Feberkramper

Sist endret: 12.02.2020




Feberkramper er en krampetilstand som inntreffer hos ca. 5 % av barn under fem år. Det kan oppleves som skremmende, men er som regel helt ufarlig og oppstår oftest som følge av raskt stigende feber. Hvilke ting bør man være oppmerksom på, og finnes det behandling for feberkramper?


Generelt om feberkramper

Feberkramper er en tilstand som inntreffer hos opptil 5 av 100 barn under fem år. Det er for de aller fleste en helt ufarlig tilstand, men den kan oppleves skremmende for pårørende fordi man mister kontakt med barnet. Det arter seg som regel først som en stivhet i kroppen, som deretter går over i mindre eller større krampebevegelser. Som regel går krampene over innen 2-3 minutter, men dersom de varer i over fem minutter kan det være snakk om mer komplekse kramper. Årsaken til feberkramper er ikke kjent. Noe tyder på at den umodne barnehjernen har en spesiell reaksjon på den raskt stigende feberen. Feberkramper antas å ha en arvelig disposisjon, da det kan sees et gjentakende mønster i enkelte familier.

Feberkramper er ikke noe bevis for at man utvikler epilepsi senere i livet.

Symptomer

  • Barnet mister bevisstheten og man får ikke kontakt
  • Kroppen får krampelignende bevegelser, rykninger og/eller skjelvinger 
  • Barnet kan også bli stivt i hele kroppen
  • Barnet kan skumme ut av munnen, kaste opp, tisse og/eller bæsje på seg
  • Krampene gir seg vanligvis innen 2-3 minutter, men kan også vare lenger

Selv om feberkramper virker skremmende på pårørende, er det viktig å forsøke å beholde roen for å gjøre seg oppmerksom på visse faktorer:

  • Hvor lenge krampene varer
  • Om krampene er i hele kroppen, eller kun er på den ene siden

Dette vil nemlig være til hjelp å kjenne til for legene som skal utrede dette:
Dersom krampene varer i over fem minutter, eller kun er tilstede på den ene siden av kroppen kan det være snakk om mer komplekse kramper, hvilket er relevant for lege i utredningen av barnet.  Det anbefales kontakt med lege etter barnets første opplevelse med feberkramper, enten via legevakt (tlf 116117), fastlege eller medisinsk nødtelefon 113. Dette er kanskje ikke nødvendig ved gjentakende feberkramper hos samme barn, men det får man i så fall beskjed om av utredende lege.

Behandling

Hos de aller fleste barn går feberkramper raskt over av seg selv, uten behov for behandling. Det viktigste i forbindelse med krampene er å sørge for at barnet kjøles ned og ikke kan skade seg i omgivelsene:

  • Sørge for å ikke ha for varm romtemperatur
  • Fjerne dyner/tepper fra barnet og kle av klær
  • Bruke en kald klut for å kjøle ned barnets hud
  • Beskytt barnet fra å kunne skade seg på omgivelsene
  • Legg gjerne barnet ned på et kaldt gulv 
  • Beskytt skarpe kanter rundt barnet
  • Barnet kan gjerne legges litt på siden slik at eventuelt oppkast kommer ut 
  • Dersom oppkast, forsøk forsiktig å fjerne dette fra munnen. Skap frie luftveier.

Omkring 1/3 av barna som får feberkramper vil kunne oppleve at dette skjer flere ganger. Det sees ofte en gjentakelse hos barn som har opplevd feberkramper det første leveåret sitt. Det finnes ikke nok dokumentasjon på at febernedsettende fungerer forebyggende på tilstanden, men det kan lindre sykdomsfølelsen. Ved bruk av febernedsettende er det viktig å være oppmerksom på anbefalt dosering. Etter første gangs feberkramper vil man kunne få foreskrevet krampestoppende medisiner som brukes ved senere krampeanfall som varer over fem minutter. Medisinen heter Stesolid og kan fås i en form som kan gis via endetarmen. Det er jo ikke mulig å få barnet til å ta en pille i denne tilstanden.Det kan være skremmende og frustrerende for enhver når barnet i familien går i kramper underveis i den brått stigende feberen. barnet

LES OGSÅ: Hvorfor må man ta antibiotikakuren helt ut?

Lege gjør en vurdering av anfallets årsak ved å undersøke om det foreligger en naturlig forklaring til feberen, som for eksempel virus- eller bakteriell infeksjon. Ved sistnevnte kan det være aktuelt med antibiotika for å utrydde bakteriene, men feberkramper i seg selv er ingen infeksjon som krever medisinsk behandling, og som nevnt har det ikke vist noen vinning i å behandle mulig kommende feber med paracet, men gi dette på vanlige premisser:

LES OGSÅ: Feber

I noen tilfeller vil blant annet hjernehinnebetennelse kunne føre til kramper, og dette er noe legen vil utelukke ved undersøkelser. Dersom det foreligger mistanke om annen årsak vil det gjøres en videre utredning av barnet på sykehus. I de aller fleste tilfeller vil dette ikke være nødvendig.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Prognose

For langt de fleste barn som opplever feberkramper én eller flere ganger, har dette ingen videre konsekvens for utvikling eller barnets helse. Det kan sees en sammenheng mellom barn med komplekse feberkramper og epilepsi, men dette gjelder kun ca. 1 % av de rammede barna. De fleste barn vokser dette fint av seg.

Forfatter: Cesilie Gran Hammer
Medforfatter og medisinsk redaktør: Pål Henrik Branæs

Kilder: www.nhi.no, www.sml.snl.no, www.helsenorge.no, Sykdom og behandling av Stein Ørn, Johnny Mjell og Edvin Bach-Gansmo (red), side 525.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon