Er kortison farlig?

Sist endret: 19.01.2014




Kortison kan gi mange alvorlige bivirkninger, spesielt når det tas i tablettform lenger enn 2 uker, men generelt er vår frykt for kortison overdrevet når det kommer til kortison i krem- eller flytende form mot eksemer eller tatt som pustemedisin som astmatikerne gjør. Tatt som sprøyte i ledd eller rundt sener er også kortison å anse som trygt, men kan gi bivirkninger i en forbigående periode. Satt feil kan det være fatalt. Kortisontabletter hører ikke hjemme i behandling av bronkitt eller bihulebetennelse og er heller ikke anbefalt i sprøyteform mot pollenallergi. Kortisonbehandling skal alltid styres av lege!

 


Kortisonens to ansikter


 

Hva er kortison?

Kortisol er et stoff (et steroid) som kroppen vår lager selv og som er viktig ved infeksjoner og annet stress, slik som operasjoner, skader eller fysisk- eller psykisk overbelastning. Derfor har kortisol også fått tilnavnet "stresshormon". Vi har klart å lage kunstig kortisol. Dette kaller vi kortison. Det kommer i mange varianter. Som tablett, dråper, krem, salve, flytende, sprøyteform og inhalasjon (pustemedisin).

Når kroppen vår utsettes for en overbelastning eller infeksjon utsondrer binyrene våre ekstra mengder med kortisol. Noe de fleste kan kjenne seg igjen i er at man blir syk rett etter eksamensperioden, julestria eller jobbprosjektet. Hvorfor er det slik? Jo, så lenge stresset vedvarer, dvs så lenge eksamensstresset, prosjektstresset eller julevask og julebakst står på så utsondres ekstra mengder med kortisol og dette demper symptomer på virusinfeksjoner man har lett for å få når immunsystemet er dempet. Man holder hodet så lenge stresset pågår, men har lett for å dra på seg infeksjon i den samme perioden fordi kortisolet maskerer symptomene på infeksjonen. Så snart stresset forsvinner så forsvinner også kortisolet og symptomene dukker opp over overflaten. Vi blir syke. Det vil si, det er først nå vi kjenner at vi har blitt syke.

Noe annet flere av oss kjenner oss igjen i er at når vi først er syke kan vi ha det tålelig bra når vi våkner på morgenen, men så blir vi alltid dårligere på kvelden og tenker at, "Nei, i morgen må jeg ringe legen for en sykmelding. Dette går ikke lenger." Når neste morgen kommer skjer det samme, man føler seg friskere. Man er egentlig ikke det. Det er bare kortisolnivået som er høyere på morgenen enn på kvelden. Mye av grunnen til det er at skader og stress har størst sannsynlighet for å skje på dagtid. 

En annen grunn har med søvnen å gjøre. Stresshormonet kortisol fører også til våkenhet. Det får oss til å våkne på morgenen siden det skilles ut i større mengder da, og siden det synker i konsentrasjon utpå kvelden stjeler det ikke søvnen fra oss. Og med det er vi inne på nok et fenomen mange ubevisst har stiftet sitt bekjentskap med kortison på, og det er at stress fører til søvnvansker. Som du nå forstår skyldes dette at stress øker kortisolnivået og dermed beredskapen og årvåkenheten til kroppen.

Kort fortalt er kortisol viktig for å kjøpe oss tid til å komme i sikkerhet i tilfelle skader, det hjelper oss gjennom farer (psykisk stress) og fysiske utskeielser (krig, flukt). Det er en viktig medhjelper når det gjelder å regulere vekst og stoffskifte og opprettholde væskebalanse. La oss sette opp en liste over de kroppsfunksjonene kortisol hemmer eller stimulerer. Da er det enklere å forstå hvorfor kortison (kunstig kortisol) kan ha de bivirkningene det har om det tas i høye doser, eller enda mer vesentlig; om det tas i lang tid.

Slik virker kroppens eget kortisol

  • Vekst hemmes til fordel for økning av blodsukkeret. Proteinene (muskelvevet) brytes ned og omdannes til sukker og celledelinger (vekst) og vevsreparasjoner settes på pause, siden sukker er energi og anses som viktigere i stressfasen enn oppbygning og periodisk vedlikehold.
  • Hemming av immunsystemets celler, spesielt de som er viktige i kampen mot allergier, parasitter, sopp (f eks candida) og virus som herpes (munnsår), cytomegalovirus (kyssesyke), tuberkulose og helvetesild. Det betyr at slike lidelser kan blusse opp under kortisonbehandling (men symptomene på det kan være dempet!). Av samme årsak skal den som står på kortison ikke ta vaksine.
  • Nedbrytning av bindevev, brusk og benbygning (det er godt kjent at kortison fører til benskjørhet og tynn, lettblødende hud).
  • Syreproduksjonen i magen stimuleres. Det betyr at man kan få betennelse eller sår i magesekken (NB blod i avføringen) ved kortisonbehandling med for høy dose og/eller i for lang tid. En av grunnene til at det gjerne utvikler seg til sår er at kortisonet, samtidig som det gjennom økt syreproduksjon skaper såret også maskerer symptomene på betennelsesprosessen. De som ikke bruker kortison eller smertestillende merker gjerne betennelser i magen før det blir sår av det.

Hva kan kortison brukes mot?

Kortisonbehandling

Det finnes dem som ikke produserer kortisol selv. De har binyrebarksvikt. Hos disse menneskene får man i praksis se hvor viktig kortisol er. Sykdommen kalles Addison og har en rekke alvorlige symptomer på grunn av kortisolmangelen. Behandlingen for disse pasientene er selvsagt kortison og de må ta mer kortison om de får infeksjon eller skal operere, akkurat som kroppen selv ville gjort.

Når man bruker kortison som medisin ("kjemisk kortisol") brukes mye større mengde enn det en frisk kropp klarer å skille ut på egenhånd. Kroppen vår klarer for eksempel ikke å behandle eksemer, allergier, astma, inflammatoriske tarmsykdommer eller psoriasis ved hjelp av de mengdene binyrene klarer å skille ut. Da må det kjemisk kortisol til. Kortison med andre ord. Kortison kommer i mange former og kan derfor smøres på hud, dryppes i øyne, sprøytes i blod eller ledd, pustes inn (inhaleres) eller tas som tablett. Figuren under viser hvilke tilstander som kan behandles eller lindres ved hjelp av kortison.

Skal man kort og konsist si hva kortison brukes mot i medisinen så er det betennelsestilstander som ditt eget immunsystem er årsaken til, dvs allergiske lidelser og såkalte autoimmune lidelser. Noen ganger brukes det også ved skader eller overbelastninger (slimpose- og senebetennelser).

Autoimmun vil si at ditt eget immunsystem går til angrep på noe i for eksempel øyet (betennelse eller allergi), leddet (revmatisme eller slitasjegikt), tarmene (inflammatoriske lidelsene morbus Crohn og Ulcerøs kolitt), lungene (astma og allergi) eller huden (eksem og psoriasis) din. Kroppens kortisol brukes til mye mer.

Hvilke bivirkninger har kortison?

Kortisonbivirkninger


Har legene noe imot kortison?

Noen leger er løsere å avtrekkeren enn andre. Siden det som oftest går bra velger mange leger å benytte kortison for å dempe betennelser ved enkelte lidelser. Spesielt bronkitt, muskelplager, uspesifikke leddsmerter, slitasjegikt og bihulebetennelse skal nevnes. Spesielt mot kortvarige plager, dvs plager som varer kortere enn 2 uker er det mindre sannsynlighet for å gjøre feil, med mindre vedkommende hadde alvorlig bakteriell sykdom eller kanskje uoppdaget diabetes i bunnen. Andre tilstander forsiktighet med kortison bør utvises er ved magesår (ikke alltid man vet om dette eller pasienten husker å si at han også har hatt vondt i magen en stund), nyre- eller hjertesvikt, herpes på øyet og ved tilstanden Cushings syndrom. Eller anda verre, om pasienten hadde systemisk soppsykdom eller nylig ble vaksinert med levende virus. Da går det galt. 

Kortisontabletter mer enn 2 uker er ikke bra

Det er stort sett kortison tatt som tabletter i høyere doser og lenger enn 2 uker som gir bivirkninger (med mindre pasienten har en av tilstandene nevnt over, dvs sopp, diabetes eller magesår etc). I de tilfellene må man i tillegg huske å trappe gradvis ned dosen igjen så binyrene samtidig skal klare å øke egenproduksjonen sin igjen. Binyrene slår nemlig av egenproduksjonen når de skjønner at kroppen får kortison utenfra. Det har sannsynligvis størst betydning hvor lenge utover 2 uker man har benyttet kortisontabletter enn hvor stor dosen er. Noen ganger må man stå på kortisontabletter i lang tid. I så fall bestrebes det at man ikke overstiger 7,5 mg per dag, at man tar det til mat/melk og at dosen tas før klokken 9 om morgenen for å etterlikne hvordan kroppen selv skiller ut dette (morgenkortisolnivået er høyere enn kveldskortisolnivået).

Kortison på hud går bra

Kortison som smøres på huden er så godt som ufarlig så lenge man ikke smører med altfor sterke typer rundt øynene (sannsynligvis overdrevet frykt med mindre det er grønn stær i slekten), på tynn hud eller i sår. Brukt som de skal (de brukes som regel ikke tøft nok!) er bivirkningen stort sett tynn hud, hvilken dessuten normaliseres etter noen uker.

LES OGSÅ: Er det farlig å bruke kortisonkremer for lenge?

Kortisonsprøyte mot pollenallergi liker vi ikke

Kortisonsprøyte mot pollenallergier er ikke å anbefale. Har dette effekt for allergikeren så betyr det at for mye av kortisonet kommer over i det systemiske kretsløpet og vil kunne gi bivirkninger. Hvor mye som kommer over i kretsløpet og som derfor virker mot allergien varierer dessuten voldsomt. Det finnes gode nok allergimedisiner til at dette skal være nødvendig, selv om det er lettvint. Nedenfor listes bivirkningene opp. Det er ikke sikkert allergikeren synes det er verdt sjansen bare for å slippe å måtte ta tabletter eller øyedråper og nesespray daglig, når han får se de potensielle bivirkningene. På legemunne sier man at å bruke kortisonsprøyter regelmessig (over 1-2 ganger i året) mot pollenallergi er å skyte spurv med kanoner. Det skulle ikke være nødvendig. Skulle for eksempel vedkommende få en infeksjon i dette tidsrommet maskeres symptomene og sykdommen får utvikle seg lenger enn ellers før den oppdages. Man kan ikke ta (levende) vaksine med kortisonet i kroppen, og denne type kortison (Kenacort-T) kan sitte i kroppen i ukevis. Til sist skal også nevnes at noen diabetikere oppdages ved at blodsukkeret stiger kraftig når kortison tilføres utenfra. Blodsukkeret kan kreve insulinbehandling, dvs sprøyter med insulin. En voldsom måte å oppdage sin diabetes 2 på. Alt dette risikerer man (ved kortisonbehandling i sprøyte- eller tablettform generelt), i tillegg til risikoen for bivirkninger. Kortisonbehandling skal alltid styres av lege.

Kortison i ledd, sener og slimposer brukes mye, men kan gi systemiske bivirkninger i 2 uker

Innsprøyting (injeksjon) i ledd går som regel bra da dette er et lukket rom og er ofte nødvendig ved revmatisk leddgikt for å unngå at det autoimmune angrepet ødelegger leddet. Legen må være hundre prosent sikker på at det ikke er bakterieinfeksjon i leddet før kortisonet sprøytes inn! De som får bivirkninger har disse et par uker.

Injeksjoner rundt senefester ved senefestebetennelser går som regel greit, men det kan være fornuftig å styre nålen til riktig plass ved hjelp av et ultralydapparat for å unngå å sette kortosin ofte i senen. Noen mener senen kan bli sprø og kan ryke til slutt, men det er uklarheter omkring dette (2012). Det skal nevnes at mange leger og fysioterapeuter er flinke til å sette kortison uten å måtte ha et ultralydapparat til hjelp. Eventuellesystemiske  bivirkninger (varseltrekant-figuren over) varer et par ukers tid.

Kortison i astmabehandlingen er helt nødvendig

Kortison, enten det er som inhalasjon eller tabletter hører hjemme i astmabehandlingen. Vi går ikke dypere i dette her.

Noen får kortisontabletter mot bronkitt, mens de fleste ikke

Enkelte KOLS-ere, de alvorligst rammede, benytter kortisoninhalasjon fast og de får ofte kortison i tablettform i korte kurer på maksimalt 2 uker i tillegg, sammen med antibiotika, når pusten forverres livstruende av en bronkitt (kortisonen demper sliming og hevelse i luftveiene så disse åpnes for luft igjen). Alle andre folk, dvs de uten KOLS, skal ikke ha kortisontabletter mot bronkitt. Kortison behandler ikke bronkitten. Bronkitt hos ikke-KOLSere skyldes virus og kortison hemmer den delen av immunsystemet som dreper virus. Med andre ord så kan kortisontabletter forverre en bronkitt. Ofte går det bra, fordi legene holder seg til kurer på under to uker. Men hva om det er, eller blir en bakteriell lungebetennelse oppå bronkitten? Da får den herje fritt og utvikle seg lenge på grunn av at symptomene på den maskeres av kortisonet. Det er klart symptomene på bronkitten hemmes av kortisonet. Dette kan lure pasienten, og dessverre en del leger også, til å tro at kortison (prednisolonkur) behandler bronkitt, men det gjør det altså ikke. I beste fall demper det symptomene inntil kroppen forhåpentligvis rydder opp i virusinfeksjonen på egen hånd i mellomtiden. Igjen skal nevnes at en uoppdaget diabetes kan få en voldsom debut, at man kan gå i fellen og vaksinere med levende virus under kortisonkuren eller at sovende sykdommer hos pasienten slik som tuberkulose, helvetesild, cytomegalovirus eller herpes kan blusse opp.

LES OGSÅ: Hva er behandlingen for bronkitt?

Sammendrag: Kortison brukt riktig er livsnødvendig. Brukt feil kan det gi flere bivirkninger, mange av dem alvorlig og lang tids virkende. Noen må bruke kortison i høye doser over lang tid og disse må man kontrollere regelmessig for bivirkninger og blant annet gi kalk og vitamin D for å unngå benskjørhet.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon