Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Diabetes: Insulinbehandling (dosering)

Sist endret: 25.02.2018




Type 1 diabetikerne starter med insulin umiddelbart fordi cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin er ødelagt, mens type 2 diabetikerne begynner med insulin mye senere i forløpet, etter minst 5-15 år, når bukspyttkjertelen er utslitt etter å ha overprodusert insulin i mange år for å kompensere for at det kroppsegne insulinet virker dårligere. Les hvordan disse bør endre dosene i forhold til blodsukkerverdier, matinntak, aktivitet og sykdommer. Eller om hva som skjer om man tar for mye medisin…


Slik virker insulinet

Diabetes1. Når vi spiser karbohydrater (sukker), enten det kommer fra frukt, sjokolade, brød eller ris, spaltes det til glukose i tarmen. Når glukosen kommer over i blodet kaller vi det for blodsukker, eller blodglukose. Blodsukkerøkningen registreres av bukspyttkjertelen som da sender ut sitt insulin. Insulin fester seg på cellens insulinmottaker.
2. Insulinmottakeren aktiveres…
3. …og gir beskjed gjennom cellevannet…
4. …til små bobler som frakter glukoseporter (GLUT4)…
5. …at disse skal settes inn i celleoverflaten så blodsukkeret kan strømme inn til cellen gjennom dem for å kunne brukes som energi. Dermed synker blodsukkeret (sukkermengden i blodbanen) og cellen får sin  energi.

(Til orientering er det dette systemet som svikter når insulinresistens begynner (diabetes type 2). Cellen nekter å ta imot mer sukker og vegrer seg mot å lystre når insulin setter seg på reseptoren. Den nekter å sette inn sukkerportene. Bukspyttkjertelen må da produsere og frigjøre enda mer insulin for å få til dette, hvilket ses på blodprøve.)

Hvem skal behandles med insulin?

  • Type 1 diabetikerne
  • Type 2 diabetikere som ikke kommer til målet med kost-, vektreduksjons-, mosjons- og tablettbehandling lenger.
  • En type 2 diabetiker som opplever sykdom eller stress, da dette kan øke blodsukkeret så mye at det ikke lar seg redusere tilstrekkelig av tabletter og kost etc.
  • Gravide med diabetes og som ikke kan benytte tabletten metformin.

LES OGSÅ: Diabetes: Hvordan brukes insulin?

Dosering type 1 diabetes

Oppstarten foretas på sykehus og det vanligste er å ende opp med å ta middels langtidsvirkende på morgen og kveld og hurtigvirkende til måltidene. Dosene justeres etter følgende:

  • Morgeninsulindosen justeres etter hva blodsukkeret er rett før middag. Målet er at dette skal ligge mellom 4-10 mmol/L. Er det stadig under 4, gitt de samme betingelsene, dvs man lever og spiser som dagene før, så må dosen på morgenen settes ned. Er verdien før middag over 10 over tid må den økes, gitt de nevnte betingelsene.
  • De hurtigvirkende måltidsdosene som settes før hvert måltid justeres etter hva blodsukkeret pleier å være 2 timer etter et tilsvarende måltid (tilsvarende mengder med karbohydrater) og aktivitetsnivå. Dvs man må opparbeide seg erfaring og man finner óg ut at det er enklere å forholde seg til en viss grad av regelmessighet når det kommer til både karbohydratinntak og aktivitet. Målet er at 2-timersverdien skal være < 10 mmol/L. Noen må leve svært regelmessig for å takle dette, mens andre får god føling på hva de forskjellige typer aktivitet og karbohydrater gjør med blodsukkeret.
  • Kveldsdosen bestemmes etter hva det fastende morgensukkeret måles til. Målet er at dette skal være 4-6 mmol/L. Er det for høyt på morgenen må man sette litt mer på kvelden etc.

Man bør ikke justere umiddelbart, men se det an et par-tre dager, med mindre det er svære endringer. Dette fordi svingninger i blodsukkerverdiene er vanlige selv om man lever regelmessig og spiser det samme. Det skyldes normale variasjoner i kroppen (hormonsvingninger) og i en viss grad små forskjeller i opptatt insulin pga små endringer i måter og hvor vi setter insulinet. Endringer som er vanskelige å unngå. Blir endringen en trend, derimot, dvs skjer flere dager på rad, skal det justeres så det ikke øker langtidssukkeret (HbA1C).

Insulindosefordeling Insulinmengden måles i internasjonale enheter, forkortet IE. Total mengde insulin som settes i løpet av et døgn kan være nokså lav i starten pga bukspyttkjertelen evner fortsatt å lage insulin. Kroppens autoimmune angrep har ikke klart å ødelegge alle de insulinproduserende cellene ennå. Men med tiden ender man opp med en døgndose tilsvarende 0,5-1 IE per kilo kroppsvekt. F eks 25-50 IE for en person på 50 kg. La oss si 50 IE. 16-17 IE av dette (1/3 av total døgndose) kunne da bli satt som kveldsdose middels langtidsvirkende.  5-9 IE middels langtidsvirkende insulin på morgenen (30-50 % av kveldsdosen) og resten, ca 25-30 IE fordelt som hurtigvirkende før måltidene gjennom resten av dagen. Desto mer karbohydrater i et bestemt måltid, jo flere IE hurtigvirkende til akkurat det måltidet. Dersom det forventes mer aktivitet enn vanlig må det spises mer karbohydrater eller gis mindre insulin. Det samme gjelder ved økt kroppstemperatur (men ikke feber! Feber øker insulinbehovet) som ved massasje på innstikksstedet, en varm dag eller under trening. Årsaken i alle tilfeller er at insulinet tas opp bedre i disse situasjonene pga blodårene utvider seg. Når det gjelder fysisk aktivitet er det i tillegg et par andre momenter som virker inn. Først kan blodsukkeret stige pga frigjøring av adrenalin. Adrenalinet øker leverens utslipp av lagret sukker. En annen effekt ved trening er at muskelcellene (som tar opp blodsukkeret for å bruke det til energi) blir mer følsomme for insulinet, dvs det skal mindre insulin til for samme effekt. Så ser man bort fra at enkelte kan få en blodsukkerstigende effekt av treningen først så vil trening på lang sikt (24-48 timer!) ha en blodsukkerreduserende effekt (og derved redusert inslinbehov: Spis mer eller sett mindre insulin). Dette er altså potensielt situasjoner man kan sette for mye insulin og oppleve føling. Feber derimot øker insulinbehovet. Man må, enten man er type 1- eller 2 diabetiker, måle blodsukkeret hver time eller hverannen time og sette hurtigvirkende etter hver måling som viser blodsukkerverdier over ca 10-12 mmol/L.

Vær oppmerksom på at mange benytter begrepet langtidsvirkende når de egentlig snakker om middels langtidsvirkende. Langtidsvirkende insulin virker enda lenger enn middels langtidsvirkende insulin og man bør skille mellom disse betegnelsene selv om det er et langt begrep det ene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen


Mange nyoppdagede type 1 diabetespasienter er barn og de settes ofte på insulinpumpe umiddelbart. Insulinpumpen leverer en basalmengde (jevn mengde) med insulin gjennom hele døgnet (hver time) som tilsvarer de middels langtidsvirkende dosene man ellers ville satt i låret morgen og kveld, og pasienten trykker i tillegg på en knapp for å sette såkalte bolusdoser før hvert måltid, som tilsvarer de hurtigvirkende man ellers ville satt på magen før måltidene gjennom dagen. Type 2 diabetikere kan og ha nytte av insulinpumpe, dersom de ikke mestrer å kontrollere den på ordinært vis; spesielt dersom de får mye følinger (symptomer på lavt blodsukker). Ved stor variasjon i livsførsel (reising, skiftarbeid, døgn som snus titt og ofte…) kan det være en stor forenkling med pumpe da det er vanskelig å både huske å sette insulinet, å sette riktige doser, samt å overvåke blodsukkersvingningene. Med pumpe reduseres insulinbehovet noe. Halvparten settes som basalinsulin og resten som bolus gjennom dagen.

Dosering type 2 diabetes

Etter en del år, 5-15 år avhengig av hvordan diabetesen har blitt skjøttet, må mange type 2 diabetikere over på insulinsprøyter. Det er ikke mer insulin igjen i egen kropp. Bukspyttkjertelen er utslitt. At det ikke er mer eget insulin igjen og at man fra nå av trenger dette tilført utenfra, i sprøyteform ser man gjennom at tabletter, kost og mosjon ikke klarer å holde kontroll på blodsukkeret lenger. Langtidssukkeret (HbA1C) øker tross maksimale doser. Fra nå av er det for sent å gå ned i vekt for å få eget insulin til å virke igjen. Det er ikke mer insulin igjen. Man skal fortsatt tilstrebe optimal vekt, kost og mosjon, selvsagt, for både å unngå blant annet hjerte-karsykdom, men også for å unngå å måtte benytte så høye doser med insulin. Må man benytte høye doser med insulin vil nemlig vekten stige enda mer, siden insulin hemmer fettnedbrytningen i kroppen. Samtidig bruk av metformin vil gjøre at man unngår så høy vektstigning da den øker cellens følsomhet for sprøyteinsulin akkurat som for det tidligere kroppsegne insulinet. De med normal nyrefunksjon og som tolererer metformin vil derfor få anbefalt en kombinasjon av metformin og insulin. De med redusert nyrefunksjon vil kunne kombinere med andre tabletter, men ikke glinider og helst ikke med sulfonylurea (amaryl/glimepirid).

Det lønner seg å skjøtte sin diabetes godt oppigjennom årene, selv om den er symptomfri, da overgangen til å sette insulin innebærer en helt annen hverdag for type 2 diabetikeren når det kommer til både egenmåling av blodsukkeret minst én gang daglig, og det at man må begynne å sette insulin, minst én gang daglig; senere kanskje flere ganger daglig.

Det finnes både hurtigvirkende (HVI), middels langtidsvirkende (MLVI), langtidsvirkende insulin (LVI) og kombinasjoner (mix). Insulindosen måles ikke i gram eller milliliter etc, men i internasjonale enheter, ofte bare kalt enheter eller IE. 1 IE tilsvarer én strek på sprøyten. Det er viktig å blande enkelte av MLVI-ene godt og å sørge for at det ikke er luft i sprøyten, at insulinet settes riktig sted på kroppen, bytte nål hver gang og at innstikkssted varieres!
LES: Diabetes: Hvordan brukes insulin?

Behandlingsmål: Avhenger av alder, nyrefunksjon, hvor lenge man har hatt diabetes og om man har andre sykdommer i tillegg, men de fleste under 80 år vil ha et behandlingsmål for langtidssukkeret HbA1C) på under 7 %. For å oppnå dette må dosene av insulin være riktige hele tiden.

Oppstart normalvektig OG fastende morgensukkker < 12 mmol/L: 10-14 IE middels langtidsvirkende (MLVI, også kalt NPH-insulin) før leggetid i tillegg til maksimalt tolererbare doser med metformin, maksimalt 3 g/dag fordelt på 3 doser gjennom dagen.
Oppstart veldig høy KMI OG fastende blodsukker > 12 mmol/L: Benytt 0,2 IE per kg kroppsvekt (Internasjonale Enheter, dvs "streker" på sprøyten). Eksempel: Hvis vekt 100 kg trengs 20 IE startsdose kveld (vekten dividert med 5, eller sagt på annen måte; vekten multiplisert med 0,2)

Deretter måles pasienten fastende blodsukker på morgenen (målet er at fastende blodsukker på morgenen skal være 4-6 mmol/L):

  • Dersom fastende morgenblodsukker måler > 10 mmol/L tre dager etter hverandre: Øk insulindosen med 6 IE
  • Dersom fastende morgenblodsukker måler 8-10 mmol/L tre dager etter hverandre: Øk med 4 IE
  • Dersom fastende morgenblodsukker måler 6-8 mmol/L tre dager etter hverandre:   Øk med 2 IE
  • Dersom fastende morgenblodsukker måler < 4 mmol/L én dag eller det er én natt med føling reduseres kveldsdosen MLVI med 2 IE.
  • Kommer kveldsdosen opp i 60 IE eller mer vurderer man å benytte insulin til flere tider av døgnet.
  • Vedlikehold: Så lenge det ikke oppstår følinger og det fastende morgensukkeret er 4-6 mmol/L de fleste av ukens dager og langtidssukkeret (HbA1C) ligger der det skal (som regel omkring 7 % for personer < 80 år): Behold dose.
    Det man skal være oppmerksom på nå, i denne stabile fasen er endringer i vekt, kost eller aktivitet, eventuelt introduksjon av store doser vanndrivende av typen tiazider, eller kortison (glukokortikoider), alkohol, feber eller akutte sykdommer, som kan bety at dosene må endres varig eller forbigående. Egenmålinger er viktige i slike perioder/ved slike endringer.
  • Dersom fastende morgenblodsukker måler 4-6 mmol/L i fastende blodsukker, som er målet, men verdiene er over 10 mmol/L målt rett før eller 2 timer etter alle måltidene gjennom resten av dagen: Legg til MLVI (eventuelt såkalt blandingsinsulin med MLVI + HVI) morgen. Dosen på denne styres etter blodsukkerverdien målt rett før middag (mål: 4-10 mmol/L).
  • Dersom fastende morgenblodsukker måler 4-6 mmol/L, som er målet, men verdiene er over 10 mmol/L kun etter middag til tross for at man har lagt til MLVI/blandingsinsulin på morgenen: Legg til 4 IE hurtigvirkende (HVI) før middag for å unngå det for høye blodsukkeret utover ettermiddag/kveld. Dosen økes inntil blodsukkeret måles til < 10 mmol/L målt 2 timer etter alle måltider. Reduseres evt ved senere anledning i tilfelle < 4 mmol/L (mål: 4-10 mmol/L 2 t etter middag).
  • Er heller ikke dette tilstrekkelig må man i tillegg til punktet nettopp beskrevet lege til hurtigvirkende insulin til alle måltidene. Dette er samme behandlingsregimet som type 1 diabetikerne benytter seg av. Dosen justeres slik at blodsukkeret ligger mellom 4-10 mmol/L etter alle måltidene.

Insulinets virketider

FIGUREN: Insulinets virkningsprofil: Når man starter opp med insulin hos en type 2 diabetiker starter man ofte som beskrevet høyere opp i denne artikkelen, men mange må etter hvert justere ytterligere, og for å justere må man måle blodsukkeret sitt gjennom hele døgnet over en periode for å se hvordan ens blodsukker svinger gjennom døgnet. For å finne ut hvilket insulin som egner seg best for den enkelte pasient må legen se på pasientens døgnprofil, dvs hvordan blodsukkeret svinger gjennom døgnet, og deretter titte på de forskjellige insulinenes virketider og se hva som overlapper best. I denne figuren er alle insulintypene tatt med i samme tabell. Ulike insulintyper kan kombineres. Hurtigvirkende kan tas med middels langtidsvirkende eller med langtidsvirkende, og mix kan også kombineres med disse. Det er mange muligheter. Middels langtidsvirkende insulin virker som navnet sier i middels lang tid i forhold til hurtigvirkende og langtidsvirkende. Tas det på kvelden virker det langt utover dagen i tillegg til på natten. Mange type 2 diabetikere tar denne insulintypen på kvelden. Andre må ta på morgenen i tillegg. Andre igjen må spe på med hurtigvirkende ved ett eller flere måltider utetter dagen, mens andres døgnkurve viser at en mix kanskje er den beste løsningen.


Dosejustering av insulin ved trening

Fysisk aktivitet (frigjør adrenalin->reduserer blodsukkeret), øker opptaket av insulin til blodet (-> økt opptak av sukker til muskelceller og økt lagring av sukker som stivelse i leveren), enten insulinet er ens eget eller administrert gjennom sprøyte. Det betyr at man må sette mindre insulin eller spise mer karbohydrater før og etter trening. Den enkelte må lære seg hvilken effekt treningen har på eget blodsukker og det varierer med type trening. Igjen vil man se at regelmessighet i aktivitet og tidspunkt for måltider, samt innhold i måltider også til en viss grad (må samtidig huske å sørge for anbefalt variasjon) forenkler insulindoseringene (husk: man har alltids muligheter for justering ved målingen 2 timer etter måltider, dvs sette mer insulin hvis fortsatt høyt blodsukker, eller spise litt mer karbohydrater dersom det da er for lavt, og huske å heller endre dosen til neste gang dersom dette tendenserer til å skje hver gang). Husk å alltid ha med karbohydrater i lommen for  slik justering. Det gjelder alle diabetikere. Mange med diabetes har andre risikofaktorer i tillegg som kan tilsi at trening, spesielt (hard) oppstart, kan medføre en risiko for f eks hjerteproblem av forskjellige slag. Legen bør derfor rådføres. 

  • Måltidet før trening: De som setter hurtigvirkende insulin da må som regel redusere hurtigvirkende dosen med 30-50% avhengig av om treningsintensiteten er moderat eller hard. Dette må prøves ut. Er man ikke kjent med treningseffekten på blodsukkeret bør man ikke starte med intensiv trening, men moderat, og 30% reduksjon av hurtigvirkende før måltidet som er i forkant av treningen. Alternativt er det de som heller velger å spise mer (inkludert karbohydrater) før treningen, og heller beholde den samme dosen. Noen kombinerer.
  • Måltidet etter trening: Redusér dosen hurtigvirkende med 20-30 % til det måltidet som inntas etter treningen. Diabetikere må ha måltider til omtrentlig samme tidspunkter hver dag skal det være overkommelig å justere blodsukeret og foreta sammenlikninger fra dag til dag.
  • Kvelden/leggetid etter trening: Trening kan redusere blodsukkeret i mange timer etterpå. Derfor er trening så bra for både blodsukker, vekt og for å redusere faren for å utvikle hjerte-karsykdom. Mange må redusere kveldsdosen med middels langtidsvirkende insulin (MLVI) med 10-20 %. Bruker man f eks 30 IE skal man da heller benytte bare 80-90 % av denne dosen, dvs 0,8 x 30 = 24 IE eller 0,9 x 30 = 27 IE. Dette for å unngå føling på natten. Trening er så sunt at man må ikke unngå trening kun av frykt for føling på natten.

Lenke til Felleskatalogen: De ulike insulintypene

Feildosering

Overdose (hypoglykemi/føling)

Insulin og også tablett av typen sulfonylurea kan gi altfor lavt blodsukker (hypoglykemi/føling), og i tilfelle sulfonylurea kan da blodsukkeret holde seg lavt i flere dager. Typisk kan blodsukkeret bli altfor lavt dersom man har satt insulin eller tatt sulfonylurea (Amaryl/Glimepirid) i vanlig dose, men hatt mer aktivitet eller mindre karbohydratinntak enn vanlig. Alkoholinntak er óg en vanlig årsak til hypoglykemi (lavt blodsukker) da alkohol hemmer glukoseproduksjonen til leveren mellom måltidene (i fastefasen), i tillegg til å maskere tidlige tegn på for lavt blodsukker.  Økt fysisk aktivitet eller mentalt stress i forhold til vanlig kan og gi føling dersom man ikke har redusert dosen (disse tilstandene reduserer blodsukkeret; forbruk). Medisiner som betablokkere kan og gi føling/hypoglykemi. Forskjellige diabetikere kan ha forskjellig evne til å føle de tidlige fasene. Jo høyere vedkommende ligger i blodsukker til vanlig, desto tidligere kan føling oppleves, f eks ved blodsukker < 4 mmol/L i stedet for < 2-3 mmol/L hos en som er velregulert.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Symptomer: Nervøs, sulten, hjertebank, svette, skjelving, irritabilitet, prikking leppe/tunge og konsentrasjonsvansker. Dette kan minne om et angstanfall. Føling kan og ende med kramper og koma.

Diabetikere bør alltid ha tilgang til sukker for å kunne øke blodsukkeret raskt når symptomer på lavt blodsukker (hypoglykemi) oppstår. Eksempler er druesukkertabletter, sukkerbiter, eller sukkerholdig drikke som brus, saft eller melk. Det kan imidlertid ta opptil 20 minutter før dette tiltaket virker. Glukagonsprøyte (0,5-1 ml i lårmuskelen, se pakningsvedlegg) er derfor også et alternativ, men dette valget er først og fremst aktuelt i tilfeller hvor vedkommende har blitt så dårlig/bevisstløs at han/hun er ute av stand til å ta vare på seg selv. Det er derfor pårørende som helst setter slike sprøyter. Derfor er det viktig at pårørende lærer seg hvordan å sette slike sprøyter før det blir aktuelt å bruke dem. Glukagon kan virke raskere, men kan gi bivirkninger som oppkast som kan vedvare en stund, og siden pasienten ikke er ved bevisstløs må vedkommende ligge i stabilt sideleie når/etter injeksjonen er satt. Når pasienten våkner opp må det gis rasktvirkende sukker som nevnt over, samt brød eller annen kilde til mer langtidsvarende sukker. Kontakt deretter fastlegen for gjennomgang av hvorfor det skjedde og hvordan å unngå at det skjer igjen. Enkelte blir så dårlig at de legges inn, at ambulansen kommer eller noen klarer å følge dem til legevakt eller legekontor. Helsepersonell løser dette ved å gi sukker intravenøst, 10-20 gram blandet i saltvann.

Symptomene kan minne om ketoacidose, men da tilstandene behandles helt forskjellig må man kunne skille mellom dem. Ved føling har man ikke utslag på ketoner på urinstix og blodsukkeret er lavt. Har man tilgang til å ta slike analyser har man diagnosen. I motsatt fall kan man gi sukker om man er i tvil. 10 gram er trygt å gi selv om vedkommende skulle vise seg å ha ketoacidose, noe som skjer pga for lite insulin og forhøyet blodsukker. De 10 grammene gjør ikke så mye fra eller til ved en ketoacidose, mens ved hypoglykemi ville det ført til en oppkvikking av pasienten. Etter veldig kort tid gitt intravenøst. Etter 5-20 minutter dersom gitt som glukagon eller sukkerholdig mat/drikke.

Underdosert/uteblitt dose

Diabetisk ketoacidose

Her har ikke pasienten tatt (nok) insulin i forhold til blodsukkeret. Dette skjer insulinavhengige (type 1 diabetikerne og insulinbrukende type 2 diabetikere) ved tilstander som krever økt insulin (se under).
Tilstanden gir ofte varsel i form av økende symptomer over 2-3 dager, bortsett fra ved sviktende insulinpumpe hvor tilstanden kan utvikle seg hurtigere.
Kan skilles fra hypoglykemi/føling ved at blodsukkeret er forhøyet ved ketoacidose (insulinmangel), mens ved hypoglykemi er det lavt (insulinoverskudd). Urinstixen har dessuten utslag på ketoner (3+ eller mer) ved ketoacidose og pasienten med ketoacidose har kvalme, magesmerter og oppkast, hyperventilering, tørste, dehydrering og økt vannlating. Følingen oppstår dessuten veldig brått. Man går mer direkte inn i en fase med symptomer, mens ved ketoacidose utvikler det hele seg gradvis over noen dager.

Utløsende årsaker:

  • Infeksjoner: UVI +/- symptomer, oppkast/diaré-sykdom, lungebetennelse
  • Akutte traumer/ sykdommer: Hjerteinfarkt, bukspyttkjertelbetennelse
  • Kirurgi
  • Kortisoninntak
  • Inntak av høye doser vanndrivende av typen tiazid
  • Om pasienten slutter å ta insulin av forskjellige årsaker
  • Insulinpumpe som feiler (knekk på slangen)
  • Det doseres for lite insulin og dette ikke oppdages (i tide) gjennom symptomer eller egenmålinger.
  • Det kan dreie seg om en nyoppdaget diabetes type 1.
  • Evt en diabetes type 2 pasient som har fått nyoppstått behov for insulin (veldig gradvis debut)

Dersom en person som ikke har egenproduksjon av insulin ikke tar sitt insulin blir for det første blodsukkeret høyt, men en annen ting som skjer er at kroppen begynner å brenne fett i stedet. Dette gir nedbrytningsprodukter i kroppen som kalles ketoner (ketoacidose = surt blod pga ketonlegemer i blodet). Disse har en lav surhetsgrad (pH) og kroppen forsøker å redusere denne surhetsgraden gjennom å hyperventilere (kvitte seg med karbondioksyd). Siden blodsukkeret stiger vil mye av sukkeret passere ut i urinen, hvilket trekker med seg vann. Ved diabetisk ketoacidose vil man derfor også late vannet ofte, i store mengder, og man vil være svært tørst, og dehydrert. Alt væsketapet medfører i tillegg til dehydrering et lavt blodtrykk, og det lave trykket en kompensatorisk hurtigere puls. Det kan lukte aceton (en type ketonlegeme) av utåndingslukten og urinstixen slår ut på ketoner i urinen. Forvirring, oppkast, magesmerter og kvalme er ikke uvanlig.

En slik pasient skal innlegges. Når helsepersonell møter vedkommende tas blodsukker, blodprosent, temperatur og CRP siden bildet er uklart, men er det kjent at pasienten er diabetiker og det dessuten lukter aceton blir man ikke overrasket av at målingen av blodsukker kommer ut med en forhøyet verdi. Kraftig forhøyet behøver dog ikke verdien å være:

Kriteriene for å stille diagnosen diabetisk ketoacidose er:

  1. Blodsukker > 13,9 mmol/L
  2. Ketoner 3 + på urinstix

Behandling: Intravenøs væske mot dehydreringen og raskest mulig til sykehus. Oppvæskingen reduserer også sukkerkonsentrasjonen i blodet. Dersom man ikke klarer å skjelne mellom følingsymptomene og ketoacidosen er det ikke farlig å gi 10 gram glukose intravenøst da dette ikke øker blodsukkeret nevneverdig om det skulle være en ketoacidose, mens det fører til rask oppkvikning i tilfelle det er en føling man har med å gjøre (og innlegging sjelden nødvendig med mindre den er forårsaket av sulfonylurea eller alkohol; mens man må utrede hvordan det kunne skje).

Non-ketotisk hyperosmolær koma

Svært høyt blodsukker (blodsukkeret er ofte > 34 mmol/L. ), men ingen ketose (negativ eller bare svakt positiv urinstix for ketoner) pga vedkommende har insulin i kroppen som hemmer fettnedbrytningen. 

Dette er en sjelden tilstand og rammer først og fremst uoppdagede type 2 diabetikere som typisk får en ekstra blodsukkerforhøyning pga en infeksjon, traume eller blodsukkerforhøyende medikament/mat/drikke.

I teorien kan det og ramme en langtkommen type 2 diabetiker som står på tabletter mot diabetes av det slaget som hjelper insulin å virke bedre eller bukspyttkjertelen til å produsere mer insulin. Dersom insulinmengden i kroppen til vedkommende avtar virker ikke tablettene lenger og blodsukkeret stiger såpass gradvis (i takt med redusert egenproduksjon av insulin) at man tilpasser seg situasjonen og tillater dermed ekstreme blodsukkerstigninger. Igjen, dersom infeksjon/traume etc på toppen av dette kan vedkommende gå i koma. Helsepersonell registrerer kanskje at pasienten klager på sterk tørste og er dehydrert (stående hudfolder, innsunkne øyne, knusktørr tunge, lavt blodtrykk og rask, svak puls pga kraftig vannlating i det siste). Ingen hyperventilering eller acetonlukt. Blodsukkeret er svært høyt og elektrolyttene (saltene) er lave.

Forskjellen på føling, ketoacidose og hyperosmolær hyperglykemi

Symptpmene ved de tre tilstandene er like, Ved ketoacidose er kvalme, oppkast og magesmerter vanligere. Blodsukker og ketoner må måles for å vite om man bør gi insulin der og da eller ikke. Ved lavt blodsukker er det føling. Ved høyt blodsukker er det ketoacidose dersom urinstixen slår ut på ketoner og hyperosmolær hyperglykemi dersom veldig høyt blodsukker (> 30 mmol/L) og negativ eller bare svak positiv for ketoner på stix. Da skal det ikke gis insulin før på sykehus. Ved alle tre tilstandene kan det gis 10 (-20) gram sukker for å se hva som skjer. Gitt intravenøst får man fort svar. Gitt som drikke eller mat kan det gå 15-20 minutter.

Tiltak/behandling

Dersom det er en kjent type 2 diabetiker og man ikke har tilgang til blodsukkermåling er det ikke farlig å gi 10 gram sukker etter først å ha ringt 113. Dersom det dreiet seg om en føling vil pasienten kvikne til etter 5-20 minutter. Ved denne tilstanden skal man ikke gi insulin, men gi væske mot dehydreringen da dette også vil fortynne blodsukkerkonsentrasjonen i blodet. Insulin kan gi kraftige reaksjoner og må unngås utenfor sykehs i det akutte øyemed, selv om det virker veldig åpenbart at vedkommende burde hatt det. Tilstanden er livstruende. Akutt innleggelse er løsningen. Dette er ikke en altfor sjelden tilstand og illustrerer viktigheten av at helsepersonell analyserer ketoner i urin, eventuelt i blod dersom man har hurtigutstyr for dette, hos personer som kommer inn med hyperglykemi og bekrefter ketose/ketoacidose før man eventuelt gir insulin. Utløsende årsak må søkes.

Innleggelse / ringe spesialist?

  • Ketoacidose (se over) -> akutt innleggelse
  • Gravide -> henvisning til spesialist (fastlegen ringer sykehuset først for enighet om hastegrad)
  • Barn og unge (pga sannsynligvis diabetes type 1) -> akutt innleggelse
  • Blodsukker > 25 mmol/L PLUSS nedsatt allmenntilstand -> rask henvisning til spesialist (fastlegen ringer sykehuset først for å avklare hastegrad/nødvendighet).
  • Hypoglykemi som følge av sulfonylureainntak: Kan gi lavt bodsukker over flere dager. Vurdere innleggelse for enkelte pasienter, avhengig av forståelsen av situasjonen, evne til å føle hypoglykemi/følingvarsler samt evnen til å måle og korrigere blodsukkeret fortløpende de neste dagene.
  • Hypoglykemi som følge av alkoholinntak.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon