Diabetes: Hvordan brukes insulin?

Sist endret: 20.02.2018




Spiller det noen rolle når og hvor insulinet settes, og hvilken type insulin man bruker? Kan nåler brukes om igjen? Hvor lenge varer en åpnet pakke? Må sprøyten blandes eller rystes før hver bruk? Spiller det noen rolle om jeg setter insulinet på lår eller mage, dypt eller grunt? På skrå eller rett inn? Og hvorfor varierer blodsukkeret innimellom? Er det teknikken? Aktiviteten? Maten? Utstyret?

 


Hvordan bruker jeg insulin?

Fastlegen, legens personale, apotek, sykehus eller hjemmesykepleien er eksempler på hvem som kan bistå med å lære opp pasienten med å velge, forberede og sette insulin.

Det finnes forskjellige typer insulin. Noen er hurtigvirkende, andre middels langtidsvirkende (cirka halvt døgn), andre igjen (veldig) langtidsvirkende (helt døgn). I tillegg finnes det forskjellige kombinasjoner av disse i én og samme sprøyte. For type 2 diabetikere som etter hvert må starte med insulin er nok det vanligste å starte med middels langtidsvirkende insulin, f eks Insulatard, til kvelden. Etter hvert som bukspyttkjertelen lager stadig mindre insulin eller det virker dårligere så må insulinmengden tatt som sprøyte øke tilsvarende. Kanskje starter man da opp med middels langtidsvirkende på morgenen også, og noen legger dessuten hurtigvirkende insulin til måltidene for å få ned blodsukkerstigningene i forbindelse med disse.

Hurtigvirkende skal settes på magen. Over navelen gir hurtigst effekt og ønskes ekstra hurtig effekt kan dette området velges, men gjør kanskje litt mer vondt. De mer langtidsvirkende variantene settes på låret. Er huden kald tar det lenger tid før insulinet virker, fordi kald hud er dårligere sirkulert med blod. Har man nylig vært i aktivitet virker insulinet raskere, fordi blodsirkulasjonen er øket.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Før du setter insulinet skal man stille inn sprøyten på noen enheter og sprøyte dette ut. Som regel må man stille sprøyten på minst et par enheter før man ser insulinet komme ut av nålespissen. Etter dette er den klar til bruk. Dette gjøres for å sjekke at det ikke er noe galt med selve sprøyten. Dette er altså ikke noe man gjør for å tømme sprøyten for luft. Det er ikke farlig å få luftbobler i underhuden eller muskler, men luftbobler på størrelse med et fyrstikkhode eller større bør fjernes siden mye luft opptar vesentlig plass til insulinet og kan føre til at man underdoseres.

For å forsikre seg om at insulinet sprøytes inn i underhudsfettet må en klype og løfte opp huden litt så underhudsfettet som vi ønsker insuinet skal havne i løtes opp fra muskelen under. Løft opp huden, stikk sprøyten rett inn (90 Diabetes injeksjonssteder grader), trykk på knappen til hjulet som viser antall enheter teller seg ned til 0 igjen, eller vent i 10 sekunder før trykket med tommelen slippes. Da er man sikker på at alt insulinet har kommet inn. Deretter trekkes nålen ut. Først bare halvveis, vent et sekund eller to, og trekk så hele nålen ut. Dette er for at insulin kan henge igjen i nåleåpningen. Vi ønsker å la dette trekkes ut ved å dra nålen sakte ut så insulindråpen i nåleåpningen ikke  følger med ut.

Nålen skal skiftes ut etter hver bruk. Dersom det drypper insulin ut av nålen etter at nålen er trukket ut har man ikke holdt nålen lenge nok inne.


BILDET: Injeksjonssteder. Hurtigvirkende (actrapid og Novorapid etc) settes på magen. Settes over navelnivå gjør det litt mindre vondt, men det virker desto raskere sammenliknet med andre steder på magen. Middels langtidsvirkende, eller det som mange feilaktig kaller langtidsvirkende (f eks Insulatard) settes på låret. De virkelig langtidsvirkende som Levemir og Lantus settes også på låret. Settes det på magen virker det raskere og kortere. På låret virker det tregere, men lenger. I tillegg virker korttids kortere i seg selv og de langtidsvirkende lenger. Bestréb å sette i underhydsfettet hver gang. Det sørger man for ved å løfte underhuden opp fra muskelen under. Setter man noen ganger i underhuden og andre ganger i muskelen blir effekten av insulinet ikke den samme hver gang og man blir forvirret av de svingende blodsukkerverdiene. Man kan også kjenne det på formen (for lavt eller for høyt blodsukker).


Når bør blodsukkeret måles?

Mange har lært seg at det er fordelaktig å leve regelmessig fordi da behøver man ikke å måle blodsukkeret så iherdig, med mindre de blir syke, spiser annerledes, endrer aktivitet eller er ute og reiser. De vet noenlunde hva blodsukkeret er til enhver tid og bruker stort sett de samme insulindosene. Mange vet også når de må legge til en matbit eller justere på insulindosen i forhold til aktivitet og hva de spiser.

Under oppstart, endret livsførsel, aktivitet, kost eller alkoholinntak eller ved uklare symptomer og sykdom måles blodsukkeret til insulinbrukere, også type 2 diabetikeren, fastende på morgenen, før hvert måltid og 2 timer etter hvert måltid. Til sist måles før leggetid. Blodsukkerverdiene og mengden insulin som settes nedtegnes i en egen diabetesbok. Disse oversiktene tas med til fastlegen på kontrollene. Type 2-diabetikere som ikke bruker insulin behøver sjelden å måle annet enn når de er på kontroll hos fastlegen. Ett nevneverdig unntak er de som bruker diabetestablett av sulfonylureaklassen, dvs Amaryl eller Mindiab til eksempel. De må måle blodsukkeret ved tvil eller ved endringer i livsførsel eller sykdom.

LES OGSÅ: Dette må du vite om du har fått diabetes type 2

Hva er føling og hva kan jeg gjøre?

Dersom blodsukkeret blir for lavt oppstår det vi kaller for føling. Dette er stressymptomer som hjertebank, svetting, angst, skjelving, uro og sult. Man kan bli uklar og avhengig av hjelp for å klare å ta til seg mat og drikke. Det oppstår typisk når man hopper over et måltid, men allikevel har satt samme mengde insulin. Husk at insulinet skal få blodsukkeret inn i cellene, så om man ikke spiser like mye som man pleier skal man heller ikke sette like mye insulin. Hvor mye en må justere lærer den enkelte seg av erfaring.

Blodsukkeret må hos de fleste være så lavt som på 3-tallet før det oppstår føling. Desto lavere blodsukker, jo sterkere symptomer. Man kan ende i sjokk og det sier seg da at ens ektefelle eller andre må være i stand til å hjelpe til i slike situasjoner. Fastlegen eller personalet kan gi opplæring i bruk av Glukagonsprøyte og/eller Hypostop. Hypostop er en sukkerløsning en medhjelper kan smøre på gommen i munnen til den med føling (har man føling kan man være for uklar til å ta til seg mat). Det kan også benyttes honning eller sirup. Glukagon er en sprøyte som de fleste kan lære seg å sette i låret ditt. Dette er mer effektivt, men begge midlene får en bare til å kvikne til for en kort stund, så det må sørges for å få i vedkommende med føling mat (brød med syltetøy) før blodsukkeret synker igjen. Diabetikeren bør alltid ha noe søtt med seg i lommen og liggende ved sengekanten som kan tas ved de aller tidligste symptomene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Spørsmål: Hvordan påvirker mosjon / trening blodsukkeret? Svar: Da synker blodsukkeret automatisk slik at du behøver mindre insulin eller må passe på å spise litt mer enn du pleier. Ha alltid med litt mat og / eller søtt dersom du er i økt aktivitet i forhold til det insulinet du har satt, og husk alltid å måle blodsukkeret om du er i tvil. Langvarig fysisk aktivitet kan redusere blodsukkeret (og insulinbehovet)i opptil 2 døgn etterpå. Enhver må lære seg hvor mye de forskjellige aktivitetene reduserer blodsukkeret. De som benytter middels langtidsvirkende insulin som Insulatard på kvelden velger kanskje å redusere litt på kveldsdosen for å starte dagen de skal trene med litt høyere blodsukker.

Spørsmål: Hvordan påvirker sykdom, stress og humør blodsukkeret? Svar: Sykdom, spesielt febersykdom, øker blodsukkeret og derfor insulinbehovet, selv om matlysten er redusert og man spiser mindre. Man må måle blodsukkeret mye oftere når man er syk og være forberedt på å øke insulindosene. For hver grad feberen stiger øker insulinbehovet med 25 % (en fjerdedel). Nyre- eller leversykdom kan redusere insulinbehovet. Depresjon og negativt (plagsomt) stress frigjør et hormon som heter kortisol og som øker blodsukkeret, noe som øker insulinbehovet.

Spørsmål: Kan jeg drikke alkohol når jeg benytter insulin? Svar: Ja, det kan du, men du må ikke legge deg beruset siden beruselsen kan gjøre at du ikke våkner av en eventuell føling og risikoen for å få føling er større når du er beruset siden alkoholen reduserer leverens evne til å opprettholde blodsukkernivået i sultefasene mellom måltidene (inkludert natten). Mål blodsukkeret før du legger deg om du har drukket alkohol! Alkoholinntak er en hyppig årsak til alvorlig føling, spesielt hos yngre (de har en tendens til å drikke for mye). Det er dessuten forskjell på alkoholene mtp karbohydratinnholdet (sukkerinnholdet)og alkoholinnholdet. Sukkeret får blodsukkeret til å stige med én gang, mens alkoholen får blodsukkeret til å synke, men senere, gjennom å hemme leverens evne til å opprettholde blodsukkeret i sultefasen. Øl, siden det inneholder både sukker/karbohydrater og alkohol vil først øke blodsukkeret og deretter senke det. Sprit vil først og fremst senke det, men det tar altså litt tid, dvs en diabetiker kan uten varsel få føling på natten etter øl- eller spritinntak om det har blitt satt samme insulindose på kvelden som vanlig. Alkoholrusen gjør også at det er mange som ikke våkner av følingsymptomene og da har man snart et problem. Man kan gå i sjokk!
Visse typer vin tolereres bedre.
Spørsmål: Det gjør vondt når jeg stikkerSvar: Bruk nålene bare én gang. Spissene er belagt med silikon som er beregnet på éngangsbruk. Sjekk at du ikke benytter for lang nål og du derfor stikker i muskel. Er du tynn/slank er en 6 mm nål lang nok. Stikker du overfor navlen vil det kunne gjøre litt mer vondt, men samtidig kan insulinet virke raskere om det settes her. Husk at hurtigvirkende settes på magen og langtids- og middels langtidsvirkende (som Insulatard) settes på lår. Insulin skal alltid settes i fettvevet og ikke i muskel. Knip opp fettvevet og løft det opp fra muskelen under før du stikker.

Spørsmål: Blod i sprøyten Svar: Det hender man treffer en liten blodåre når man setter sprøyten. Bare sett ferdig det insulinet du holder på med, men kommer det synlig blod inn i sprøyten skal ikke denne sprøyten benyttes flere ganger. Nålen (kanylen) skal aldri benyttes flere ganger.

Spørsmål: Insulin og vektSvar: Ungdommer med type 1-diabetes kan finne ut at de går ned i vekt om de reduserer insulindosen. Skal de passe vekten sin må de gjøre dette på samme måte som alle andre, nemlig ved å spise og mosjonere i forhold til hverandre. Type 2 diabetikere vil oppleve det samme. Tar man ikke insulin reduseres vekten, men blodsukkeret stiger og man kan få alvorlige komplikasjoner på sikt og ubehagelige symptomer der og da.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon