EKG (normalt)

Sist endret: 24.03.2019




Denne artikkelen tar for seg hvordan et normalt EKG ser ut, hva de forskjellige kurvene betyr og hva tallverdiene på EKG-utskriften forteller. EKG er en metode man kan se hvordan den elektriske impulsen vandre gjennom hjertet på. For å få til dette festes det elektroder på huden som fanger opp disse impulsene. Hver elektrode ser hjertet fra litt forskjellig vinkel, og samlet får man et godt inntrykk av om hjertet slår normalt, om det er forstørret, om blodtilførselen er normal, om det har vært tidligere hjerteinfarkter, om frekvensen er normal og om rytmen er normal. Dette er bare noe av det man kan lese fra et EKG.

 

Hva får hjertet til å slå?

Den elektriske impulsen som får hjertet til å slå starter i en nerveknute i høyre forkammer av hjertet som kalles sinusknuten. Når elektrisiteten strømmer over hjertemuskelcellene så får dette kanaler i celleoverflatene (veggene) til å åpne seg. Da vil det strømme inn ioner (salter) fra omgivelsene. Saltene setter seg på sammentrekkbare tråder i muskelcellene, og disse trådene er igjen festet til cellenes vegger. Når saltene setter seg på trådene trekker de seg sammen. I praksis betyr dette at hele cellen trekker seg sammen. Siden dette skjer med mange celler samtidig og cellene dessuten er koplet til hverandre så vil hele deler av hjertet trekke seg i det området impulsen til enhver tid passerer.

Først trekker forkammeret seg sammen, deretter hovedkamrene. Når forkammeret trekker seg sammen endrer elektrisitetsfeltet seg i dette området. Dette fanges opp av EKG-elektrodene pasienten har fått festet på huden og det er dette vi ser på EKGet som kurver, bølger, eller som helsepersonell gjerne kaller det; "komplekser". 


Hjertets ledningssystem siste

Impulsen starter i sinusknuten. Fra sinusknuten spres de elektriske impulsene til forkamrene. Impulsen vandrer fra ene hjertemuskelcellen til den andre. Det trengs ikke noen egne nerver for å spre signalene omkring i forkamrene (atriene). Siden ansvaret er overlatt til hjertemuskelcellene selv er systemet mer sårbart. Derfor skjer det ofte at impulsene løper litt ut av kontroll. Dette kan føre til ekstraslag (VES og SVES), eller raske hjerterytmer som kan være regelmessige (SVT) eller uregelmessige (atrieflimmer). Men for å komme seg til hovedkamrene må impulsene passere portvakten AV-knuten. Denne knuten slipper impulser forbi i en helt spesiell frekvens. Det spiller ingen rolle hvor raskt forkamrene slår. Dette smitter ikke over til hovedkamrene i full grad, og det er bra, for enkelte av de raske forkammerfrekvensene kan komme opp i over 200 slag i minuttet. Fra AV-knuten vandrer impulsen ned til hovedkamrene gjennom to grener; høyre og venstre gren. Det geniale er at hjertespissen slår først og deretter muskelcellene gradvis nærmere forkamrene. Hjertet slår altså nedenfra og opp. På den måten blir blodet styrt ut gjennom de store blodårene utgående fra hjertet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Slik vandrer blodet gjennom hjertet


1A: Blodet som har vært ute i kroppen kommer tilbake til hjertet. Det har avlevert oksygenet sitt og kommer tilbake til hjertet for å først pumpes inn i lungene for å hente nytt oksygen før det kan pumpes ut i kroppen igjen.
1B: Blodet kommer tilbake fra hodet etter å ha levert oksygenet sitt (ellers som 1A).
2: Blodet kommer først til høyre forkammer (høyre for den som eier hjertet, venstre sett fra der du sitter).
3: Forkammeret (atriet) pumper (ses som p-bølgen på EKGet) blodet gjennom trikuspidalklaffen ned til høyre hovedkammer (ventrikkel). Herfra pumpes det inn til lungene av venstre hovedkammer (ses som QRS-komplekset) via lungepulsåren (4)
4: Blodet pumpes fra høyre ventrikkel inn i de to lungene via lungepulsåren (arteria pulmonalis). Lungene er ikke tegnet inn på bildet, men når blodet har vært inne i lungene og hentet nytt oksygen skifter blodets farge fra blått til rødt.
5: Blodet som nå har vært inne i lungene og hentet nytt oksygen (og dessuten avlevert kullos) kommer tilbake til hjertet gjennom fire lungevener. 2 lungevener fra hver lunge. Alle lungevenene munner inn i venstre forkammer, selv om dette ikke synes så godt på figuren.
6: Venstre forkammer har mottatt det friske blodet fra lungene og pumper det gjennom mitralklaffen og ned til venstre hovedkammer (/)
7: Blodet pumpes fra venstre hovedkammer og ut i kroppen igjen via hovedpulsåren (8).
8: Hovedpulsåren gir fra seg avgreninger til hode og armer før den fortsetter videre nedover med blodet til resten av kroppen.
1A og 1B: Deretter kommer blodet tilbake til hjertet igjen. Oksygenet er avlevert og kullos er hentet.

Begge forkamrene (atriene) slår samtidig og begge hovedkamrene (ventriklene) slår samtidig. P-bølgen skapes med andre ord av at forkamrene slår blodet ned i hovedkamrene samtidig og QRS.kompleksene skapes av at hovedkamrene slår blodet til lungene og kroppen samtidig.


Når forkamrene trekker seg sammen skapes P-bølgen. Deretter går det et lite øyeblikk før hovedkamrene slår. Perioden fra forkammeret begynner å slå frem til hovedkammeret begynner å slå kalles PR, eventuelt PQ-tiden. I dette øyeblikket ledes impulsen gjennom et filter mellom forkamrene og hovedkamrene som kalles AV-knuten. Deretter, når forkamrene har slått blodet ned i hovedkamrene er det hovedkamrenes tur til å slå. Dette ses på EKGet som QRS-komplekset. Deretter er det en hvilefase før hjertet lader seg opp igjen. Hvilefasen kalles S-T segmentet (og er den fasen som forandrer seg ved hjerteinfarkt og angina), og ladefasen kalles T-bølgen. J-punktet og U-bølgen er ikke så viktige når vi snakker om det normale EKGet.


De viktigste normale ledningstidene

  • PR-intervallet: 0.12-0.20 sek (=120-200 millisekunder). Tiden det tar for impulsen å vandre fra sinusknuten i forkammeret (begynnelsen av p-bølgen) og gjennom AV-knuten til hovedkammeret (QRS-komplekset).Dersom det er noe som blokkerer signalene fra å vandre gjennom AV-knuten kalles det AV-blokk. Dette forlenger PR-intervallet.
  • QRS-komplekset: 0.8-0.12 sek. Tiden det tar for ventriklene å slå. Siden muskelmassen til ventiklene (hovedkamrene) er så mye større enn atriene (forkamrene) så blir utslagene (amplitudene, dvs høyden på kurvene) mye større. Et forstørret hjerte vil ha store amplituder. Et lite hjerte vil ha små amplituder (lave kurver). Noen ganger er det blokkeringer i nervefibrene ned til ventriklene. Da tar det lenger tid før ventriklene får slått ferdig. Dette kalles grenblokk og kan være total eller delvis (partiell). Det kan ramme både høyre og venstre gren og kalles da høyre grenblokk og venstre grenblokk, eventuelt partiell høyre/venstre grenblokk.
  • ST-segmentet: Her er ikke varigheten like viktig, men heller om dette området er senket eller hevet sammenliknet med baselinjen (J-punktet), noe som kan bety redusert blodtilførsel til hjertemusklene, dvs angina eller hjerteinfarkt.
  • QT-tiden: opptil 0.42 sek, avhengig av hjertefrekvensen. Det finnes formler som justerer QT-tiden i forhold til hvor fort jkertet slår. QT-tiden man da får kalles korrigert QT-tid, eller bare QTc.
  • Hjertets akse: Hvilken vei hjertet peker. Er man veldig tynn henger hjertet mer, mens er man veldig tykk og har mye fett i magen presses mellomgulvet opp og får hjertet til å ligge mer flatt. Aksen kan derfor variere: fra minus 30 grader til pluss 90 grader.

Normalt EKG (brystavledninger).


Forfatter: Pål Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon