Hjerneslag

Sist endret: 28.03.2012




Koldbrann i benet, hjerteinfarkt, lungeinfarkt og hjerneslag. De skyldes alle det samme, nemlig at en blodåre tettes og blodet ikke kommer frem dit det skal. Om det oppstår symptomer som gir mistanke om hjerneslag haster det å få vedkommende til sykehus. Jo tidligere behandlingen starter, desto større sjanse er det for å overleve og å få et mindre handikap.

HJERNESLAG: Hjerneslag skyldes som oftest blodpropp, men kan også skyldes hjerneblødning. Blodproppen kan dannes på stedet, eller ha blitt dannet et annet sted for deretter å vandre med blodstrømmen til den setter seg fast i hjernen et sted hvor blodåren blir liten nok. Området etter det punktet hvor proppen har kilt seg fast, eller blodåren har sprukket og lekker blod vil ikke få nok blod lenger. Siden oksygenet fraktes med blodstrømmen vil dette vevet dø. Symptomene man får avhenger av hvor proppen setter seg fast eller blodåren har røket. Dersom en blodåre som fører til språksenteret rammes så vil språket rammes osv. Et infarkt utvikler seg og trekker med seg området rundt også dersom man ikke får bremset utviklingen. Behandlingen starter ofte på legekontoret eller i ambulansen. Kommer man tidsnok til sykehus (innen 4,5 timer) så kan dem som har blodpropp få løst denne opp ved hjelp av det som kalles trombolyse (et blodpropp-oppløsende enzym). Når proppen er løst opp kan blodet komme frem dit det skal igjen.


Hva er hjerneslag?

Hjerneslag (cerebralt insult / apoplexia cerebri) skyldes opphør i blodtilførselen. Blodtilførselen kan opphøre som følge av at det har satt seg en propp i blodåren eller den kan opphøre på grunn av en blødning. I begge tilfellene kommer ikke blodet frem dit det skal. En del av hjernen mister oksygen- og næringstilførselen sin. Symptomene som oppstår avhenger av hvilken del av hjernen det er som har mistet blodtilførselen. Dessuten vil symptomene oppstå på den motsatte siden av kroppen i forhold til den hjernehalvdelen som er rammet. Dersom slaget skjer i venstre hjernehalvdel så vil symptomene oppstå i høyre kroppshalvdel. For dem som er høyrehendt så er et hjernslag i venstre hjernehalvdel derfor ekstra dramatisk. Men hjerneslag er alvorlig uansett hvor det rammer.

Hva er symptomene på hjerneslag?

Spesielt når hjerneblødning er årsaken til slaget så kan tilstanden utvikle seg dramatisk. Risikoen for å dø er større og risikoen for å bli invalid er også større. Symptomene ved hjerneblødning oppstår brått.

Når det er blodpropp som er årsaken så må man skille mellom blodpropper som kommer flytende med blodstrømmen fra andre steder i kroppen og de blodproppene som dannes på stedet. De som dannes på stedet gir gradvis økning av symptomer, mens propp som kommer med strømmen skaper brått symptomer når de setter seg fast akkurat som ved hjerneblødning.

Symptomer avhenger som nevnt av hvor slaget rammer, men i grove trekk skal man innlegges dersom man ikke klarer å smile eller smilet har blitt skjevt, om man ikke klarer å løfte og/eller beholde armene i stilling over hodet, eller om det er ordletings- eller talevansker. Hodepine og kvalme øker mistanken ytterligere. Dette kalles SOS-testen (S for Smil, O for Over hodet og S for Snakk) og er en rask vurdering, men som er tilrekkelig for å vurdere om man skal reise til lege, sykehus eller legevakten med en pasient (eller ringe 113). Det finnes imidlertid en rekke symptomer utover dette:

  • Lammelse eller svakhet i muskler på ene halvdelen av kroppen.
  • Nummenhet i huden i områder på ene halvdelen av kroppen
  • Språkvansker: Vanskeligheter med å uttale ord (utydelig tale) eller med å finne de rette ordene. Problemer med å forstå hva som blir sagt.
  • Synstap på ett øye
  • Skjevthet i ansiktet med hengdende munnvik (ansiktslammelse ene halvdelen) uten å være i stand til å smile (vise tenner). Men man klarer å rynke pannen.
  • Forskjell i pupillestørrelse
  • Fornektelse av deler av kroppen. Kan for eksempel nekte på at ene halvdelen av ansiktet tilhører seg selv.
  • Problemer med å gjennomføre en planlagt handlingsrekke, for eksempel ta frem poteter, ta frem en kjele, fylle vann i kjelen, sette kjelen på komfyren og skru på temperaturen.
  • Følelsesmessig ustabilitet (lett sinne, lett tårer)
  • Redusert bevissthet, eventuelt koma (eller død).

I fatale tilfeller blir man invalidisert eller man dør. De som kommer tidligst til behandling klarer seg best. Mye tyder på at risikoen for å dø henger sammen med hvor uklar man er ved ankomst til sykehuset. Jo mer uklar, desto større er sannsynligheten for et fatalt utfall (død, invaliditet).

Hva er årsakene til hjerneslag?

Cirka 10 % skyldes hjerneblødning, resten blodpropp. Blodproppen kan komme fra et annet sted, via blodstrømmen eller den kan dannes på stedet.Man må ta et CT-bilde for å finne ut om det er en blødning eller blodpropp som er årsaken til hjerneslaget. Dersom CT-bildet viser at det er blodpropp så må man i neste omgang gjøre tilleggsundersøkelser for å finne ut av om blodproppen oppstod på stedet (trombose) eller om den kom med blodstrømmen fra et annet sted (emboli).

  • Blodpropp fra et annet sted (embolier): Blodproppen kan dannes et annet sted, løsne, vandre med blodstrømmen og sette seg fast når blodåren blir mindre. Blodårene blir mindre og mindre desto lenger vekk fra hjertet den kommer. Til slutt blir den så liten at oksygen og næringsstoffer kan passere gjennom veggen. Proppene setter seg gjerne fast før dette. Store propper setter seg tidlig fast og vil ramme svære områder av hjernen. Blodårene forgrener seg nemlig i vifteform, og setter proppen seg fast før avgreningene vil alle grenene miste blodforsyningen og slaget (infarktet) blir svært. Mindre propper, som reiser inn i en av grenene og kanskje helt ut mot enden av denne også vil skape færre antall symptomer, men kan allikevel ha kjedelige konsekvenser alt avhengig av hvilken gren som blir stoppet til. Symptomene i disse tilfellene utvikler seg i løpet av sekunder.
    • Åreforkalkning i hovedpulsåren
    • Atrieflimmer: Atrieflimmer betyr at forkamrene til hjertet slår rotete (uregelmessig). Dette gjør at blodet ikke flyter lineært og at det skapes turbulens i blodstrømmen inne i forkammeret. Dette skaper blodpropper. Når disse vandrer med blodstrømmen kan de havne i hjernen.
    • Hjerteinfarkt: Infarktet kan føre til blodproppdannelse. Løsner de kan de havne i hjernen.
    • Aneurysme (utposning av blodåreveggen): Kan danne blodpropper som deretter kan havne i hjernen.
    • Hjerteklaffene: Sykdom på klaffene (infeksjon eller forkalkninger) eller kunstige klaffer (aktiverer levringssystemet og danner derfor propper)
    • Kreftspredning (metastaser): Klumper av kreftceller under spredning kan sette seg fast i hjernen og gi hjerneslag. Det er vanlig at kreft som sprer seg setter seg fast i hjernen. Man sier at den sprer seg til hjernen. Det er ikke så ofte det fører til slag, derimot, siden kreftklumpene esom regel er så små at de ikke setter seg fast før blodåren er blitt svært liten. Så langt ute i periferien er det gjerne overlapp av blodtilførsel fra flere grener.
    • Luftbobler: For rask oppstigning ved dykking.
    • Fett: Brudd kan frigjøre fettdråper som i praksis gir samme utslag som blodpropper.
  • Blodpropp som dannes på stedet (trombose): Symptomene utvikler seg i løpet av minutter til timer.
    • På grunn av åreforkalkning
    • Sykdom i åreveggen (vaskulitt; f eks revmatoid artritt, lupus, wegeners granulomatose, sarkoidose, temporalisarteritt, syfilis, Marfan syndrom etc.
  • Blødning: Symptomene gir seg til kjenne i løpet av noen minutter.
  • Annet:

Hvem står i størst fare for å få hjerneslag?

Risikofaktorer for hjerneslag

Når vi snakker om risiko for hjerte- og karsykdom så inkluderer dette også sykdom i hjernens blodårer. Man kan regne ut hvilken risiko man har for å utvikle behandlingstrengende hjerte-karsykdom:

LES OGSÅ: Se din risiko for å dø av hjerte-karsykdom innen 10 år

Årsakene kan indirekte leses fra listen over, slik som høyt blodtrykk, blodfortynnende behandling, åreforkalkning osv., mens man også må være klar over at sukkersyke, røyking, alkoholmisbruk, arv, overvekt og lite mosjon spiller inn. Utblokking av tette blodårer til hjertet (ballongdilatasjon / PCI)  kan også føre til løsning av propper/forkalkninger (emboli). Den største risikofaktoren for hjerneslag er derimot høy alder.

Kan symptomene skyldes noe annet enn hjerneslag?

Når en pasient ankommer legekontoret eller sykehuset er det mange tilstander som må tas i betraktning. SOS-testen er nyttig for å avgjøre om pasienten skal innlegges eller ikke, men derfra til diagnose er ikke alltid så enkel, spesielt ikke om man ikke ser noe på CT-bildet. Det er viktig å finne riktig diagnose for å kunne tilby riktig behandling.

Sykdommer eller tilstander det kan dreie seg om hvis det ikke er hjerneslag er:

  • Blodsukker: For høyt eller for lavt
  • Migrene
  • Rus
  • Svulst på hjernen
  • Hjerne- eller hjernehinnebetennelse
  • Følgetilstand etter et epileptisk anfall
  • Svært høyt blodtrykk
  • MS
  • Besvimelse

Oppfølging etter hjerneslag

Den umiddelbare gjenopptreningen og medisinoppstarten starter allerede på sykehuset. Det viktigste budskapet her er å informere pårørende tidlig om muligheten for å opprette en såkalt ansvarsgruppe og lage en individuell plan. Pasientens fysioterapeut er gjerne den som koordinerer kontakten mellom alle deltakerne i ansvarsgruppen. Deltakerne i gruppen er som regel fastlegen, pasienten, pårørende, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom/NAV – representant, hjemmesykepleie og logoped.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon