Diabetes type 2: Behandling

Sist endret: 21.12.2018




Livsstilstiltak som endret kost, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og røykeslutt er alltid en viktig del av diabetesbehandlingen enten man har startet medisiner eller ikke. Av medisiner er metformin (glukofag) førstevalg. Er ikke metformin tilstrekkelig eller det tolereres ikke så legges det til en eller to tabletter til, med andre virkemekanismer, eller insulin (sprøyter). Det er ikke uvanlig at en type 2 diabetiker uansett må starte på insulin etter 10-15 år med diabetes, avhengig av hvordan man har skjøttet den. Mange skjøtter den for dårlig da sykdommen ikke gir opplagte symptomer der og da.

 

Justering av blodsukkeret

Diabetikere må ta hensyn til at de har økt risiko for hjerte- og karsykdom (høyt blodtrykk, slag, drypp, hjerteinfarkt og angina). Derfor må de også holde kontroll på kolesterol, vekt, kost, mosjon, stress, alkohol og røyk i tillegg til blodsukkeret. Disse faktorene skal man fortsette å ta hensyn til selv om man starter med medisin som retter opp blodsukkeret.

Slik justerer type 2 diabetikeren blodsukkeret

  • Alltid: Kost og mosjon bør alene forsøkes i 1-3 måneder for å se om et vekttap på 5-10% kan få kroppens eget insulin til å virke igjen. Overvekt gjør at insulin virker dårligere (insullinresistens). Nytter ikke dette må man ty til medikamenter, men fortsetter allikevel med kost- og vekttiltakene siden dette kan redusere eller utsette medikamentbehovet, eventuelt gjøre dem overflødige.
    LES OGSÅ: Diabetes type 2: Diagnostikk
  • Førstevalg medikament: Metformin (et biguanidpreparat), dersom normal nyrefunksjon. Den kalles også Glucophage avhengig av hvilket firma som lager den. Legevitenskapen er godt kjent med Metformin/Glucophage da den har vært på markedet i mange år, og den viser seg å ha like god effekt mot langtidskomplikasjoner av diabetes som nyere preparater. De har samme effekt uansett navn/pris. Denne tabletten reduserer blodsukkeret først og fremst ved at den reduserer leverens sukkerproduksjon, samt forsinker glukoseopptaket fra tarmen, øker opptak av blodsukker i muskelceller og får ens eget gjenværende insulin til å virke bedre. Den medfører ikke vektøkning og den har veldig liten risiko for å påføre pasienten for lavt blodsukker/føling. Den må ikke startes opp ved nyresvikt med (GFR < 45 ml/min/1.73 m²), men har man allerede stått på den en stund når nyresvikten oppdages betyr det at man ikke går i alvorlig nyresvikt av den og kan trygt stå på den inntil GFR (nyreprøven) synker til 30 ml/min/1.73 m² eller lavere, men maksimal dose skal være 1 gram per dag når GFR er 30-45 ml/min/1.73 m² (behandlingsmål da er HbA1C < 8 %). Pasienter som står på Metformin og har GFR < 45 ml/min/1.73 m² (nyresvikt) må ta regelmessige nyreprøver, spesielt dersom dehydrert, oppstart av vanndrivende eller blodtrykksmedisin av typen ACE-hemmer eller AT II antagonist da alle disse kan bidra til ytterligere nyresvikt. Det er ikke uvanlig å få fordøyelsesplager av metformin i starten. Det løses ofte gjennom å ta litt lavere doser i starten og trappe forsiktigere opp. Vitamin B12 bør måles da Metformin medfører lavt nivå av denne hos enkelte, som da bør ha tilskudd (en injeksjon ca hver tredje måned). 
  • Andrevalg/tilleggsvalg: Dersom man ikke tolererer eller oppnår god nok effekt med Metformin (langtidssukker stadig over behandlingsmålet på f eks 7% etter både livsstilsendringer og maksimal tolerérbar metformindose, se Diabetes type 2: Oppfølging) kan man bruke en av de følgende i tillegg til eller i stedet for metformin (beholdes metformin opprettholdes i så fall dosen på den):

MetformiTillegg til, eller i stedet for Metformin. De som er merket med fet skrift er de vi vet mest om og er derfor foreløpig foretrukket fremfor de andre. ntillegg


Merknad: Legemidler i fet skrift er de som er anbefalt å forsøke først.

Alternativt:

Diabetesmedikament alternativer


 

Doseringer

  • Metformin: Hvis man velger å beholde metformin (pga man tåler det), husk å justere dosen i forhold til graden av nyresvikt (se tabelllen nedenfor) og legg til ett eller to av følgende medikamenter:
  • Amaryl/Glimepirid (sulfonylurea): Start med 1 mg og øk eventuelt inntil 4(-6) mg per dag over 2-6 uker. Hele dosen tas samtidig, på morgenen.
  • Januvia (sitagliptin): 100 mg én gang daglig (dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon).
  • Jardiance (empagliflozin): 10 mg per dag og øk eventuelt til 25 mg per dag avhengig av blodsukker og toleranse.
  • Victoza (liraglutid): Start med 0,6 mg per dag og øk eventuet til 1,2 mg per dag etter minst en uke og eventuelt videre økning til 1,8 mg etter ytterligere en uke avhengig av behov og toleranse.
  • Insulin: Anbefalt til alle som har behov for å redusere langtidssukkeret (HbA1C) mer enn 2% (22 mmol/mol). Man starter med 10 IE kveld og justerer dosen i forhold til hva man måler fastende blodsukker til morgenen etter. Målet er at det skal bli 4-6 mmol/l på morgenen, fastende. Dersom det tre dager på rad er høyere øker man kveldsinsulinet med 2-4 IE. Dersom fortsatt tre dager med verdi over 6 mmol/l økes med 2-4IE til etc, dvs man kan justere to ganger i uken inntil målet er nådd: LES: Insulindosering ved type 2 diabetes

De vanligste kombinasjonene av medikamenter er:

  • Metformin + Amaryl + Jardiance
  • Metformin + Amaryl + Actos
  • Metformin + Insulin + Victoza
  • Metformin + Insulin + Januvia
  • Metformin + Insulin + Jardiance.

Kombinasjonen Victoza (GLP-1 analog) med Januvia (DPP4-hemmer) blir smør på flesk da de gjør samme sak og er derfor uhensiktsmessig.

Når en person har hatt diabetes i 5-15 år, avhengig av blant annet hvor godt den har blitt skjøttet, så vil insulinproduksjonen avta og pasienten må over på insulin, eventuelt en periode på GLP-1 reseptor agonist først (f eks Victoza). Metformin kan med fordel beholdes som vektkontrolerende tilleggsmedikament siden man med kun insulin ellers vil kunne gå mer opp i vekt.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Foreløpig ikke godt nok dokumentert til å kunne anbefales: Dulaglutid (GLP-1 reseptor agonist), exanitid (GLP-1 reseptor agonist), vildagliptin (DPP4-hemmer), linagliptin (DPP4-hemmer), dapagliflozin (SGLT2-hemmer).


Diabetesdoseringer


Rødt betyr: Kan ikke benyttes ved så redusert nyrefunksjon. Gult betyr at det kan benyttes, men som regel må man redusere dosen. Ved nyresvikt får man nemlig ikke skilt ut like mye medisin som til vanlig. Det betyr at den virker lenger. Den hoper seg opp. Derfor må dosene reduseres. Grønn betyr at du kan benytte full dose ved den angitte grad av nyresvikt.


Artikkelen fortsetter etter annonsen

Insulinbehandling?

Mange diabetes type 2 pasienter må etter noen år (5-15 år) starte på insulin pga bukspyttkjertelen er utslitt av å måtte overprodusere insulin for å kompensere mot dets reduserte virkning. Desto dårligere pasienten er på å regulere sin diabetes underveis, dvs glemte/utelatte/for lave doser, for liten mosjon/vektreduksjon, for dårlig kost etc medfører at pasienten har gått med forhøyet langtidssukker (HbA1C) og insulinsprøytedebuten kan inntreffe nærmere 5 enn 15 år.

Insulin kan kombineres med tabletter mot diabetes, unntatt glinider, og helst ikke med sulfonylurea (faren for føling/lavt blodsukker øker). Glinider er uansett kun et tredjevalg type tablett.

For dosering, les: Diabetes: Insulinbehandling (dosering)

LES OGSÅ: Diabetes: Hvordan brukes insulin?

Hvem bør henvises?

  • Gravide med diabetes
  • Nyoppdaget diabetes hos barn og unge
  • Blodsukker > 25-30 mmol/L og samtidig påvirket allmenntilstand
  • Ketoacidose: Forhøyet blodsukker (> 14 mmol/L) pluss fettlegemer (ketoner) i urinen (måles med urinstix), hyperventilasjon, tørste, dehydrering og lavt blodtrykk. Det kan lukte aceton i rommet (pasientens utåndingslukt).

Forfatter: Pål Branæs

Referanse: Helsedirektoratets veileder for diabetes


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon