Føflekkreft og hudkreft

Sist endret: 29.09.2018




Kreft kan oppstå i vanlig hud (plateepitelkreft og basalcellekreft) eller fra en føflekk (malignt melanom). Årsakene er blant annet solskade, vorter eller kronisk kraftig irritert hud. Mange av kreftformene kan se ut som uskyldige hudlidelser for et øye som ikke er trent, men ved hjelp av enkel kunnskap kan man gjenkjenne tegnene.



Hudkreft og føflekkreft er ikke nødvendigvis samme sak

Kreft kan oppstå fra huden eller fra føflekkene. Kreft som har oppstått fra føflekker kalles maligne melanomer eller ondartet føflekkreft, mens kreft som oppstår fra hudens øvrige celler kalles plateepitelkreft (oppstår fra overflatens celler) og basalcellekreft (oppstår fra net nederste hudcellelaget). Plateepitelceller og basalceller er navn på hudceller som finnes på forskjellige nivåer (dyp) i huden.

Basaliom

Både hudkreft og føflekkreft kan oppstå i solskadet hud som følge av overdreven soling, mens hudkreft i tillegg kan oppstå fra kroniske sår/arr, strålebehandlet hud og vorter.

Solskadet hud (se bilder nedenfor) kjennetegnes av leverflekker (solare lentiginer), skurv (solare keratoser) og/eller voksaktig hud. Den som har slik hud må følge med på føflekker (ABCDE-regelen) og hudforandringer (sår som ikke gror).

ABCDE-regelen hjelper oss til å avgjøre om en føflekk begynner å bli ondartet (malignt melanom).


Ikke-melanomene (basalcellekreft og plateepitelkreft)

Hudkreft starter i vanlige hudceller eller fra vorter, kroniske sår, arr eller det som kalles solare keratoser (skurv/skorper i huden). Kreft som begynner i føflekker (maligne melanomer) beskrives nederst. Legg merke til at kroniske sår (OBS: leggsår i ben med dårlig sirkulasjon) og arr også kan utvikle kreft.

Basalcellekreften er kreft i cellene som oppstår fra det nederste cellelaget av huden. De kjennetegnes ved at de er perleaktige i fargen, inneholder små blodårer og har opprullede kanter omkring. De sprer seg ikke, men skal fjernes fordi de kan gjøre stor skade lokalt.

Plateepitelkreften er kreft i de øverste cellene i huden og likner ofte på sår som ikke gror. De skal også fjernes, og disse klarer å spre seg.


Basalcellekarsinom kinn Basalcellekarsinom, arrdannende type: Dette er den vanligste hudkrefttypen, men den klarer ikke å overleve etter å ha spredt seg ("metastasert"). Dette er fordi kreftcellene er avhengig av egne næringsceller som ligger omkring dem i huden. Dette betyr derimot ikke at denne kreftformen ikke klarer å gjøre stor skade. Den kan vokse langt ned i dypet og lage hull på svære blodårer som kan føre til livstruende blødning, og den kan skape infeksjon i ben eller hjernehinnene ved å spise vei for bakterier.

Basalkreft i ansiktet må behandles av spesialist, mens fastlegen kan fjerne dem om de finnes på andre steder. Behandlingen består av kirurgi, frysing eller kremer. I mange tilfeller sprer dem seg langt ned i dypet og det er nødvendig med mer avansert kirurgi på sykehusets kirurgiske poliklinikk (dagavdeling).

Typen vi ser her kalles arrdannende (skleroserende). De ser ut som gamle arr. Kantene på basalcellekarsinomer ser ofte ut som om de er skyflet unna, eller rullet opp. De er ofte skinnende og kan inneholde små blodårer.


Bcc nodular Basalcellekarsinom, nodulær (knutete) type: Her ser du enda tydeligere at kanten er rullet opp. Du gjenkjenner også den skinnende, perleaktige tonen.

Det som nettopp kjennetegner basalcellekarsinomene er den glinsende overflaten og de opprullede kantene, samt de små blodårene. Ikke alle basalcellekarsinomene derimot har alle tre kjennetegnene.


Bcc nodulærBasalcellekarsinom, nodulær type: Denne varianten er litt annerledes, uten den opprullede kanten, men du kjenner den igjen fordi den skinner, har de små blodårene i seg og virker litt perleaktig i fargetonen. Dersom en slik forandring finnes på solskadet hud (leverflekker, voksaktig hud eller skurv) så øker sannsynligheten for at dette er et basalcellekarsinom. 

Basalcellekarsinomer skal fjernes med én gang.


Basalcellekarsinom, sårtypen (ulcerøs type).Basalcellekarsinom av sårtypen (ulcerøs): Store opprullede kanter, perleaktige skinnende farger og også blodårer. Bunnen av såret er dødt (svart). Død hud kalles koldbrann. Slike "sår" som ikke gror må alltid føre til legebesøk! Forandringen på bildet har fått lov til å gjemme seg for legen i lang tid. Er du i tvil om en hudforandring ta heller et besøk for mye enn det ene for lite. Heldigvis slapp denne pasienten unna med bare et arr etter en noe dyptgående operasjon. Øyet ble spart.


Bcc overfladisk Basalcellekarsinom, overfladisk  variant: Litt vanskeligere å se at dette er et basalcellekarsinom, men den har den rue, arrliknende overflaten, perlefargen og faktisk også en svakt opprullet kant som best ses om man lyser på den fra siden med en lykt. Det hender at disse blir misforstått som ringorm eller psoriasis. Virker ikke behandlingen mot disse tilstandene bør man derfor sende inn en liten vevsprøve til analyse om man er i vil. Man fjerner i så fall bare litt av flekken, sender denne til patologer som kikker på den i mikroskop og får tilbake svar om hva det dreiet seg om. I dette tilfellet var det altså et basalcellecarcinom og hudforandringen ble fjernet før den skapte komplikasjoner.


Keratotisk horn Hudhorn: Dette kan se ut som solar keratose (skurv som følge av solskade) som reiser seg fra overflaten, men de kan også oppstå fra seboreiske vorter eller til og med fra vorter. De skal fjernes siden de kan utvikles til kreft (plateepitelkarsinom).


Plateepitelkarsinom rygg Bowens sykdom, forstadium til plateepitelkreft: Som bildet tydelig viser er denne nokså ru å ta på. Ser nærmest ut som et rødt flak. Akkurat som den overfladiske varianten av basalcellekarsinom kan også denne misforstås som psoriasis eller eksem. Slike misforståelser kan forsinke legebesøket eller utredningen og diagnosen med mange år.

Typen vi ser på bildet kan spre seg i dypet. De skal fjernes.

Behandlingen består av kremer, frysing eller kirurgi.


Plateepitelcarcinom Plateepitelkarsinom: Plateepitel er det medisinske navnet for hudcellene som ligger helt øverst i huden vår. Karsinom er et annet navn for kreft. Ordet karsinom beskriver hvilken celletype kreften starter i.

"Sår" som ikke gror må tilses av lege!  Ved plateepitelkreft er det ofte et sår i midten som er omgitt av en hard kant rundt. Plateepitelkarsinomer er gjerne symptomfrie, dvs ingen smerte eller kløe, men det hender at dem blør.

Plateepitelkreft fjernes nesten alltid av kirurg og ikke av fastlege, og det skal ikke la vente på seg. Klarer man ikke å fjerne hele svulsten med kirurgi må man gi stråling i tillegg.

Forstørrede lymfeknuter i området kan bety at den har spredt seg.

Plateepitelkreft som starter fra en solar keratose sprer seg nesten aldri, mens plateepitel som starter i normal hud, arr eller strålebehandlet hud kan. Dette klarer man ikke å se, slik at pasienter med slike hudforandringer skal alltid henvises med samme hastegrad til kirurg uansett.


 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Ondartede føflekker, maligne melanomer

Istock 000016942266xsmall


Under finnes flere eksempler på hvordan maligne melanomer, de ondartede føflekkene ser ut. De lar seg identifisere ved hjelp av  ABCDE-regelen:

A: Asymmetri? Er føflekken asymmetrisk, eller består den av to like halvdeler? Føflekker som kan "brettes i to" og hvor de to halvdelene matcher hverandre kaller vi symmetriske. En godartet føflekk er symmetrisk. Det aller beste er om den er perfekt symmetrisk, dvs vi kan dele den inn i fire like deler, dvs tegne et kryss i den og hvor da alle fire partene tilhørende krysset har samme form, størrelse og farge.
B: Border? Grense. Er det en tydelig grense mellom føflekken og den normale huden rundt? Eller er det en glidende overgang? Godartede føflekker skal ha tydelig skille mellom hva som er føflekk og hva som er hud.
C: Color? Farge. Godartede føflekker er brune og ensfargede. Ondartede føflekker eller forstadier til disse kan anta farger som rødbrunt, svart, blått, grått, hvitt, oransje eller rosa. Dessuten kan ondartede føflekker ha speilende/skinnende overflate.
D: Diameter? Føflekker under 6 mm i største diameter er som oftest godartede.
E: Evolution? Utvikling av føflekken? Har den endret seg? Blitt høyere, skiftet fasong, fått uklar grense mot normal hud eller blitt asymmetrisk? Klødd, blødd eller begynt å gjøre vondt? I så fall kan det bety at føflekken har blitt ondartet, selv om den ikke ser slik ut (dvs selv om den ikke oppfyller noen av de andre kriteriene over!)


Melanom A: Er den asymmetrisk?
B: Er det vanskelig å se hvor grensen mellom vanlig hud og føflekk går?
C: Har den flere farger, og/eller andre enn bare brun?
D: Er den over 6 mm?
E: Har den forandret seg over tid?

Svarer du ja på ett av disse spørsmålene reiser du til lege snarest.
 


MelanomA: Er den asymmetrisk?
B: Er det vanskelig å se hvor grensen mellom vanlig hud og føflekk går?
C: Har den flere farger, og/eller andre enn bare brun?
D: Er den over 6 mm?
E: Har den forandret seg over tid?

Svarer du ja på ett av disse spørsmålene reiser du til lege snarest.


MelanomA: Er den asymmetrisk?
B: Er det vanskelig å se hvor grensen mellom vanlig hud og føflekk går?
C: Har den flere farger, og/eller andre enn bare brun?
D: Er den over 6 mm?
E: Har den forandret seg over tid?

Svarer du ja på ett av disse spørsmålene reiser du til lege snarest.


MelanomA: Er den asymmetrisk?
B: Er det vanskelig å se hvor grensen mellom vanlig hud og føflekk går?
C: Har den flere farger, og/eller andre enn bare brun?
D: Er den over 6 mm?
E: Har den forandret seg over tid?

Svarer du ja på ett av disse spørsmålene reiser du til lege snarest.


MelanomA: Er den asymmetrisk?
B: Er det vanskelig å se hvor grensen mellom vanlig hud og føflekk går?
C: Har den flere farger, og/eller andre enn bare brun?
D: Er den over 10 mm?
E: Har den forandret seg over tid?

Svarer du ja på ett av disse spørsmålene reiser du til lege snarest.



Føflekkreft kan være arvelig

Hos noen slekter løper ondartet føflekkreft i familien. Det kan tas genprøve for dette, og det er mest sannsynlig familiært dersom 2 førstegradsslektninger (far, mor, søsken eller barn) eller 3 familiemedlemmer har eller har hatt føflekkreft, evt 2 familiemedlemmer dersom samme person har hatt to tilfeller av det. Eksisterer det personer i slekten som har hatt både føflekkreft og bukspyttkjertelkreft kan det og tyde på at man skal være ekstra vársom da også dette kan tyde på familiær disposisjon for føflekkreft. Fastlegen bør henvise disse pasientene de gangene man klarer å få disse faktaene frem i lyset.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hva disponerer for føflekkreft?

Solbrenthet i barneårene disponerer spesielt for føflekkreft. Solarium i ung alder, spesielt før fylte 35 år likeså. Videre er det økt forekomst av denne krefttypen blant folk som utsettes plutselig for sterk sol med lite brunbeskyttelse i forkant, dvs sydenreisende. Personer som utsetter huden for arsenikk eller polyvinylklorid vil være økt sårbare for føflekkreft og barn med medfødte kjempeføflekker vil og kunne ha økt risiko for utvikling til dette. Generelt skal man som nevnt over være vár på dem med solskadet hud.

Føflekkreft kan oppstå andre steder enn i huden

Føflekkreft oppstår fra de melanomproduserende cellene i huden, melanocyttene.Melanomet er det brune fargepigmentet som gjør huden vår brun. Pigmentet legger seg rundt cellekjernen for å absorbere UV-lyset så det ikke skaper ondsinnede mutasjoner i DNA-et i cellekjernen, men dette kan være en umulig oppgave ved stadige solforbrenninger, ved arvelige genfeil eller kronisk irritasjon av reagensene nevnt over.

Melanocytter finnes også andre steder og kan derfor være opphav til malignt melanom i:

  • øyet: synsforstyrrelser, smerter eller trykkfølelse
  • nesen: blødning, tetthet, smerte, utstående øye eller dobbeltsyn
  • munnen: sår, fargeforandringer, bulk/kul i gummen
  • under neglen: fargeendring

Hvordan går det med dem som har fått påvist føflekkreft?

80 % helbredes av operasjonen. Det har alt å si hvor tidlig kreften oppdages. Spredning er det verste med tanke på prognosen. Dernest er det viktig hvor dypt den har rukket å grave seg ned. Patologene som ser på den bortskjærte føflekken i mikroskopet måler hvor dypt ned den har vokst. Dette angis i antall millimeter og kalles Breslows tykkelse. Melanomer som ikke har begynt å vokse i dypet ennå angis ikke med Breslows tykkelse i antall mm og kalles in situ (på stedet) eller superficiell (overfladisk) type malignt melanom og er det mildeste stadiet og har en svært god prognose, men skal allikevel re-henvises til kirurg for utvidet fjerning helt ned til muskelhinnen under og minst 5 mm rundt føflekken. Da er man helbredet og trenger kun én kontrolloppfølging for informasjon og for å lære om selv-overvåking og solvaner. Fastlegene fjerner sjelden så mye selv om de har mistanke om at føflekken er ondartet. Patologene oppgir også antallet av celledelinger (mitoser) de ser i føflekken (jo flere, desto hissigere er den og derav dårligere prognose). Sårdannelse (ulcerasjon) gir og dårligere prognose.

Det har betydning for prognosen hvor føflekkreften sitter. Lokalisasjon på fot, hånd og under negl gir dårligere prognose.


Forfatter: Pål Branæs


Referanser:

  1. Oncolex.no

Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon