Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Diabetes type 2: Diagnostikk

Sist endret: 08.02.2018




Hva er diabetes? Hva er faresignalene? Hvordan stilles diagnosen? Hva om man har forhøyede verdier, men ikke høye nok til å kunne stille diagnose? Hvilken prøve er den beste for å stille diagnosen?

 

Mann er ikke den mann en gang var, men hodet henger ikke alltid med…

Generelt

Om diabetes

Mange av cellene våre er avhengig av sukker som energikilde. Sukkeret, dvs karbohydratene som vi spiser, suges opp i tarmen og havner i blodet vårt. Da kaller vi det blodsukker. Så fort blodsukkeret øker registreres dette av bukspyttkjertelen som da skiller ut insulin. Insulinet fester seg på celler som har insulinmottakere (insulinreseptorer) og gjør at disse klarer å åpne porter inn til cellens og ta opp blodsukkeret. Da synker blodsukkeret (sukkermengden i blodet). Om vedkommende ikke har insulin (type 1 diabetes eller langtkommet type 2 diabetes), eller insulinet virker dårligere (type 2 diabetes) så klarer ikke cellene å ta opp blodsukkeret. Sukkerportene åpnes ikke. Sukkeret blir i så fall værende i blodbanen og blodsukkeret måles for høyt.

Det er flere former for diabetes. Type 1 er medfødt og skyldes autoimmun skade av de insulinproduserene cellebne i bukspyttkjertelen. Videre har vi type 2 som vi omtaler i denne artikkelen. Svangerskapsdiabetes og diabetes som følge av stoffskiftesykdommer, medikamenter eller bukspyttkjertelsykdom omtales heller ikke her. Man bør være spesielt oppmerksom på en undergruppe av type 1 diabetes som kalles LADA (Latent Autoimmune Diabetes of the Adult) siden denne oppfattes som type 2 i starten, men utvikler snarlig et insulinbehov. Diagnosen stilles gjennom å ta blodprøve for antistoffer (mot glutamatdekarboksylase (anti-GAD), islet antigen-2 (anti-IA2), eller anti-ZnT8-antistoffer).

Også personer under 30 år kan få diabetes type 2, spesielt dersom svær midje (mye bukfett), ikke-vestlig bakgrunn og stor forekomst av diabetes i familien. Likeledes kan personer eldre enn 30 år få diabetes type 1 da det kan ta tid før den autoimmune prosessen klarer å ødelegge så mange av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen at diabetes inntreffer. Legen skal mistenke diabetes type 1 hos eldre som er slanke og ikke er den typiske type 2 diabetikeren med overvekt, dårlige blodlipider og forhøyet blodtrykk. Blodprøven for antistoffene over kan tas, og slår de ut betyr det type 1 diabetes.

MODY: Maturity Onset Diabetes of the Young. Diabetes (forhøyet blodsukker, se grensene lenger ned), ung, tynn, men normale antistoffer. Ikke typisk type 2 utseende (overvekt, blodtrykk, lipider); diabetes blant foreldre og besteforeldre: Ta genetisk prøve for å se om det er genetisk betinget type 1 diabetes (mutasjon i insulinmottaker på cellene, mutasjon i den insulinproduserende betacellen eller i selve insulinet).

Blodprøven C-peptid benyttes også i diagnostikken av diabetes. C-peptid er et avspaltningsprodukt etter insulinproduksjonen og er således et mål på insulinproduksjonen, dvs at påvisning av C-peptid betyr at det er like store mengder med insulin i kroppen. C-peptid har lenger halveringstid i blodet enn insulin og egner seg derfor bedre å måle enn selve insulinet. Fastlegene benytter C-peptid til å skille mellom type 1 og type 2 diabetes:

  • Målt 2 timer etter et måltid med karbohydrater skal C-peptid øke med mer enn 1000 pmol/L i forhold til fasteverdien. Gjør den ikke det betyr det insulinmangel. Har man da i tillegg utslag på antistoffene er det en type 1 diabetes. Insulinmangel pluss negative antistoffer, tenk genetisk årsak, f eks MODY (genetiske analyser kreves). 
  • Målt fastende kan den avsløre insulinresistens, dvs at kroppen må skille ut større mengder med insulin for at det skal kunne gjøre samme jobben som hos en som ikke har insulinresistens (nedsatt insulinfølsomhet i vevet). Fastende C-peptid > cirka 1400 pmol/L tyder på insulinresistens, men her må man forholde seg til referanseområdet til det laboratoriet legen bruker da det er store forskjeller mellom metodene som benyttes for å analysere C-peptid. Derfor har de/bør de også ha forskjellige referanseområder.

LES OGSÅ: Dette må du vite om du har fått diabetes (type 2)

Diabetes inndeling

  • Diabetes type 1: Autoimmunt angrep av de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen. Akutt debut vanligst, men kan og debutere gradvis (LADA) siden det kan ta litt tid før alle betacellene er ødelagt. Det kan da være vanskelig å skille fra type 2 diabetes innledningsvis. Den typiske type 1 diabetikeren er yngre enn 30 år, er tynn og har påvisbare antistoffer i blodprøven. Disse trenger insulin fra første stund (hvis LADA, mindre dose i starten, deretter økende doser). Disse har påvisbart insulin (C-peptid) i starten og antistoffutslag i blodprøven.
  • Diabetes type 2: Insulinresistens, dvs redusert insulinfølsomhet pga overvekt. Den typiske pasienten er over 30 år, er overvektig, har høyt blodtrykk og dålig blodlipidprofil (lav HDL (gode kolesterolet), høy LDL (dårlig kolesterol) og høye triglyserider (fett)). Behandles med kost, aktivitet, vektreduksjon, røykeslutt og i majoriteten av tilfellene også tabletter, i senfase ofte også insulin).
  • Diabetes type 3:
    • Gendefekt i betacellefunksjonen: MODY. Her oppdager man en pasient med diabetes på bakgrunn av forhøyet HbA1C (langtidssukker). Man tar blodprøver som viser at han/hun ikke har insulinproduksjon. Da er det naturlig å tenke at det er en type 1 diabetes og man går videre med antistoffprøve for å bekrefte at disse slår ut, men ved MODY gjør de altså ikke det. Fravær av insulinproduksjon uten tilstedeværelse av antistoffer betyr altså at personen har en MODY.
    • Gendefekt i insulinmottakeren som gjør at insulinet ikke virker.
  • Sekundær diabetes: Diabetes sekundært til / som følge av noe annet:
    • Ødeleggelse av betacellene pga bukspyttkjertelbetennelse eller svulster i kjertelen.
    • Medikamenter: Bivirkning høyt blodsukker/diabetes: Høye doser vanndrivende (tiazidtype vanndrivende), kortison (glukokortikoider).
    • Stoffskiftesykdommer: Cushings sykdom, akromegali, feokromocytom
  • Svangerskapsdiabetes

Hvordan virker insulin?

Diabetes

SLIK VIRKER INSULINET:
1. Når vi spiser karbohydrater (sukker), enten det kommer fra frukt, sjokolade, brød eller ris, spaltes det til glukose i tarmen. Når glukosen kommer over i blodet kaller vi det for blodsukker, eller blodglukose. Blodsukkerøkningen registreres av bukspyttkjertelen som da sender ut sitt insulin. Insulin fester seg på cellens insulinmottaker.
2. Insulinmottakeren aktiveres…
3. …og gir beskjed gjennom cellevannet…
4. …til små bobler som lagrer glukoseporter…
5. …at disse skal settes inn i celleoverflaten så blodsukkeret kan strømme inn til cellen gjennom dem for å kunne brukes som energi. Dermed synker blodsukkeret (sukkermengden i blodbanen) og cellen får sin  energi.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Symptomer

Symptomene på diabetes er tørste, hyppig vannlating, småsulten, tretthet og hos type 1 diabetikeren vekttap i tillegg. Vekttapet kommer av at kroppen forbrenner fett i stedet for blodsukker, siden personen ikke har insulin til å få blodsukkeret inn i cellene. En generelt økt infeksjonstendens og spesielt gjentatte soppinfeksjoner nedentil kan og gi mistanke nok til å teste for diabetes.

Normalt skal fastende blodsukker ligge mellom 4-6 mmol/L. Mellom 6-7 mmol/L målt fastende betyr at man har begynt å tolerere sukker dårligere (se redusert glukosetoleranse lenger ned). Alle former for karbohydrater, også sunne karbohydrater som ris, frukt og poteter er sukre. De brytes alle ned til glukose i tarmen. Dersom blodsukkeret stiger til over 10 mmol/L vil all sukkermengde som overstiger dette forsvinne ut gjennom urinen fordi nyrene klarer ikke å holde det tilbake. Kapasiteten med å holde sukkeret igjen for gjenbruk overskrides. Sukkeret binder mye vann med seg i urinen og det er derfor man tisser så mye, og deretter blir mye tørst. Mye sukker til hjernen gjør en trett. Bakterier og sopp benytter glukose esom energi og dette bidrar til å forklare økt infeksjonstendens. Eventuelt vekttap skyldes at kroppen må bryte ned fett dersom cellene ikke får tatt opp glukosen pga mangel på insulin. Type I diabetikeren har mangel på insulin fra første stund, mens type II-diabetikeren ikke får mangel eventuelt, før langt ut i forløpet. Da må de starte på insulin, og tas ikke denne da kan de gå over på fettforbrenningsmodus de også, akkurat som type I diabetikerne. Slik fettforbrenningsmodus kalles ketose og ses på urinstix (ketoner i urinen).

Hvem bør teste seg?

Følgende pasienter/pasientgrupper må fastlegen vurdere å teste årlig, selv om prøvene er helt normale.

  • Personer med bakgrunn fra Asia eller Afrika eldre enn 25 år, pga økt og tidligere forekomst og ved lavere grad av overvekt.
  • Fysisk inaktive
  • Overvektige
  • Daglig røyking
  • Diabetes i nær familie
  • Suspekte symptomer
  • Hvis vedkommende i tillegg har annen sykdom som ofte ses sammen med diabetes: Høyt blodtrykk, hjerte-karsykdom (drypp, slag, hjerteinfarkt, angina, blodpropp), kortisonbrukere, gjennomgått svangerskapsdiabetes, bruk av medikamenter som har økning av blodsukkeret som bivirkning (se Felleskatalogen.no), forhøyede blodlipider eller obstruktiv søvnapnésyndrom (pustestans natt).
  • Skår ≥ 15 poeng på risikokalkulatoren Diabetesrisiko.no
  • Tidligere påvist glukoseintoleranse

Alle kan teste sin diabetesrisiko på Diabetesrisiko.no, og ved poengskår 15-20 har man ca 33% risiko for å kunne utvikle diabetes innen de neste 10 årene. Ved skår > 20 er risikoen 50%.

90 % av disse risikopersonene kan unngå å utvikle diabetes dersom de lykkes med tiltak som vektreduksjon, økt fysisk aktivitet og røykeslutt.

LES OGSÅ: Diabetes type 2: Oppfølging og behandlingsmål

Diagnosen

Diabetes diagnostiske kriterier *  Forhøyet verdi må bekreftes med en prøve til

Diagnosen kan ikke sikkert settes dersom prøven ble tatt under sykdom eller skade.

I tillegg kan det være aktuelt å måle C-peptid for å skille mellom type 1 (insulinmangel, dvs lav eller ingen C-peptid fastende eller etter måltid)) og type 2 diabetes (insulinresistens, dvs forhøyet C-peptid fastende eller målt 2 timer etter et måltid). I tillegg vil påvisning av antistoffer kunne bekrefte en type 1 dersom det også påvises insulinmangel (lav C-peptid fastende eller etter måltid). Insulinmangel uten at det påvises antistoffer betyr at det må være en annen forklaring til insulinmangelen, nemlig genetisk (type 3 diabetes/monogen diabetes). HbA1C-prøven bør sendes til sykehuset i tillegg, første gang, dersom man mistenker diabetes, siden blodsukkerapparatet fastlegene benytter ikke oppdager hemoglobinvarianter som medfører at HbA1C måles falskt (feilaktig) lavt. Man kan altså tro vedkommende er frisk, men så har han/hun egentlig diabetes.
(Når man måler fastende blodsukker må fastlegen benytte plasmaprøve. Benyttes serumprøve må prøven i så fall settes på is den halvtimen glasset må stå og koagulere slik at blodlegemene ikke forbruker blodsukker i denne tiden og gir falskt lave svar).


Normale og patologiske verdier:

  • HbA1C (måling av andelen (%) sukker bundet til blodlegemenes hemoglobin. Jo høyere blodsukkeret er, desto mer av hemoglobinet vil binde sukker, dvs desto mer HbA1C vil dannes): Normalt = 4-6 %. Diabetes ≥ 6,5 %. Verdier mellor mellom 6 og 6.5 % kan bety økt risiko for å utvikle diabetes i fremtiden.
  • Fastende blodsukker (måling av fritt sukker/glukose i blodet): 4-6 mmol/L. 6,1-6,9 mmol/L betyr at glukosetoleransen er nedsatt og diabetesrisikoen økt.
  • Glukosebelastning/Oral glukosetoleransetest (måling av det frie sukkeret i blodet (blodsukkeret) 2 timer etter inntak av 75 g glukose på fastende mage): Under 7,8 mmol/L er normalt. 7,8-11 mmol/L betyr at glukosetoleransen er nedsatt og diabetesrisikoen økt. 11,1 mmol/L eller mer betyr diabetes.

Oppfølging:

  • Risikopersoner (se Hvem bør teste seg) bør måle HbA1C og sjekkes klinisk årlig selv ved normale blodsukkerverdier. Oppmuntring til å rette opp i risikofaktorer der dette er mulig.
  • De som havner i gruppen redusert glukosetoleranse, enten de er risikopersoner eller ikke, bør kontrolleres årlig klinisk og med HbA1C. Oppmuntring til å rette opp i risikofaktorer der dette er mulig.
  • Alle med skår på Diabetesrisiko.no 15 eller mer bør følges opp årlig
  • Påvist diabetes 1 følges av spesialisthelsetjenesten (sykehuset)
  • Type 2 diabetikerne følges av fastlegen, men kan henvises ved behov (uteblitt behandlingseffekt)
  • Pasienter under 18 år følges av barnelegene på sykehuset

Diabetesdiagnosen kan stilles ved hjelp av tre forskjellige metoder (se tabellen over). Hvis man benytter flere metoder samtidig: Dersom den ene verdien viser diabetes og en av eller begge de andre viser normale svar så gjentar man metoden med diabetessvaret. Viser også dette diabetes så blir diagnosen stilt. Det vanligste er å forholde seg til HbA1C idag, men den har sine begrensninger. Den kan spesielt vise falskt for lave svar. En del av begrensningene er de fleste fastlegene klar over, mens spesielt begrensningen for bruk hos dem med såkalte hemoglobinvarianter er mindre kjent. Disse oppdages ikke dersom man kun analyserer blodet hos fastlegen ("pasientnært" instrument). Sykehuset oppdager imidlertid dette, da det analyserer langtidssukker (HbA1C) med en annen metode (kromatografisk).

Man kan ikke bruke kapillærprøve, dvs stikk i fingeren til å stille diabetesdiagnose (dvs de små apparatene man får på apoteket), men de er egnet til å følge svingninger i blodsukkeret ved en allerede diagnostisert diabetes.

Ved nyoppdaget diabetes kan det være tvil om det er en type I (insulinavhengig fra første stund) eller en type II (aldersdiabetes/overvekts-/livsstilsdiabetes). Da kan det være aktuelt å ta blodprøve for å teste om pasienten har såkalte autoantistoffer mot blant annet de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Type I debuterer gjerne i barne- og ungdomsårene. Disse har autoimmune antistoffer. Type II tar en tid å utvikle, slik at dette er voksne mennesker og de er overvektige. En voksen person med normal vekt eller som ikke har effekt av tablettbehandling mot sin nyoppdagede diabetes vil det være aktuelt å måle for autoantistoffer.  Hos unge med nyoppdaget diabetes og som ikke slår ut på autoantistoffer utreder man videre for diabetestypen MODY.

Langtidssukker (HbA1C)

Det vanligste idag er at man benytter det som kalles langtidssukkeret å stille diagnosen, eller følge diabetesen. Fordelen med dette er at pasienten ikke behøver å være fastende.

Et langtidssukker (HbA1C) ≥ 6.5% (48 mmol/mol) betyr diabetes.

Sukker fester seg til hemoglobinet inne i de røde blodlegemene og det er dette sukkeret som blir målt for å bestemme langtidssukkeret. Jo mer sukker i blodet, desto mer fester seg til de røde blodlegemenes hemoglobin. Blodlegemene lever i minst 3 måneder i normale fall og langtidssukkeret er derfor et mål på blodsukkernivået de siste par månedene spesielt.

Når man bruker langtidssukkeret for å stille diagnosen finner man flere av diabetikerne eller de som ligger i faresonen, enn om man bare bruker vanlige blodsukkermålinger hvor man må være noe mer heldig for å treffe diagnosen. Det er oppdaget 250.000 diabetikere i Norge, men det er like mange som ennå ikke er oppdaget. Med andre ord regner man med at tallet er 500.000 diabetikere i Norge.

Langtidssukker måler i prosent hvor mye blodsukker som til enhver tid er festet på hemoglobinet i de røde blodlegemene. Jo mer sukker man har i blodet over tid, desto mer av dette binder seg til hemoglobinet inne i de røde blodlegemene. Andelen av blodsukkeret som binder seg til hemoglobinet kan måles. Det måles i prosent HbA1C. Langtidssukker/HbA1C på 8 % betyr at 8% av hemoglobinet har bundet sukker til seg. Blodsukkeret på mære 10 mmol/L over tid for at 8 % av hemoglobinet skal bindes med sukker. Desto høyere det gjennomsnittlige blodsukkeret er, desto høyere blir HbA1C %.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Har man f eks 8 % i langtidssukker betyr det altså at 8 % av hemoglobinet (HbA1C) er bundet med sukker (karbohydrat). Det betyr ikke at denne diabetikeren har hatt 8 mmol/L i gjennomsnittlig blodsukkerverdi de siste par månedene. Faktisk har diabetikeren da hatt et gjennomsnitt på omkring 10 (mmol/L). Det er lett å blande disse begrepene. Når man følger opp en diabetiker er det langtidssukkerverdiene man benytter. Langtidssukkeret må være < 7 % hos yngre (for å unngå senkomplikasjoner) og < 9 % hos de over 80 år (for å unngå symptomer). Som alle andre blodprøver vil HbA1C, om den ble målt flere ganger etter hverandre gi litt forskjellig svar fra gang til gang på grunn av svingninger i kropp, instrument og reagenser etc. Endringen i HbA1C bør derfor være på minst 0,5 % for at man skal konkludere med at det har skjedd en virkelig endring (og ikke bare forskjellig svar pga en svingning i analyse/kroppens biologi).


Langtidssukker LANGTIDSSUKKERET: Hos fastlegen måles langtidssukkeret (HbA1C). Dette er ikke det samme som å måle sukkeret som svever fritt i blodstrømmen (fastende blodglukose/blodsukker), men en prøve som måler hvor mye av sukkeret som til enhver tid er bundet til hemoglobinet i de røde blodlegemene.
Alle diabetikere har hørt om langtidssukkeret, men mange, og også enkelte helsepersonell, tror at et langtidssukker på f eks 8 betyr at
blodsukkeret ligger på 8 mmol/L i gjennomsnitt, men det er feil. Langtidssukker måles i prosent og viser til hvor mye av hemoglobinet som har bundet sukker til seg. Når blodsukkeret er omkring 10 mmol/L så betyr dette at omkring 8% av hemoglobinet har bundet blodsukker til seg, eller sagt på en annen måte; når langtidssukkeret (HbA1C) er 8% så er gjennomsnittlig blodsukker for de siste ukene cirka 10 (mmol/L). 


UTREGNING: Verdien på langtidssukkeret kan brukes til å beregne hva blodsukkeret har vært de siste ukene.
Gjennomsnittlig blodsukker = 1.9544 x (HbA1C – 2.594). Det hjelper derfor ikke for diabetikeren å være flink med kosten eller diabetesreguleringen bare de siste dagene før legebesøket. Langtidssukkeret kan nemlig benyttes for å finne ut hva blodsukkeret har vært i gjennomsnitt fra flere uker tilbake i tid.


LES OGSÅ: Hvilken tablett bør jeg ta for diabetes? Kan jeg bruke en av de nye typene?

HbA1C ulemper

Ulempen med å måle HbA1C er at metoden kan gi feil svar ved visse tilstander. Alle tilstander som f eks gir kortere levetid på de røde blodlegemene vil også gi falskt for lave verdier av HbA1C fordi hemoglobinet rekker ikke å binde like mye sukker i løpet av den forkortede levetiden som det ellers ville gjort. Tilstander hvor blodlegemene lever lennger enn normalt (> ca 120 dager) medfører en høyere HbA1C (lenger tid for glykering av hemoglobinet):

Tilstander med redusert levetid til blodlegemene

  • Kort varighet av diabetes (under to måneders varighet)
  • Hemolyse: Hemolytiske anemier, forstørret milt, visse medikamenter, reumatoid artritt
  • Jernbehandling, vitamin B12behandling, erytropoietin (EPO-) behandling
  • Blødning
  • Kronisk nyresvikt (GFR < 30)
  • Leversvikt
  • Enkelte hemoglobinvarianter. Dissea kan være vanskelige å oppdage. De er vanligst hos ikke-etnisk norske, men forekommer også blant etnisk norske. Sigdcelleanemi og thalassemi er eksempler på hemoglobinvarianter som gir forkortet levetid. Her fører variantene til f eks at blodlegemene får forkortet levetid eller at hemoglobinmolekylene mangler slik at de ikke kan glykeres. Når man sender blodprøver til analyse på sykehus (kromatografisk metode) så oppdager man om en pasient kan ha en hemoglobinvariant og kan opplyse til legen at her er ikke HbA1C en egnet metode for å stille diagnose, men at det må benyttes vanlig fastende blodsukker eller glukosebelastning i stedet. Ved hjelp av de instrumentene legekontorene bruker (immunologisk metode) oppdages ikke variantene. Det kan derfor være en idé å sende HbA1C også til sykehuset første gang bare for å avdekke en gang for alle om vedkommende har en hemoglobinvariant eller ikke. 

Tilstander med økt levetid til blodlegemene

  • Jernmangel
  • Vitamin B12-mangel
  • Fjernet milten
  • Aplastisk anemi
  • Kronisk alkoholmisbruk

Svangerskapet

HbA1C kan benyttes i svangerskapets første 12 uker, men deretter må man benytte fastende glukose eller glukosebelastningstest.

Blodtransfusjoner

Måler man HbA1C av en person som nettopp har fått blodtransfusjon er det i tillegg blodgiverens blod man måler langtidssukkeret til. Svaret blir følgelig feil.

Annet

HbA1C er en uegnet metode å benytte på barn og unge samt ved type 1 diabetes.

Redusert glukosetoleranse

Normalt skal ikke fastende blodsukkeret være høyere enn 6,0 mmol/L. 6,0 går bra, mens 6,1 er for høyt. Det er derimot ikke så høyt at det kan kalles diabetes før verdien blir 7,0 eller høyere. Verdier over 6,0 og mindre enn 7,0 kalles derfor redusert sukkertoleranse, eller redusert glukosetoleranse siden glukose er et annet navn for blodsukker. Dette er et varsel om at bukspyttkjertelen har begynt å slite med å lage nok insulin eller at insulinet har begynt å virke dårligere. Vedkommende er i ferd med å utvikle diabetes type 2 og må redusere eventuell overvekt, i tillegg til å begynne å mosjonere og spise fornuftig for å holde diabetesen på avstand for fremtiden.

Vedkommende tåler/tolererer altså ikke sukker like godt som før siden mye av det blir liggende igjen i blodstrømmen og ikke tas opp av cellene. Dette sukkeret kan skade små nerver og blodårer og er årsaken til blindhet, hjerte-karsykdom, nyresvikt, kroniske sår og redusert følesans i hender og føtter.

Det er ikke bare diabetes som truer når glukosetoleransen er nedsatt . Også hjerte-karsykdomstrusselen vil da henge over en. Med hjerte- og karsykdom menes angina (hjertekrampe), drypp (TIA), hjerteinfarkt, hjerneslag og blodpropp. Trusselen om hjerte- og karsykdom vil henge over en enten man har fått diagnosen diabetes eller "bare" redusert glukosetoleranse. Derfor må man være påpasselig med mer enn bare justering av blodsukkeret.

LES OGSÅ: Se din risiko for å dø av hjertesykdom innen 10 år
LES OGSÅ: Hva er forskjellen på det gode og det dårlige kolesterolet, og hvordan oppstår åreforkalkning?


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon