Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Hvorfor spørre legen?

  • Slipper å møte
  • Slipper å ta fri fra jobb
  • Kan spørre om alt
  • Billig
  • Skriftlig svar
  • Et godt supplement
  • Grundigere svar

    SPØRRE LEGEN NÅ?

Relaterte artikler

Hjortelusflua

Sist endret: 01.02.2018




Hjortelusflua, den flate flua som er umulig å slå ihjel fordi den allerede er flat, sprer seg nordover. Den kan sannsynligvis spre bakterien Bartonella og være årsaken til Orienteringsløpersykdommen og langvarige kløknuter.

Hjortelusflue vingeloes

Generelt

Hjortelusflua er en liten blodsugende flue og ser ut som en edderkopp ettersom den har lange, kraftige bein og kaster vingene etter at den har landet på deg. Den kan bite og biter da stygt og kan forårsake kløeknuter i 2-3 uker, i verste fall opptil et år. Kløen forårsakes av en bakterie (Bartonella) som flua overfører fra rådyr, men det skal mye til at vi får denne bakterien overført, og det av to årsaker:

  1. Flua biter sjelden mennesker. Uten å bite oss klarer den ikke å overføre Bartonellabakterien heller.
  2. Når flua først har landet på et rådyr (hvorfra den får Bartonellasmitten) klarer den ikke å ta av igjen etter at den har bitt, siden den oftest har kastet vingene til da.

Konklusjon: 1) Først må altså flua bite et rådyr. 2) Rådyret må selv ha smiten. 3) Så må flua selv bli smittet. 4) Deretter må flua bite et menneske, og sannsynligheten for dette er lav siden den gjerne kaster vingene straks den lander på rådyret. De kaster vingene for å "strande" på samme området som det er mange potensielle partnere og avskriver muligheten for å lete etter grønnere gress (bedre partnere) andre steder, noe som øker sannsynligheten for at de omkommer før de får spredt genene sine (forplantet seg).

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Jegere som behandler skutt hjortevilt er kanskje de som først og fremst løper noen risiko. Disse skal gjerne se opp for vingeløse hjortelusfluer. 

Den er ingen nykommer.  Den er funnet på en 5200 år gammel steinaldermann som ble gravd ut fra isen i alpene. Siden har flua vandret nordover sammen med hjortebestanden (elg, hjort og rådyr) og på 80-tallet ankom den også Norge. Til nå har den klart å spre seg så langt nord som til Finnskogen (aug. 2010).

På elgen kan den slå seg ned i tusentalls og føre til tap av pels. Elgen kan fryse i hjel som følge av dette. Kjøttet er fullt anvendelig selv om pelsen skulle være nesten helt tapt som følge av hjortelusflueangrep.

Hjortelusflua er ikke ny for skogstraverne

For jegere, turgåere og bærplukkere er den ingen nyhet. Flua har krabbet rundt på oss i årevis, men i takt med den økende elgbestanden har det nå blitt mange av dem.

Den svermer på høsten, men tåler ikke mer enn to frostnetter på rad. Derfor er den sjelden en plage etter oktober måned. Når den er klekket ut har den fem dager på seg på å finne et hjortedyr. Der slår den seg ned, kaster vingene og tar til å suge blod og finner seg sin livsledsager, hvilket skulle være mulig om den er heldig å slå seg ned på en elg med flere tusen frender.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Kan man bli syk av hjortlusflua?

Det spekuleres fortsatt på om flua kan være årsaken til leverbetennelse (Orienteringsløpersykdommen), men dette er ikke bevist. Ellers er det største besværet med stikk fra denne flua en plagsom kløe som varer i 2-3 uker, i verste fall et helt år. Flua overfører bakterien Bartonella. Bartonella kan overføre en lang rekke sykdommer, og det spekuleres på om kløen og Orienteringsløpersykdommen begge skyldes Bartonella. Det skal mye til for å bli smittet siden flua nesten aldri har muligheten til først å stikke et hjortedyr, bli smittet, lette, deretter lande på et menneske, bite på nytt og overføre smitten. Dette fordi den slipper vingene ved første landing (på hjortedyret). Man antar at stort sett alle Bartonellasmittede hjortelusfluer derfor vandrer vingeløse på hjortedyr og ikke flyr omkring. Jegere som behandler et slikt hjortevilt med hjortelusfluer kan enklere bli bitt av smittede fluer.

Det de ikke har klart å finne ut av er om morflua kan overføre Bartonella til avkommet sitt, og disse fluene kan jo ha et menneske som sitt første landingssted. Med smitten i seg uten å måtte mellomlande på et hjortedyr. Dersom dette skulle vise seg å være tilfellet er det flere enn de som behandler hjortevilt med hjortelusflueangrep som bør være på vakt.

Hjelper myggmiddel mot hjortelusflua?

Myggmidler hjelper ikke. Den er dessuten vanskelig å ta livet av. Benytt en kam for å gre den ut av håret og benytt deretter neglen for å dele den i to. Da den allerede er flat er den nesten umulig å slå ihjel, selv på hardt underlag.

Hvordan behandles bitt av hjortelusflue?

Kun kløen kan behandles. Plei huden så den ikke blir tørr, dvs ikke overdreven bruk av såpe i området, og benytt fete fuktighetskremer regelmesig. Spesielt når det er kaldt og etter ading. Ta en Zyrtec/Cetirizine (antihistamin) hver kveld og smør kløeknuten(e) med tynne lag hydrokortison 2-3 ganger daglig. Både antihistamin og hydrokortison får du reseptfritt på apotekene.
Forhold som utvider blodårene i huden, slik som alkohol eller varme vil føre til økt kløe.
Hjelper ikke fuktighetsbevarende behandling, antihistamin og den milde kortisonen og du fortsatt er plaget, kan du reise til legen og be om liknende, men sterkere preparater. Disse krever resept.

LES OGSÅ: Flått (skaubjønn). Når skal man ta antibiotika?


Lurer du på noe mer?

Send inn spørsmål til legen

Ved å bruke nettstedet aksepterer du bruk av cookies.
Les mer her.

Spør legen nå fra kr 250.-
Det er helt anonymt

Fotolia 28258128 xs

Send inn spørsmål til legen

Vår legetjeneste er ikke en erstatning for faktisk legebesøk, og tjenesten fraskriver seg alt ansvar vedrørende råd om helse og sykdommer. For en sikker vurdering av din tilstand må du ta kontakt med din kontaktperson i den offentlige helsetjenesten.

Org.nr.: 989411500

Webdesign og publiseringsløsning av prod Luminus Webkommunikasjon