Fibromyalgi

Sist endret: 30.04.2016




Fibromyalgi betyr at man i minst tre måneder har hatt vondt i bestemte trykkpunkter spredt omkring i alle kroppens hjørner i minst tre måneder og har en rekke diffuse symptomer som prikkinger, frossenhet, fordøyelsesvansker og søvnvansker og mer til i tillegg. Symptomene er vanlige hos friske individer og det er en stor utfordring for lege, pasient og NAV og klare å skjelne mellom individer som har andre diagnoser med tilsvarende symptomer (f eks lavt stoffskifte, depresjon etc), pasienter med fibromyalgi eller mennesker som bare er slitne av et moderne liv med mange krav på jobb og hjemme. Prosessen for å finne ut av dette er slitsom og symptomforverrende.


Hva er fibromyalgi?

Kronisk og utbredt muskel- og skjelettsmertesyndrom med lav smerteterskel og en rekke uspesifikke symptomer som psykiske lidelser, nummenhet, vannlatingsbesvær, søvnvansker, hodepine og irritabel tarm. Det er utarbeidet kriterier for hva som må være tilstede og hvor lenge. Se lenger ned på siden for dette

LES OGSÅ: Irritabel tarm

Årsak

Nesten alle som får fibromyalgi er kvinner. Bare ti prosent er menn. Norge kroner verdenstoppen når det gjelder antall mennesker med diagnosen fibromyalgi og kvinner uføretrygdes i større grad enn noen gang før på grunn av denne lidelsen. Man vet dessverre ikke nøyaktig hvorfor noen får det og det er én av grunnene til at det er vanskelig å gi målrettet behandling. Behandlingen er stort sett symptomatisk. Det man derimot kan iaktta er at disse menneskene ofte er mennesker med store krav til seg selv og som i tillegg har lett for å få dårlig samvittighet om de ikke lykkes. En slik personlighet kan føre til lavgradig, men konstant anspenthet som etter tid fører til kroniske smerter i muskulaturen. Når det fra dette tidspunktet av begynner å gjøre vondt (betennelsen) så spenner man seg enda mer og får enda mer vondt. I tillegg medfører smerte en passiv livsstil, som forverrer smerter enda mer. På toppen av det hele utvikler fibromyalgi-individene en lavere smerteterskel, eller sagt på en annen måte, når hvem som helst av oss går med smrter, pga anspenthet eller kanskje gamle skader, i årevis, så forsterker hjernen opplevelsen av smerten. Dette kalles sensitivisering og skyldes endringer i samspillet mellom hypotalamus, hypofysen og binyrene i tillegg til at smertefølere rundt omkring i kroppen sender sterkere smertesignaler selv ved liten påvirkning. Mange organer påvirkes av endringene og derfor kan fibromyalgipasientene beskrive ulne symptmer fra en rekke organer. I bunn og grun kan det hele være et forsøk fra kroppen på å få vedkommende til å forstå at en må flytte seg vekk fra det som utløser smerten. Gjør en ikke det så forsterker hjernen opplevelsen av smerten inntil vedkommende flytter seg. Problemet idag er at smerten ikke nødvendigvis kommer utenfra slik som den gjorde før i tiden. Det er ikke bare å flytte litt på seg så går det over. Smerten kan komme av kronisk anspenthet som følge av det moderne livet. Naturen så ikke den komme, og det som foregår nå er kanskje en moderne form for evolusjon, naturlig utvelgelse.

Symptomer

  • Muskelsmerter
  • Leddsmerter
  • Skjelettsmerter
  • Værforandringer forverrer smertene
  • Fysisk aktivitet forverrer smertene
  • Angst
  • Depresjon
  • Prikkinger i huden
  • Irritabel tarm
  • Søvnvansker
  • Hevelser
  • Kvalme
  • Svimmelhet
  • Munntørrhet
  • Klumpfølelse i halsen
  • Frossenhet
  • Hukommelses- og konsentrasjonsvansker
  • Synsforstyrrelser

Utredning

Siden dette er plager som følger en hel rekke andre sykdommer også så må disse andre sykdommene utelukkes før man kan stille diagnosen fibromyalgi. Sykdommer med liknende symptomer er:

En større utfordring er at symptomene også er vanlige i den friske delen av befolkningen, som følge av at man bare er sliten. er man sliten vil man imidlertid restitueres. Samtidig kan passivitet, dvs sykmelding, kunne øke immobilitet og dermed symptomer, slik at en restitusjon kan maskeres av en økende dårlig kondisjon og tap av tiltakslyst. Disse individene kommer dårlig ut av NAV-prosessen. De kan stå i fare for å ende opp utbrente og med tapt arbeidslyst og ingen diagnose. Og ingen diagnose, ingen rettigheter fra NAV. Det gjelder derfor å klare å identifisere denne gruppen så tidlig som mulig.

Diagnose

Bildet: Triggerpunktene ved fibromyalgi.


  • Varighet: Minst tre måneder
  • Trykkpunkter: Minst 11 av disse 18 punktene må være smertefulle når legen klemmer på dem med et bestemt trykk. Trykket man har bestemt seg for skal benyttes er fire kilo. Finn frem badevekten og trykk ned med fingrene inntil du utøver et trykk på fire kg. Dette trykket er det legen skal undersøke trykkpunktene med. Oppleves unormal smerte ved et slikt trykk eller lavere trykk regnes det som et utslag.
  • Tre av de fire kvadrantene må ha ømme punkter.
  • Diagnoser med tilsvarende symptomer (se over) må utelukkes.

KROPPENS KVADRANTER: Minst tre av de fire kvadrantene må ha trykkømme punkter om man skal kunne kalle det fibromyalgi. Finnes alle trykkpunktene innenfor bare to av kvadrantene kan ikke diagnosen stilles selv om man har 11 eller lere trykkømme punkter. Fibromyalgi fører nemlig til utbredte smerteplager.


Behandling

  • Fysisk aktivitet: En god tilnærming til hvordan å legge opp et program som passer med den enkeltes situasjon med tanke på timeplan, tidligere treningserfaring, familiesituasjon og andre utfordringer i livet er å henvise til et rehabiliteringsopphold på en spesialisert institusjon. Her blir man vurdert og får hjelp av et helt team av fysioterapeuter, lege, ergoterapeut, sosionom, psykolog og reumatolog alt ettersom hva som måtte dukke opp av behov. I tillegg til å legge opp et skreddersyddd program for fysisk aktivitet lærer man også mye om stress og mserter og hvordan å håndtere dette.
  • Avspenning, psykomotorisk fysioterapi, varme, massasje og TENS-apparat (transkutan nervestimulering).
  • Medisiner: Generelt skal man være tilbakeholden med smertestillende ved kroniske lidelser. Det blir bare brannslukking der og da og forhindrer eller utsetter bedre tiltak som fysisk aktivitet og kognitiv terapi. Vanlige betennelsesdempende som Ibux, Voltaren og andre såkalte NSAIDs har ikke vist seg å være nyttige ved fibromyalgi.
    • Paracetamol er førstevalget ved all smertebehandling, men behovsmedisinering må tilstrebes for ikke å utsette behandlingstilnærminger med bedre dokumentert effekt (rehabilitering og fysisk aktivitet, samt kognitiv terapi).
    • Sarotex (virkestoff: amitriptylin) er den store klassikeren innenfor fibromyalgibehandling og er på sett og vis et kindereggmed tre effekter, på søvn, smerter og depresjon. Effekten på søvn inntrer raskt, mens effekten på smerter tar noen uker før trer i kraft. Det so stanser enkelte er tablettens tendens til å føre til vektøkning, men er man klar over at en slik bivirkning kanskje inntrer så kan man gjøre noe for å unngå det.
    • Neurontin (virkestoff: gabapentin): Egentlig en epilepsimedisin, men som man har sett har effekt på fibromyalgipasientens tretthet og smerter. Har varseltrekant.
    • Tramadol/Nobligan (virkestoff: tramadol):  Varseltrekant. Et opioid akkurat som paralgin forte. Avhengighetspotensiale. Rask innvirkning på smerte, men det er nok mange leger som ikke er interessert i å ty til "behandling"/lindring med slike medisiner for en kronisk lidelse som dette er.
  • Kognitiv terapi: Gjennom å lære om mestring og smerte og hva smerte gjør med en og styrer en så skal man med kognitive teknikker etter hvert klare å tone ned volumet/opplevelsen av smerter og dermed redusere smerteterskel, inaktivitet og håpløshetsfølelse.

Henvisning

Det er for de fleste leger med litt erfaring en smal sak å stille denne diagnosen. Derimot er det for flere leger vanskelig å klare å lande denne diagnosen hos pasienten. Det er derfor viktig å kommunisere for pasienten hvorfor det ikke kan være gikt, depresjon eller lavt stoffskifte etc etc (listen over) og at eneste muligheten man sitter igjen med er fibromyalgi. Det er ingen hemmelighet at fibromyalgi og diagnoser i samme gaten har lav status i helsevesenet. Symptomene minner om "syting" og "giddalaushet", det finnes ingen behandling som gjør en helt funksjonsfrisk igjen og pasientene er ofte fornektende og ærekjære. De samme trekkene finner man hos pasienter med f eks irritabel tarm og CFS/ME. Det er sjelden behov for henvisning i disse tilfellene utover rehabiliteringsopphold. På disse kurstedene (rehabiliteringsinstitusjonene) finnes dessuten ofte psykologer og reumatologer også, slik at henvisning blir enda mindre aktuelt etter et opphold der. Ikke sjelden henvises det kun for å få mer "kjøtt på beina" overfor NAV, dvs at en reumatolog kan avkrefte/bekrefte diagnosen. Imidlertid er ikke diagnoser så avgjørende når det gjelder NAV da de er mest interessert i hva man kan gjøre og ikke hva man ikke kan gjøre. Man behøver ikke spesialister til å forklare hva en person kan gjøre.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon