EKG: Høyre grenblokk

Sist endret: 01.01.2016




I motsetning til venstre grenblokk er høyre grenblokk noe man hyppig ser på EKGet til friske mennesker. Dersom personen ikke har alvorlige mlige hjerterelaterte symptomer som plutselig besvimelse, ekstrem tungpust eller brystsmerter ved aktivitet, eller er belastet med mye hjertesykdom eller plutselige dødstilfeller i familien er det sjelden grunn til å utrede funnet videre.

For å forstå denne artikkelen kan det være nyttig å lese følgende artikkel først:

Hvordan ser et normalt EKG ut? Hvordan tolkes det?


Normal funksjon

Hjertets ledningssystem siste

Impulsen starter i sinusknuten. Fra sinusknuten spres de elektriske impulsene til forkamrene ved å vandre fra den ene hjertemuskelcellen til den andre som ringer i vann. Det trengs ikke noen egne nerver ("kabler") for å spre hjerteimpulsen omkring i forkamrene (atriene). Siden ansvaret for impulsspredning er overlatt til hjertemuskelcellene selv er systemet mer sårbart. Derfor skjer det ofte at impulsene løper litt ut av kontroll. Dette kan føre til ekstraslag (VES og SVES), eller raske hjerterytmer som kan være regelmessige (SVT) eller uregelmessige (atrieflimmer/atrieflutter). Men for å komme seg til hovedkamrene må impulsene passere portvakten AV-knuten. Denne knuten slipper ikke impulser forbi om de kommer for raskt etter hverandre (om frekvensen er for høy). Da filtrerer den vekk overskuddet, så godt den kan. Enkelte tilstander i forkamrene kan føre til raske forkammerfrekvenser, ikke sjelden oppimot 200 slag i minuttet. Det er godt å ha en portvakt som AV-knuten som sørger for å ikke slippe alle disse impulsene inn til hjertekamrene. Frekvensen ville blitt svært høy og det ville ikke blitt mye effektiv slåing. Det ville oppstått symptomer, f eks hjertekrampe (angina), hjertesvikt, besvimelse eller kanskje hjerteinfarkt.

LES OGSÅ: Hva er AV-blokk? Hvordan ser det ut på EKG? Er det farlig?

Fra AV-knuten vandrer impulsen videre til hovedkamrene, men da gjennom to nerveledningsgrener; høyre og venstre gren. Begge kan rammes av blokkeringer som gjør at impulsene går tregere gjennom nervefiberen/nerveledningsgrenen.

Hvis du nå ser på figuren over ser du ledningsfibrene som leder impulsene gjennom hjertet. Impulsen klarer også å vandre via hjertemuskelcellene hvis det må, men det går ikke like raskt, men det er nettopp dette som skjer ved de forskjellige formene for grenblokk.

La oss se på hvordan ledningsfibrene tar seg ut (en noe mer detaljert tegning enn den so er tegnet inn i hjertet over):

HJERTETS LEDNINGSNETT: Som du har lest over så er AV-knuten et slags filter som bremser impulsene om de kommer for raskt. Deretter deler fiberen seg i høyre og venstre ledningsgren. Høyre ledningsgren leder impulsen til muskelcellene i høyre hovedkammer, og venstre til venstre hovedkammer. I tillegg deler venstre ledningsgren seg i to, fordi denne delen av hjertet har mange flere muskelceller. Det er tross alt denne delen av hjertet som pumper blodet ut i hele kroppen, mens den høyre bare skal pumpe det inn til lungene. Det kan forekomme blokkeringer på flere nivåer og de kan være fullstendige (komplette) eller bare delvise (inkomplette). Fasiklene kan også blokkeres. Det finnes også kombinasjoner av disse variantene.


Hva er høyre grenblokk?

Dersom noe gjør at impulsene vandrer tregere gjennom nerveledningsfibrene (bindevevsdannelse som følge av aldersslitasje, sykdom på hjertet, eller ikke sjelden helt uten aldringsfunn eller hjertesykdom) kalles det grenblokk. Det finnes venstre grenblokk, høyre grenblokk, hemiblokker (bare den ene av de to venstre grenhalvdelene er blokkert) og kombinasjoner av dem. La oss se hvordan EKGet ser ut ved høyre grenblokk:

Hoeyre grenblokk Hoeyre grenblokk

HØYRE GRENBLOKK: Forkammeret depolariserer (slår) som det skal. Det ser man på at p-bølgen er tilstede og ser normal ut. PR-intervallet er normalt, så det er normal ledningstid gjennom AV-knuten. Deretter ses et merkelig utseende av QRS-komplekset. Det er splittet i to, som to "hareører". På grunn av dette kaller medisinerne det heller ikke et QRS-kompleks, men et RSR´-kompleks (uttales "RSR merket"-kompleks). Siden den høyre ledningsgrenen er blokkert vil impulsen først ankomme venstre hovedkammer. Den første toppen du ser i RSR´-komplekset er derfor den elektriske impulsen som skapes når venstre hovedkammer slår. Legg merke til at denne er like smal som normalt, altså så smal den skal være. Deretter slår (depolariserer) høyre hovedkammer. Ser du at denne ikke bare kommer senere i tid (lenger til høyre på EKGet), men også er bredere? Kammeret bruker med andre ord lenger tid på å slå enn det venstre gjør. Dette er fordi grenen er (delvist) blokkert og impulsen må vandre via hjertemuskelcellene i stedet, noe som tar lenger tid. Det som kjennetegner et høyre grenblokk er derfor at QRS-komplekset er splittet. Dette ser en trent lege enkelt. En annen ting man ser er at QRS-tiden er forlenget, men dette gjelder ikke ved inkomplett (ufullstendig) høyre grenblokk. Der er QRS-tiden (eller riktigere RSR´-tiden) så godt som normal. Det som skiller et komplett høyre grenblokk fra et inkomplett er derfor bare QRS-tiden.

LES OGSÅ: Hva er forskjellen på komplett og inkomplett grenblokk?

Påsetting av EKG-ledningene

Det er V1-avledningen som viser RSR´-utseende ved høyre grenblokk. Det kan lønne seg å lese artikkelen som tar for seg det normale EKG for å forstå mer av dette, men V1-ledningen som settes på brystkassen under EKG-takingen settes på høyre siden et stykke opp på brystkassen. Det er denne ledningen som fanger opp impulsene (strømsignalene) fra høyre hjertekammer best og det er derfor på V1 man best ser RSR´-mønsteret. Med venstre grenblokk er det motsatt. Her vil RSR´-mønsteret ses best i V6, dvs de ledningene som er festet lengst til venstre på pasientens bryst. Siden høyre ledningsgren ikke deler seg i to er det ikke noe som heter hemiblokk når det kommer til denne grenen, slik sm ved venstre grenblokk, men man kan altså dele blokkeringen opp i komplett (QRS-tid 0.12 sekunder eller mer) eller inkomplett (normal QRS-tid).


Årsak

  • Dette kan være en normalvariant, dvs at det kan ses hos friske mennesker som fungerer normalt i alle sammenhenger, uten symptomer. Dette er den vanligste varianten. De har gjort tester på dette og det utgjør ingen forskjell i yteevne eller slitasje på hjertet. Det eneste som skjer er at venstre hjertekammer slår blodet ut til kroppen litt før høyre kammer slår blodet inn i lungene. Det spiller ingen rolle, selv om de to kretsløpene (lungekretsløpet og det systemiske kretsløpet) er koplet sammen.
  • Sykt hjerte: Man ser mange forskjellige former for hjerteforstyrrelser i syke hjerter. Høyre grenblokk også. Det er ikke så rart, når man tenker over hva et sykt hjerte er. Det kan være døde deler med arrvev i det (hjerteinfarkt), betennelser (myokarditt), redusert blodtilførsel (angina), hjerteklaffsykdom eller sykdommer i lungene som i sin tur sliter på hjertet (KOLS, blodpropper etc).

Hos noen må man gjøre ultralyd av hjertet for å være sikker på at vedkommende ikke har noen av disse sykdomstilstandene i hjerte- eller lunge. Hos andre må man gjennomføre stresstest (sykkeltest hvor det samtidig tas et EKG). Andre igjen må kanskje videre til kontrastundersøkelse av hjertet. Men med en person uten relevante symptomer (virkelig besvimelse, tungpust (klarer ikke snakke lange setninger) eller brystsmerter under aktivitet) er det sjelden nødvendig å gå videre med slike undersøkelser.

Har man derimot ett eller flere av disse relevante symptomene mistenker man at hjertet kan være sykt og må da vurderes innlagt eller henvist for ultralyd eller stresstest. I all hovedsak er imidlertid funn av høyre grenblokk et normalt funn i friske hjerter, dvs personen har ikke relevante symptomer, EKGet ser ellers fint ut og det er ingen svær belastning med hjertelidleser eller plutselig død i familien. Funn av høyresidig grenblokk uten relevante symptomer eller arv trenger ingen utredning. 


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon