EKG: J-punktet og U-bølgen

Sist endret: 01.01.2016




Alt som fører til elektriske forandringer i hjertet kan fanges opp på et EKG gjennom elektroder som festes på pasientens bryst, armer og ben. U-bølgen gir lite nyttig informasjon utover mistanke om forstyrrelser i saltbalansen i kroppen. J-punktet kan derimot være nyttig å vite om da det ellers kan føre til feiltolkninger i retning av dårlig blodtilførsel til hjertet.


Det kan være vanskelig å forstå deler av denne artikkelen om man ikke kjenner noe til EKG eller har lest artikkelen Normalt EKG først. 

Hva er EKG?

Det løper elektrisk spenning over hjertet når det slår (depolariserer) og når det lader seg opp til nytt slag (repolariserer). Bølgene av elektriske pulser som går gjennom hjertet genereres av hjertet selv og får det til å trekke seg sammen, eller slå som vi sier.

Her setter legen EKG-elektrodene på pasienten.

En liten del av strømmen sprer seg helt ut til huden og det er denne strømmen som kan måles ved hjelp av elektroder på bryst, armer og ben, det såkalte EKG (elektrokardiogram). Skjer det noe galt med hjertet vandrer strømmen annerledes og dette kan tolkes på EKG-et av kyndige leger:

Eksempel på et normalt EKG fra de seks elektrodene som er festet på brystet.


Derfor slår hjertet

Hjertemuskelcellene (-fibrene) er positivt ladet på utsiden og negativt ladet på innsiden. Depolariseringen, dvs den prosessen som flytter positivt ladede salter (kalsium) til innsiden og som starter fra sinusknuten (eng. sinoatrial node) endrer polariteten til hjertemuskelcellene slik at de nå blir negativt ladet på utsiden og positivt ladet på innsiden. Under repolariseringen vandrer de positivtladede saltene/ionene ut av cellen igjen for å skape det opprinnelige potensialet slik at de kan depolariseres (og dermed trekke seg sammen) på nytt.

J-punktet

J-punktet (eng. junction point / Osborn Wave) er det punktet på EKG-et hvor depolariseringsbølgen eksakt fullfører sin vandring gjennom hjertet, med andre ord på enden av QRS-komplekset (ventrikkeldepolariseringen). Som man kan lese om i artikelen Normalt EKG skapes QRS-komplekset av at hovedkamrene slår/depolariserer.

I nøyaktig dette punktet har alle deler av ventriklene (hovedkamrene) blitt depolarisert. Med andre ord strømmer det ingen elektrisitet rundt hjertet på dette tidspunktet. Dette tidspunktet hvor ingen spenning finnes rundt hjertet kalles J-punktet. Trekker man en horisontal linje mellom alle J-punktene i én og samme avledning (signalene fra én elektrode) får man det som kalles den isoelektriske linjen. Det er fra denne linjen alle positive og negative defleksjoner måles utifra (f eks oppadgående eller nedadgående ST-segment). Når skade oppstår i hjertet forflytter den isoelektriske linjen seg (og J-punktet) siden det løper spenninger gjennom hjertet også i dets hvilefase. Dette kalles currents of injury.

J-punktet følger umiddelbart etter QRS-komplekset. Ideelt sett bør den isoelektriske linjen ligge på nivå med T-P linjen (slutten av p-bølgen til begynnelsen av T-bølgen) som her.

Forvirringen med oppovergående forflytning av J-punktet (J-punkt elevasjon) er at det kan se ut som om ST-segmentet er elevert. Det kan med andre ord forveksles med et hjerteinfarkt, siden ST-segmentet er elevert ved hjerteinfarkt. Mer detaljert om dette lenger ned.


Normale J-punktavvik

J-punkt elevasjon, eller early repolarization som det også kalles av noen, er en ikke-sykelig form for ST-segment elevasjon som er å se hyppig i friske, unge hjerter. Under en stresstest (sykkelbelastningstest) returnerer eleverte J-punkter til den isoelekriske linjen (vanligvis). Elevert J-punkt har ingen patologisk betydning, dvs er ikke forbundet med sykdom. De små avvikene i J-punktelevasjonene (< 2mm) forekommer normalt over fremveggens avledninger hos mange (V2- og V3-elektrodene, dvs at elektrisitetsforandringen fanges opp av elektrodene som er festet langt til høyre på pasientens bryst), samt i venstresidige avledninger hos yngre, veltrente individer (kalles da vagoton ST-elevasjon). Under takykardiløp, dvs raske hjertefrekvenser kan vi noen ganger se J-punkt senkning (depresjon). Kun J, ikke ST-segmentet. Dette er også normalt.

Patologiske (sykelige) J-punktavvik

Milde avvik fra baselinjen

  • Tidlig repolarisering (når hjertet slår tidligere enn normalt)
  • Iskemi (dårlig blodtilførsel til hjertet)
  • Infarkt/skade (opphørt blodtilførsel til hjertet)
  • Grenblokk (høyre og venstre)
  • Ventrikkelhypertrofi (forstørret hjertemuskulatur; trening eller sykdom)
  • Perikarditt (betent hjertepose)
  • Digitalisbruk (hjertemedisin)

Betydelig deviasjon fra baselinjen

  • Hypotermi (senket kroppstemperatur)
  • Hyperkalsemi (forhøyet mengde kalsiumsalter i blodet)
  • Hjerneskade
  • Subarachnoidalblødning (en type hjerneblødning)
  • Sympatetisk nerveskade (nakken)
  • Kardiopulmonær arrest ved oversedering (hjertestans under narkose/medisinoverdose)

Hvordan skille J-punkt elevasjon fra den patologiske ST-segment elevasjonen man ser ved iskemi?

(Iskemi betyr redusert blodtilførsel og er det som fører til angina eller hjerteinfarkt).

Tilstandene gir litt forskjellig form på J-punktelevasjonen, varierende mellom knapt synbart til tydelige spisser eller klokkekurver. Siden J-punktet nødvendigvis må dra med seg S-"punktet" vil en J-punktelevasjon/-depresjon også føre til en ST-elevasjon/-depresjon. En må da se på formen til ST-segmentet og hvor mange og hvilke avledninger som er involvert og hvor stor (mange mm) deviasjonen er. I praksis blir ST-segmentdeviasjoner på mindre enn 2 mm i prekordialavledninger (V1-V6) eller mindre enn 1 mm i ekstremitetsavledningene (I-III+aVF etc)  og i bare én avledning kalt elevert J-punkt hvis også T-bølgen tydelig kan skilles ut som en egen entitet (hvilket den ikke gjør ved ST-segment elevasjoner hvor ST-segmentet buer oppover mot T og smelter sammen med T ved å løfte starten over baselinjen).


U-bølgen

Man tror dette etterpotensialet skyldes repolariseringen av det interventrikulære septum (skilleveggen mellom ventriklene). Som regel er de lite synlige. De følger alltid etter T-bølgen. Har samme polaritet (vender samme vei på EKG-et) som T-bølgen og skal normalt ikke overstige 1/3 av høyden (amplituden) til T-bølgen i samme avledning. Oppadgående del er normalt brattere enn nedadgående del. Sinusbradykardi kan forstørre U-bølgens amplitude.

Ved uttalte U-bølger bør man måle kalium, kalsium og blodprøver for stoffskiftet (FT4, TSH). Enkelte hjertesykdommer som iskemi og klaffefeil kan ha sykelige U-bølger, men de benyttes ikke aktivt i fortolkning eller diagnostisering av hjertesykdom. I praksis brukes de altså sjelden, men de kan altså gi en pekepinn om elektrolyttforstyrrelser.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon