Er lavkarbo bra for den som trener?

Sist endret: 11.01.2012




Lavkarbodiett gjør at man kan begynne rett på fettforbrenningen uten å måtte vente på at karbohydratlagrene er brukt opp først. Men den som trener hardt kan møte veggen dersom det ikke inntas karbohydrater. Musklene foretrekker nemlig karbohydrater som energikilde og får de ikke karbohydrater gjennom kosten så sørger den for å skaffe energi til veie på andre måter. Dette kan føre til tap av muskelmasse. Tap av muskelmasse er uheldig for både basalforbrenningen og ytelsen.

Får ikke musklene karbohydrater gjennom maten finner de det på andre måter

Når vi spiser karbohydrater øker blodsukkeret. Akkurat hvor raskt blodsukkeret stiger avhenger av hvor raskt karbohydratene kan spaltes til glukose i tarmen (eller leveren). Spaltes de raskt har de det som kalles en høy glykemisk indeks og gir en rask blodsukkerstigning. Spaltes de sent eller må via leveren for å spaltes til glukose (blodsukker) så sier vi at karbohydratet har en lav glykemisk indeks og blodsukkeret stiger tregere. Jo høyere glykemisk indeks, desto raskere blir blodsukker høyt og desto kraftigere blir insulinutskillelsen. Og insulin hemmer fettforbrenningen.

Når det ikke er karbohydrater (blodsukker) tilgjengelig så brytes proteiner ned til aminosyrer. Enkelte av aminosyrene kan faktisk gjøres om til sukker og dermed sikrer man et visst blodsukker allikevel, men proteinene burde helst vært brukt til noe annet. Selve muskulaturen skal det svært mye til før kroppen begynner å bryte ned. Det skjer først når fettlageret er brukt opp, men man kan se det hos blant annet maratonløpere eller hos mennesker med spiseforstyrrelser. Det er såkalte frie og lett tilgjengelige proteiner som brytes ned i mangel på karbohydrater. Disse svever fritt i blodstrømmen. Men de tar raskt slutt, så ved anaerob trening uten tilførsel av karbohydrater og når de frie proteinene er brukt opp møter man snart veggen siden fettet ikke kan brukes; det er avhengig av oksygen for å brytes ned.

Betyr dette at man burde unngå alt som får insulin til å skilles ut i blodbanen? For da må kroppen bruke fett som energikilde? Dette er en metode som har vist seg å fungere bra for dem som ikke trener så hardt, selv om diskusjonen omkring hvor strengt og hvor lang tid dietten bør kjøres diskuteres for fulle seil. Dersom man imidlertid trener en del, og spesielt om store muskelgrupper er involvert i treningen, så er man avhengig av karbohydrater for å både yte maksimalt og for å komme seg igjen etter treningen. Noe som uten tvil krever karbohydrater er det som kalles anaerob trening. Anaerob trening er trening på et intensivnivå hvor man ikke klarer å snakke samtidig. Ved anaerob trening trener man så hardt at pustingen ikke klarer å tilføre nok oksygen i forhold til forbrenningen. Da er det bare karbohydrater som kan brukes som energi, siden fettnedbryting krever oksygen. En annen fordel med karbohydratenergien er at den kan lagres i musklene, med andre ord så er det kort vei mellom der energien finnes til der den trengs. Jo bedre trent man er, desto mer øker evnen til å lagre karbohydrater i muskulaturen. En annen ting er at det dannes melkesyre (brennende følelse i muskulaturen) når oksygenopptaket ikke holder tritt med energikravet (anaerob trening). Denne melkesyren er det som brukes som energi når oksygenet er fraværende. Denne egenskapen har ikke fettet. Med andre ord: Hard trening, spesielt den anaerobe er avhengig av karbohydrater.

Fett spaltes dessuten for sent til energi og egner seg dårligere som energikilde under trening. Ved langvarige eller tunge treningsøkter kan man derfor tenkes å møte veggen på et tidligere tidspunkt om man baserer seg på lavkarbokosthold. Ikke minst i innkjø ringsfasen av dietten og ikke minst dersom man er vant til et kosthold basert på mye karbohydrater.

Lavkarbodiett egner seg dårlig i forbindelse med trening

Kutter man ned på karbohydrater som ledd i et lavkarbo-kosthold (Atkins, Fedon, GI-indeks- eller lavkarbodietter) samtidig som man trener mye, bør man i det minste erstatte en del av denne energien med proteiner i tillegg til fettet. Da unngår du at kroppen må bryte ned egen muskelmasse. Men energien i proteinene er ikke like enkle å frigjøre og utnytte som energien i karbohydratene slik at den som trener bør vurdere å øke karbohydratinntaket dersom ytelsene går ned etter innføring av et lavkarbokosthold. Karbohydratene kan imidlertid godt være av typen som har lav glykemisk indeks for å unngå for raske blodsukkerstigninger.

Man kan ikke stappe i seg alt man vil bare fordi man spiser lavkarbo

Enten man trener eller ikke må man holde styr på både kaloriinntaket og sammensetningen av kosten. Sammensetningen er viktig for å fungere godt (grønnsaker inneholder f eks viktige vitaminer og mineraler) og for å unngå sykdom (mye fett mener man øker kolesterolet innen 2-3 måneder). Kaloriinntaket er viktig med tanke på at all overskuddsenergi lagres som fett enten du har inntatt kaloriene i form av karbohydrater, proteiner eller fett. Spiser du flere kalorier enn du bruker så lagres overskuddet altså som fett. Det er flere "lærebøker" om lavkarbo som gir inntrykk av at man ikke behøver å telle kalorier om man bare holder seg unna karbohydrater og at kaloritelling er unødvendig fordi fettet og proteinene gir en metthetsfølelse før man rekker å få i seg for mange kalorier. Det har vist seg at dette ikke klaffer for alle. De som bommer med denne diettformen bør derfor vurdere å innføre kaloritelling i tillegg.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon