Diabetes type 2: Oppfølging og behandlingsmål

Sist endret: 10.02.2018




Når diabetes type 2 diagnosen er stillet skal diabetikeren gjennomgå et helt bestemt oppfølgingsprogram og langtidssukkeret skal holde seg innenfor bestemte grenser for å unngå komplikasjoner av sykdommen.


Generelt

Diabetes

SLIK VIRKER INSULINET:
1. Når vi spiser karbohydrater (sukker), enten det kommer fra frukt, sjokolade, brød eller ris, spaltes det til glukose (druesukker) i tarmen. Når glukosen kommer over i blodet kaller vi det for blodsukker. Blodsukkerøkningen registreres av bukspyttkjertelen som da sender ut sitt insulin. Insulinet fester seg på cellens insulinmottaker.
2. Insulinmottakeren aktiveres…
3. …og gir beskjed gjennom cellevannet…
4. …til små bobler som bærer glukoseporter…
5. …at de skal settes inn i celleoverflaten så blodsukkeret kan strømme inn i cellen gjennom dem og brukes som energi. Blodsukkeret synker, cellen får energi.

Hva skjer når diagnosen diabetes type 2 er satt?

  1. Dersom blodsukkeret ikke er altfor høyt (> 20 mmol/L) og man ikke har hatt forhøyet blodsukker så lenge: Forsøke et halvt år med kost og mosjonsendringer for å se om vedkommende kan slanke seg tilbake til et normalt blodsukker og dermed unngå eller utsette behovet for medisiner. Så lenge vedkommende holder seg under det anbefalte behandlingsnivået fortsetter man med dette tiltaket. Forskjellige pasientgrupper har forskjellige anbefalinger om behandlingsmål. Se lenger ned på siden.
    Mer om HbA1C og diagnostikk.
  2. Om blodsukkeret stadig er for høyt eller om man ikke klarte å redusere det med kost og mosjon startes det med tabletten som heter metformin/glukofag (samme tablett, bare forskjellig navn siden det er to forskjellige firmaer som lager dem). Denne medisinen reduserer blodsukkeret ved å øke insulinmottakernes følsomhet for insulinet, redusere utlevering av lagret sukker i leveren og øke sukkeropptaket i muskulaturen. Men man skal allikevel fortsette å gå ned i vekt ved å spise riktig og mosjonere, for målet må være at man skal helbrede seg selv eller i det minste redusere stresset på bukspyttkjertelen og utsette tidspunktet for når man eventuelt må starte på insulin.
    LES OGSÅ: Diabetes type 2: Behandling
  3. Fastlegen henviser til øyelege for bilde av netthinnen. Netthinnen er et av de aller første stedene i kroppen skadevirkningene av forhøyet blodsukker kan ses og det eneste stedet i kroppen hvor vi kan se på blodårene direkte. Øyelegen setter opp til neste kontroll avhengig av hva han/hun finner.
  4. Fastlegen henviser til diabeteskurs hvor man lærer om sykdommen, behandlingen, mat, mosjon, blodsukkermåling og blodsukkerjustering. Ta med ektefelle/partner mannen/kona på dette kurset da man og får opplæring i motgiften glukagon (øker blodsukkeret når det blir for lavt /føling) etter å ha tatt insulin eller sulfonylureatablett).
  5. Opptrapping av medisiner: Dersom sykdommen ikke behandles begynner bukspyttkjertelen etter noen år å bli sliten av å hele tiden måtte produsere ekstra insulin for å få sukkeret vekk fra blodbanen og inn i cellene. Denne kompensasjonen holder bare for en periode, men man kan utsette tiden det tar før bukspyttkjertelen blir utbrent ved å benytte medisin, eller kanskje unngå sykdommen helt gjennom å spise og mosjonere riktig (sykelig overvektige kan få normalt blodsukker uten medisiner gjennom overvektskirurgi). Uten riktig vekt, kost og mosjon innhenter sykdommen en. Medisin må startes for å redde syn, organer og i enkelte tilfeller livet. Metformin er første man starter opp med, som nevnt. Når denne ikke alene kan holde blodsukkeret i sjakk lenger er det på tide å legge til en tablett til som heter Glibenklamid/Mindiab/Glimepirid/Amaryl; navnet avhenger av hvilken fabrikk som lager den, og de tilhører en gruppe medisiner som kalles Sulfonylurea (eller Sulfonamider). Medisinen hjelper bukspyttkjertelen til å skille ut enda flere insulinmolekyler. Se gjerne for deg at Sulfonylureamedisinen "vrir opp" bukspyttkjertelen og squeezer ut restene. I stedet for å starte med en Sulfonylureamedisin kan man velge heller å legge til insulin om man ønsker.
  6. I senere tid er det kommet mange nye preparater som virker sammen med den medisinen nevnt over. De har derimot ikke vist seg å ha bedre effekt enn metformin +/- insulin/sulfonylurea. For mer informasjon omkring de nye medisinene, les: Type 2 diabetes: Behandling
  7. Diabetespasienten vil fremover møte fastlegen minst 2-4 ganger gjennom året for kontroll av fettstoffene i blodet, langtidssukeret (HbA1C), symptomer, sukker i urinen, nyrefunksjon, blodtrykket, følelsen i huden, synet og eventuelle sår i hud/føtter man måtte få.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Diabeteskontrollen

Rådene gjelder for begge typer diabetes. Som diabetiker vil en måtte møte fastlegen sin regelmessig gjennom hele året. Tester som skal tas i løpet av dette året er:

  • Urinprøve (ACR, Albumin:Kreatinin-ratio): En test som avslører om det slippes eggehvitestoffer (proteiner) gjennom nyrefilteret og ut i urinen som tegn på nyreskade. Den oppdager mindre mengder proteiner i urinen enn det den vanlige urinstixen klarer. Eggehvitestoffer i urinen er ett av de tidligste tegnene på at blodsukkeret har vært for dårlig regulert for lenge. Det er en komplikasjon og behandlingen må intensiveres. Nyrefilteret skal normalt ikke slippe gjennom så store molekyler som proteiner (eggehvitestoffer), men om filteret svekkes (av diabetes) eller blodtrykket blir for stort så presses proteinene fra blodet gjennom filteret og ut i urinen akkurat som regnskyll kan trekke gjennom Goretexjakken bare trykket blir hardt nok eller goretexen (filteret) slitt. ACR måles sammen med nyrefunksjonsprøven eGFR. Ved påvirket nyrefunksjon skal fastlegen henvise til nyrespesialist (nefrolog).
  • Blodtrykk: Blodtrykket til diabetikikere anbefales behandlet dersom blodtrykket overstiger 140/90, og man sikter da på å behandle det til under 135/85. Måles det hjemme av pasienten selv eller ved hjelp av et bærbart blodtrykksutstyr er grensene enda lavere. Hos eldre pasienter må man akseptere noe høyere blodtrykk siden blodtrykket stiger naturlig som følge av aldersbetinget stivere blodårer.
  • Følesans: Fastlegen benytter et enkelt instrument (monofilamenttest) for å teste følesansen i hender og føtter for å påse at følesansen ikke er redusert (polynevropati). Kjenner man ikke at legen berører føttene med instrumentet er følelsen redusert og behandlingen må intensiveres om det er noe å hente, dvs kan man bedre kost, mosjon, vekt, blodtrykk eller fettstoffene i blodet?
  • EKG: Elektroder festet på brystkassen kan blant annet vise hvor tykk hjertemuskulaturen er. Hjertet er en muskel og vil vokse i tykkelse dersom det må pumpe mot et høyt blodtrykk. Viser EKG-et at hjertemuskelen har blitt forstørret som følge av langvarig arbeid mot et høyt blodtrykk så må man bli enda flinkere til å regulere blodsukker, blodtrykk, vekt, kost, mosjon og røyking. Kontrollene er ment for å unngå komplikasjoner som dette.
  • Sårsjekk. Som diabetiker må man unngå sår. Fotsår hos diabetikere gror sent og de føles kanskje dårligere og får av den grunn lov til å utvikle seg lenger før de oppdages/behandles. Man må gjøre det til en rutine å gå regelmessig til fastlege/fotpleier og behandle i spesialisthelsetjenesten (henvisning) så snart de oppstår. Desto dårligere regulert blodsukker, jo senere sårtilheling.
  • Langtidssukkeret:Type 2 diabetikere må strengt talt ikke ha noe eget blodsukkerapparat hjemme så lenge de ikke har startet på insulin eller tablett av sulfonylureatypen (f eks Amaryl), men kan være nyttig spesielt i starten når man ønsker å se hva fysisk aktivitet, forskjellig typer mat og eventuelt alkohol og feber gjør med blodsukkernivået. Likeens med endring av doser og selvsagt hvis overgang til insulin. Da må man måle blodsukkeret regelmessig egenhendig. Man får opplæring blant annet på diabetesskolen, samt av helsepersonellet som kontrollerer sykdommen. Apoteket driver og opplæring til de som utleveres blodsukkerapparater fra dem. Typisk skal blodsukkeret måles rett før og 2 timer etter hvert måltid, samt ved behov, dvs ved symptomer, feber, uventet høy aktivitet i forhold til inntak av karbohydrater etc. 
    Det er bare dem som tar sulfonylureamedisin eller insulin på sprøyte som kan få farlig lavt blodsukker (Føling; dvs hjertebank, svette, stress, frykt og fare for koma). Blodsukkerapparatet måler sukkeret i blodet (blodsukkeret/plasmaglukose i mmol/L) og ikke andelen hemoglobin som har bundet sukker til seg (HbA1C i % eller mmol/mol). LES OGSÅ: Type 2 diabetes: Diagnostikk.
    Hos fastlegen måles langtidssukker (HbA1c) cirka 2-4 ganger i året. HbA1C er et mål på hvor mye sukker som er bundet til blodlegemenes hemoglobin. Jo høyere blodsukker, desto mer binder seg til hemoglobinet. Når HbA1c(langtidssukkeret) er på 7% (7 % av hemoblobinet har sukker bundet til seg) så tilsvarer dette at (det frittflytende) blodsukkeret gjennomsnittlig har ligget på 8.6 mmol/L de  siste 2-3 månedene. Dersom langtidssukkeret måles til 8% så har pasienten ligget med et blodsukker i gjennomsnitt på 10.2 mmol/L siste 2-3 månedene (se likning og figur lenger ned).
    Ved blodsukkerverdier over 10 mmol/L øker vannlatingen fordi nyrene klarer ikke å holde på og det går ut i urinen sammen med vann som trengs for å løse det opp.
    Jo tidligere man starter blodsukkerreduserende tiltak, desto større effekt har det på langtidskomplikasjoner som netthinneskade (blindhet), nyreskade og skade på små blodårer og nerver. Blodsukkerregulering har antakelig ikke like god effekt på videre skadeutvikling på nyrer som er skadet av høyt blodtrykk (hypertensiv nefropati) eller videreutvikling av nyreskade hos pasienter med diabetes type 1. De med blodtrykksnyreskade trenger derfor ikke å være så intensive i blodsukkerreguleringen da det ikke har slik effekt på videreutvikling av nyreskade og bivirkninger av diabetesmedisin er doseavhengig, mens de uten kan presse langtidssukkeret noe lenger ned da gevinsten av å bedre nyrefunksjonen er større enn faren for eller plagen av eventuelle bivirkninger.
    Gamle mennesker, mennesker med kort forventet levetid eller med mange tilleggslidelser som ikke makter, har godt av eller nytte av en streng blodsukkerregulering legger seg også høyere i langtidssukker. For disse blir målet å unngå symptomer på høyt blodsukker, dvs man forsøker å unngå at blodsukkeret overstiger 12-14 mmol/L  (gir tørste, tretthet, fallfare, hyppig vannlating).
    En ikke minst like viktig grunn til å regulere blodsukkeret er for å unngå skyhøye blodsukkerverdier med potensielt koma til følge (diabeteskoma), og ikke minst for å unngå daglige besvær som tretthet, tørste og hyppige vannlatinger.
    En endring i to HbA1C-svar på minst 15 prosent betyr at endringen er reell og kan være grunnlag for justering av behandlingen. Mindre endringer enn som så kan være uttrykk for tilfeldige svingninger i kroppens biologi og analysemetoden.
    • Personer < 80 år uten risiko for hjerte-karsykdom: HbA1C  < 7 % (gjerne 6,5 %) med mindre det må mange medikamenter til eller det er plager med mye bivirkninger (mål: unngå langtidskomplikasjoner).
    • Personer < 80 år med høy risiko for hjerte- og karsykdom, mange tilleggslidelser, hyppige kraftige svingninger i blodsukkeret, hatt diabetes lenge eller har nyresvikt med nyresvikt (eGFR < 45 ml/min/1,73 m2): HbA1C 7-8 %. Nærmere 8 % dersom det benyttes medikamenter som gir fare for lavt blodsukker (sulfonylurea-medikament eller insulin), nærmere 7 % dersom ikke.
      LES OGSÅ: Beregning av risiko for hjerte-karsykdom
    • Eldre  > 80 år, gamle sykehjemspasienter/pasienter med kort forventet levetid og pasienter med mange tilleggssykdommer: HbA1C < 9 % . Tilfeldig målt blodsukker bør ikke overstige 12-14 mmol/L gjennom dagen og HbA1C < 9 % (mål: oppnå symptomkontroll, dvs unngå alvorlig høyt/lavt blodsukker).
  • Røykeslutt: Innholdet i røyken fører til innsnevring av blodårene. Dersom de allerede er trange pga kolesterolavleiring kan røyking bidra til hjerteinfarkt eller hjerneslag. Spesielt hos dårlig regulerte diabetikere som har skadet de små blodårene i kroppen sin.
  • Kosthold: Middelhavssammensetning av kosten kan være en god start for diabetikeren fordi det er en god metode å redusere midjemålet på samtidig som man får i seg de nødvendige næringsstoffene. Middelhavskosten går ut på å fylle middagstallerkenen med 50 % grønnsaker, 25 % hvitt kjøtt (fugl, fisk) og 25 % ris/pasta/poteter. Grønnsaker (sene karbohydrater) er bedre enn frukt siden frukt brytes ned til blodsukker, akkurat som sjokolade, kaker, ris, pasta og andre karbohydrater. Det som er bra med frukt er at det er lite kalorier i det, så en legger ikke på seg av det, men en diabetiker bør holde seg til grønnsaker (sene karbohydrater) fremfor raske karbohydrater (frukt, kaker og søtsaker) siden sistnevnte fører til kraftigere svingninger i blodsukkeret. Rask stigning av blodsukkeret som følge av inntak av raske karbohydrater (høy glykemisk indeks) gir rask og kraftig insulinstigning, pga bukspyttkjertelen ikke tror det kommer svære mengder sukker pga den raske stigningen, men så kommer det ikke så mye allikevel. Det kom bare raskt. Vi har en situasjon med fpr mye insulin i forhold til blodsukkeret og man ender med for lavt blodsukker og man blir fysen på mer. Og man tar da gjerne mer. Diabetikeren må derfor unngå raske karbohydrater, dvs unngå karbohydrater med høy glykemisk indeks. Dersom diabetikeren absolutt vil ha frukt så bør det inntas tett inntil et av måltidene, og ikke som mellommåltid. Hvorfor? Jo, omkring måltidet er insulinet i omløp uansett. Spiser man sjokolade eller frukt som mellommåltid må derimot bukspyttkjertelen skille ut insulin da også, når den egentlig skulle hvilt. Slik stresses bukspyttkjertelen mer enn den burde. Dessuten bryter ikke kroppen ned fett så lenge insulinet er ute (Fedonprinsippet/lavkarboprinsippet). Jo oftere man altså klarer å unngå at insulin skilles ut (unngå spesielt karbohydrater, dvs frukt, sjokolade, brus), desto oftere brennes fettet, hvilket gjør en mindre avhengig av medisin (kan redusere dose). Kunstige søtningsmidler har ikke vist seg å øke blodsukkeret og derfor heller ikke insulinet og kan inntas med måte.
  • Mosjon: Jo mindre cellene er, desto bedre virker ens eget insulin. Overvekt fører også til en betennelse i kroppen og betennelsen fører til at insulinet på forskjellige måter virker dårligere.
    Det anbefalte minstekravet er 30 minutter rask gange hver dag, eller 150 minutter aktivitet i uken av moderat til høy intensitet. I tillegg til å passe kosten. Vekten må ned med 5-10% avhengig av graden av overvekt. Det er mye enklere å gå ned i vekt om man mosjonerer enn å gå ned i vekt bare ved å redusere kalori-inntaket. Vær oppmerksom på at hoveddelen av den norske befolkningen har et galt bilde av hva som er overvekt. Mange oppfatter normalvekt som overdrevent eller radmagert. Lytt derfor til legens råd og anbefalinger.
  • Kolesterol: LDL-kolesterolet ("det dårlige kolesterolet") må være mindre eller lik 2.5 mmol/l eller 1.8 mmol/l om diabetikeren har hjerte-karsykdom i tillegg. Ved svært høye verdier er målet at det må reduseres med minst 30-40 %. Totalkolesterolet bør under 4.5 mmol/L.
  • Fastende blodsukker (morgenverdien): 4-6 mmol/L (ofte høyere for type 1 diabetikere)
  • Ikke-fastende blodsukker (målt rett før eller to timer etter et måltid): 4-10 mmol/L

Det er viktig at disse behandlingsmålene nås! Som pasient er det vanskelig å forstå alvoret av forhøyet langtidssukker siden man ikke kjenner noe til det før etter flere år (blindhet, tapt følesans hender/føtter, nyresvikt…), med mindre det egenmålte blodsukkeret stadig er over 10 mmol/L (HbA1C < 8 %), fastende eller ikke spiller ingen rolle. Da får man symptomer så lenge det er over 10 mmol/L (tørste, vannlating, tretthet, konsentrasjonsvansker, fallfare etc). Fastlege og pasient skal sammen hver tredje måned intensivere tiltak/medisinering slik at målet nås og pasienten ikke ender opp med kroniske, uhelbredelige skader. Det er viktig å få avklart om pasienten i det hele tatt tar medisinen. Man får ikke tydelige symptomer som nevnt, med det første, og de kan og gi bivirkninger, slik at det er ikke helt uvanlig at pasienten ikke tar medisinen, eller i de riktige dosene pga dette. For de som når målene og holder seg der kan det være tilstrekkelig med to kontroller i året.

LES OGSÅ: Se din risiko for å dø av hjertesykdom innen 10 år

Langtidssukker LANGTIDSSUKKERET: Hos fastlegen måles langtidssukkeret. Alle diabetikere har hørt om langtidssukkeret, men mange, også enkelte helsepersonell tror at et langtidssukker på f eks 8 betyr at blodsukkeret har ligget på 8 i gjennomsnitt de siste ukene, men det er feil. Langtidssukker måles i prosent og viser til hvor mye av hemoglobinet som har bundet sukker til seg. Når blodsukkeret har vært på omkring 10 mmol/L de siste ukene så vil langtidssukkermålingen (HbA1C) vise at omkring 8% av hemoglobinet har bundet sukker til seg, eller sagt på en annen måte; når langtidssukkeret (HbA1C) er 8% så er gjennomsnittlig blodsukker for de siste ukene cirka 10 mmol/L.


(For spesielt interesserte: Gjennomsnittlig blodsukker siste 2-3 måneder = 1.9544 x HbA1C – 2.594)

Artikkelen fortsetter etter annonsen


LES OGSÅ: Diabetes: Diagnostikk


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon