Forstoppelse

Sist endret: 28.04.2016




Hvor lenge kan man bruke avføringsmidler? Hvilke er trygge? Hva skjer om vi bruker dem i lang tid? Er det noen vi ikke skal bruke for lenge ved bestemte lidelser eller om vi benytter andre medisiner i tillegg?

 

Forekomst

En femtedel av befolkningen lider av forstoppelse og bare en tredjedel har avføring hver eneste dag og til omtrentlig samme tidspunkter. Kjenner du hundre mennesker sliter med andre tyve av dem med forstoppelse og ti av disse igjen bruker avføringsmiddel fast eller regelmessig.

Forstoppelse er vanligere blant kvinner og det er vanligere blant eldre. Det er kun de færreste som har et problem med selve tarmen, som for eksempel kreft, tarmprolaps, sår eller forstyrret lukkefunksjon etter fødsler eller operasjon, eller nervelammelser som ledd i nevrologisk sykdom som MS. De fleste har en helt normal lukkemekanisme og tarmen beveger seg normalt og får skjøvet avføringen frem til endetarmen for å skille den ut fra kroppen. Når sykdom er utelukket, hva er da årsaken til forstoppelse?

Årsak

Alvorlige årsaker

Kun et fåtall (cirka 5%) har en alvorlig årsak til forstoppelsen:

  • MS: Ved nerveskader som f eks MS ødelegges nervene og dermed også tarmbevegelsen.
  • Ryggprolaps kan klemme på nerver og fortyrre tarmtømmingsfunksjonen (og vannlatingen). Når dette skjer med en prolapspasient skal vedkommende straks ta kontakt med legevakt/sykehus for eventuell innleggelse (alvorlig prolaps som klemmer på hele ryggmargen).
  • Kreft: Andre alvorlige årsaker er kreft.

Vanligste årsaken til forstoppelse

  • Psykiske plager, alder, uheldig kosthold, lite og mosjon og drikke medikamenter. Samme kombinasjonen; lite drikke, lite mosjon og lite fiber er et trekløver som stadig går igjen og dette trekløveret er derfor hovedkomponenten i behandlingen.

LES OGSÅ:
Symptomene på tykktarmkreft avhenger av hvor i tarmen den sitter

Hva er symptomene på kreft? Synes det på blodprøve?

KREFT I TARMEN: Kreften kan forstyrre både
tarmens bevegelser og hindre eller forsinke passasjen til avføringen. En kreft kan blø (blod i avføringen), endre avføringsmønsteret, gi magesmerter, kvalme, oppkast, allemennsymptomer (slapphet, vekttap, tretthet etc) eller føre til symptomer fra områder den eventuelt måtte spre seg til. Noen husker at det hele startet med økende grad av forstoppelse eller diaré, eller begge deler, rumling og luftplager eller en følelse av at tarmen beveget seg merkelig. Andre innlegges akutt på grunn av tarmslyng, eller pga  bukhinnebetennelse som følge av sprukket tarm. Symptomene på tykktarmskreft avhenger av hvor kreften sitter og hvor lenge den har fått lov til å utvikle seg.


 

Årsaker til forstoppelse

  • Psykiske plager: Det er mange nerveforbindelser mellom hjerne og tarm. Tenk bare hva som skjer med fordøyelsen når vi gruer oss til noe. En påvirkning av sinnet/psyken vil derfor kunne gi utslag på avføringsmønsteret. Irritabel tarm, depresjon, stress, spiseforstyrrelser eller psykiske traumer er eksempler på tilstander som kan endre avføringsmønsteret vårt. For mange som har opplevd psykisk stress i barndom og oppvekst har toalettet vært et rom å flykte til for å få ro. Dette kan påvirke toalettvanene på en måte som senere kan føre til forstoppelse.
  • Uheldig kosthold: Lite fiber og/eller lite væske. Fiber brytes ikke ned i tarmen, men kommer hel ut. Med fiber i kosten vil det alltid være litt "fyllmasse" i tarmen som vil trykke på tarmveggene fra innsiden. Det er dette trykket på tarmveggene som får nervene til å sette tarmen i bevegelse. Jo mer fiber i kosten, desto mer masse trykker på veggene og desto bedre tarmbevegelse. Vann har samme funksjon. Det får avføringen til å ese ut og bli mer fyldig. Dette vil øke trykket på tarmen som i refleks som nevnt vil øke bevegelsene. I tillegg vil en myk avføring være enklere å få ut.
  • Sykdom generelt fører til redusert fysisk aktivitet, lite væskeinntak og for dårlig kosthold/matinntak. Som nevnt over så er disse tre faktorene de viktigste årsakene til forstoppelse.
  • Medikamenter: Betennelsesdempende, avføringsmidler (kronisk bruk), kalsiumtilskudd, antihistaminer, parkinsonmidler, visse midler mot depresjon (antikolinergika), vanndrivende, syrenøytraliserende, epilepsimedisin og opioider (midler med morfinliknende virkestoffer, f eks paralgin forte) etc. Paralgin forte trekkes frem spesielt siden den er så mye brukt. Mange hadde kanskje valgt å kutte den ut om de visste at det var den som var årsaken til forstoppelsen. Kanskje er forstoppelsen en større plage enn den de tar paralgin forte for? Les nederst hvordan du bruker Felleskatalogen til enkelt å finne ut om akkurat din medisin kan gi forstoppelse.
  • Nervesykdommer: F eks MS og Parkinsons
  • Hormonelle- og metabolske forstyrrelser: Diabetes, lavt stoffskifte, for lavt kalium eller magnesium eller for høyt kalsium (samt sykdomstilstander som porfyri, uremi og tungmetallforgiftning). Disse er alle tilstander som kan oppdages på blodprøver. Tilstandene har som regel flere symptomer enn "bare" forstoppelse.

Utredning

Alvorlige tilstander må alltid forsøkes å utelukkes først. Legen er derfor avhengig av å kjenne til sykehistorien til pasienten. Dersom det er mistanke om en alvorlig underliggende sykdom så må legen utrede videre. Spesielt nyoppstått forstoppelse uten at det foreligger noen endring i fysisk aktivitet, medikamenter, kosthold eller psykisk belastning bør føre til videre utredning. Spesielt om vedkommende har passert 45, opplevd vekttap, sykdomsfølelse, sett blod i avføringen, opplever at magen øker i størrelse uten at vekten går opp eller opplever uforklarlig feber (disse kan være kreftsymptomer).

Når medisiner, kost- og livsstil og sykehistorie (inkludert den øv rige familiens) er avdekket er det normalt å ta blodprøver for å utelukke stoffskiftefeil, diabetes og forstyrrelser i kroppens saltkonsentrasjoner (kalsium, magnesium og kalium).

Legen må også foreta en helsesjekk. Ved å kjenne utenpå magen kan legen kjenne om det står mye avføring i kø (forstoppelse). Dette kan kjennes på venstre side av magen til pasienten siden det er her den siste delen av tykktarmen ligger. Ved å undersøke endetarmsområdet kan legen oppdage sår (analfissur), hemoroider, verkebyller og tarmprolaps. Ved å kjenne etter med en finger i endetarmsåpningen kan legen bedømme trykket til  lukkemekanismen og kjenne svulster. Legen kan til slutt utføre rektoskopi, dvs kikke inn i ytterste del av tarmen for å se etter betennelser, sår, sprekker, hemoroider eller svulster. Etter en slik undersøkelse vil legen teste om det er blod i avføringen. Dette gjør han ved å helle et par dråper med et kjemikalium på en liten mengde av avføringen som har kommet på hansken. Selv usynlige mengder med blod kan oppdages på denne måten.

I enkelte tilfeller, avhengig av resultatet av undersøkelsen kan fastlegen henvise videre til spesialist for koloskopi eller bildeundersøkelser (røntgen etter å ha drukket kontrastmiddel).

Behandling

Først og fremst må det forsøkes å finne årsaken til forstoppelsen. Klarer man det så er det årsaken som skal behandles. De fleste kan uansett årsak dra fordel av å øke vanninntaket, øke mosjonen og spise mer fiber. De det gjelder bør forsøke å legge forholdene til rette for å oppnå størst mulig psykisk overskudd og forutsigbarhet. Videre bør alle forsøke å unngå situasjoner hvor man kvier seg lenge for å gå på toalettet. Dette kan fort skje i forbindelse med ferieturer eller helgeopphold, men når avføringen blir stående i tarmen på vent så lenge skjer det to ting:

  1. Avføringen suges tørr for vann (kroppen suger tilbake vann i dette området). Når avføringen blir tørr blir den hard og vedkommende blir forstoppet.
  2. Avføringstrangen avtar. Man får altså stadig sjeldnere trang til å tømme seg. Dette fører en tilbake til punkt 1.

 

Når kan man vurdere medikamenter mot forstoppelse? Når kan det være farlig?

Så lenge vi ikke snakker om pasienter som er innlagt på sykehus bør man forsøke å løse forstoppelsen i følgende rekkefølge (les pakningsvedleggene!):

  1. Vann, fiber, mosjon og regelmessige toalettvaner.
  2. Mykgjørende avføringsmidler: Lunelax, Vi-Siblin, Hvetekli.
  3. Tarmstimulerende avføringsmidler
  4. Mykgjørende + tarmstimulerende avføringsmidler
  5. Klyster eller stikkpiller
  6. Manuell utplukking med lokalbedøvelse og beroligende.

Den som har benyttet visse typer av avføringsmidlene gjennom lange perioder (mer nedenfor) må regne med å måtte bruke mange uker på nedtrappingen (gradvis dosereduksjon) da tarmen trenger lang tid på å omstille seg.

Det kan være farlig å benytte avføringsmidler dersom man har magesmerter som man ikke kjenner årsaken til (kan være kreft, betennelser eller bevegelsesforstyrrelser i tarmen), har hjertesykdom, ubalanse i kroppssalter (elektrolyttforstyrrelse) eller benytter visse medisiner.

Hvilke medisiner finnes mot forstoppelse?

  1. Den ene gruppen av midler gjør avføringen myk og kalles romoppfyllende, osmotiske, overflateaktive eller bare bløtgjørende.
  2. Den andre gruppen stimulerer tarmens bevegelser og kalles peristaltikkstimulerende. De tarmstimulerende (peristaltikkstimulerende) midlene (f eks Toilax, Pursennid og Laxoberal) må ikke brukes ved magesmerter, spesielt dersom man ikke kjenner årsaken til dem. Det finnes også andre forhold som kan gjøre det farlig å bruke avføringsmidler. Les derfor pakningsvedlegg nøye og samarbeid aller helst med fastlegen.

Den som er kronisk forstoppet og har hard avføring benytter et mykgjørende avføringsmiddel. Har man derimot myk avføring har man ofte ikke noe å hente på å bruke et mykgjørende avføringsmiddel og må forsøke et tarmstimulerende middel i stedet (peristaltikkstimulerende), men disse skal ikke brukes over lengre tid. For utfyllende informasjon hva angår doseringer, forsiktighetsregler og når preparatene ikke må benyttes henvises det til Felleskatalogen (trykk evt på de uthevede navnene under preparatbeskrivelsene under).

Avføringsmidlene tas helst som drikke eller tabletter via munnen, men har man gått forstoppet i for lang tid blir avføringen svært tørr og hard. Da kommer ikke virkestoffene i medisin som er tatt via munnen frem til arbeidsplassen og man må i slike tilfeller bruke stikkpiller eller klyster. I de mest hardnakkede tilfellene må man først plukke ut harde klumper for hånd (bruker i så fall Xylocain bedøvelsesgel). Et tips kan være å gi oljeklyx over natten i forkant.

  • Volumøkende (romoppfyllende) og bløtgjørende: Disse midlene virker ved at de holder igjen vannet i tarmen så det ikke suges tilbake til kroppen. Avføringen kan derfor beholde vannet og unngå uttørring slik at avføringen kan forbli myk inntil avføringsdagen kommer. Avføringen blir mykere i tillegg til at den sveller ut. Det tar minst 1, men som regel 3-7 dager før effekten kommer (full effekt kan ta flere uker) og midlene brukes derfor ved kroniske plager. Siden midlene holder tilbake vann som egentlig skulle vært sendt tilbake til kroppen kreves det at vedkommende drikker minst 2 liter vann daglig. Dette gjør derfor midlene uegnet til barn. Midlene skal heller ikke brukes hvis man i utgangspunktet drikker lite, siden midlene da blir liggende i tarmen som en seig klump og faktisk forverre forstoppelsen. Disse avføringsmidlene er avhengig av at kroppen har vann
    • Fiber: Det finnes naturlige fibre som hvetekli og det finnes spesialfibre som man kjøper på apoteket, for eksempel Visiblin og Lunelax. Hvetekli er å anbefale og dosen er 5 gram daglig som eventuelt (hvis behov) økes med 5 gram hver 4. uke inntil 20 mg daglig som er maksimaldosen. Man vurderer effekten først etter et halvt år. Du må være konsekvent og ikke hoppe over noen dager selv om du synes det ikke gir resultater. Har det effekt betyr det ikke at du skal slutte med fiber etter seks måneder. Det betyr at du tidligere hadde for lite fiber i kosten.
      • Lunelax (Loppefrø): Virker først etter 3-5 dager og brukes derfor ved kronisk forstoppelse og kan også normalisere diaréene ved irritabel tam.
      • Vi-Siblin (Linfrø): Virker etter 3-7 dager. Brukes ved kronisk forstoppelse og kan også normalisere diaréene ved irritabel tam.
      • Hvetekli

  • Bare bløtgjørende: Effekten ses først etter 2-3 dager. Brukes ved kronisk forstoppelse. Her er det middelet i seg selv (parafinen) som gjør avføringen myk og ikke det faktum at vann holdes tilbake eller vann skilles ut til tarmen. 10-20 millilliter tatt om kvelden ved forbigående forstoppelsesbesvær, spesielt når det er hemoroider eller sår i endetarmen (analfissur) som er årsaken.
  • Osmotiske og bløtgjørende: Osmotisk vil si at avføringsmiddelet (som nå befinner seg inne i tarmen etter at man har svelget det) inneholder stoffer som tiltrekker seg vann fra kroppen. Vann vil trekkes fra kroppen og inn i tarmen.
    • Makrogol, kombinasjoner:
      • Movicol: Virker etter: 12-24 timer. For korttidsbehandling av forstoppelse inntil 2 uker, men kan repeteres senere.
      • Moxalole: Virker etter: 12-24 timer. For korttidsbehandling av forstoppelse inntil 2 uker, men kan repeteres senere.
      • Laxabon: Tarmtømmingsmiddel til bruk før undersøkelse av tarmen og ikke avføringsmiddel ment brukt mot forstoppelse. Dette er selvforklarende idet man må drikke 2,5 dL hvert 10. minutt. Virker etter cirka 1 time.
      • Endofalk: Tarmtømmingsmiddel til bruk før undersøkelser av tarmen. Ikke avføringsmiddel ment brukt mot forstoppelse. Virker etter circa 1 time. (2,5 dL hvert 10. minutt)
    • Laktulose:
      • Duphalac: Virker etter: 1-2 dager. Til bruk ved kronisk forstoppelse. Virkestoff Laktulose.
      • Laktulose: Virker etter: 1-2 dager. Til bruk ved kronisk forstoppelse. Virkestoff Laktulose.
      • Levolac: Virker etter: 1-2 dager. Til bruk ved kronisk forstoppelse. Virkestoff Laktulose.
    • Natriumfosfat:
      • Phosphoral: Tarmtømmingsmiddel til bruk før undersøkelse av tarmen og ikke avføringsmiddel ment brukt mot forstoppelse. Virker etter 1/2-6 timer.
      • Fleet Phospho-soda: Tarmtømmingsmiddel til bruk før undersøkelse av tarmen og ikke avføringsmiddel ment brukt mot forstoppelse. Virker etter 1/2-6 timer.

  • Klyster/overflateaktive mykgjørende: Dette er flytende midler som føres direkte inn i avføringen via endetarmsåpningen fra en tube. Spissen på tuben skal bare føres halvveis inn hos barn yngre enn 3 år. Midlene reduserer overflatespenningen til avføringen så vann lettere kan trenge inn i avføringen og gjøre den myk. Langvarig bruk kan føre til salttap og avhengighet pga kraftig svekkelse av tarmfunksjonen.
    • Natriumdioktylsulfosuksinat:
      • Klyx: Virker etter: 5-20 minutter. Til kortvarig bruk mot forstoppelse. I praksis éngangsbehandling. Tarmtømmingsmiddel, samt brukes ved kortvarig, hardnakket forstoppelse. En måte å bruke klyster på er å innlede med dette for deretter å la andre avføringsmidler overta.
    • Natriumlaurylsulfat:
      • Microlax: Virker etter: 5-15 minutter. Tarmtømmingsmiddel, samt brukes ved kortvarig, hardnakket forstoppelse. I praksis éngangsbehandling hvorpå andre avføringsmidler eventuelt kan brukes videre.
    • Bisakodyl:
      • Toilax (klyster eller tabletter): Virker etter: 5-15 minutter. (Tatt som tabletter kommer effekten etter 5-10 timer; kortest tid om de er tatt fastende). Ved særlig vanskelig forstoppelse kan man ta tabletter på kvelden og klyster på morgenen etter (kombinasjonspakning).
    • Oljeglyserol ("oljeklyx"): Gis kveld for å virke over natten og mykgjøre avføringen og smøre tarmen. Benyttes blant annet som forberedelse til manuell utplukking av harde avføringsklumper i endetarmen.
    • Saltvann (0,9%): Når dette brukes gis det gjerne gjennom en sonde via endetarmen og avsettes i hele avføringsmassen. Ofte kombineres det med magnesiumsulfat eller et macrogol (se over: f eks Movicol). Når? Mot hardnakket forstoppelse hvor avføringen har blitt stående lenge i tarmen.
  • Stimulerende/kontaktlaksantia/peristaltikkstimulerende:(øker muskelsammentrekningene til tarmveggen). Merk at Toilax listes opp også her siden det kan benyttes på flere måter (tabletter(klyster).
    • Sennaglykosider: Virker fra 8-12 timer og benyttes som tømmingsmiddel av tarmen før røntgenundersøkelser. Regelmessig og langvarig bruk mot forstoppelse skaper avhengighet av midlene (fordi tarmfunksjonen svekkes). Må derfor ikke benyttes mot kroniske plager. Kun mot akutt, dvs plutselig oppståtte og kortvarige plager. Kan føre til lavt kaliumnivå i kroppen, kolikk og diaré, spesielt hos de med irritabel tarm. Urinen kan misfarges. Det synes på koloskopier om man har benyttet for mye av denne typen avføringsmidler. Det er et effektivt avføringsmiddel og frister derfor mange, men langvarig bruk vil altså føre til at man blir avhengig av dem. Avhengighet må ikke bety at en er bundet til å måtte fortsette med dem, men at man må trappe dem gradvis ned for å klare å avvenne seg fra dem. Sennaglykosidene suges opp i tynntarmen, men skilles deretter ut igjen i tykktarmen som antrakinoner; stoffer som stimulerer tarmen til å bevege seg (peristaltikkstimulerende).
      • Pursennid: Virker etter: 8-12 timer.
      • Senokot: Virker etter: 8-12 timer.
    • Bisakodyl: Disse midlene er såkalte kontaktlaksantia og virker direkte, dvs når selve middelet kommer i kontakt med tarmslimhinnen. Tatt som tabletter tar det 8-12 timer før de ankommer tykktarmen hvor de skal virke. Men Toilax kan også tas som klyster (flytende middel som sprøytes opp i endetarmen) og virker da etter 5-15 minutter.
      • Dulcolax: Virker etter: 8-12 timer.
      • Toilax enterotabletter: Virker etter: 8-12 timer.
    • Natriumpikosulfat: Virker ved at det frigjøres fenoler i tykktarmen. Dette stimulerer tarmen til å bevege seg, samtidig som det også holder igjen vann i tarmen og mykgjør avføringen (indirekte tarmbevegende middel).
    • Kombinasjoner av stimulerende/kontaktlaksantia:
      • Hamburgerte:
      • OFA urtete, OFA avførende urtetabletter:
      • Citrafleet mikstur, Picoprep: Tarmtømmingsmiddel før koloskopi.
         
  • Perifere opioidreseptorantagonister: Benyttes bare hos dem som bruker opioidmedisin (morfin, paralgin forte, kodein etc) og som ikke har klart å komme til mål selv etter korrekt bruk av mykgjørende og/eller tarmstimulerende midler. Midlene hemmer opioidenes effekt på mage- og tarmsystemet. Man fortsetter med vanlige avføringsmidler man har benyttet frem til nå, men reduserer dosen på disse så lenge man bruker Relistor/Targiniq.
    • Metylnaltreksonbromid:
    • Oksykodon med nalokson:

Slik justerer du dosen på avføringsmidler

Bristolskala

  

 

 

 

 


 

Hvilke medisiner gir forstoppelse som bivirkning?

Først: Gå inn på Felleskatalogen
Du kommer da til denne siden:
BRUK AV FELLESKATALOGENS PASIENTUTGAVE: I feltet for "Søketekst" skriver du navnet på medisinen som du ønsker å vite mer om. Her vil det stå beskrevet hva medisinen brukes mot, hvem som kan bruke eller ikke bruke den, hvor lenge, hva som er bivirkningene osv. 


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon