Forandret menstruasjon

Sist endret: 20.09.2011




Har menstruasjonen blitt uregelmessig, eller har du begynt å blø større eller mindre mengder enn før? Hvordan kan man vite om det er kjønnssykdom, graviditet, kreft eller bare stress, trening eller p-piller? Kan det behandles? Skal det behandles?

 


 

Hva regnes som normal menstruasjon?

Man har blitt enige om at den første dagen kvinnen har blødning skal kalles den første dagen av menstruasjonssyklusen. Første blødningsdag er altså dag 1 i syklusen. Det vanligste er å ha en syklus som varer i 28 dager. Eggløsningen er da på dag 14 i syklusen. En syklus kalles fortsatt normal så lenge den varer 21-35 dager, er regelmessig, smertefri og har normale blødningsmengder.

Når i syklusen er eggløsningen?

Dersom en syklus er kortere eller lengre så er det den første halvdelen som er kortere eller lengre. Andre halvdelen, dvs tiden fra eggløsning og til neste menstruasjon er 14 dager uansett hvor lang eller kort syklusen er. Dette betyr at dersom du skal finne ut når du har eggløsning så må du trekke fra 14 dager fra første blødningsdag og ikke at den er på dag 14 i syklusen. Dette høres umiddelbart litt komplisert ut, men la oss si at du har menstruasjon på 21 dager. Eggløsningen er da ikke på dag 14 for da hadde du bare hatt 7 dager igjen av syklusen. Dette går ikke siden det alltid må være 14 dager etter eggløsningen og fram til neste menstruasjon. Eggløsningen for denne kvinnen ville altså vært på dag 7 i syklusen (21 – 14 = 7). 

Menstruasjonssyklusen Denne figuren viser hvordan slimhinnen i livmoren bygger seg gradvis opp etter menstruasjonen. Menstruasjonen er fra dag 1 til dag 3 cirka på denne figuren, men mange har menstruasjon lenger enn dette. På dag 14 i syklusen ( vi kaller den første dagen du ser menstruasjon for dag 1 i syklusen) skjer eggløsningen og da er slimhinnen på det tykkeste og klar til å ta imot et befruktet egg. Blir ikke egget befruktet vil slimhinnen "rase sammen" og blø ut (menstruere) etter dag 28. Blir egget befruktet forblir slimhinnen intakt siden et befruktet egg kan sende ut signaler som vedlikeholder slimhinnen. Etter dag 28 viser figuren at slimhinnen blør ut (menstruerer).

Hva er egentlig menstruasjonen?

Slimhinnen inne i livmoren bygger seg opp hver eneste måned i tilfelle det kommer et egg som blir befruktet. Blir ikke egget befruktet går hele slimhinnen til grunne. Den blør ut, og det er dette som kalles menstruasjon.

Den oppbyggede livmorslimhinnen inneholder mange viktige ingredienser i tillegg til masse blodårer som er nødvendige for å ta vare på et befruktet egg. Et befruktet egg skiller ut stoffer som forhindrer menstruasjon (tap av den blodårerike slimhinnen), mens kommer det et egg som ikke rekker å bli befruktet i tide (innen ett døgn) så faller hele slimhinnen sammen og de mange blodårene i den slipper alt blodet ut i livmorhulen. Blodet kommer ut av skjeden i form av en menstruasjonsblødning. Blødningen varer sjelden lenger enn 5 dager. Etter de fem dagene begynner slimhinnen å bygge seg opp på nytt. Den gjør seg klar til å ta imot et nytt egg. Kanskje blir det befruktet? Blir det det kommer ingen menstruasjon. Blir det ikke befruktet kommer menstruasjonen.

Mange steder benyttes 28-dagers sykluslengde som betegnelse på hva som er normalt. Mange har nok en syklus på 28 dager, men alt fra 21-35 dagers lengde på syklusene er normalt. Det er viktigere å holde rede på om sin egen syklus blir kortere, lengre eller uregelmessig, eller om den begynner å blø mer eller mindre, eller oppstår smerter.


Hva menes det med at menstruasjonen har forandret seg?

Det kan være en idé at du starter å lage en oversikt på en kalender for når du har blødninger, hvor lenge de varer og et anslag på blødningsmengden (antall bind du bruker) dersom du mistenker at menstruasjonen har forandret seg på noe vis. Dette kan være til hjelp når du skal forklare til legen.

Dersom du ønsker å gå til akkurat den form for blødningsforstyrrelse som gjelder for akkurat deg så klikker du på den påstanden under som passer best:

Hvilke faresignaler bør man vite om?

Dersom du alltid har hatt en menstruasjon som er regelmessig, men som plutselig begynner å vare kortere eller lenger tid, blir uregelmessig eller du opplever at mengden du blør blir større eller mindre så bør du søke lege for en samtale og eventuelt undersøkelse. Det samme gjelder om du opplever blødning etter samleie eller anstrengelser. Kjenner du svie, kløe eller opplever utflod, smerter eller feber søker du også lege. Spesielt kvinner som har kommet forbi overgangsalderen og mistet menstruasjonene og som plutselig begynner å blø igjen må komme seg raskt til undersøkelse.

De vanligste årsakene til forandret menstruasjon er hormonforstyrrelser som følge av stress, p-piller, spiral, minipiller eller overgangsalder, eller det kan skyldes manglende eggløsning. Mer uvanlige årsaker er polypp, betennelser, polycystisk ovariesyndrom, godartede svulster i hjernen eller kreft i underlivet. I veldig mange tilfeller finner kan ingen årsak i det hele tatt. Da kaller man det for dysfunksjonell blødning og har sannsynligvis sammenheng med at det ikke ble noen eggløsning den måneden.

Årsaker, utredning og behandling av menstruasjonsforstyrrelse

For kort menstruasjonssyklus (polymenoré)

"Poly" betyr mange. "Menoré" viser til menstruasjon. Polymenoré betyr derfor "mange menstruasjonssykluser".
Syklusen er regelmessig, men varer vesentlig kortere enn den "normale" 28 dagers-syklusen (21 dager eller kortere). Dette kan tyde på en hormonforstyrrelse. Verdt å merke seg er at det er tiden før eggløsningen som er kortet ned. Den med kort syklus har altså kortere tid mellom menstruasjonen og eggløsningen. De har mindre enn 14 dager fra første dag av menstruasjonen frem til eggløsningen. Dersom syklusen er på 18 dager kan det være så lite som 4 dager mellom menstruasjonens første dag og eggløsningen. Dette betyr at mange fortsatt kan blø under eggløsningen. Mange er av den oppfatningen at de kan ha ubeskytte samleie trygt om man blør. Dette gjelder altså ikke for kvinner som har korte menstruasjonssykluser. Når en menstruasjonssyklus blir kortere eller lenger så er det perioden før eggløsningen som blir kortere eller lenger. Perioden etter eggløsningen er alltid omkring 14 dager.

Årsaker til polymenoré: I noen tilfeller kan det dreie seg om Polycystisk Ovariesyndrom (mer om dette under), kjønnssykdommer eller bekkenbetennelse, men vanligere er det å se det i forbindelse med stress, trening, visse medisiner eller omkring overgangsalderen (alder 52 år +/- noen år). Stress og overdreven trening gir til opplysning oftere opphold eller opphør av menstruasjonen heller enn forkortede sykluser.

Behandling av polymenoré: Det finnes ingen behandling som kan gjøre menstrasjonssyklusene lengre så det man må gjøre er å avdekke årsaken (stress, kjønnssykdom etc) og behandle eller forsøke gjøre noe med den. I denne forbindelse er det vanlig å gjøre en gynekologisk undersøkelse. Dersom de ikke finner noe galt under undersøkelsen eler samtalen blir beskjeden til kvinnen å leve sunt, trene i passende mengder, sørge for en noenlunde optimal kroppsvekt og eventuelt starte med p-piller, selv om dette oftere gir et vellykket resultat ved uregelmessige blødninger.

For lang menstruasjonssyklus (oligomenoré)

Syklusen er regelmessig, men varer vesentlig lenger enn 28 dager (35 dager eller lengre). En annen måte å si det på er at det går lang tid mellom hver menstruasjon. Tiden før eggløsningen (tiden etter menstruasjon og før eggløsningen) er lenger enn 14 dager, mens tiden etter eggløsningen som nevnt er konstant. Man skal vite at det er mange som opplever dette et par-tre ganger i året uten at det behøver å bety noe. Mange har kanskje merket at dette kan skje dersom man øker treningsmengden, utsettes for stress, slanker seg eller overdiver spisemønsteret (spiseforstyrrelse). Derfor, med mindre det foreligger en åpenbar årsak, så utredes ikke årsaken før det er gått omkring et år. Kvinner med sjeldne menstruasjoner (lange sykluser) kan også få barn.

Årsaker:

Det er sjelden man finner årsaken under den gynekologiske undersøkelsen. Vanligere er det å finne årsaken ved hjelp av blodprøver for stoffskifte, sukkersyke (diabetes) eller polycystisk syndrom, eller ved undersøkelse av kvinnen ved at man måler KMI (vekten i forhold til høyden) og ser etter kviser og endret behåring (mannlig behåringsmønster). Mistenkes polycystisk ovariesyndrom tas ultralyd for å se om det er mange cyster (blærer) på eggstokkene.

  • Er du gravid? Dette er den første tanken som slår mange, i det minste om blødningsmengden er blitt så lav at man lurer på om man har hatt menstruasjon i det hele tatt. Ta graviditetstest.
  • Slanking, stress, trening, spiseforstyrrelse: Behandles avhengig av årsaken. Kan være komplekst.
  • Minipiller og p-sprøyter: Disse kan være en årsak til liten menstruasjon, men er ingen sykdom og sjelden noe problem. Det er allikevel greit å vite at menstruasjonene kan bli betydelig mindre når man bruker disse slik at man ikke tror at det er noe annet som er galt. P-sprøyter har langvarig virkning og det tar derfor lang tid etter du tar den siste sprøyten før menstruasjonen øker til den mengden du hadde før.
  • Hormonspiral: Kjent for å gi svært beskjedne menstruasjonsblødninger. Menstruasjonen kan til og med forsvinne helt.
  • Overgangsalder: Når kvinner når den alderen hvor menstruasjonene begynner å forsvinne så skjer dette gradvis. I en periode vil hun kunne merke at det går lenger tid mellom hver menstruasjon. Noen uroer seg for kreft når syklusen som kanskje har vært regelmessig hele livet nå forandrer seg. Spesielt de som kommer i overgangsalderen tidlig kan bli uroet av menstruasjonsforstyrrelsen siden det ikke slår dem at det kan være overgangsalder så tidlig. Kreft i underlivet viser seg som oftest ved både uregelmessige og større blødningsmengder enn vanlig.
  • Stoffskifteforstyrrelse: Påvises ved blodprøve (TSH og FT4 heter blodprøvene) og gjenkjenning av symptomer:
    • Høyt stoffskifte: Hjertebank, stresset/nervøs, vekttap, overoppheting, trett og irritabel… TSH er lav, FT4 høy.
    • Lavt stoffskifte: Vektøkning, trett, deprimert/nedstemt, fryser, tiltaksløs, håravfall, kraftløs stemme… TSH er høy, FT4 lav.
  • Polycystisk ovariesyndrom: Dette syndromet kjennetegnes ved at kvinnen i tillegg til blødningsforstyrrelse har overvekt, kviser, økt behåring, eventuelt diabetes. Man behøver ikke å ha alle symptomene. Når det gjelder blødningsforstyrrelsen så kan denne variere. Man kan ha forlenget syklus, ingen blødning i det hele tatt eller uregelmessig syklus (neste punkt). Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver, og ultralyd via skjeden. I tilfelle mistanke om polycystisk ovariesyndrom henvises du til en spesialist.

Behandling:

Flere av årsakene skal eller kan ikke behandles da det ikke er snakk om sykdom. Polycystisk ovariesyndrom krever henvisning til spesialist. Stoffskiftet, dersom man fant at dette var årsaken, behandles alt ettersom det var høyt eller lavt. Hos de man ikke finner årsaken hos kan man stabilisere syklusene med p-piller slik at man får en regelmessighet man kan forholde seg til. Det kan være en idé at du starter å lage en oversikt på en kalender for når du har blødninger, hvor lenge de varer og et anslag på blødningsmengden (antall bind du bruker) når du mistenker en endring av blødningsmønsteret har oppstått.

Uregelmessig menstruasjonssyklus (metroragi)

Det er ikke noe system i verken varigheten eller mengden.

Årsaker

Ofte er årsaken stress, overgangsalder, prevensjonsmiddel, manglende eggløsning (anovulasjon/dysfunksjonell blødning) eller graviditet, men kan også skyldes infeksjon, eller i verste fall kreft. Under samtalen vil legen derfor være interessert i å høre om symptomer som smerter, kløe, svie, feber eller utflod som tegn på infeksjon (inkludert kjønnssykdom), eller blødning i forbindelse med aktivitet eller samleie (kontaktblødning) som tegn på polypp eller sjeldnere; kreft. Kreft kan man få både i livmorhalsen (yngre og fruktbare kvinner og symptomene er få; derfor er regelmessige celleprøver viktig) og i livmoren (oftere kvinner etter overgangsalder). I tilfelle kreft er smerter et sent symptom. Brystspreng og kvalme kan jo tyde på graviditet. Ved undersøkelsen gjøres en underlivsundersøkelse hvor man tar celleprøve, eventuelt prøve for klamydia og andre kjønnssykdommer, og man dytter litt på livmor og livmorhals for å se om de er bevegelige (i tilfelle langtkommet kreft er livmoren vokst fast i vevet rundt) eller om det skapes smerter (tyder på betennelse). I tillegg til celleprøve kan det være aktuelt å ta det som kalles Pipelleprøve som er nesten det samme som en celleprøve (celleprøver tas fra livmorhalsen mens Pipelleprøve tas fra livmorhulen).

Dersom kvinnen er ung, eller ikke har hatt samleie ennå er som regel gynekologisk undersøkelse unødvendig. Også i tilfeller hvor kvinnen alltid har hatt uregelmessig menstruasjon kan det være unødvendig med gynekologisk undersøkelse.

Dersom fastlegen har mistanke om kreft henvises man til spesialist. Mistanken kan være ett eller annet i sykehistorien eller at legen kjente kul på livmoren eller livmoren ikke var bevegelig nok (mistanke om at den kan ha vokst fast). Man henvises også i de tilfeller hvor fastlegen ikke klarer eller ønsker å fjerne en oppdaget polypp. I de tilfellene fastlegen velger å fjerne polyppen selv skal du vite at polyppen alltid sendes til undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte om den var god- eller ondartet.

De færreste knuter på livmoren er ondartede. De fleste er godartede og kalles myomer. Disse har ikke egenskapen å vokse inn i nabovevet. En livmor med myom vil derfor ikke "gro fast", men vil være bevegelige når legen dytter på den.

Dersom du blir henvist til spesialist vil den samme undersøkelsen bli gjentatt i tillegg til at spesialisten også kan ta ultralyd, utskrapning og fjerne større polypper.

Behandling

Man ikke behandle denne tilstanden dersom man ikke finner noen årsak til den, men for de som synes det er uholdbart å leve et liv uten å vite når menstruasjonen kommer er den vanligste løsningen å foreslå p-piller eller spiral, pluss jern for de som trenger det.

For de som allerede benytter p-piller skal man vite at p-piller også kan være årsaken til den uregelmessige menstruasjonen i enkelte tilfeller. Dette gjelder både p-piller og (kobber-) spiral. Behandlingen består i så fall i å slutte med disse for å se om det hjelper. Hjelper det har dere svaret. De med kobberspiral har da muligheten til å prøve hormonspiral (Mirena) som ofte gir opphør av menstruasjonen. I tilfelle blødning av p-piller kan man forsøke å endre til en tablett som har større østrogendose, eller rett og slett doble dosene av det merket man allerede bruker, for en periode.

Mistenkes kjønnssykdom, polypp, betennelse eller kreft behandles eller henvises du, alt etter hva som mistenkes.

For stor eller for langvarig menstruasjonsblødning (hypermenoré/menoragi)

Syklusen er regelmessig, men blødningen har plutselig begynt å vare lenger (> 8 dager) eller blødningsmengden har plutselig blitt større enn tidligere (dobbelt så stor som tidligere). Det er vanskelig å anslå en blødningsmengde, men har du klumper av levret blod i menstruasjonsen er kanskje blødningsmengden for stor. I begge tilfeller taper du mye blod og som regel består behandlingen kun i å gi jern og p-piller med mindre de finner en årsak (listen under). Årsaken kan nemlig være sykdom i skjede/livmorhals/livmor, skyldes medisiner eller hormonforstyrrelse. Ved undersøkelsen (GU) inspiserer legen skjede, livmormunn og livmor og kjenner etter kuler. Det kan også tas ultralyd (om du er hos spesialist) for å se etter polypper og knuter (fibromer). Blodprosenten og jernprøver, samt eventuelt levringsprøver måles i blodprøve. Finner ikke legen noe galt tar behandlingen sikte på å redusere blødningsmengden uten at man utreder noe videre i denne omgangen, men dersom behandlingen ikke hjelper og de ikke fant årsaken ved hjelp av GU, blodprøver og ultralyd så gjøres det hysteroskopi (kikkertundersøkelse gjennom livmorhalsen) og/eller "vannscanning" (ultralyd etter at livmorhulen er fylt med saltvann).
Dersom legen fant årsaken etter prøvene og undersøkelsene behandles den avhemgig av hvilken årsak man fant:

Årsaker til og behandling av stor eller langvarig menstruasjonsblødning

  • Manglende eggløsning: Dette kalles også anovulatorisk eller dysfunksjonell blødning og er en diagnose som stilles først når de andre årsakene er utelukket. Dette er allikevel den vanligste årsaken.
    • Vanligste "behandling" (stabilisering) for dette er p-piller. P-pillene vil ofte halvere blødningsmengden i tillegg til å gi kvinnen en forutsigbar syklus og ikke minst beskyttelse mot ikke planlagt graviditet. Både p-piller (kombipiller/"vanlige p-piller) og minipiller kan brukes. Kvinner som ikke har ytterligere barneønske anbefales heller hormonspiral enn p-piller, men man ser også at disse kvinnene heller velger utskraping av livmorslimhinnen (endometrieablasjon) eller fjerning av livmoren (hysterektomi).
    • Vanlige betennelsesdempende som Ibux, Ibuprofen eller Voltaren kan også forsøkes da også disse reduserer blødningsmengden i tillegg til å redusere eventuelle menstruasjonssmerter. Start med betennelsesdempende så snart menstruasjonen starter, men ikke uten å ha blitt utredet av lege først for å ha utelukket levringsforstyrrelse; en tilstand hvor betennelsesdempende skal unngås.
    • Cyclokapron: Tabletter (kapsler) som forsterker levringssystemet. Vanligste er å gi 1-1,5 gram 3-4 ganger daglig straks menstruasjonen starter og i 3-4 dager, hver syklus.
    • Jerntabletter: Gis i tillegg til en av de ovenfor valgte behandlinger dersom det måles lav blodprosent i blodprøven.
  • Livmorknuter: Opereres ved hysteroskopi. Ved skopi fører man et fleksibelt og tynt kikkertrør inn i livmorhulen via livmorhalsen.
  • Kobberspiral: Fjernes. Erstattes eventuelt med en hormonspiral.
  • Polypp: Knipes som regel av under den gynekologiske undersøkelsen og sendes til analyse. "Inngrepet" foretas ved hysteroskopi.
  • Levringsforstyrrelse: Utredes videre og behandles etter hva som er årsaken.
  • Stoffskifteforstyrrelse: Påvises ved blodprøve (TSH og FT4 heter blodprøvene) og gjenkjenning av symptomer:
    • Høyt stoffskifte. : Hjertebank, stresset/nerøs, vekttap, overoppheting, trett og irritabel… TSH er lav, FT4 høy.
    • Lavt stoffskifte: Vektøkning, trett, deprimert/nedstemt, fryser, tiltaksløs, håravfall, kraftløs stemme… TSH er høy, FT4 lav.
  • Kreft: Som oftest gir dette ikke bare økt blødningsmengde eller blødningsvarighet, men også uregelmessig syklus. Kreft er vanligst omkring klimakteriet, altså den tiden man slutter å få menstruasjoner.

Dersom ingen av behandlingene hjelper og kvinnen fortsatt er plaget av stadig lav blodprosent eller på andre måter er betydelig plaget så kan det tilbys utskrapning eller ødeleggelse av livmorslimhinnen, en prosedyre som kan gjentas. Fjerning av livmoren er også en mulighet for de som er sikre på å ha fått det antall barn de ønsker. Før man velger å fjerne en livmor er det vanlig å forsøke hormonsprøyter som kalles Zoladex (settes like under huden). Zoladex gjør livmorslimhinnen (endometriet) tynnere og da vil den ikke blø så mye ved hver menstruasjon.

Svak menstruasjonsblødning (hypomenoré)

Årsaker

Svært sparsomme blødningsmengder kalles hypomenoré og ses normalt i enkelte familier (spør mor og søsken hvordan de har eller har hatt det). Det er også normalt å ha svært sparsom blødning i begynnelsen av puberteten og før overgangsalderen.
Bruk av p-piller er en vanlig årsak, men det er jo tydelig da hva som er årsaken. Mange synes det ikke er et problem at menstruasjonen helt eller delvis forsvinner. Snarere tvert imot.
Dersom endringen er nyoppstått, dvs at du alltid har hatt godt synlig menstruasjonsblødning og den nå plutselig har blitt nesten usynlig kan det være på sin plass å ta blodprøve for å måle stoffskiftehormoner og eventuelt andre prøver som insulin og hormoner som Prolactin og androgener. Androgener og Insulin testes for å sjekke om du kan ha Polycystisk Ovariesyndrom.
Imidlertid er igjen stress, trening og betydelige endringer i spisemønsteret blant de vanligste årsakene.

En uvanlig årsak er det såkalte Ashermans syndrom hvor livmorslimhinnen har heftet/"limt" seg fast til livmoren (adheranser). Siden det er livmorslimhinnen som blør ut i form av en menstruasjon sier det seg selv at blødningen blir liten om denne har "limt" seg fast til livmoren.

Det hender noen har foretatt en utskrapning av livmorslimhinnen på grunn av de har vært plaget av for store menstruasjonsblødninger. Disse vil kunne oppleve å nesten miste menstruasjonen, men årsaken er jo da åpenbar.

Behandling

Man må til lege for undersøkelse, samtale og eventuelt blodprøver. Dersom Polycystisk Ovariesyndrom mistenkes (overvekt, kviser, unormale blodprøver) henvises du. Alle som har nyopptått endret blødningsmønster og hvor man ikke finner forklaringen eller hvor behandling ikke hjelper blir også henvist. Behandlingen avhenger av årsaken og kan bestå i å behandle en spiseforstyrrelse, samtale om overdreven slanking eller trening, om stressfaktorer eller om bruken av p-piller.

 

Uteblitt menstruasjon (amenoré)

Det kalles amenoré om menstruasjonen ikke kommer på minst tre måneder. Siden dette er en relativt vanlig tilstand og de aller fleste får tilbake menstruasjonen før det har gått et år er det ofte man venter med å utrede før et år er gått. Når det derimot gjelder de som nettopp har ammet venter man bare 6 måneder etter avsluttet amming før man begynner å lete etter årsaken.

Årsaker til uteblitt menstruasjon

  • Graviditet: Dette er ofte noe av det første kvinnen tenker på selv og mange har allerede tatt minst én graviditetstest før de kommer til legen.
  • Psykisk stress
  • Overtrening
  • Ekstrem slanking/spisevegring
  • Medisiner: P-piller og hormonspiral (selv flere måneder etter slutt), Metadon, antipsykotika (Haldol og en lang rekke andre antipsykotika)
  • Overgangsalder: Denne kan jo komme tidlig hos noen. Hvordan var det for din mors vedkommende? Hadde hun tidlig overgangsalder?
  • Autoimmune sykdommer (sykdommer hvor ditt eget immunsystem går til angrep på kroppen din, slik som er tilfellet ved f eks leddgikt).
  • Hormonsykdommer: Svulster i binyrebarken som produserer androgener (testosteron), stoffskiftesykdom, hypofysetumor (den typen som produserer hormonet prolaktin; prolaktinom).
  • Polycystisk Ovariesyndrom

Utredning og behandling

Noe av det første som gjøres når menstruasjonen uteblir er som regel å ta en graviditetstest. Kvinnen har ofte gjort dette selv en eller flere ganger før hun kontakter legen. Den vanligste årsaken til uteblitt menstruasjon er graviditet. Det er også veldig vanlig at man ikke finner årsaken og at menstruasjonen dukker opp igjen før det har gått et år. Man setter derfor ikke i gang en altfor stor utredning på et tidlig stadium med mindre man mistenker noe spesielt. Tre av fire kvinner får igjen menstruasjonen før året har gått. Men man gjør en klinisk undersøkelse og tar blodprøver før man bestemmer seg for å se det an. Er undersøkelsen og blodprøvene normale og man ikke mistenker stress, overtrening, graviditet, sykdom, medisiner eller for tidlig overgangsalder så venter man bare.

Ved langvarig overtrening, spisevegringer (spiserestriksjoner) og psykisk stress påvirkes østrogenet i kroppen og kvinnen kan som følge av dette miste benbygning. Østrogenet er nemlig viktig for å opprettholde benmassen i skjelettet. Det er viktig at kvinner, ikke minst dersom de er i puberteten, sørger for et tilstrekkelig inntak med kalsium og vitamin D, og at de forsøker å bedrive vektbærende øvelser. Alle disse tingene er nemlig med på å øke benmassen. De som benytter p-piller får i seg østrogen på den måten. P-piller gis derfor rett som det er for andre årsaker enn kun å beskytte mot uønsket graviditet. Behandling av stress, spiseforstyrrelse og overtrening må tilrettelegges den enkelte kvinnen.

Blodprøver kan avdekke om det foreligger forstyrrelser med stoffskiftet eller andre hormoner eller om det kan være snakk om en autoimmun sykdom eller kanskje overgangsalder. Behandling og utredning vil i så fall skreddersys alt etter hva blodprøvene viser og hva man mistenker.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon