegne av pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse, kan som utgangspunkt benyttes som rettslig grunnlag for å gi psykisk helsehjelp. Det kan for eksempel være aktuelt for behandling av psykiske symptomer som følge av en demenstilstand. Det forutsetter imidlertid at pasienten samarbeider eller forholder seg passiv til tiltaket. Dersom pasienten motsetter seg, kan det ikke gis helsehjelp etter bestemmelsen, jf. § 4-6 tredje ledd og § 4-3 femte ledd. Det kan heller ikke gis helsehjelp etter § 4-6 dersom pasienten har en alvorlig sinnslidelse, jf. § 4-3 femte ledd. 
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-2 annet ledd bestemmer at undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke, og som pasienten motsetter seg, kun kan skje etter lov om psykisk helsevern.



Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon