Fimose (trang forhud)

Sist endret: 17.04.2019




Fimose betyr trang forhud, dvs at det er umulig eller meget vanskelig å trekke forhuden tilbake fra penishodet. Det er normalt i barnealder, men noen ganger må det opereres. De fleste tilfellene behandler imidlertid fastlegene.


Om fimose

Medfødt fimose

Fimose (phimose) betyr trang forhud, dvs at det er umulig å trekke ned forhuden fra penishodet (glans penis) og er normalt hos barn. Tilstanden kjennes igjen ved at bare en ørliten del av  penishodet er synlig, ofte såvidt bare urinrørsåpningen. Det er normalt at forhuden sitter fast og ikke kan trekkes helt tilbake over penishodet som på voksne og må heller ikke forsøkes med makt. Det kan føre til rifter, arrdannelse og dermed vedvarende fimose (sammenvoksing). Selv om den løsner hos mange innen 2-3 års alder har fortsatt halvparten fimose i 10-årsalderen. Man er ikke anbefalt å operere (omskjæring) dersom man er symptomfri (ikke ubehag, ubesværet vannlating, ingen infeksjoner) siden dette fortsatt kan gå seg til de neste årene. Ved 16 års alder kan 95% av guttene klare å trekke forhuden tilbake.

Ervervet fimose

Fimose som oppstår eller returnerer senere i livet kalles ervervet fimose og skyldes betennelser som kan oppstå av forskjellige årsaker (mer om dette under), for stram forhudsstreng eller innsnevringer i forhuden helt ytterst ("henger igjen" fra barndommen). Den vanligste behandlingen er full omskjæring da denne retter problemet uavhengig av årsaken, kan beskytte mot andre tilstander og krever minst erfaring av kirurgen. Medfødt fimose ses som nevnt an lengst mulig og opereres som aller siste utvei (i tilfelle vedvarende eller repererende besværlige betennelser).

Også ervervet fimose forsøker man å unngå operere. Man ønsker heller:

  1. å motivere til å unngå de faktorene som forårsaker fimosen (betennelser pga utilstrekkelig renhold, ikke optimalisert diabetesbehandling),
  2. benytte kortisonsalve
  3. strekke forhuden ved hjelp av en type ballong over tid.

Man må aldri forsøke å true en trang forhud over penishodet i noen alder. Det kan medføre to alvorlige komplikasjoner:

  1. Sprekkdannelser som tilheler med arr, dvs innskrumpning, noe som igjen medfører økt og i verste fall kronisk (vedvarende) fimose.
  2. Det kan tenkes man klarer å trekke forhuden over med makt, men så strammer den så mot penisskaftet, på undersiden av penishodet, slik at dette svulmer opp. Penishodet strupes, hovner mer og snart oppstår sterke smerter. Dette må tilses av lege umiddelbart. Som oftest klarer man å løse det gjennom å klemme sakte, men sikkert blodet rolig ut av penishodet igjen, og går ikke det må man snitte i huden; den delen som har strammet seg. Denne tilstanden kalles parafimose.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Årsaker

Den medfødte varianten er altså arvelig, og ikke sjelden har også far hatt samme problem i barndommen.

Den ervervede kan ha oppstått som følge av infeksjon (ofte som følge av mangelfull rengjøring under forhuden) eller pga forsøk på å true forhuden over og det har oppstått arr som snevrer inn.

Vanlig årsak er at man ikke har vært nøye nok med rengjøringen etter at puberteten satte inn. Når puberteten setter inn begynner talgproduksjonen (kvisene starter i samme periode) og dette talget, sammen med døde hud- og sædceller (spegma) samler seg under forhuden og gir næring til bakterier som vi alltid har på huden. Det oppstår betennelse (kalles balanitt i dette området), og ved betennelser har vi sett i andre situasjoner at det kan oppstå verk og et seigt sårlim, som i dette tilfellet kan lime forhuden til penishodet.

Noen leger har erfart at pasienter har utført en noe mindre vanlig form for å onanere, nemlig ved å skrubbe penis mot et underlag i stedet for å onanere på vanlig måte gjennom å trekke forhuden opp og ned på penishodet. Skrubbingen disponerer til betennelse og dermed til arrvevsdannelse og innsnevring av forhuden.

Ubehandlet diabetes (sukkersyke) fører til at mye sukker passerer ut med urinen. Urin med sukker samler seg også under forhuden og bakterier og sopp elsker sukker og det oppstår betennelse (balanitt). Ubehandlet, eller uoppdaget diabetes disponerer derfor også til ervervet trang forhud.

Enkelte menn (de med forstørret prostata) er avhengig av å kateterisere seg selv (stikke en tynn slange inn til urinblæren via urinrøret for å klare å tømme seg for urin). Dette kan disponere til betennelser og dermed fimose.

Til sist skal en årsak som kalles balanitis xerotica obliterans nevnes. Dette er en tilstand hvor det av ukjent grunn oppstår en stram, tynn, hvit ring rundt hele forhuden som da blir vanskelig eller umulig å trekke over penishodet.

Behandling

Valget av behandlingsmetode avhenger dels av årsaken til fimosen og dels av hva pasienten (og legen) foretrekker.

Konservativ behandling (ikke operasjon)

  • Kortison: Første valg er normale hygieniske tiltak, eventuelt endre onanimetode. Unngå å presse forhuden over glans. Dette kan føre til spekker som kroppen må reparere. Reparasjonen (betennelsen) fører til arr og innskrumpning av forhuden, som kan kreve kirurgi for å løses. Er den medfødt så ser man situasjonen an så lenge man ikke ser at det dreier seg om frenulum brevis (trang forhudsstreng), det er smerter, ballongdannelse ved vannlatingen eller man ser at forhuden er løsnet over det hele bortsett fra et trangt område bare helt ytterst. I disse tilfellene kan man vurdere tidlig kirurgi. Hovedregelen er at man forsøker sterk kortisonsalve på det stramme området i opptil 8 uker først, for eksempel Dermovat, samtidig som man tøyer og strekker i huden under påsmøringen, uten å bruke makt.  Dette kan gi svært godt resultat. Men, man skal ikke benytte kortison med Dekvalin på kjønnsorganer. Det kan føre til koldbrann av området som behandles.
  • Ballongmetoden: Det finnes metoder å utvide/strekke forhuden på gradvis over tid med spesielle "ballonger", men metoden er ikke mye brukt.

Operasjon

Det finnes flere måter å operere fimose på.

Ved omskjæring fjernes all forhud. Snittene kan anlegges på forskjellige måter, men hovedprinsippet består i å lage et snitt, for så å sy sammen snittet igjen med en annen vinkling som gir overflødig hud. Det kreves presisjon (erfaring) av kirurgen for å unngå at det blir stående igjen fliker som buker ut. Slike utstående fliker kalles "eselører".

  • Omskjæring: Hele forhuden skjæres vekk. Dette er samme inngrepet som foretrekkes av religiøse årsaker. Det kan være foretrukket metode for dem med tilbakevendende balanitter (infeksjoner). Rent generelt er det den foretrukne metoden, med mindre man har frenulum breve, dvs stram forhudsstreng (da benyttes gjerne ventral slit). Dette er fordi det kosmetiske resultatet blir bra, mens det ved spaltingsmetodene (slit metodene) er større rom for at kirurgens manglende erfaring setter spor etter seg. Mye tyder på at omskjæring kan redusere risikoen for peniskreft (hos de med tilbakevendende betennelser), samt redusere sannsynligheten for overføring av kjønnssykdommer. Den som måtte ha en unormalt utseende penis (misdannelse) kan hende må avstå fra omskjæring siden forhuden kan trenges i forbindelse med en eventuell senere plastisk korreksjon.

  • Spalting/snitting overside (dorsal slit, superincisjon): Metoden benyttes ved balanitis xerotica obliterans, men mange er ikke fornøyd med penis´ utseende etter en slik operasjon. Her lages det et snitt på oversiden av forhuden, i hele dens lengde, slik at penishodet blir liggende helt fritt, men det blir liggende en "stor" bulk av overskuddshud på undersiden av penis.

  • Spalting underside (ventral slit, subterincisjon): En operasjonsmetode som ofte benyttes hos dem med stram forhudsstreng. Da benyttes spalting på penisskaftet, i tillegg til at forhudsstrengen fjernes. Se tegningen under.

  • Forhudsplastikk (preputioplastikk): Metoden kalles begrenset dorsal spalting siden de ikke snitter opp i hele forhudens lengde.

FIMOSEKIRURGI: Det er flere måter å skape overflødig hud på slik at forhuden deretter kan trekkes problemfritt over penishodet siden. Her har de laget et snitt vertikalt for detter å sy det sammen horisontalt. Z-plastikk og Y-plastikk (eller Y-til-V-plastikk) er andre metoder (benyttes også ved kosmetisk korreksjon av brannskader). Metoden illustrert her er en ventral slit, dvs en spalting på undersiden av penis. Ofte velges denne metoden dersom pasienten har en stram forhudsstreng i tillegg. Forhudsstrengen kan splittes i samme seanse. Tilsvarende type spalting (helt eller delvis) kan legges på oversiden (dorsal slit), et valg i tilfelle pasienten og har tilstanden balanitis xerotica obliterans. Ved dorsal slit klipper de opp i hele forhudens lengde, på oversiden av penis, og syr den sammen igjen på tvers, noe som skaper ekstra hud til overs som blir liggende som en fold på undersiden. Ved fullstendig omskjæring og dorsal spalting blir med andre ord penishodet liggende fullstendig hudløst også når penis er i avslappet tilstand.

Forfatter: Pål Branæs

LENKER:


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon