Depresjon

Sist endret: 19.11.2016




Vi kan alle bli deprimerte bare belastningen blir stor nok. Men det er god hjelp å få: Akutt-team, psykiatrisk sykepleier, sosial vakttjeneste, legemidler, samtaler, forsikringsordninger som sikrer korte ventetider og "raskere tilbake"-ordninger fra NAV.


Fotolia 4121016 xs

Depresjon er en sykdom og den er vanlig

Depresjon er en sykdom, og alle som blir deprimerte opplever nesten identiske symptomer. Det være seg om du er fattig eller rik eller om du er sjef for en storbedrift eller arbeider "på gulvet". Symptomene er nesten de samme hos alle og enhver og to av ti av oss må regne med å bli deprimert en eller annen gang i løpet av livet.

Hva er symptomene på depresjon?

Dette er symptomene på depresjon uansett hvilken bakgrunn du har i livet. Legen har et scoringssystem som følges og jo flere av påstandene under man svarer ja på, desto sterkere er depresjonen og desto viktigere er det at man kommer seg til behandling (samtaler, sykmelding, aktivisering og eventuelt medisinering):

  • Man ser mørkt på alt.
  • Man finner ingen energi til å finne på ting.
  • Man har ikke lyst til å gjøre det du hadde lyst til tidligere.
  • Søvnmønsteret har endret seg. Vanskelig å sovne og våkner lett.
  • Spisemønster har endret seg.
  • Man våkner på morgenen med klump i halsen og føler ingen hensikt i å stå opp.
  • All energi, våkenhet og overkudd er redusert.
  • Hukommelsen har blitt dårligere (siden en verken er interessert eller konsentrert blir hukommelsen dårligere).
  • Positiv kritikk preller av en, mens negativ kritikk suges inn og tros på.

Vi har to signalsystemer i hjernen

Noe forenklet kan vi forestille oss to signalsystemer i hjernen. Det ene systemet skiller ut signaler (hormoner) som virker på det stedet i hjernen som får oss til å føle oss bra og tilstrekkelige. Det andre systemet skiller ut hormoner som virker på steder i hjernen som får oss til å føle misnøye eller at vi er truet. Fotolia 2097970 xs

Er vi i fare eller i et miljø som er uheldig for oss så skal hjernen skille ut hormonsignaler som får oss til å føle oss uvel så vi får lyst til å forlate det uheldige miljøet. Man kan også forestille seg at man står blant en gjeng med sinte kroppsbyggere som man alle skylder masse penger, men at man ikke har et eneste øre til noen av dem. Da gjelder det at det samme hormonsystemet gir vedkommende angst så det blir fart på hjertet og musklene så man kommer seg raskt derfra.

Som vi forstår er dette systemet godt å ha når det fungerer som det skal. Har vi derimot vært overbelastet mentalt over lang tid så kan systemet begynne å virke uhensiktsmessig. Vi kan da få angst i situasjoner som det ikke er logisk eller fornuftig å få angst i, eller vi kan føle oss mistilpass eller begynne å se ned på oss selv, selv om vi ikke befinner oss i et miljø vi trenger å forlate eller som krever at vi trenger å forbedre oss.

Hvorfor ble jeg deprimert? – Når hormonene i hjernen er brukt opp…

Har du tatt vare på overskuddet ditt og dessuten hatt en normalt god oppvekst med riktig fordeling av "ris og ros" skal det positive signalsystemet slå inn når du fornøyd med deg selv og din situasjon. Dersom du derimot hele tiden må arbeide mentalt for å føle at du gjør nok for andre, og for å føle at du er god nok og strekker til så vil dette systemet til slutt tappes for hormoner. Dette er typisk for "Ja-menneskene". Er man et Ja-menneske kan det bety at man er oppvokst i en familie hvor foreldrene hadde vanskelig for å gi nok ros og oppmerksomhet. I tillegg kan foreldre ha hatt lettere for å bemerke når barnet gjorde det dårlig. Barnet lærte da at det hele tiden måtte yte maksimalt for at far eller mor skulle ha det godt. Og først da fikk barnet det selv godt. Disse erfaringene trekkes med inn i voksen alder og i praksis kan det skje at en slik person ikke blir tilfreds før absolutt alle omkring seg først er tilfredsstilt. Slike mennesker er et kupp for en arbeidsgiver, men de møter før eller siden veggen. De blir utbrent og deprimert, og dersom symptomene ikke gjenkjennes i tide kan de stå i fare for å sykmeldes i mange måneder.

De to hormonsystemene må være i balanse. Bruker du for mye av det ene, blir det andre systemet mer synlig. Bruker du opp hormonene som får deg til å føle deg vel, vil det negative systemet komme til syne uten at du må befinne deg i en farlig eller kjedelig situasjon for at du skal føle symptomene som er listet opp ovenfor.

Depresjon kan oppstå uten at man er spesielt disponert for det

Depresjon kan oppstå i kjølvannet av livskriser som dødsfall, brudd på parforhold eller økonomiske tap. Det kan oppstå som følge av at barna har det vondt, eller som følge av fysisk mishandling eller psykisk vold. Den kan oppstå som følge av at du har forsøkt og forsøkt å strekke til, mens de rundt deg har ikke sett eller vært villig til å gi deg kreditt for innsatsen.

Hvilken hjelp kan jeg få mot depresjon?

De fleste depresjoner behandles av fastlegen. Fastlegen forsøker først å kartlegge hvor alvorlig depresjonen er og må deretter utelukke at den ikke er oppstått på grunn av en annen sykdom, slik som for eksempel lavt stoffskifte. Depresjon kan også skyldes angst, ulykker, vold, lav blodprosent, kronisk infeksjon, nyresvikt, medisiner (eksempler: kortison eller p-piller), personlighetsforstyrrelse, misbruk av narkotika eller alkohol, langvarig mental overanstrengelse eller sorg. Når man finner en slik utløsende årsak må man alltid forsøke å kurere denne, eventuelt behandle depresjonen i tilleg.

Det finnes mange former for hjelp. Tilbudene avhenger av hvor deprimert du er. I det verste tenkelige tilfellet møter du legevaktslegen på kveld eller natt som må legge deg inn akutt i psykiatrisk institusjon på grunn av selvmordsfare, men i de aller fleste tilfeller klarer du deg  med samtaler og eventuelt stemningsstabiliserende medisin for en periode. Beroligende medisin er ikke legene særlig begeistret for, med mindre de bare er til forbigående bruk. Et eksempel på fornuftig bruk av beroligende (Sobril eller Vival for eksempel) kan være å benytte de forsiktig inntil den stemningsstabiliserende tabletten (f eks Cipralex, Cipramil, Efexor etc.) har begynt å virke (4-6 uker).

Beroligende medisin føles for deg som om den hjelper, men det som skjer er i grunnen bare at du stenger inntrykk ute. Når tablettene ikke spises lenger dukker symptomene opp igjen uten at noe av depresjonen har blitt behandlet. Stemningsstabiliserende medisin derimot erstatter de hormonene du har brukt for mange av i den perioden du har strevd og strevd med å holde humøret oppe. Det kan ta veldig lang tid å vente på at dette lageret fyller seg av seg selv igjen, siden hormonene ikke finnes i maten. Vi kan ikke spise opp lageret igjen slik som vi kan spise oss til et bedre jernlager. Eller spise proteiner når musklene er tomme for energi. Et påfyll av det samme signalstoffet som kroppen lager, bare i tablettform, er i mange tilfeller derfor fornuftig.

Mange spør oss om dette er lykkepiller. Begrepet lykkepiller er misvisende og kommer fra den amerikanske pressen fra den tiden helt friske amerikanske mennesker ønsket å ta tabletter av et slag som ga de et ekstra piff i hverdagen. De hadde det egentlig bra og var ikke deprimerte, men ønsket å føle seg glade og opplagte hele tiden. Derav navnet lykkepiller. Du skal altså ikke være redd for at dette er noen form for rusmiddel eller dop, men faktisk det samme hormonet som allerede finnes i hjernen, bare hos deg for øyeblikket i for liten mengde.

Å henvises til psykolog i dag kan bety lange ventetider om du bor i byen, mens hos de privatpraktiserende psykologene, de som ikke har refusjon fra trygden er det lettere å få time. Dersom du mener du har krefter nok til å vente kan du høre om legen din har en liste over alle psykologene i ditt distrikt: den såkalte "Ringelisten". Slik kan dere ringe rundt til de enkelte psykologenes sekretærer og høre om kapasiteten og hvor lang ventelisten er. Dette sparer man mye tid på i stedet for å sende en og en henvisning om gangen. Det er kjedelig å vente på svar fra psykologen i seks uker for så å få til svar at de må avslå søknaden på grunn av fulle lister. Man har heller ikke lov å sende henvisning til flere psykologer samtidig. Det beste er derfor å be om den såkalte "ringelisten" til psykologene og forhøre seg om hvem som har kortest ventetid og så sende henvisningen rett dit.

Dersom du er sykmeldt for depresjonen og bare lider av relativt milde symptomer, forventes det at psykologbehandling får deg raskt ut i arbeidslivet igjen. I slike tilfeller kan fastlegen din søke psykolog for deg gjennom NAV (trygden). Fastlegen benytter seg da av et system som kalles "Raskere tilbake" og behandlingen vil faktisk kunne starte allerede etter 2-3 uker. Dette er et enestående tilbud til den som ikke klarer eller ønsker å vente til man får plass hos psykolog med refusjon eller som ikke har råd eller lyst til å ta seg råd til private psykologtjenester. Men kravet er altså at depresjonen ikke er for uttalt, men har utsikter til å kunne behandles over et mindre antall samtaletimer.

Sjekk også opp om arbeidsgiveren din har en forsikringsordning som dekker utgifter til psykolog for deg som arbeidstaker. I slike tilfeller kommer du også svært raskt til behandling.

Kommunen din har kanskje også, i tillegg til legevakt, en sosial vakttjeneste, akutt-team og psykiatrisk sykepleier. Sosial vakttjeneste får man ofte kjennskap til tilfeldig gjennom legevakten og disse kan hjelpe deg med bosituasjon eller økonomiske spørsmål om dette er en del av problemet. Akutteamet reagerer raskt på forespørsler og ringer deg eller møter deg umiddelbart hvis behov; dersom du er engstelig for ditt eget liv, er for deprimert til å ta vare på deg selv eller barna og så videre. Psykiatrisk sykepleier søker du gjennom kommunen din på et standardisert skjema. Dette tar derfor også noe tid, men er trygge og gode samtaler og er spesielt nyttige som oppfølgingsbehandling.

Hjelper Johannesurt mot depresjon?

Det ventes svar på flere studier omkring dette, men det kan se lovende ut med tanke på å bruke Johannesurt mot i det minste milde former for depresjon. Her kan det vise seg at den har minst like god effekt som enkelte legemidler som benyttes  mot depresjon. Et problem med urten er derimot at den virker inn på andre medisiner. Studiene har så langt bare innhentet data fra kortere behandlingstider. Gravide, ammende og barn bør avstå fra Johannesurt inntil videre.


Noen av medisinene som endrer sin effekt (øker eller minker) når Johannesurt spises

  • Prevensjonsmidler
  • Migrenemidler
  • Epilepsimedisin
  • Depresjonsmedisin
  • Blodfortynnede (marevan)
  • HIV-medisin
  • Litium
  • Digoxin
  • Teofyllin

"Det går sikkert over av seg selv"

Mange utsetter å be om hjelp for å se hvordan det går. Når de et par måneder senere oppdager at de dessverre ikke har blitt noe bedre, kanskje tvert i mot verre angrer de på at de ikke gikk til fastlegen og fikk henvisning til psykologen. Da må du kanskje vente to måneder til før du kan få hjelp. Ta derfor mot til deg og få sendt avsted henvisningen så tidlig som mulig. Ikke vent til du er blitt verre.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon