Forkjølelse

Sist endret: 16.04.2019




Det kan virke som om noen får antibiotika mot forkjølelse mens andre ikke. Men slik er det i virkeligheten ikke. Ingen får antibiotika mot forkjølelse, i det minste burde de ikke fått det fordi forkjølelse skyldes virus og antibiotika har ingen effekt mot virus. Noen ganger kan det se ut som om antibiotika virker mot forkjølelse fordi man får den akkurat idet en er i ferd med å bli frisk av seg selv. Hadde man ventet et par dager til ville vedkommende blitt frisk uansett, men så gis den feilforskrevne antibiotikaen kreditten i stedet.

Når får man antibiotika mot forkjølelsen?

Ingen skal ha antibiotika mot en forkjølelse siden forkjølelse skyldes virus. Antibiotika har ingen effekt mot virus, kun mot bakterier. Bakterier forårsaker ikke forkjølelse, men de kan forårsake lungebetennelse eller streptokokkhalsbetennelse som skal behandles med antibiotika. Når pasienten kommer til legen vil denne forsøke å avgjøre om det er lungebetennelse, forkjølelse, sår hals (virus) eller streptokokkhals.

LES OGSÅ: Hvorfor må jeg ta antibiotikakuren helt ut?

Forkjølelse

Forkjølelse skyldes virus og gir symptomer som sår hals, slapphet, lett feber (barn kan få høyere feber), rennende nese og hoste. Sekretet fra nesen er gjerne blankt, men kan bli litt gulgrønt etter hvert, uten at dette ene og alene er noe bevis på at det er bakterielt og derfor krever antibiotika. Mange klager på verking i kroppen og leddene.

Ved lungebetennelse (som altså skyldes bakterier) blir man tungpusten og kan hoste opp mye grønt slim. Feberen er høy, kan vare over en uke og man kan ha brystsmerter i bestemte stillinger eller når man trekker pusten dypt. Fastlegen benytter blodprøven CRP ("hurtigsenken") for å få hjelp til å skille mellom forkjølelse og lungebetennelse. CRP er høy ved lungebetennelse, ofte over 100, mens ved forkjølelse er den som regel under 100, sjelden over 50. Legen vil også lytte på lungene. Ved forkjølelse hører legen normale lyder, evt litt piping (bronkitt), mens det kan surkle ved lungebetennelse på grunn av verk/puss i lungeblærene. Når man tenker etter forstår man at en tilstand hvor lungeblærene er fylt med verk (lungebetennelse) er en alvorlig tilstand.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Vond hals. Bakterie eller virus?

Forskjellen på den såre halsen ved vanlig forkjølelse (som ikke skal ha antibiotika) og streptokokkhalsen (som skal ha) er følgende:

  • Streptokokkhalsbetennelsen gir store svelgsmerter, ømme og store lymfeknuter/kuler på halsen, høy feber og dårlig allmenntilstand og legen kan se at mandlene er store og røde, kanskje også med hvitaktig pussbelegg på. Det er på mandlene bakterieinfeksjonen sitter. Samtidig har man ikke rennende nese, hoste eller er rød i halsen (disse symptomene betyr at halsvondten skyldes virus).
  • Sår hals/virushals: Rennende nese, hoste og rød hals. Eventuelt forkjølelsessymptomer i tillegg (lett feber, verking i muskler/ledd, hodepine).

Finnes det behandling mot forkjølelse?

  • Vitamin C har vist effekt, men det må tas oppimot tre gram hver dag.
  • Honning har også vist effekt. Det er også det beste middelet mot hoste. Bedre enn Cosylan.
  • I det siste har det kommet frem at også Sink hjelper. Sink tatt allerede fra første døgnet med forkjølelsessymptomer både forkorter sykdomsvarigheten og gir mildere symptomer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Det er et poeng å hindre utvikling til betennelse av bihulene. Ligg derfor høyt med hodet om natten for å bedre drenasjen fra bihulene. Man kan også benytte slimhinneavsvellende tabletter eller spray i et begrenset tidsrom for å bedre drenasjen og pustingen. Ved tørrhoste kan det benyttes (sterk) hostesaft, men dette er ingen behandling og bør heller ikke overdrives siden for ivrig undertrykking av hostingen kan gi fordeler til virusene. Begrens bruken av hostesaft til kvelden hvis mulig. Det er uansett da hosten pleier å være verst. Studier viser at honning, f eks honning i varm melk, har bedre hostestillende effekt enn morfinholdig hostesaft som f eks Cosylan.

Paracet kan avventes til temperaturen stiger over 39 grader fordi immunsystemet arbeider best mellom 38 og 39 grader. Med feber i dette området (38-39 grader) skal man gjerne la vær å ta paracet om en ikke føler seg for dårlig. Barn kjent for å få feberkramper kan få paracet mer liberalt.

Hvordan smitter forkjølelse?

Man skal unngå både fysisk og psykisk stress. Er ikke dette mulig i arbeidet bør man vurdere sykmelding, både for raskere tilfriskning og ikke minst for å unngå spredning og multiple sykmeldinger som kan være kritisk for små bedrifter. I tillegg til stress betyr mengden virus du får i deg mye for om du blir smittet eller ikke. Oppholder du deg i små rom med en smittet øker faren. Men faktisk er faren størst ved å ta i hendene til den som er forkjølet eller om du tar på gjenstander den smittede har tatt på og deretter fører fingrene dine til øynene eller nesen. En smittet skal derfor være nøye med håndhygienen, og hoste/nyse i et papirlommetørkle (engangs), kaste dette og deretter vaske seg på hendene med desinfeksjonsvæske eller såpe og vann. Det er ikke feil å gå med munnbind heller selv om det skal være tilstrekkelig om man er flink med de nevnte tiltakene.

Hvordan kan man vite om det er sesonginfluensa, forkjølelse eller lungebetennelse man har fått?

Et annet problem fastlegene møter er å måtte skille mellom sesonginfluensa, forkjølelse og lungebetennelse. Generelt har forkjølelse milde symptomer, mens sesonginfluensaen har de samme symptomene bare mye kraftigere. Dessuten vet vi når sesonginfluensaen er i området. Sterke forkjølelser i perioden for sesonginfluensa får automatisk diagnosen influensa. Man kan sende inn prøver om man er i tvil. Både feberen og CRP kan ved sesonginfluensa være høyere enn ved forkjølelse. For å skille de to fra lungebetennelse lytter legen etter surkling over lungene, måler feber og crp og spør etter tungpust. En lungebetennelsepasient kan være tungpusten i hvile, og det er enkelt å forestille seg når man vet at lungeblærene deres (der oksygenet overføres fra luften og til blodet) er fylt med verk.

Influensa er en potensielt alvorlig sykdom. Mange dør faktisk av den vanlige sesonginfluensaen hvert år. Spanskesyken som tok livet av 20 millioner mennesker i 1918-19 var en spesielt sterk influensasyke og slike ekstra sterke influensavirus dukker opp med noen tiårs mellomrom. En av grunnene til at helsevesenet mobiliserte så mye krefter og oppmerksomhet i forbindelse med svineinfluensaen (et influensavirus) var fordi de fryktet det kunne være tidspunktet for en ny runde med et ekstra sterkt influensavirus, liknende spanskesyken.
Influensa behandles som forkjølelse, men man skal søke lege på nytt dersom man plutselig blir verre etter en tilsynelatende forbedring eller dersom den trekker ut.
Idag kan man vaksinere seg mot influensa. 

LES OGSÅ: Influensaen kommer. Hva trenger jeg å vite?

Forfatter: Pål Branæs


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon