Diabetes type 2: Behandling

Sist endret: 16.02.2018




Livsstilstiltak som endret kost, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og røykeslutt er alltid en viktig del av diabetesbehandlingen enten man har startet medisiner eller ikke. Av medisiner er metformin (glukofag) førstevalg. Er ikke metformin tilstrekkelig eller det tolereres ikke så legges det til en eller to tabletter til, med andre virkemekanismer, eller insulin (sprøyter). Det er ikke uvanlig at en type 2 diabetiker må starte på insulin etter 10-15 år med diabetes, avhengig av hvordan man har skjøttet den.

 

Hvordan bør en tablettbehandlet diabetiker justere blodsukkeret?

Diabetikere må ta hensyn til at de har økt risiko for hjerte- og karsykdom (høyt blodtrykk, slag, drypp, hjerteinfarkt og angina). Derfor må de også holde kontroll på kolesterol, vekt, kost, mosjon, stress, alkohol og røyk i tillegg til blodsukkeret. Disse faktorene skal man fortsette å ta hensyn til selv om man starter med medisin som retter opp blodsukkeret.

Slik justerer type 2 diabetikeren blodsukkeret

  • Alltid: Kost og mosjon bør alene forsøkes i 1-3 måneder for å se om et vekttap på 5-10% kan få kroppens eget insulin til å virke igjen. Overvekt gjør at insulin virker dårligere (insullinresistens). Nytter ikke dette går man til trinn 2 eller 3, men fortsetter med tiltakene på trinn 1.
  • Førstevalg medikament: Metformin (et biguanidpreparat), dersom normal nyrefunksjon. Den kalles også Glucophage avhengig av hvilket firma som lager den. Legene er godt kjent med Metformin/Glucophage da den har vært på markedet i mange år, og den viser seg å ha like god effekt mot langtidskomplikasjoner av diabetes som nyere preparater. De har samme effekt uansett navn/pris. Denne tabletten reduserer blodsukkeret først og fremst ved at den reduserer leverens sukkerproduksjon, samt forsinker glukoseopptaket fra tarmen, øker opptak av blodsukker i muskelceller og får ens eget gjenværende insulin til å virke bedre. Den medfører ikke vektøkning og den har veldig liten risiko for å påføre pasienten for lavt blodsukker/føling. Den må ikke startes opp ved nyresvikt med (GFR < 45 ml/min/1.73 m²), men har man allerede stått på den en stund når nyresvikten oppdages betyr det at man ikke går i alvorlig nyresvikt av den og kan trygt stå på den inntil GFR (nyreprøven) synker til 30 ml/min/1.73 m² eller lavere, men maksimal dose skal være 1 gram per dag når GFR er 30-45 ml/min/1.73 m² (behandlingsmål HbA1C < 8 %). Pasienter som står på Metformin og har GFR < 45 ml/min/1.73 m² (nyresvikt) må ta regelmessige nyreprøver, spesielt dersom dehydrert, oppstart av vanndrivende eller blodtrykksmedisin av typen ACE-hemmer eller AT II antagonist da alle disse kan bidra til ytterligere nyresvikt. Det er ikke uvanlig å få fordøyelsesplager av metformin i starten. Det løses ofte gjennom å ta litt lavere doser i starten og trappe forsiktigere opp. Vitamin B12 bør måles da Metformin medfører lavt nivå av denne hos enkelte, som da bør ha tilskudd (en injeksjon ca hver tredje måned). 
  • Andrevalg/tilleggsvalg: Dersom man ikke tolererer eller oppnår god nok effekt med Metformin (langtidssukker stadig over behandlingsmålet på f eks 7% etter både livsstilsendringer og masimal tolerérbar metformindose, se Diabetes type 2: Oppfølging) kan man bruke en av de følgende i tillegg til eller i stedet for metformin (beholdes metformin opprettholdes dosen):

Diabetes behandling (tabletter og insulin)Diabetes behandling (tabletter og insulin)

  • Alternativt tilleggsvalg:

Diabetes behandling (tabletter og insulin)

  • Kombinasjoner:
    • Vanligst:
      • Metformin + Amaryl/Glimepirid + enten Jardiance eller Pioglitazon
      • Metformin + Insulin + enten Victoza/Lyxumia eller Januvia eller Jardiance

Når en person har hatt diabetes i 5-15 år, avhengig av blant annet hvor godt den har blitt skjøttet, så vil insulinproduksjonen avta og pasienten må over på insulin, eventuelt en periode på GLP-1 reseptor agonist først (også kalt inkretinmimetika). Metformin kan med fordel beholdes som vektkontrolerende tilleggsmedikament siden man med kun insulin ellers vil kunne gå mer opp i vekt.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Blå resept?

Følgende er hentet ut fra Felleskatalogen. Man får medikamentet på blå resept dersom:

  • Metformin (biguanidderivativ): Behandling av type 2-diabetes mellitus, særlig hos overvektige pasienter når kostholdsregulering og mosjon ikke gir tilstrekkelig blodsukkerkontroll. Kan brukes som eneste medikament eller kombineres med andre diabetestabletter og/eller insulin hos voksne. Alle som ikke har nyresvikt må forsøke metformin først før de kan forsøke et av de andre. Metformin beholdes ved tillegg av preparat nummer to eller tre dersom / i den dosen det tolereres.
  • Insulin: Behandling av diabetes mellitus. Dvs ingen spesielle vilkår utover at man må ha diabetes. Kan kombineres med alle, inkludert metformin, unntatt glinider og helst ikke sulfonylurea (DPP-4-hemmer, SGLT2-hemmere, GLP-1 hemmere og metformin OK).
  • Amaryl/glimepirid (sulfonylurea): Diabetes mellitus type 2 der kostregulering, fysisk aktivitet eller vektreduksjon alene ikke er tilstrekkelig. Ingen vilkår utover dette.
  • Januvia (DPP-4-hemmer):
    • Januvia som eneste behandling (monoterapi): For pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med diett og fysisk aktivitet alene og metformin er uhensiktsmessig pga. kontraindikasjoner eller intoleranse. Vilkår: Fås på blå resept kun dersom pasienten ikke kan bruke metformin på grunn av nedsatt nyrefunksjon
    • Som kombinasjonsbehandling med ett annet medikament:
      • Med metformin når diett og fysisk aktivitet sammen med metformin alene ikke gir tilstrekkelig blodsukkerkontroll.
      • Med sulfonylurea når diett og fysisk aktivitet sammen med høyeste tolererte dose av sulfonylurea alene ikke gir tilstrekkelig blodsukkerkontroll og når metformin er uhensiktsmessig pga. kontraindikasjoner eller intoleranse.
      • Med PPARγ-agonist (f.eks. tiazolidindion) når bruk av PPARγ-agonist er hensiktsmessig og når diett og fysisk aktivitet sammen med en PPARγ-agonist alene ikke gir adekvat glykemisk kontroll.
    • Som trippelbehandling:
      • I kombinasjon med sulfonylurea og metformin når diett og fysisk aktivitet sammen med begge disse legemidlene ikke gir tilstrekkelig blodsukkerkontroll..
      • I kombinasjon med PPARγ-agonist og metformin når bruk av PPARγ-agonist er hensiktsmessig og når diett og fysisk aktivitet sammen med begge disse legemidlene ikke gir tilstrekkelig blodsukkerkontroll.
      • Januvia er også indisert i tillegg til insulin (med eller uten metformin) når diett og fysisk aktivitet sammen med stabil dose insulin ikke gir tilstrekkelig blodsukkerkontroll..
  • Victoza / Lyxumia (GLP-1-reseptoragonist): Behandling av voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet:
    • Som monoterapi når metformin er vurdert uegnet grunnet intoleranse eller kontraindikasjoner.
    • I tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes. Se SPC for resultater fra studier vedrørende kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære hendelser og populasjoner som ble undersøkt.

      Refusjon ytes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin

  • Jardiance (SGLT2-hemmer): Under overvåking. Til voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet. Gis som monoterapi når metformin er uegnet pga. intoleranse, eller i tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes. Se SPC for informasjon om kombinasjoner, effekt på glykemisk kontroll, kardiovaskulære hendelser og populasjoner som er studert.
  • Glucobay (alfaglukosidase-hemmer): Tilleggsterapi i forbindelse med diett hos pasienter med ikke-insulinavhengig diabetes mellitus. Ingen vilkår om f eks at metformin skal måtte være forsøkt.
  • Repaglinid / NovoNorm: Beregnet til voksne med diabetes mellitus type 2 der det forhøyede blodsukkeret ikke lenger kan kontrolleres tilfredsstillende ved kostregulering, vektreduksjon og fysisk aktivitet. Også i kombinasjon med metformin hos voksne med diabetes mellitus type 2 der tilstanden ikke kan kontrolleres tilfredsstillende med metformin alene. Behandlingen bør igangsettes som et tillegg til kostregulering og fysisk aktivitet, for å senke blodglukosenivået i forbindelse med måltider. Fås (foreløpig, feb 2018) ikke automatisk på blå resept.
  • Pioglitazon (PPARγ-agonist/Tiazolidindion):
    • Som eneste medikament (monoterapi): Til voksne pasienter (spesielt overvektige) som er utilstrekkelig kontrollert ved hjelp av diett og mosjon og som ikke kan benytte metformin pga. kontraindikasjon eller intoleranse.
    • Som kombinasjonsbehandling: I kombinasjon med insulin hos voksne type 2-diabetikere med utilstrekkelig glykemisk kontroll under insulinbehandling, der metformin er uegnet pga. kontraindikasjoner eller intoleranse.
    • Generelt: Etter initiering av pioglitazonbehandling bør pasienter undersøkes etter 3-6 måneder for å vurdere om behandlingsrespons er tilfredsstillende (f.eks. reduksjon av HbA1C). Hos pasienter som ikke viser tilfredsstillende respons bør behandling med pioglitazon avsluttes. I lys av mulig risiko ved langvarig behandling, bør den som skriver resepten bekrefte at fordelene ved pioglitazon er opprettholdt ved etterfølgende rutineundersøkelser. Vilkår for å få det på blå resept: Dersom det benyttes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin.

Foreløpig ikke godt nok dokumentert til å kunne anbefales: Dulaglutid (GLP-1 reseptor agonist), exanitid (GLP-1 reseptor agonist), vildagliptin (DPP4-hemmer), linagliptin (DPP4-hemmer), dapagliflozin (SGLT2-hemmer).
Metformin, insulin og sulfonylurea er medikamentene vi kjenner best og lengst til og er de som anbefales fremfor alle de anbefalte.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Insulinbehandling?

Mange diabetes type 2 pasienter må etter noen år (5-15 år) starte på insulin pga bukspyttkjertelen er utslitt av å måtte overprodusere insulin for å kompensere mot dets reduserte virkning. Desto dårligere pasienten er på å regulere sin diabetes underveis, dvs glemte/utelatte/for lave doser, for liten mosjon/vektreduksjon, for dårlig kost etc medfører at pasienten har gått med forhøyet langtidssukker (HbA1C) og insulinsprøytedebuten kan inntreffe nærmere 5 enn 15 år.

Insulin kan kombineres med tabletter mot diabetes, unntatt glinider, og helst ikke med sulfonylurea (faren for føling/lavt blodsukker øker). Glinider er uansett kun et tredjevalg type tablett.

For dosering, les: Diabetes: Insulinbehandling (dosering)

LES OGSÅ: Diabetes: Hvordan brukes insulin?

Hvem bør henvises?

  • Gravide med diabetes
  • Nyoppdaget diabetes hos barn og unge
  • Blodsukker > 25-30 mmol/L og samtidig påvirket allmenntilstand
  • Ketoacidose: Forhøyet blodsukker (> 14 mmol/L) pluss fettlegemer (ketoner) i urinen (måles med urinstix), hyperventilasjon, tørste, dehydrering og lavt blodtrykk. Det kan lukte aceton i rommet (pasientens utåndingslukt).


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon