Hjertesvikt

Sist endret: 15.03.2014




Dersom hjertet ikke klarer, dvs svikter, i å pumpe like mye blod ut i kroppen igjen som det som kommer inn fra kroppen oppstår hjertesvikt. Det som skjer da er at blodet blir stående i kø bak hjertet. Trykket i blodårene øker baketter i systemet, blant annet i lungene siden blodet kommer fra lungene før det pumpes ut i kroppen igjen. Når blodet blir stående på vent i lungen øker blodtrykket inne i lungeblodårene, noe som gjør at vannet i sirkulasjonen presses ut av årene og inn i lungevevet og gir tungpust, hoste, surkling og etter hvert også hevelser i bena. Behandlingen består i en kombinasjon av mange medikamenter og en korreksjon av livsstilen. Men først må man utredes for å se om det er en utløsende årsak man kan korrigere på!

 


 

Hva er hjertesvikt?

Hjertesvikt kalles det når hjertet ikke er i stand til å pumpe alt det blodet som kommer "hjem" til hjertet fra kroppen, tilbake ut igjen til kroppen. Blodet blir med andre ord stående på vent, i kø foran hjertets venstre hovedkammer (se figuren under). Det er det venstre hjertekammeret som pumper blodet ut i kroppen igjen etter at blodet har vært innom lungene for å hente nytt oksygen. Blodet kommer fra kroppen og inn i høyre hjertehalvdel som pumper det brukte blodet inn i lungene for påfyll av oksygen (høyre hjertehalvdel er til venstre på bildet). Deretter flyter det fra lungene og inn i venstre hjertehalvdel som pumper det nå oksygenrike blodet tilbake ut i kroppen igjen. Med andre ord må venstre hjertehalvdel klare å pumpe like mye ut i kroppen som høyre mottar fra kroppen. Hvis ikke blir det kø. Oppstår det kø og trengsel så øker trykket (blodtrykket) inne i blodårene i lungene. Dette presser vann ut i lungevevet som legen kan høre når han lytter med stetoskopet over ryggen. Vannet samler seg nederst i lungene på grunn av gravitasjonen. Hos en sittende pasient vil legen høre det knatre eller surkle nederst i lungene når han lytter over området med stetoskopet. Får hjertesvikten lov til å stå lenge ubehandlet øker køen, og trykket, og den mengden vann som presses ut av årene og inn i lungevevet og legen hører til slutt ingen luftinnstrømning. Knatring og surkling er fraværende. Det er ingen pusting å høre fordi ingen luft ankommer et område som er oversvømt av vann. I slike tilfeller hender det man må tappe lungene for vann. Andre tegn til at en hjertesvikt har fått anledning til å utvikle seg er at blodkøen går stadig lenger bakover i systemet og til slutt gir hevelser i bena (blir tydelige groper når man trykker på leggene). Vann i bena med andre ord. Og vi snakker ikke da om sokkemerker, men dype groper. Man må trykke hardt med tommelen og holde trykket noen sekunder for å få frem hevelsen.


Hjertets kretsløp

HJERTETS KRETSLØP

1A   Blodet returnerer fra kroppen etter å ha levert oksygen og samlet opp kullos fra forbrenningen.
1B   Blodet returnerer fra hode og armer etter å ha levert oksygen og samlet opp kullos fra forbrenningen.
2     Blodet ankommer deretter høyre forkammer (atrium) og pumpes gjennom en hjerteklaff ned til…
3     …høyre hovedkammer (ventrikkel)
4     Høyre hovedkammer pumper det "brukte", oksygenfattige blodet inn til lungene hvor blodet avgir kullosen og henter nytt, friskt oksygen
5     Blodet ankommer venstre forkammer via lungevenene
6     Venstre forkammer pumper blodet ned til venstre hovedkammer, som er det sterkeste hjertekammeret i muskelen
7     Venstre hovedkammer mottar blodet fra venstre forkammer og pumper blodet ut i hele kroppen…
8     Gjennom hovedpulsåren og deretter stadig mindre blodårer.
 


Hva er årsakene til hjertesvikt?

  • Den ene grunnen til at hjertet svikter i å pumpe like mye blod tilbake til kroppen som det som kommer inn fra kroppen, er høyt blodtrykk. I starten klarer hjertet å pumpe mot det forhøyede blodtrykket ved at venstre hjertekammer vokser og blir sterkere. Hjeret (hjertekamrene) er jo rene muskler. Hjertemuskelen vokser hvis den arbeider mot motstand akkurat som f eks musklene i armene vokser når de trenes med motstand. Men én dag kommer man til det punktet hvor hjertemuskelen ikke klarer å bli større. Da svikter den og blodet begynner å bli stående i kø bakover i systemet.
  • En annen årsak til hjertesvikt er redusert blodtilførsel til hjertet (angina eller hjerteinfarkt). Angina, eller hjertekrampe, er det samme som melkesyre bare at det skjer i hjertet. Det skjer når blodtilførselen er utilstrekkelig. Roer man ikke ned aktiviteten når brystsmertene kommer, eller blodåreinnsnevringen er uttalt så kommer ikke nok blod frem til den delen av hjertet som den trange blodåren fører til og denne delen av hjertet dør på grunn av koldbrann. Dette kalles hjerteinfarkt. Både redusert og fullstendig opphør i blodtilførselen til hjertet kan føre til at hjertet svikter i å pumpe nok blod tilbake ut i kroppen igjen i forhold til det som kommer tilbake fra kroppen.
  • Økt belastning på hjertet, som ved infeksjoner, høyt stoffskifte, raske hjerterytmeforstyrrelser, betennelse på hjertet (myokarditt), overanstrengelse, graviditet eller lav blodprosent (anemi) kan utløse hjertesvikt, spesielt i et allerede belastet hjerte, dvs hos en med angina eller tidligere hjerteinfarkt.
  • Feil på hjerteklaffer kan også føre til hjertesvikt. Dersom hjerteklaffene som åpner og lukker for den blodstrømmen som skal ut fra hjertet og videre ut i kroppen er for trange vil hjertet måtte jobbe mer for å få blodet gjennom disse. Det blir som å arbeide mot en motstand liknende det som var tilfellet for høyt blodtrykk. Hjertet klarer kanskje å stå i mot en stund, ved å vokse seg større og sterkere, men må til slutt gi tapt (svikter).

Hjertesvikt fører til at vann fra blodomløpet presses/"squeezes" ut av blodårene som ligger flettet omkring lungeblærene og samler seg i disse. Dette gir etter hvert surklete tungpust og hoste. VANN PÅ LUNGEN: Det ligger et flettverk av blodårer rundt hver lungeblære for å avgi kullosen fra blodet som returnerer fra kroppen og oppta oksygen før blodet pumpes ut i kroppen igjen. Dersom blodtrykket blir for stort i disse blodårene presses vann ut gjennom blodårecellene. Blodlegemene er for store til å presses gjennom så de blir værende i blodstrømmen. Vannet samler seg inne i lungeblærene (alveolene) og ingen utskiftning av oksygen eller kullos vil kunne skje i denne delen av alveolen. Ved langtkommet hjertesvikt kan 1/4-1/3 av hele lungen være fylt med vann. Ikke rart det surkler. Ikke rart man hoster. Ikke rart man blir blå (cyanotisk) i huden. Etter hvert kan man gå ned i vekt på grunn av det tunge pustearbeidet og på grunn av matleie og kvalme.


Hvordan oppdager legen hjertesvikt?

  • Legen lytter på lungene: Ved hjelp av stetoskopet kan legen høre om det er fuktige knatrelyder i lungene når du puster godt ut og inn. Dette tyder på at det er væske i lungene.Vann på lungen samler seg nederst dersom pasienten står eller sitter. Dersom Auskultasjon fotolia 49776571 xs knatrelydene er fordelt over alle lungefeltene er ikke hjertesvikt det første som slår legen.
  • Legen lytter på hjertet: Dersom det er en rask hjerterytmeforstyrrelse eller noe feil på klaffene, kanskje også ved betennelser på hjertet kan legen ofte høre dette i stetoskopet sitt.
  • Legen undersøker kroppen: Hevelser i bena (husk dette med kødannelsen som er nevnt over), blå rundt leppene (ikke nok surstofftilførsel til kroppen, noe som kan ses på leppene), forstørret lever (blod som står i kø i systemet samler seg også oi leveren og forstørrer denne), mye tissing på natten (vannet i bena og leveren som renner tilbake i blodsirkulasjonen når hjertesviktpasienten legger seg ned, hvorpå nyrene må kvitte seg med det plutselige overskuddet av væsken), store vener i halsen (blodkø fra hodet ned mot høyre forkammer).
  • Måling av blodtrykket: Dersom det er et høyt blodtrykk som er årsaken til hjertesvikten oppdages dette gjennom å måle blodtrykket.
  • Sykehistorien: Legen vil spørre hvor mye pasienten tåler av aktivitet, om han har kjent hjertebank, brystsmerter, hetetoker og andre symptomer på høyt stoffskifte eller har hatt hjerteinfarkt som han vet om etc.
  • EKG: Dersom det er betennelse på hjertet, eller hjertet er forstørret som følge av at det har måttet pumpe mot stor motstand i lang tid så ses dette på EKGet. De kurvene/bølgene som vises på EKGet blir da mye høyere enn de pleier å være. Skulle hjerterytmeforstyrrelse være årsaken til hjertesvikten vil denne også synes på EKGet om man tar EKGet akkurat når arytmien pågår. En hjertesvikt som skyldes hjerterytmeforstyrrelse gir bare symptomer så lenge hjerterytmeforstyrrelsen pågår. Hjerteinfarkt synes ofte på EKGet, men dette er også noe som kjennes. Hjertesvikten vil kunne vedvare også etter at symptomene på hjerteinfarkt har gått over dersom hjerteinfarktet var stort. Man kan se både gamle og ferske hjerteinfarkt på EKG.
  • Blodprøve: Det finnes blodprøve som kalles proBNP og som kan øke ved hjertesvikt. Leverprøvene kan også øke dersom køen har forplantet seg helt tilbake til leveren. Andre blodprøver kan også endre seg. Dersom hjerteinfarkt (aktvitetsutløste brystsmerter som ikke gir seg etter 30 minutters hvile) er årsaken til hjertesvikten vil blodprøvene som kalles troponiner (hjerteenzymer) øke dersom man tar blodprøven i tide.
  • Lungerøntgen: Ser vannet som står nederst på lungene. Noen ganger kan det være snakk om så mye at det kan og må tappes fra lungene ved hjelp av en nål og sprøyte.
  • Ultralyd av hjertet (ecco cor): Her vil legen kunne se hvor mye av blodet hjertet klarer å slå ut i kroppen for hvert slag, om hjertet beveger seg som det skal eller om visse deler av hjerteveggene ikke beveger seg som det skal, som følge av hjerteinfarkt. Legen kan se om det slår regelmessig, om klaffene fungerer og om hjertekamrene og blodårer har riktig diameter eller er forstørret som følge av at blodet hoper seg opp i dem som følge av at det står i kø. En viktig del av undersøkelsen er også å måle hvorvidt trykket i de forskjellige kamrene og blodårene er riktige.

Hva skjer i kroppen til en person med hjertesvikt?

Når hjertet svikter klarer det ikke å pumpe nok blod ut i kroppen. Når nyrene får mindre blod tror det at blodtrykket er for lavt og sender ut hormoner (angiotensin og aldosteron) som får blodårene til å trekke seg sammen (øker blodtrykket) og saltet til å holdes tilbake og ikke skilles ut i urinen. Salt binder vann, hvilket betyr at også vannet holdes tilbake i kroppen. Mer vann i sirkulasjonen øker blodtrykket og nyrene er fornøyd med at de tror de har gjort en nyttig jobb. Den ville vært nyttig om det virkelig var et blodtrykksfall, som følge av  f eks blødning eller kraftig dehydrering. Men i dette tilfellet vil det økte blodtrykket og væskemengden øke problemet. Hjertet må nå arbeide enda hardere og på lungene og bakover ansamles det enda mer vann. Viktige medisiner ved hjertesvikt er blant annet slike som reduserer dannelsen av angiotensin siden dette får blodårene til å trekke seg sammen og øke blodtrykket, og slike som hemmer aldosteron siden aldosteron holder tilbake saltet som igjen holder tilbake vannet i kroppen.

LES OGSÅ: Når må blodtrykket behandles og hvilken tablett skal man ha?

Hva er symptomene på hjertesvikt?

  • Tungpust:Tungpusten blir verre, dvs utløses ved stadig mindre aktivitet etter hvert som hjertesvikten får lov til å utvikle seg.
  • Tungpust i liggende: Når man legger kroppen flatt renner blod fra bena tilbake i sirkulasjonen og følgelig blir det mer vann på lungene også og tungpusten blir verre. Tungpusten og hoste kan opptre plutselig og hvese som en astma. Dette kalles derfor også hjerteastma, eller astma cardiale.
  • Tretthet: Økt pustearbeid i tillegg til at kroppsvevene ikke får nok sursoff og næring medfører tretthet.
  • Kvalm og matlei: Skjer både på grunn av trettheten, men også som følge av opphopning av vann i leveren (dvs langtkommen hjertesvikt)
  • Akutt lungeødem: Svært langtkommen hjertesvikt med så mye vann på lungen at pasienten er svært kortpustet, blå i ansikt og på lepper, hoster og har skummende, rosa/blodtilblandet opphost.
  • Rask puls: Hjertet må kompensere. Siden det sviktende hjertet ikke klarer å slå hardt nok må det slå fortere.
  • Surkling: Dette kan høres i rommet også. I tidlige stadier bare av legen gjennom et stetoskop.
  • Forstørret buk: Også i bukhulen vil det presses ut vann bare hjertesvikten får stå lenge nok.
  • Hevelser i bena
  • Gulsott: Sviktende leverfunksjon fører til at gallen ikke skilles ut i avføringen som den skal, men squeezes inn i sirkulasjonen og gir gulfarge i hud og på det hvite i øynene.

Hvordan behandles hjertesvikt?

- Behandling av utløsende årsak

Som prinsipp må man selvsagt alltid forsøke å korrigere den utløsende årsaken. Dersom blodtrykket er forhøyet må dette senkes. Hjerteklaffeil må opereres. Trange blodårer må blokkes ut og stentes eller det må anlegges blodåre omkring det trange partiet (bypass) om man ikke kommer til med utblokkingsutstyret. Høyt stoffskifte, lav blodprosent og hjertearytmier må forsøkes korrigert. Hjertebetennelse må diagnostiseres og behandles.

- Behandling av symptomene

Saltinntaket må reduseres. Den fysiske aktiviteten må tilpasses (gruppetrening har vist best resultat) og er nyttig fordi den øver kroppen i å utnytte oksygenet bedre. Søvn, angst, store matinntak, alkohol- og røykforbruk og overvekt må tilnærmes.

- Behandling med medikamenter

Man må få overskudd av vann ut av kroppen. Dette gjøres ved hjelp av vanndrivende og medisiner som hindrer at saltet holdes tilbake i kroppen (ACE-hemmere og Aldosteronhemmere). Hjertet må hjelpes til å pumpe sterkere og bruke mindre energi på arbeidet. Medisiner som digoksin (Lanoxin) er viktig i den sammenheng, spesielt om pasienten har hjerteflimmer (atrieflimmer) i tillegg, samt ikke minst betablokkere og andre blodtrykkssenkende medikamenter.For å finne ut hvilke medikamenter en pasient må ha er en grundig utredning viktig, ikke minst med ultralyd av hjertet for å finne ut om eller hvor mye pumpekraften er redusert. Hos de med redusert pumpekraft (redusert ejeksjonsfraksjon) er de såkalte vanndrivende, ACE-hemmerne (evt AT-II hemmere) og betablokkerne klassikerne. I tillegg er det anbefalt å bruke Aldosteronantagonister. Man må regne med å bruke flere enn ett medikament fordi da kan man angripe hjertesvikten fra flere kanter og holde dosene på hvert medikament lavere og dermed unngå bivirkninger enklere.Muligens kommer det et preparat på banen i fremtiden som får hjertets naturlige pacemaker ("rytmekontrollør"), sinusknuten, til å slå saktere, derom man ikke kommer til målet med de andre fire som er nevnt over. Virkestoffet til dette nye medikamentet heter ivabradin.

  • Lett hjertesvikt: Unormal tungpust ved trappegang, snømåking, motbakker og hardt arbeid. Pasienten påstår overfor legen at de synes tungpusten er overraskende uttalt i forhold til den kondisjonen de mener de har/hadde.
    Vanndrivende (furosemid 20 mg) er som regel førstevalget i behandlingen, og kombineres med en ACE-hemmer (evt AT-II antagonist), med mindre pasienten har trange klaffer (mitral- eller trikuspidalstenose) og/eller hjerteflimmer (atrieflimmer). Da kombineres den vanndrivende helst med digoksin (Lanoxin). Betablokker kan vurderes også ved lett hjertesvikt. 3-4 tabletter kan med andre ord bli aktuelt, i tillegg til de viktige livsstilsendringene.
  • Moderat til alvorlig hjertesvikt: Tungpusten selv ved lett aktivitet som rolig gange på flat mark, av- og påkledning, eventuelt tungpust i hvile. Denne pasientgruppen bør innom en spesialist.

- Behandling med operasjon

Pacemaker, innoperasjon av hjertestarter, hjerteklaffoperasjon og utblokking/stenting/bypass kan bli aktuelt for enkelte.


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon